Jeg har fryktelig vondt for å kaste. Fryktelig vondt. I dag dro jeg ned eska med brystpumper og amme-flaskeutstyr og fant ammeinnlegg i papir. Jeg har kjøpt en eneste eske ammeinnlegg i papir og det var før jeg oppdaget innleggene i ull da vi fikk vår førstefødte for fjorten år siden. Og nå finner jeg altså en halv pakke papirinnlegg på loftet. Kan man kalle det årgangsinnlegg, kanskje?
Er du også en skrotnisse?
(Jeg oppsøker forøvrig steder hvor jeg kan erverve meg andres skrot også.)
Jeg er stikk motsatt. Kaster eller kjører vekk alt som vi ikke bruker. Rydder og rydder og rydder. Liker ikke å ha ting som ikke er i bruk liggende.
Men jeg er gift med en skrotnisse og det er klart at det til tider blir konflikter når kjerringa rydder med skrotnissen bak. Kjerringa sier kast, kast, kast. Skrotnissen skriker nei, nei, nei. Og han elsker steder hvor han kan skaffe seg mere skrap ja. :sukk:
Mannen min tar vare på alt. Jeg er ikke sentimental, men lat. Så det er ikke så mye som kastes allikevel. Vi MÅ rydde i boden snart for det er jo knapt mulig å gå inn der, langt mindre finne det man leter etter.
Aldri i verden. Hold deg unna han. Dere kommer til å bli bestiser og huset kommer til å fylles enda mer. :skremt:
Nå har jeg akkurat så smått begynt å få han til og forstå at vi ikke kan samle på all verdens skrot og han har for første gang ryddet og faktisk kastet bittelitt av skrotet sitt. Bittelitt som i en bærepose. Men det er i alle fall en start.
Du får ikke komme og ødelegge nå altså, dette har tatt meg 14 år.
Jeg var en skrotnisse, helt til jeg skulle fremleie hybelen min og måtte ene og alene bære alt jeg eide og hadde opp til loftet, seks etasjer opp. Da fikk jeg en ny livsfilosofi, nemlig "kast skjiten". Eller, kaster og kaster, jeg gir bort til loppis og til Fretex. Jeg tar noen "rydde i gamle papirer"-skippertak nå og da, og da forsvinner det meste. Vi har rett og slett ikke plass til å ta vare på alt mulig dill. Men likevel er kjellerboden vår full fra loft til tak, så jeg må kanskje utvikle en enda tøffere holdning.
Skrotnisse av rang her, ja. Nå er de riktig nok bare litt over ett år gamle, men jeg har fortsatt noen morsmelkposer på kontoret fra da jeg pumpet til kollegaens baby. (Og bare ammeinnlegg av ull? :what: Det hadde aldri, aldri gått her, de ville vært gjennomtrukket på null komma niks. I tillegg til at jeg ville fått utslett, da. :knegg: )
Jeg er rehabilitert skrotnisse. Før tok jeg virkelig vare på alt! Ikke bare ting som kanskje muligens kunne komme til nytte en vakker dag, men også alt som hadde det minste potensiale til å minne meg om ting jeg ville bli minnet på. Som for eksempel sjokoladepapir fra en hyggelig fredagskveld. :sparke: Det sier seg selv at jeg måtte ta meg et tak bak. Nå kaster jeg og gir bort over en lav sko. Det er digg som tusan!
Når jeg sitter på spinningsykkelen i kjellerboden, har jeg veldig god utsikt til de siste 20 åras oppsamling. Blant annet er det så koselig å se på høyttalerne fra den bilstereoen vi hadde midt på 90-tallet. :rørt:
Jeg er ikke skrotnisse, men bor sammen med en. Og det er meget frustrerende å måtte forholde seg til alle tingene man ikke vet hva om man får bruk for noengang og som er i veien/fyller opp boder/kjeller/kott osv. Han har en verktøybod som fløt over, og etter å ha mast lenge og vel om at den måtte ryddes (fant ingenting vi skulle ha, det var rett og slett for fullt) - så gikk jeg til verket. Kastet og organiserte, men da kom kallen og plukket ut igjen av søppelsekkene som var klare til kasting. Gamle malingsspann med tørr gammel maling (og vi kommer IKKE til å male med den malingen mer, tro meg), gamle halvtørre malingskoster, 100 små listbiter, deler til alskens elektriske artikler vi ikke har lenger, en enorm haug med "arbeidsklær" som ikke brukes osv. osv.
Dette er en kime til konflikt, og noe av det som frustrerer meg aller mest i samlivet mitt. Antagelig betyr det at det er ikke så aller verst sånn ellers. :cool:
Her en dag skulle jeg rydde i et rom i kjelleren, der fant jeg en pose med VHS filmer. Dette var jeg på vei til å kaste, men da satte min samboer foten ned, dette skulle vi beholde, tenk viss vi fikk bruk for det en dag. Jeeezes. :rolleyes:
Jeg er absolutt ingen skrotnisse, kaster og gir bort over en lav sko. Bøker og filmer ungene er ferdig med går til skolen og barnehagen, tror halve skolebiblioteket består av bøker fra oss...
Ellers selger jeg en del, orker ikke å ta vare på alt mulig tull vi ikke trenger. Liker orden i sakene! :nemlig:
Mannen min er heldigvis ikke noen skrotnisse han heller, det hadde jeg blitt smårar av. Min far derimot...
