Albertine sa for siden:
Hvilken rase har dere, og hvorfor valgte dere akkurat den rasen?
< Tilbake til oversikten | Hvem kan lese?
Favner alt som har med fritid og hobby å gjøre. Reiser, sport, kosmetikk, shopping og hobbyaktiviteter.
Albertine sa for siden:
Hvilken rase har dere, og hvorfor valgte dere akkurat den rasen?
Nera sa for siden:
Vi har gordonsetter, og den er selvsagt verdens fineste. :hjerter: Den ble valgt for å være jaktkamerat, turkamerat og familiemedlem, men ser seg vel sannsynligvis mest som husets stedfortredende herre. Tålmodig med barn, veldig glad i mat, selektiv hørsel, og aktivitetsnivå som kan imponere de fleste. Bjeffer nesten aldri, men har en tendens til å pipe høyfrekvent når han vil oppnå oppmerksomhet. Vokter utgangsdøra slik at ingen kommer seg ut uten at han får bli med. :knegg:
gnuri sa for siden:
Vi har en hund som er blanding mellom Bichon frisè og Shih Tzu.
Grunnen til at vi valgte han, er at jeg og den ene datteren vår er fryktelig allergisk. Jeg visste vi tålte bichon frisè, og så prøvde vi ut endel andre raser med varierende hell. Shih tzu reagerte ingen av oss på, så da jeg kom over en annonse med blanding mellom de to rasene tok jeg en råsjanse på at vi ville tåle den, noe vi gudskjelov gjør også.
Vi måtte ha liten hund fordi mannen min satte det kravet, og jeg ser jo at det er utrolig enkelt, lett og løfte på, lett og bade osv. Hunden vår røyter ikke i det hele tatt, jeg røyter mer enn han, så han må klippes.
Magica sa for siden:
Vi har en alpinsk dachsbracke, valgte rasen pga jaktegenskapene først og fremst. Den er en jagende hund som har korte drev, og slippes på rådyr og hjort i vårt tilfelle. Den er også godkjent ettersøkshund. (Den ligner Drever og Beagle).
Den er også rolig og ganske liten, veldig familiekjær og glad i barn. Den er dog ikke så glad i mat, men til gjengjeld er den helt gal etter katt. :o
Hunden er veldig rolig inne, og ligger stort sett i senga si eller foran peisen. Har ikke adhd inne i det hele tatt, men vil ha seg en tur i løpet av ettermiddagen. Får hun bestemme står hun opp ca 11, så kl 08 må hun slepes ut for å tisse.
Anuk sa for siden:
For et fint spørsmål :)
Vi har en cairn terrier. Valgte den fordi vi ville ha en relativt liten hund. Det er begrenset hvor mye tid vi har til trim og aktivisering og så er det fint å ha en hund som en 8-åring kan gå med i bånd også.
Samtidig ville vi ha en hund som er tøff og robust. Og en hund med humør og personlighet. Da passer cairn perfekt :hjerter:
Albertine sa for siden:
Jeg har jo selvfølgelig skumle baktanker ved et slikt spørsmål, vi vurderer hund selv og er litt usikre, kan man si. :)
gnuri sa for siden:
Dette kunne vært skrevet om min hund også :humre:
Den er også rolig og ganske liten, veldig familiekjær og glad i barn. Den er dog ikke så glad i mat, men til gjengjeld er den helt gal etter katt. :o
Hunden er veldig rolig inne, og ligger stort sett i senga si eller foran peisen. Har ikke adhd inne i det hele tatt, men vil ha seg en tur i løpet av ettermiddagen. Får hun bestemme står hun opp ca 11, så kl 08 må hun slepes ut for å tisse.
Marit K sa for siden:
Vi skal ha Bichon Frisé, og har brukt tid på å finne den riktige oppdretteren for oss. Rasevalget gjør vi fordi mannen har hatt slik hund tidligere, den er allergivennlig, røyter ikke, har passelig størrelse, og er en god familiehund. Det er litt jobb med pelsstell og slikt, men jeg tar gladelig pelsstellet fremfor hundehår over alt. Vi gleder oss veldig til å få ett nytt familiemedlem i hus, men har ingen stress, og venter gladelig en stund for å få riktig rase fra riktig oppdretter.
