Forum for diskusjoner av nyheter og artikler. Husk å lenke til aktuell artikkel i første innlegg, så meddebattantene får mulighet til å sette seg inn i temaet.
Jeg skjønner godt at det er vanskelig å skrive nynorsk. Siden 1980-tallet, da jeg hadde nynorsk på ungdomsskolen, og fram til nå har nynorsken blitt mer og mer tilpasset bokmål. Da jeg skulle ha nynorskeksamen i 2002 opplevde jeg at den nynorske jeg lærte på ungdomsskolen på 1980-tallet var borte. Mange flere ord kan skrives på bokmål nå. Selvfølgelig bør universitetet mestre nynorsk, så dette er ikke bra.
Det jeg vil ha debatt om er nynorsk i skolen.
Jeg liker nynorsk og syns det er flott å lese, men for de som ikke har nynorsk i sin dagligtale så burde en slippe nynorsk som skriftmål om en ønsker det. Nå er språket så utvanna at jeg ser ikke vitsen. Likevel syns jeg at skolen kan ha nynorsk lesetekster, dikt, sang osv.
Jeg syns nynorsk er viktig. Da nynorsk ble opprettet var det for å hindre at vårt eneste skriftspråk skulle være veldig nær dansk og veldig langt fra slik folk flest snakket. Det er en usedvanlig viktig del av den norske kulturen og historien. Enda viktigere i dag er det at nynorsk øker forståelsen av dialekter som snakkes rundt om i landet, og at det øker forståelsen av språk i seg selv. Så; Heia nynorsk! :heia:
Eg er samd med Kaisa. Det å lære seg to skriftspråk har faktisk ein funksjon ut over seg sjølv, nemleg det at det fremjar forståing av andre språk og dialektar.
Og så syns eg det er trist om det einaste skriftspråket i Noreg skal verta bokmål, eit språk som har sitt utgangspnkt i dei kondisjonerte krinsar i byane på 1800-talet, og som opprinneleg kjem frå dansk. Er det kult då? Og er det riktig å skulle ta bort nynorsk som har utgangspunkt i dialektane rundt om i landet? Sånn sett er vel nynorsk "norskare" enn bokmål?
Og at nynorsk er vorte meir likt bokmål, dvs at fleire former er tilletne, må vel tala til nynorsken sin fordel, nemleg at det er ikkje er så vanskeleg å forstå eller å skrive nynorsk lenger?
Ikkje overraskande, så eg er enig med Kaisa. Joda, nynorsk har endra seg, men det har jammen meg bokmål også. Det er langt mellom det bokmålet ein skreiv på 50-talet, og det som vert skreve i dag, og eg trur at mykje skuldast at bokmålet har justert seg mot dialektane - og nynorsk. Og det syns eg er bra, for etter mitt syn bør måten ein skriv på likne måten ein snakkar på.
Eg greier ikkje syns så veldig synd på dei som er påtvunge sidemål (og det gjeld jo oss alle). Argumentet med at det er vanskelig syns eg er heilt irrelevant. Ein lærer betre sitt eige mål når ein også lærer sidemål. Det gjeld også nynorskbrukaren. Ved å lære bokmål får ein eit meir reflektert syn på sin eigen skrivemåte. Litt ordgymnastikk og leik med gramatikk er bra, og gir betre språkkjensle. Det gjeld alle.
Nynorskland er vel over alt i grunn - der finst jo svært mange nynorskbrukarar i Oslo f.eks. Det offisielle Norge har vel mest nynorsk på Vestlandet. Ein gudbråte med kommunar er nøytrale. Bergen t.d. har ikkje valgt bokmål. Der er nynorsk og bokmål sidestilt (om eg nå ikkje hugsar feil). Eg trur Stavanger har valgt bokmål
Sånn tenkte jeg også før, men har forandret mening etterhvert. Eldste går jo på nynorskskole. Vi kunne ikke velge da hun begynte i 1. klasse så det ble nynorsk enten vi ville eller ei, men nå er jeg i grunnen glad for det. Jeg har inntrykk av at de som først og fremst lærer nynorsk, ganske raskt behersker begge målformene, mens de som kun lærer bokmål, sliter mer med nynorsken.