Jeg er definitivt en samler. Svigermor hjalp oss nylig å tømme kjøkkenskapene i forbindelse med flytting. Hun var helt himmelfallen. Hun sa at vi hadde mer utstyr, røreredskaper, tallerker osv osv en de hadde tilsammen i både den stoore eneboligen og leiligheten... :flau: Og vi var to stykker i en 60 m2 leilighet... :endamerflau:
(Og det var bare kjøkkenet...)
Edit: Må legge til at jeg er også veldig flink til å kjøpe ting på grunn av "kjekt å ha"-faktoren...
Jeg har aldri hatt sopp og har til nå ammet i 44 mnd og kun brukt ullinnlegg på puppen. Men jeg har hatt sopp i underlivet etter å ha sittet med rompa i grønnsåpe hver dag i fire uker.
Ammeinnlegg i ull rett på puppen er den besteste følelsen i verden. :hjerter: Savner nesten å amme litt pga de deilige ullkladdene en kunne kose med rett på kroppen. :knegg:
Jeg sparer nok litt på mine ting, men gubbens kan kastes. :sparke: Han vet enda ikke at jeg kasta alle de 20 fotballpokalene hans for litt siden. :plystre:
Oh yeah, sånn er det her også. Vi, ehm... jeg :sparke: har inngått kompromiss; han har fått lov til å beholde noen få memorabilia av "spesielt høy verdi". Disse omfatter bla 200 disketter med uvisst innhold (vi har ingen pc med diskettstasjon i hus så når han har tenkt å bruke disse diskettene må gudene vite) og flere bæreposer med VHS-kassetter ("kan jo få lyst til å se dem igjen", selv om videospilleren ikke har vært tilkoblet tven engang siden vi flyttet hit for 5,5 år siden). Sist jeg var på loftet oppdaget jeg flere poser som han har smuglet inn siden en av kompisene hans også har hatt ryddesjau i huset og ikke klart å skille seg av med dem. :snill:
Jeg er både en samler og en kaster. Altså er jeg sikker på min stil, og kaster alt jeg vet at jeg aldri vil ha framme eller bruke igjen. Men jeg elsker loppiser og søppeldynga:).
Det er jo bra du ikke har hatt det. Da jeg var gravid sist var det ull som var det store. Denne gangen anbefaler alle instanser (barsel, helsestasjon, ammehjelpen) å ikke bruke ull rett på brystet
Hm. Barselavdelingen sa bare at det var lurt at jeg hadde ull. Helsestasjonen har jeg ikke hørt noe på, men jeg skal på barselmøte mandag, så kanskje det nevnes.
Jeg er også hysterisk når det kommer til sopp, det er så vondt.Men, nå skal jeg rett og slett ta ammepraten min og valse ut av denne tråden som faktisk handler om noe heelt annet :knegg:
Jeg er ikke en skrotnisse, men en av ungene samler på absolutt alt. Det være seg klær, småstein, skjell, perler osv.osv.osv. Og min far må være byens nest største skrotnisse, tror jeg.
Jeg har flyttet for ofte til å være skrotnisse, men Dibmannen er Hubby Retriever. D.v.s. han samler andres skrot og regner med at bare han ser passe begeistret ut, så blir jeg like begeistret som ham. Spesielt fordi vi har en stooooor falleferdig låve nå...
Desverre, samler på endel ja. Men prøver å bli flinkere till å kaste, og når jeg først setter i gang så går det unna! Må bare få ånden først... :sparke:
Haha, jeg fant også en gammel eske med papirinnlegg etter førstemann. Hadde brukt noen få, men kaste?! Er du gal?? Jeg ventet helt til jeg fant en nybakt mor jeg kunne prakke dem på. :p
Og man vet jo aldri når ting kan komme til nytte heller!
En karnevalsmorgenkrise ble avverget her i februar, da mellomjenta klokka 0600 insisterte på at indianerkostymet IKKE bare kunne ha pannebånd, men MÅTTE ha FJÆR!
Og det går jo fint når man bare kan gå på loftet og hente ned noen fastelavensris fra både i fjor og i forfjor. :stolt:
Jeg husker en gang jeg kastet en skumgummibit. Tre måneder senere trengte jeg skumgummi og det kostet meg mer enn hundre kroner. Tenk på pengene man sparer når man ikke kaster.
Jeg er helt håpløs til tider. :sparke: I dag har vi liksom prøvd å rydde i en bod med det resulat at det meste går inn igjen bare i litt mere ordnede former. Det som kom ut var et par kles-/skoposer til Fretex, og fant to par vintersko til lillebror som passer som reservesko i vinter og en haug tomme plastposer som kunne kastes. Nå kommer vi i alle fall til kottet innenfor boden så vi får frem julepynt. :humre: Jeg er elendig på å rydde og kaste ting.
Jeg er elendig på å kaste, men derimot en racer på å katalogisere, organisere og å rydde slik at det ser ut som jeg har kastet så ikke min mann får helt hetta av alt skrotet. :D
Jeg tror jeg har alle kontoutskrifter, lønnsslipper osv helt fra jeg var 18 år liggende gitt. :rødme: Det blir visst eh, 17 år med papirer det! :knegg:
Er det nå jeg skal komme med en litt uappetittlig innrømmelse? Det kan være kjempelurt å ta vare på gamle ammeinnlegg, f.eks. å oppbevare dem under bunker med rot på kontoret. Før man vet ordet av det, kan det nemlig hende at man får et akutt behov for bind. :nemlig: Det funker så det suser, ifølge min venninne Ulbnile.