Magica sa for siden:
Ja, host det poenget glemte vi. Vi har virkelig ikke en hund en 8-åring kan gå tur med. Man må være voksen, faktisk. Hun er sterk og har så utrolig crazy jaktinstinkt, og er derfor litt uforutsigbar. Hun er av og til streng på andre tisper og kan klikke litt, og da er det ikke så greit at unger går tur heller.
Nera sa for siden:
Vi lar ikke fremmede generelt gå tur med hunden, for han kan både være litt uberegnelig, trekker voldsomt i båndet, og så har han en tendens til å være småaggressiv mot andre hannhunder. :rolleyes:
Den krever egentlig en del pelsstell, men er livredd børste og kam, og forsvinner og blir værende borte til han tror faren er over.
Mex sa for siden:
Vi har en golden retriever.
Grunnen til at vi valgte den rasen er fordi de er kjent for å være rolige, stabile og samtidig arbeidsvillige. Jeg ønsket å drive litt aktivt med hund, vi prøvde oss først på spor, men fikk etterhvert større interesse for lydighet. :)
Vi har nå en rolig hannhund som er veldig tålmodig med både små barn, valper og overivrige unghunder. :knegg:
Det eneste negative med denne rasen (som jeg syns) er røytingen ( :gaah: pels overalt) og en forkjærlighet for sko. Han spiser dem ikke opp, men bærer dem rundt over alt i huset.
Effie sa for siden:
Me har ein vaksen, mellomstor, omplassert blandingshund. Rasen spelte lita rolle for oss, såg kun etter ein eldre, (forhåpentligvis) roleg hund som trong ein ny heim. Kunne ikkje ha vore meir nøgd, finaste hunden.:love2:
Me vurderer hund nr 2 ein gong i framtida, tidlegast neste sumar, og er foreløpig ganske innstilt på same framgangsmåte.
Nasse sa for siden:
Vi har boxer. Ei tispe som snart er 18mnd. Vi valgte boxer fordi de er glad i barn og liker mennesker. De kan være sta, lekne og morsomme å være rundt.
kie sa for siden:
Vi har en blandingshund og en Cavalier King Charles spaniel. Begge ble valgt ved å vurdere oppdretter og hundemorens lynne etc. Hundene fungerer jo også litt som "sosiale førerhunder" for barn i autismespekteret og da er det greit å se an hunden. Mannen i huset er dessuten god på å se an valper. Folk pleide å si at vi hadde hatt utrolig flaks med den første hunden, også en blandingshund. Men etterhvert som vi nå har/har hatt 3 hunder ser man jo at det har litt å gjøre med vurderingen før man kjøper også. Jeg begynner å tro at dette har minst like mye å si som rase.
Cavalieren kom sist i hus og siden vi hadde en hund fra før av, valgte vi også rase med tanke på at nykommeren skulle gli lett inn. Vi har sansen for store hunders gemytt, men ville ha en liten hund. I Cavalieren har man begge. Hun vi har er som en golden retriever, bare i en mindre utgave.
Malama sa for siden:
Vi har ei pinchertispe.
Tidligere kjent som mellompincher eller tysk pincher. Ikke en veldig kjent rase.
Hvorfor denne? tja, det må du spørre svigerfar om, det er hans hund (men hun har bodd hos oss siden juli, grunnet allergi. (Usikker fremtid, siden vår sønn også har svake utslag på hund på allergitest...)) Men hun er en barnevennlig familiehund som av rase egentlig skulle kreve mer tur enn vårt eksemplar gjør... (hun er i tillegg syk, men medisinert, så det er meningen at pillene skal gi henne energien tilbake...)
Señora sa for siden:
Vi har en Yorkshireterrier, hjemmeklippet, altså med kort pels.
Han er allergivennlig, røyter ikke og ca. 3 kilo, og det er grunnene til at vi valgte denne rasen.
Maverick sa for siden:
Jeg har en boxer, fordi jeg synes kombinasjonen Barnas Beste Venn, tasmansk djevel og at han ser ut som en livsfarlig killerdog er ganske interessant.
Bomull sa for siden:
Vi har Mittelspitz - dels fordi min søster er en av landets få oppdrettere og dels fordi det er en passe stor/liten og familievennlig hund som ikke krever for mye aktivisering, lydhør mm.
kisha sa for siden:
Vi har 3 omplasseringshunder.