Litt kluss er det når jeg skal hjelpe henne med leksene, siden både jeg og mannen min bruker bokmål og ikke er vant til nynorsk, men det går i grunnen greit.
Jeg finner ingen linker i farta, men er det ikke sånn at elever som har nynorsk som hovedmål har bedre sidemålskarakter (i snitt) enn elever som har bokmål som hovedmål?
Dette ville jeg vært enig med deg i om det gjaldt to eller flere ulike språk.
Nynorsk er imidlertid nå så likt bokmål at det bare vanskeliggjør og irriterer. Elevene jeg har nå sitter fortsatt etter flere års nynorskundervsining og lurer på hva som er e-verb og a-verb og det blir bare en traurig "slå opp i ordboka IGJEN"- opplevelse.
Om man enten hadde valgt nynorsk som felles skriftspråk eller latt elevene oppleve nynorsk i litteratur og lyrikk uten å måtte skrive selv, hadde nok det positive og lekne rundt språket vært mer i sentrum.
Jeg tenker at det er ingen som har nynorsk sin dagligtale. Nynorsk er et skriftspråk. Et skriftspråk som skal dekke den dialektrikdommen som finnes i norge. At man kan skrive tilnærmet slik man snakker, men har en felles skriftnorm slik at det blir leselig for alle.
I en del sammenhenger ser man at folk skriver på dialekt, det burde være helt unødvendig. Da er verktøyet nynorsk, som man skriver - og så leser man det (høyt) på sin egen dialekt. Da er det også leselig for de som ikke har dialekten i ryggmargen.
Slik jeg ser det er feilen at man har laget nynorsk om til et eget språk. At det liksom er noe som man snakker. Og så har man en merkelig måte å uttale de nynorske ordene på.... Hvorfor skal man si ordrett det man skriver på nynorsk, men ikke på bokmål? Vi har feks ørten uttaler av ordet jeg/eg - hvorfor uttaler man det "eg" på nynorsk, men tilpasser det til det østlandske "jei" på bokmål? For å bare ta ett eksempel.
Jeg som erdyslektiker synes nynorsk er et sant mareritt.
Bare det at det brukes et navn på landet vårt. Nynorsk er et oppkonstruert språk, for meg virker det bare kunstig. Et morsomt eksempel er at Noreg ikke er naturlig språk noe sted i landet.
Eg vil tru at statistikk viser dette, men er jo ikkje sikker. Har også høyrt at dei som brukar nynorsk på universitetet har jevnt over betre karakterar enn andre.
Når det gjeld det at elevar blir forvirra over å måtte lære norsk på to måtar - eg har inntrykk av at nynorskbrukarane ikkje blir like forvirra. Og det er ikkje fordi at bokmål er "lettvekter" i forhold - altså eit enklare språk. Eg trur det heller må vere at nynorskelevane får bokmål inn via media og bøker, og lærer seg dette nokså lett. Bokmålsbrukaren får altfor lite nynorsk input, og vil derfor ha større vanskar. Dei er rett og slett understimulert på nynorsk.
(for nynorsk er ikkje vanskelegare enn bokmål å lære - eg tippar at nynorskelever lærer like raskt å lese og skrive som andre).
Jeg er enig i at nynorsk er et viktig stykke språkhistorie, det er mye viktig nynorsk litteratur og det kan fremme forståelse for dialekter og språk. Jeg er imidlertid ikke enig i at man må lære å skrive nynorsk for å få med seg denne dimensjonen. Selvfølgelig skal man lese nynorske tekster og lære om nynorskens utvikling. Men jeg synes det er tull at man i et land som har to så like skriftspråk skal tvinge elevene til å bruke energi på å lære seg å uttrykke seg skriftlig i begge to. Man forstår hverandre utmerket godt om man kommuniserer på hver sin målform, og da ser jeg ikke poenget med at man skal ha begge som nær-sidestilte skriftlige språk i skolen.
Jeg tror forøvrig at å undervise bokmålselever i nynorsk skriftlig ikke fører til økt bruk av nynorsk eller økt forståelse for at nynorsken skal overleve som offisielt språk.
Eg er heilt einig med dei som støttar nynorsken og at det framleis bør vera 2 skriftspråk her i landet! Eg har heller aldri greid å synast noko synd på "bokmålfolket" som blir påtvungne å læra litt nynorsk,- det same gjeld dei som brukar nynorsk dagleg og som må læra seg bokmål. Samstundes er det nok for mange slik at det er lettare å læra seg, og å skrive bokmål.
Uansett: Det er ein god måte å læra seg ein vesentlig del av den norske kulturhistoria, og av den grunn bør sjølvsagt nynorsk vera obligatorisk læring i skulen.
Heia Ivar Aasen og Noregs Mållag! www.nm.no/index.cfm
Jeg har aldri sett poenget med å pugge sidemålsgrammatikk. Lese på begge målformer - ja såklart! Men jeg ser altså ikke poenget med det grammatiske. Synes alle kunne valgt fritt hvilket mål de vil skrive på - det samme gjelder i det offentlige.
"Norges største universitet klarer ikke å skrive riktig nynorsk". :knegg: Det er vel heller den aktuelle professoren i sosiologi eller hva det var som ikke klarer det.
Jeg skjønner ikke at det at det ikke er noe problem å lære seg litt nynorsk er et argument for at man skal bruke tid på det i skolen. Det er mye det ikke er noe problem å lære seg man likevel ikke bruker tid på i skolen. Hadde det vært slik at det var nødvendig med opplæring i nynorsk skriftlig for å kommunisere med de som skriver nynorsk, hadde det vært forståelig. Men med to så like målformer synes jeg det er veldig vanskelig å forsvare tidsbruken.
Jeg er heller ikke enig i kulturhistorieargumentet. Det er vel ingen som argumenterer for å ta bort den delen av nynorskopplæringen. Faktisk tror jeg man kan få mer fokus på norsk kulturhistorie og nynorsk litteratur hvis man bruker den tiden man sparer på å terpe nynorsk grammatikk og dobbelopplæring i skriftlig norsk til å fokusere på dette.
Ja det er klart det er slik det henger sammen. Det at bokmålsbrukere er så lite omgitt av nynorsk er i seg selv et tydelig bevis på i hvor liten grad nynorsk er i bruk i samfunnet og at det dermed blir enda mer poengløst å bruke masse tid på å lære seg bøyningsformer i språket. Man kunne like gjerne brukt haugevis med tid på å lære seg bergensk eller sundmørsk til minste detalj.
Du er klar over hvor mye tid som går med på nynorskundervisning for en elev? man kunne brukt en brøkdel av denne tiden og likevel lært massevis om kulturhistorien.
Man må jo øve da, og man må lære seg det. (Jeg gikk på u-skolen for 20 år siden og hadde litt leke-nynorsk et par timer).
Det muntlige er jo enkelt-penkelt, men skriving har jeg ikke snøring på. Jeg finner naturligvis ut av det, med hjelp av ordbok. Men hva er vitsen? Jeg greier aldri å kunne uttrykke meg like godt som på bokmål, uansett.
Å lese og høre nynorsk, eller svensk for den saks skyld er fint, og forståelig. Å skrive det selv, er utopisk for meg i alle fall.
Det er det jo ikke om man bare bruker nok tid på det. Og da er vi med en gang ved sakens kjerne - motivasjonen til å bruke masse tid på å til fulle beherske noe man ser liten reell nytteverdi i er ikke stor.
Jeg tenker at i nær framtid vil vi se på sidemålsundervisning med like stor overbærenhet som vi når ser på all salmepuggingen det ble brukt masse tid på i tidligere tiders skolegang.
jeg skulle ønske de i sin tid kunne lagt ned stridsøksene i målkampen og heller brukt kreftene på å utvikle en god samnorsk.
Jeg mistenker at det er de som sliter mest med nynorsken, som er mest i mot den. Jeg har norsk på skolen nå der nynorsk er en del av faget. Jeg liker det!
Jeg synes det er viktig at når vi har to skriftspråk i landet så må det følges opp. Det er jo en del av kulturen vår.
Jeg syns hvor vanskelig eller ikke det er, er irrelevant. Jeg syns tiden er inne for å endre nynorskundervisningen. Så langt er jeg enig med Katta og Zoe.
Jeg var god på nynorsk da jeg gikk på ungdomsskolen i 1980. Når jeg nå i voksen alder skulle ha nynorsk ble jeg sjokka over tilnærmingen til bokmål. Da ble det rett og slett meningsløst.