Nina sa for siden:
Riesenschnauzer her (det er søren ikke lett å skrive altså), stor og sterk brukshund som samtidig fungerer godt som familiehund. Trenger mye aktivisering, og passer nok best i ganske aktive familier. Det er omtrent umulig å slite dem ut, og de trenger mye mosjon og utfordringer, anbefales altså til aktive mennesker og ikke som førstegangshund.
Hvorfor jeg valgte Riesen, jeg har hatt en før, og elsker denne rasen, den er morsom og utfordrende, og siden vi er mye ute på tur, sykler og går på ski, så passer den godt til oss. Med den forrige gikk jeg også endel lydighet og det er denne rasen også veldig god på. Det var også planen med denne, men så kom det visst en liten gutt, og etterhvert så ble jeg alene med barn og hund og tiden har ikke strukket til. Også er hun utrolig veldig fin da, damen min. :hjerter:
GydaG sa for siden:
Vi har to portugisiske vannhunder.
Fordi de er kosete, røyter ikke, lekne og trofaste, og akkurat passe store.
Etter flere besøk hos oppdretteren flat vi pladask for rasen, ingen hund er lik og de har masse personlighet og er utrolig enkle å dressere (og de lærer tilsvarende kjapt rampestreker).
De er gjerne med på lange turer i skog og mark, eller i byen for den saks skyld, men trives også veldig godt med å få ligge ved føttene mine en hel kveld. Uredde og robuste hunder, og selvfølgelig veldig kule.
Nera sa for siden:
Og så snorker de og snøfter så søtt. :hjerter: De høres ikke så veldig skumle ut akkurat da.
Nyx sa for siden:
Vi har en japansk spisshund :hjerter: Vi fikk ham som voksen, på omplassering!
Vi ville ha en hund som ikke var hverken for stor eller for liten, så vi hadde vel bestemt oss for rase lenge før vi fikk ham (av hun vi etterhvert skulle ha kjøpt valp av), den er kjærlig, lettlært og intelligent. Trenger ikke så veldig mye mosjon. Den røyter periodevis endel, men det hjelper godt å gre ham ordentlig en gang i uka.
I motsetning til hva mange tror så trenger den ikke mye pelsstell selv om den er hvit, for pelsen er selvrensende.
Det er en flott førstegangshund for oss! Og så er de så fiiine. :elsker:
Matilda sa for siden:
Vi har en sheltie. Gjeterhundhjerne i liten kropp. Stor nok til å orke det meste, men liten nok til at mosjonsbehovet er mulig å dekke. Rolig, lettrent, vennlig, smart. På den negative siden: Ofte sky overfor ukjente. Gneldrete når usikker. Min intet unntak. Tidlig sosialisering blir ekstra viktig med et sånt utgangspunkt, og der syndet vi litt ... :sparke:
Min store hundekjærlighet var en amerikansk cocker. Jeg har aldri vært borti en mer positiv hund. Blid og kjærlig og bare utrolig søt - pyntedokke utad, men kraftigere bygd og mer hund enn man skulle tro. Kompakthund. :hjerter: Det er likevel uaktuelt å ha den rasen igjen - kjære, så mye gæernt det var med den bikkja.
Skulle jeg hatt hund igjen, måtte det vært en mellompuddel. Pudler er skikkelige hunder. :nemlig:
Benzo sa for siden:
Har ikke hund nå, men er vokst opp med Alaskan malamute. Stabeist, men en skikkelig familiehund som ikke redd for å bli våt på potene. At den kan ligge ute i veldig mange minusgrader er også en fordel.
Carrera sa for siden:
Jeg har ikke hund, men er vokst opp med det, og savner det veldig.
Om jeg skulle hatt hund nå, så hadde det blitt en Rottweiler. Har alltid likt den rasen, og har i mange mange år vært bestemt på at det er min hund.
Magica sa for siden:
Endelig et bilde! Her er Mira 3 år, i sommer. Hun er forøvrig knusforelsket i verdens nydeligste Carmen: King Charles Cavalier som er naboen vår. Ellers er hun selektiv på hvem hun liker. Egoet er ekstremt mye større enn kroppen, men så er jakthunder tøffere enn toget og kan brukes på alt fra villsvin til elg, så. Litt stri å oppdra, men bortsett fra det med kattene så er hun veldig familievennlig. 16 kg og 40 cm høy over ryggen.