Nynorsk hadde sin funksjon den gang det ble laget, men jeg ser ikke funksjonen lenger. Når jeg ser hvor mye dårlig mange er i bokmål så kan jeg ikke se annet enn at vi må styrke norskfaget, altså bokmål.
Så syns jeg at på de skoler der flertallet ønsker nynorsk så må de gjerne det.
Tror du det?
jeg er veldig glad i nynorsk. Jeg synes likevel det er poengløst å bruke masse undervisningstid på å lære et formverk som er nesten, men ikke helt, likt bokmål.
At vi har to likestilte målformer som er nesten like er et resultat av prinsippfaste målfolks påvirkning og jeg synes det er synd at slike hensyn skal være viktigere enn hva skoleungdom virkelig kan trenge å bruke undervisningstid på.
Jeg har ikke slitt med nynorsk over hodet. :datapunkt: Jeg ser likevel ikke poenget i å bruke undervisningstid på å lære seg to skriftspråk som er så like.
Ja, klart det skal følges opp. Det er en del av kulturen, og den skal man lære om. Man skal lese, man skal forstå. Men må man på død og liv skrive? Vi som skriver bokmål har ingen problemer med å forstå nynorsk og omvendt. Jeg synes derfor ikke det finnes noen gode argumenter for at man må bruke tid på å lære begge deler i skolen. Da kan man heller benytte tiden man sparer til å fokusere på nynorsk litteratur. Det tror jeg faktisk hadde økt forståelsen og interressen for den målformen.
Akkurat nå tror jeg at jeg er omtrent dobbelt så flink til å skrive svensk som nynorsk. :B.M. 47 billige krimbøker: Jeg har hovedfag i nordisk språk, og må dessverre innrømme at nynorsk for meg stort sett var et VM i ordbokoppslag. :sorry: I denne saken er jeg litt delt, kjenner jeg. Det er en såpass liten minoritet som har nynorsk som førstespråk i dag at jeg har litt problemer med å forsvare at alle skal måtte lære seg å skrive det.
Eg meiner det er eit viktig poeng å lera båe målformene. Ikkje berre for å kunna lesa nynorsk utan at ein føler at forståinga av det ein les saknast, men og av di det er god trening for hovudet å lera seg å skriva rett på to målformar som er så pass like. Vert litt som ein del av matematikken som strengt tala dei færraste får bruk for i praksis, men som er god lerdom for å trena hovudet i matematisk forståing.
For min eigen del, som tung nynorskbrukar, har eg etterkvart funne det faktisk lettare å uttrykka meg skriftleg på engelsk enn på bokmål. Greier meg i alle høve fint med det så lenge eg ikkje er tvungen til å nytta bokmål.
Og ein kjem ikkje utanom at nynorsk er langt venare enn bokmål. Er ikkje for ingenting at det finaste norske ordet uansett målform vart "kjærleik" når Noreg sitt folk fekk uttala seg om saka.
Elles er det ikkje så mange som nyttar nynorsk i daglegtale - dei einaste eg har møtt på som gjer det er enkelte innbarka NRK-journalistar - jamnt over nyttar vel dei fleste dialekta si.
Eg forstår kvifor mange meiner at det er nok å forstår det og kunne lese det. Eg er med på at det å kunne SKRIVE det er eit hakk meir i innsats for bokmålsbrukaren. Problemet er at det er nettopp det nynorsk treng for å overleve. For at nynorsk skal opplevast som like lett å skrive for bokmålsbrukaren (som bokmål i dag er for nynorskbrukaren) så må ein vere meir utsatt for det. Det må vere meir vanleg i litteratur og media, Og på nett. For å få til det må jo nokon skrive nynorsk. Det held ikkje med mitt vesle bidrag liksom (og ein del andre så klart). Svært mange sluttar med nynorsk, f.eks når dei startar på universitetet - fordi alt her er lagt opp til bokmål. Å skrive nynorsk blir alltid kommentert (gjerne positivt, men nesten like gjerne som litt latterlig). Ein del dustar tar det ikkje seriøst, og eg veit at ein del folk hoppar over innlegg skrevne på nynorsk. Nuvel.
Hovespørsmålet er vel om ein skal ha nynorsk eller ikkje. Skal ein ha det, så må nynorsk undervisast i.
Jeg er ikke sikker på hvor stor andel av befolkningen det er som har utfordringer med tanke på å skrive norsk overhode. Enten, som sliter med dysleksi eller som vokser opp med et annet språk i hjemmet enn norsk.
For meg hadde det å lært samisk, tegnspråk eller et annet fremmedspråk vært langt enklere enn å sjonglere to så like skriftspråk.
Norsk er et såpass lite språk i en stadig mere internasjonal verden, at vi nok heller burde fokusere på å beholde språket vårt. Kanskje ikke så rart at Engelsk blir foretrukket som undervisningspråk på enkelte norske universitet, gjør det langt enklere enn å må lage materialer på 2 målformer.
Men eg er enig med deg eg, Maz - eg ønsker også dette. Eg trur vi kjem til å ende opp med eit samla norsk ein gong, men det vil ta tid. I den språkprosessen meiner eg at nynorsk har ei viktig rolle. Eg trur ikkje at framtidsnorsken blir nynorsk eller bokmål som vi kjenner det i dag, men noko som ligg mellom. Eg har absolutt ingen visjon om at nynorsk skal "ta over" og bli dominerande. Det er heilt urealistisk.
Det springande punkt er vel om ein ønsker at nynorsk skal vere med og danne premiss for språkutviklinga eller ikkje. Som kulturhistorikar syns eg dette er viktig og naturleg.
Må si meg enig her. Nå som nynorsk ligger så nær bokmål så blir det hele bare vanskelig for de som ikke har nynorsken inne. For meg å skrive riktig nynorsk nå så er det å bla i ordbok hele tiden. En får ikke positiv innstilling til et språk når en så til de grader må bruke ordbok for de enkleste ting. Da jeg gikk ut av ungdomsskolen i 1980 hadde jeg Meget Godt i nynorsk. Forvirringen var stor da jeg i 2001 skulle ha eksamen i nynorsk og oppdaget at det het ikke skule lenger, men skole og jeg fikk beskjed om å enten holde meg til det gamle jeg hadde lært eller det nye. Jeg husket ikke det gamle. Så det ble å slå opp i ordbok hele tiden og språket ble helt forferdelig slitsomt. Egentlig så syns jeg nynorsk er vakkert å lese, og jeg leser det med glede fra dere som skriver nynorsk. Jeg ser jo at dere har det helt inne, og regner med at det er et 1. språk for dere.
For oss som ikke hører eller bruker det til daglig er det krevende. Jeg bor på Hedmark og er opprinnelig nordlending så dialekt er jeg vant til, men nynorsk blir fortsatt fjernt.
Språket utvikler seg slik jeg har skjønt via hvordan vi som språkbrukere bruker språket. Dersom mange nok sier kjino så blir det muntlige kjino etterhvert selvom de gamle vil beholde kino. Det er det muntlige språket. Jeg har ikke noe tro på at nynorsk og bokmål som skriftspråk kan bli mer sammenblandet etterhvert. Bokmål er så "etablert" nå at da vil jeg tro det vil bli opprør om noen vil røre på det.
Men både bokmål og nynorsk endrar seg heile tida. Bokmål har endra seg mykje, og vil halde fram med det. Stadig fleire som brukar a-endingar i bokmål f.eks. Eg har ein kollega som brukar dette, fordi han har a-endingar i talemåten sin. Skrivemåten på jobb elles er nynorsk konsekvent. Det var vanskeleg for mine bokmålskollegaer i starten, men etter nokre månader flyt breva lett og konsist. Enkelte seier at dei nå slit med å skrive forvaltningsbrev på bokmål :knegg: På min arbeidsplass er det nynorsk som er det offisielle, men vi skriv sjølvsagt bokmål til privatpersonar som vi veit nyttar bokmål. Staten er nøytral, og dei fleste kommunar er nøytrale.
Og så heiter det da "skule" ;) (men det er lov med skole ja).
Eg er tung bokmålsbrukar, og vil heller skrive engelsk enn nynorsk. Eg trur det er få som uttrykker seg like bra på begge målføre, og veit ikkje om nokon utenom spesielt interesserte norsklærarar som meiner sidemålet er moro, antan dei no skriv nynorsk eller bokmål til vanleg, så eg trur obligatorisk sidemålsvurdering er ein tapt sak, og det er heilt greitt for meg sjølv om eg er over snittet glad i språk.