United sa for siden:
Stor Puddel. Stor bikkje, lite sykdom på rasen, 50% sjanse for jaktinstinkt og røyter ikke.
Det var teorien. I realiteten elsker jeg den fordømrade drittbikkja. Selv om han jager alt(!). Tror han er Securitas. Må ha sin daglige dose mosjon. Vil sjelden bli forbigått i stillhet. Rett og slett mye dritttbikkjeskinn for mye penger. Men han er så fin, elskede puddelgutten :hjerter:.
Frøydis sa for siden:
Jeg har Jack Russell Terrier. Jeg valgte rasen da jeg hadde sett flere JRT og bare elsket gemyttet og drivet på de. Skulle egentlig drive med agility, men jeg flytta så usentralt at det ble uaktuelt. Kira er en knall familiehund, dom lærer nye triks hele tiden.
Jeg skal ha flere hunder, men da kommer jeg nok til å velge hunder som kan trekke pulk.
Magica sa for siden:
Freya, kult at de kan hoppe 5 x sin egen høyde. :knegg: Utrolig stilige hunder. Forøvrig er jeg allergisk mot rasen, noe så tåpelig.
Mjau sa for siden:
Vi har datteren til Kira, Freya sin jack russel. :)
Vi valgte rasen fordi min mann ønsket en hund han kunne ha med på en eller annen form for jakt. Vi ville ha en forholdsvis liten hund, vi likte utseende, gemytt og det meste vi leste om rasen. Vi ville ha en hund som lærer fort, og en gøyal familiehund. Og det har vi jammen fått gitt! :D
Skikkelig kosegris med voldsomt energinivå, men som samtidig kan ligge rolig på plassen sin halve dagen uten å kreve noe som helst.
Skal jeg si noe negativt om rasen må det være at i alle fall vår er veldig vokal. Hun bjeffer konsekvent når det kommer noen hit. Eller om det går forbi hunder eller folk hun tror skal hit. Hun er også litt for smart. :knegg:
gnuri sa for siden:
Siden flere har lagt ut bilder av sine hunder, så kan jo saktens jeg også gjøre det.
Her er kjekken min :hjerter:
maggypop sa for siden:
Vi har en golden retriever tispe. Hun er tålmodig med små barn, men kan knurre hvis noen forsøker å kle på henne kjole eller liknende.
På en måte er hun verdens mest intuitive lille vesen: hun skjønte at det lille kreket vi fikk i hus hadde forrang og skulle beskyttes.
Men hun har også en tendens til å tro hun er en ku. Så intelligensen til det som visstnok skal være den 4. mest intelligente rasen kan ifrågestellas.
Ja, de røyter. Noen ganger så inni hampen. Men det er tross alt veldig hyggelig å ha henne her. Det hadde ikke vært det samme å komme hjem til tomt hus.
Frøydis sa for siden:
Der er mammaen motsatt, hun bjeffer kun når hun står ute i bandet alene.
Albertine sa for siden:
Jeg har hatt leonberger, og vil aller helst ha leonberger igjen. Men jeg klarer heldigvis å innse at leonberger utgår med høye kneløft, all den tid jeg vil at ungene etterhvert skal rusle en tur med bikkjekreket. Egentlig så ser jeg at det er mange raser som kunne ha passet inn i familien vår, og glad i hunden blir man jo uansett, så det er vel bare å velge en. Vi har nemlig fått ganske god kjennskap til en oppdretter og en hund spesielt, og den hunden venter valper om et par måneder. Samme hund fikk valper i fjor også, og de går sin seiersgang verden rundt med sitt herlige gemytt og vakre utseende. Det er kommet inn bestillinger fra Frankrike og Russland på disse valpene og vi har da fått tilbud om å kjøpe en. Eieren skal selv beholde en valp og de har gitt oss et fantastisk tilbud om pass av hund i ferier så vi slipper kennel. Det betyr utrolig mye for oss.
Hvilken rase det er? Jo, det er en Welsh Corgi. :)
(Farsken, får ikke til å sette inn bilde...)
Albertine sa for siden:
Frøydis sa for siden:
Her er Kira. :hjerter:
Avatar sa for siden:
Vi har whippet og kunne aldri hatt noen annen rase. De er rolige og elegante inne, og full fart ute om de slippes løs. Det som var viktig for oss var å ikke få en energibunt av en hund som girer seg opp sammen med ungene. Det er kaos nok her som det er for å si det sånn. :knegg:
Whippet var en hund jeg ALDRI kunne tenke meg. Jeg syns ikke de var så pene. Nå syns jeg de er vakre!