Det er veldig mye annet som også er god trening for hodet. Skal vi ha alt det inn i skolen av den grunn? Jeg synes jo hvermannsen kunne ha godt av å lære seg litt skikkelig musikkteori for eksempel, men de fleste vil jo se på meg som om jeg hadde en skrue løs om jeg foreslo det helt seriøst. Kanskje vi skulle hatt eksamen i sjakk?
Jeg skjønner at nynorskfolket gjerne vil beholde nynorskens status, ideelt sett øke forståelsen. Og jeg er enig i at det skal være greit å lese og skrive nynorsk, og at det skal gå an å få undervisning i det man ønsker. Men jeg tror ikke at nynorsk sidemålsundervisning slik den er idag gjør noe positivt for denne saken.
*Mange elever lærer å hate nynorsk, og ser slett ikke at det kan være fint, de ser ikke språket for ordbøker og grammatikk.
*Hvis man som voksen kommer i en situasjon der man må skrive nynorsk, hjelper det heller ikke da siden man aldri blir trygg nok på sidemålet til at dette glir lett som voksen. I tillegg har man jo erfaring med at språkreformene kommer tett som hagl, og man må derfor slå opp alt man ønsker å skrive.
*Undervisningen tar mye tid. Jeg synes den tiden kunne vært omdisponert til andre ting, for eksempel mer fokus på kultur og litteratur.
*For svakere elever er det å skrive to så like målformer forvirrende og man kan ende med å ikke være stødig i noen form. Både bokmål og nynorsk har etterhvert så mange valgfrie former at de kan gjøres så godt som identiske om man vil. For sterke elever er det bare irritasjon.
Nynorskfolket i denne tråden nevner gode grunner til å ønske å lese og skrive nynorsk. Jeg ser bare ikke at det er like gode argumenter for at alle skal lære å lese og skrive to målformer.
Da skjønner du heller ikke at det er vanskelig å beherske bokmål, antar jeg? Det er ganske mange som sliter med sin egen målform, på grunn av lese- og skrivevansker, dysleksi eller andre årsaker (sosial læring, manglende interesse osv.). Det er bare å ta en tur utenfor FP, så ser man det svært godt illustrert. Jeg synes at fokuset bør være på å beherske egen målform, og løfte kvalliteten på hovedformen, ikke en målform man sannsynligvis aldri kommer til å bruke i praksis. Da tenker jeg på skriving, ikke lesing.
Jeg elsker nynorsk. Jeg synes at det skal få plass i undervisningen. Men jeg synes ikke det skal være et karaktergivende fag. Det kan velges som valgfag, f.eks? Jeg valgte selv norsk og nynorsk som valgfag på videregående.
Det er jo ikke noe nytt at et universitet ikke behersker nynorsk. Da mannen studerte på Universitetet i Bergen måtte han konsekvent be om å få oppgaveteksten på bokmål fordi nynorsken i oppgavene stort sett var så dårlig at oppgavene kunne misforstås. Dette var på Mat.nat.
Men tror du det vil oppnåes av at bokmålsungdom må lære seg å skrive nynorsk på skolen? Tror du denne gruppen vil skrive nynorsk når de får anledning til å publisere tekster på nett, media eller i litteraturen? På ingen måte. De har et utelukkende dårlig forhold til nynorsk for når de skriver målformen sliter de sånn med alle ordbokoppslagene at det dreper skrivegleden fullstendig.
Om vi hadde vært omgitt av nynorsk i langst større grad, ville alle ordbokoppslagene vært unødvendig. Da ville bokmålsbrukere hatt en større språkbank i bakhodet og språket ville flytt fritt og utvungent. Det gjør det ikke nå, for å si det sånn.
Jeg tenker at målsaken er tapt. Og jeg kan gjerne si dessverre, for det er ingen tvil om at nynorsk er det vakreste språket og nærmest knyttet til vår historie. Nå har vi kommet så langt at nynorsk er i aktiv bruk i så liten del av samfunnet at om man skulle endret på noe så måtte man innført enda flere "tvangstiltak" enn obligatorisk sidemålsundervisning. Jeg kan ikke se at det vil skje.
Og når det gjelder dette med å "synes synd på" bokmålsbrukere; det gjør ikke nynorskbrukerne, registrerer jeg. Og det er klart, nynorskbrukere har ingen førstehåndserfaring med å måtte beherske et sidemål de blir så lite eksponert for i hverdagen. Jeg derimot, synes det er lite hensiktsmessig at mine bokmålselever sitter i timevis og slår opp på e- og a- verb og produserer relativt dårlig nynorsk når de kunne brukt tiden til å bedre beherske egen målform.
Det er vel og bra med prinsippsaker, men på et tidspunkt må man stikke fingeren i jorda og sprørre seg selv om prinsippet er viktigere enn den praktiske inngripen dette har i folks liv. Mine elever har gjennomgående én karakter lavere i sidemål enn i hovedmål. Og selv om HV ikke kan fatte at det er så vansleig å lære seg nynorsk, så er det nå en gang slik at ikke alle mennesker har like gode akademiske evner og for ikke å snakke om språkfølelse- og interesse.
Vi har delt inn mattetilbudet på studiespesialiserende i P-matte og T-matte for å gi de som sliter veldig med matte en reell sjanse til å får studiekompetanse. Man kunne sikkert sagt "jeg skjønner ikke at det kan være så vanskelig å lære seg matte", men jeg er nå glad for at det ble valgt en annen tilnærming. En slik realitetsorientering kunne jeg ønske meg for norskfaget også.
Eg har ikkje problem med å sjå at den norske målsituasjonen er irrasjonell og urimeleg dyr. Men eg synest folk på nei-sida har så inn i hampen teite argument at eg automatisk blir målkvinne kvar gong eg ramlar inn i debatten. (Ein skal og hugse på at det er svært sterke kjensler med i biletet. Ein kan ikkje berre ta skriftspråket frå nynorskfolket utan vidare. Om ordninga skal bli avvikla, må det skje over lang tid.)
Og elles arbeider eg på Noregs største universitet, og lagar så fine nynorskoppgåver, så. Om enkel tekstskriving på nynorsk er for vanskeleg for UiO-tilsette, har dei verkeleg ikkje noko i jobben sin å gjere.
Jeg aner ikke hvordan det er lurest å gjøre det, men jeg synes det er synd hvordan de fleste (?) avgangselever med bokmål som hovedmål har lagt nynorsken for hat. Det synes jeg er synd, for nynorsk gjør seg bedre i en del tekster enn bokmål.
Jeg avskydde nynorsk da jeg gikk på gymnaset og jeg hadde 6 i det så det var ikke fordi det var vanskelig, men fordi jeg så ikke poenget da.
Og kommentar til sideavsporingen til Intrigue: Dette med samisk. Jeg synes faktisk det er flaut jeg, at det er så få nordmenn som kan noe som helst samisk. Altså, på New Zealand, Hawaii og mange andre steder så kan man jo noen ord i hvert fall av urbefolkningens språk? (Nå er det jo strengt tatt to urbefolkninger i Norge da, samer og nordmenn, men lell) Jeg synes det vitner om at kunnskap om samisk språk og kultur er det for lite av hos de som er etniske nordmenn.
Det teitaste argumentet av alle er at nynorsk er så vanskeleg at det er umogleg for elevane å lære det. :dåne: Det er omtrent på linje med å seie at vi ikkje kan ha monarki lenger fordi kronprinsen gifta seg med feil jente.
Ja, absolutt.
Jeg oppfordrer mine til å oppsøke situasjoner der de møter nynorsk, for jo mer man hører/leser jo lettere er det å skrive. Jeg vet at noen av elevene mine lot seg påvirke til å bytte til nynorsk på FB etter min intense reklamesnutt (...og i stedet for "Newsfeed kan dere få nyhendestraum"! :hjerter: Og i stedet for "is in a relationship with" eller "er i et forhold med" kan dere få "er kjærast med"! :hjerter:).
Vi har vært på Det norske teateret og jeg oppforder elever til å lese litteratur på nynorsk hjemme. Få leser bøker overhodet, så det siste sitter langt inne. men jeg tenker det er slike ting som skal til for å mestre nynorsk godt. Dagens skoleungdom møter enda sjeldnere på nynorsk i samfunnet enn jeg gjorde for 20 år siden. Mange av de populære seriene vi alle så på var bl. a tekstet på nynorsk (Mot alle vindar :hjerter: ) - nå er det jo ikke sånn at alle ser på NRK lenger.