Floksa sa for siden:
Vi har en blandingshund ( chi/tibbe/nszieller no sånt) som kom rekende på ei fjøl.
Han har hatt 5 hjem og skulle avlives, men det var det eneste hunden min eldste sønn på den tiden ikke var redd for og å miste han ville knust hjertet hans. Så han bor nå her, med alle sine tvangstanker :knegg: Bla har han klaustrofobi og dere vil ikke tro hvor mye en hund på 5 kg geier å ødelegge på kort tid. Dog er det blitt mye bedre og han er egentlig en søt hund vi setter svært høy.
HUnd nr 2 er en cavalier kcs som vi lette lenge etter. Eldste hadde dyp hundeangst grunnet løse nabobikkjer og vi måtte lete lenge etter en hund han kunne akseptere. Jeg ville ha en liten hund som kunne bo inne, etter 15 år som eier av polasespisshunder som bodde ute. Hels ville jeg ha en setter, men siden ingen jakter utgikk det. I CkCS vår ha vi fått alt sammen. Han er glad hele tiden, han elsker ungene, i hjernen har han kun vakum og han kan ingenting.
Vi har hund kun for selskapet sin del, cavalieren klippes ned og begge er kastrerte. Bortsett fra at de går på bordet og stjeler mat (drittbikkjene) så er de svært behagelige å ha med å gjøre.
Nasse sa for siden:
Her er Pippi, vår ivrige boxer.
Det første bildet så må hun forsikre seg om at datteren vår har det bra bak nettingen på trampolina. Det andre bildet er vi på tur og har spise pause.
Mjau sa for siden:
Søta!
De er jo så utrolig like! :)
Lorien sa for siden:
Vi har en blandingsgutt. Der er både litt border collie, litt samojed, litt schäfer og resten er et mysterium. Vi valgte ham først og fremst pga. hans foreldres fantastiske gemytt.
mocci sa for siden:
Vi har en fransk bulldog tispe på 9mnd. :love2:
Dette er vår andre bulle og jeg kommer aldri til å bytte rase, her blir det en frenchie resten av livet. :)
Grunnen til at jeg valgte en Fransk Bulldog er deres størrelse ( liten hund) gemytt/personlighet ( utrolig morsomme hunder med masse rare fakter, veldig glad i mennesker, snille, i utgangspunktet lette å håndtere, lavt mosjonsnivå - men kan til tider være helt turbo både ute og inne) samt utseende (elsker flaggermusørene!). :)
Che sa for siden:
Vi har også hatt whippet. Det er et ganske aktivt whippetmiljø i Trondheim - mange oppdrettere like så. Flotte hunder, dog litt skjøre i magen.
Tove sa for siden:
Jeg har en chihuahua. Jeg valgte den rasen for jeg ville ha en liten hund, og jeg synes chien er en nydelig hund. Min Angus er den snilleste hunden jeg kan tenke meg. Han godtar alt, og han hører etter hva jeg sier. Han er veldig barnevenlig, og for ikke å snakke om, nesten lydløs! Jeg har hørt en del om at småhunder gneldrer mye, men det gjør altså ikke min. Han løper bare bort til døra og logrer om det ringer på. Han blir sååå glad for at det kommer noen! Han var tidlig husren, og han er veldig lett å lære opp til forskjellige ting. Jeg kunne ikke tenke meg en annen rase enn dette. Jeg tenker på det hver gang det er dårlig vær og sørpete ute, at jeg er glad han er så liten. Kan bare bære han med en hånd, og vaske han i vasken.
Mange tror chien er veldig feminin og lite barsk, men denne hunderasen ligger ikke tilbake for noen annen hunderase. Angus klarer godt å gå lange turer i skog og mark. Han elsker å være ute, sommer som vinter. Chien er som en stor hund i en liten kropp. ;)
Pelikan sa for siden:
Vi har en dvergschnauzer (se bilde, denne er ikke vår). Det er den 3. dvergschnauzeren jeg har. Mange fordeler, med denne hunden. Den røyter ikke! Den er en stor hund i liten format. Trenger trim, men ikke i så store mengder som visse jakthunder. Er bare blitt helfrelst i denne hunderasen! :hjerter:
Vi har en jente på 5 år som er oppvokst med hunden, og det går kjempebra.
Men man må strippe/barbere ned hunden ett par ganger i året. Men det er ikke noe problem. Kommer aldri til å kjøpe en røytehund etter å ha oppdaget schnauzeren. :D
(Dvergscnauzeren fåes i flere fargekombinasjoner. Vi har salt/pepper)
Avatar sa for siden:
Det har aldri vi opplevd. Eller, det vil si, tispa vår fikk diare da hun fikk sin første løpetid da hun var 2 år, ellers ingenting.
Che sa for siden:
Vi opplevde det ikke ofte vi heller - kun om han hadde forsynt seg med noe han ikke skulle (ribbe, twist, hundepølse etc) - men det er uansett en ganske vanlig svakhet med rasen sies det. Men uansett, så er det den beste hunden altså:)
Avatar sa for siden:
Ah, sånn ja! Da kan det tenkes disse ville blitt dårlig i magen også. Vi har alltid maten utenfor rekkevidde. :knegg: Ellers tar de ALT!
Fant merke etter tenner i brunosten en gang husker jeg...
Che sa for siden:
Ja, makan til luringer - men med skikkelig for er de veldig stabile.
sporer av og hyller whippetrasen
Avatar sa for siden:
Med-hyller
Malama sa for siden:
Vår hund hadde diare i ei uke etter at Knerten mista ned ei grillpølse i sommer... ja, hun slukte hele før vi rakk få tak i den, og det gikk ikke bra... Heldige, nygravide meg, fikk kvalmefritak fra lufting til hun var stabilisert med såpass konsistens at man ikke trengte ta med tørkerull....
Mississippi sa for siden:
Jeg eier en hund på papiret nå, det er en dvergdachs. Ikke helt min rase, men den trengte et nytt hjem. Den bor hos min bror og familien hans.
Selv har jeg hatt mange raser, golden retriever, engelsk setter, irsk setter og border collie.
Hadde border collie sist :hjerter: Brukte han til AG (klasse I) og LP (klasse III).
Har en allergisk mann :realmad:, så nå forsker jeg litt på labradoodle/goldendoodle.
Libra sa for siden:
Vi har svart dvergschnauser. Mye av samme grunner som er skrevet i innlegget over her. I tillegg vil jeg si at dette er en flott familiehund, som vil være en aktiv del av familien. Det betyr at du har en hund som følger deg på stort sett det du driver på med. Det er en hund som trenger en del trim, men ikke et behov som store hunder - den kan likevel trenes til å tåle det meste. Dette er en hund som selv tror den er Riesen. :knegg: Det er dessuten en hund som godt kan brukes til Agility, spor og andre snusekurs. Den er lærevillig, men likevel sta og denne staheten elsker jeg. :hjerter:
Har hatt Groenendael tidligere, som er en belgisk fårehund. Herlig rase det også, men krever mye mer trim og aktivisering både fysisk og mentalt. Og så røyter den - noe dvergen ikke gjør. Vil nok aldri gå tilbake til røytehunder igjen.
Bobbelur sa for siden:
Vi har cairn terrier hannhund. Den første var en tispe, og hun døde dessverre altfor tidlig, så da vi skulle ha ny hund var det helt klart at det ble samme rasen. Vi valgte dem fordi de ikke røyter (stesønn hadde anlegg for allergi - ikke slått til heldigvis :puh: ), de er robuste hunder og de har en liten... vel, de er litt rampete av og til. Vi ble sjarmerte av det, og fikk låne en hannhund midt i puberteten en helg. Han var ikke enkel, men... vi valgte altså å kjøpe en cairn. To ganger på rad.
Det er herlige hunder, relativt lettrente for den som er tålmodig og de har en egenvilje og personlighet som må oppleves. Vi fikk en rolig cairn som vår første hund - og det var et bra valg av oppdretteren. Den vi har nå er alt annet enn rolig, og alt annet enn enkel. Han har passert året og driver fremdeles på med markering inne. Han er (ennå) ingen kosehund - jeg håper det kommer mer i løpet av det neste året - og som rasebeskrivelsen sier så er han veldig selvstendig. Vi elsker ham på grunn og på tross av alle de utfordringene han gir oss.
Jeg vil gjerne høre mer om dine erfaringer me drasen. Vi (dvs jeg) vurderer dette som vår hund nr to. Det er enten engelsk toy eller manchester terrier vi skal ha som neste hund. Om ett års tid.
Lille Foo sa for siden:
Har også en Sheltie, men den vokste og vokste. Nå har vi en hund med altfor mye hjerne i forhold til eieren :D For ikke snakke om energi. Den også litt sky, og med tilhørende bjeffing når noe trigger han. Ellers så er han fantastisk lett og trene. Hvorfor en Sheltie ? Jeg ville ha en liten hund, og han trengte et nytt hjem. Bomma nok fryktelig på størrelsen, da han er like stor som en border collie...
kisha sa for siden:
Her er gutten vår. Han er godvenner med søsteren min sin carin terrier.
De stortrives i lag.
Ellers er han eget aktiv og spretten. Vi ivertok han som 6-åring, og angrer ikke på det.
[ATTACH]35654[/ATTACH]
no.wikipedia.org/wiki/Engelsk_toy_terrier
Opprinnelse og alder [rediger]
Engelsk toy terrier er et resultat av avl på såkalte black and tan terriere (en nå utdødd britisk terriertype som er kjent fra beskrivelser tilbake til 1500-tallet, og i flere fargevarianter enn hva navnet skulle tilsi). Engelsk toy terrier ble imidlertid formet spesielt på 1800-tallet, da det i en periode ble svært populært med miniatyrhunder i England. Noen hevder også at italiensk mynde ble benyttet for å oppnå ønsket størrelse, men dette er svært usikkert.
Miniatyr Black & Tan-terrierklubb ble startet på Crufts utstilling i 1938 i Storbritannia. I 1960 byttet hunderasen navn til English Toy Terrier (black and tan), som altså ble til engelsk toy terrier på norsk. Rasen har vært mest populær i hjemlandet og i USA og Finland, men den regnes allikevel som sjelden. Som følge av dette er innavlsgraden i visse linjer svært høy. Rasen er også plaget av tannmangel, som i mange tilfeller kan være betydelig. Siden 1950-tallet har oppdrettere spesielt konsentrert seg om å forbedre rasens helse og utseende. Noen kynologer mener at engelsk toy terrier finnes i avlslinjene til både yorkshire terrier og dvergpinscher.
Den britiske rasestandarden er fra 8. juni 1988 og ble sist revidert den 2. februar 1998.
Utseende, anatomi og fysikk [rediger]
Engelsk toy terrier er en velbalansert, elegant og kompakt liten hund, med glatte og tørre linjer. Hodet er langt, smalt, kileformet uten fremtredende kinnmuskulatur. Skallen er flat. Ørene er ansatt høyt på bakhodet og står forholdsvis tett og er tilspisset. De bæres opprettstående fra hunden er omkring 9 måneder gammel. Halsen er lang, elegant og lett buet (uten løshud). Kroppen er kompakt og harmonisk bygget, brystet smalt og dypt med godt buede ribben, lendet godt hvelvet.
Pelsen er kort, tykk, tett og skinnende i fargen sort (ibenholt) og tan (dyp, varm kastanje).
Idealhøyden er 25-30 centimeter og idealvekten 2,7-3,6 kilogram. De fleste individer er i dag større enn standarden og også kraftigere bygget enn hva denne tilsier. Noen hunder blir opp mot 40 cm høye og 7-8 kg tunge, men dette ikke er ønskelig.
Bruksområde [rediger]
Engelsk toy terrier ble opprinnelig brukt som selskapshund og brukshund, helst til å bekjempe skadedyr som mus og rotter. I dag er den først og fremst en gøyal familiehund og en sjelden utstillingshund.
Lynne og væremåte [rediger]
Engelsk toy terrier er en livlig, energisk og pågående terrier som passer for folk som liker å mosjonere. Som terriere flest er den våken og vaktsom ovenfor fremmede. Pelsen trenger normalt stell.
Bobbelur sa for siden:
:blomst: Takk. Vi har lest masse om både MT og ETT, så jeg går ut i fra at det som gjenstår er å bli kjent med noen som har slike hunder sånn at vi får se dem over tid.
Godt å høre at den går overens med søsteren din sin cairn.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling. Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.