Jeg tenker at det er mye som ikke er vanskelig å lære seg, og ei heller nynorsk, men at man hele tiden må ha et edruelig forhold til den reelle nytteverdien av fag man bruker tid på i skolehverdagen.
Tidligere sto kristendom høyt i kurs i skolen - i tråd med at den slags lærdom sto høyt i kurs i samfunnet.
Nå opplever jeg at det er en mismatch mellom nynorskens posisjon i skolen og den reelle nytteverdien i samfunnet. For min del kunne gjerne den balansen gjenopprettes av at nynorsk ble viktigere i samfunnet og at det av den grunn ville være nyttig å lære seg det - men jeg tenker det er lite trolig. Oppgraderingen av omfanget av nynorskbruk burde evt. skjedd for lenge siden - og aller helst i form av et godt samnorsk.
Lille Norge og to neeesten helt like skriftmålsformer? Relativt mye snålere med en utenforståendes blikk enn vi tenker over her i landet, tror jeg.
Ja, det er klart det er sterke kjensler ute og går når det gjeld noko så viktig som morsmålet. Det å kunne uttrykke seg skriftleg på sitt eige mål er beint fram ein menneskerett, og å kreve nynorsk som einaste riksmål på den eine sida, eller å legge ned nynorsk på den andre, blir heilt feil. Men eg held fast på at sidemålsundervisninga ikkje skaper språkglede hos folk. Og det gjeld og for nynorskelevar som vert tvungne til å skrive bokmål har eg frå eit par sikre kjelder.
De som har dysleksi eller lese og skrivevansker kan vel fritas, samme med de som ikke har norsk som morsmål. Sosial læring eller manglende interesse syns jeg er særdeles dårlige argumenter for å fjerne nynorsk i skolen.
Jeg er en av de som har gjort det ganske bra på skolen, ikke fordi jeg er over gjennomsnittet smart, men fordi jeg har arbeidet hardt. Det stilles generellt altfor lite krav til elevene i skolen nå til dags og studentene også for den sags skyld. Jeg syntes det var forferdelig irriterende at nivået i timene og undervisninga alltid skulle tilpasses de med lavest nivå i klassen, ettersom dette nesten alltid skyldtes at folk ikke gjorde lekser eller fulgte med i timen. Still hardere krav! Og gi støttetimer og ekstra hjelp til de som trenger det.
Å fjerne enda flere krav slik at unnaslunterene skal klare seg er en filosofi som har ført til en forflatning av hele det norske skolevesnet! Det er ikke rart vi skårer elendig på internasjonale tester.
Når du fritar folk på den måten fra noe som ellers er obligatorisk så setter du dem på en måte på sidelinjen. Et skriftspråk kun for de renrasede nordmenn uten handicap.
Eg tykjer mykje flott er sagt frå nynorsk folket her!
Eg er ei bokmålsjente (dyslektiker) som har ungar på nynokskskule og har i tillegg ein jobb kor eg må nytta nynorsk. Eg har gått frå å ha "spynorsk mordliste" og hata nynrosk intenst ( til tross vestlandsdialekt) til å verkeleg lika nynorsk.
Eg var veldig skeptisk då eldste starta på nynorsk skule, nå tykkjer er ho er veldig heldig som får læra dette nydelige språkføret frå grunnen.
Sjølv må eg berre prøve så godt eg kan.
Mitt svar var til Harriet, som ikke kunne begripe at det var så vanskelig å beherske nynorsk. Det var ikke ment som et innspill for generelt å legge undervisningen slik at den skal tilpasses de som ligger på det laveste nivået. Jeg drister meg å fastlå det som et faktum at mange skriver dårlig norsk (ikke bare de som ligger på det laveste nivået faglig sett). Jeg ønsker at man i større grad skal fokusere på å heve kompetansen i hovedmålet til elevene, så kan de som ønsker lære seg nynorsk.
Det er ikke lett å få fritak fra vurdering i sidemål. Av de tre avgangselevene jeg har med dysleksi har bare en fritak.
En annen ting er at fritak fra vurdering i sidemål faktisk kan gjøre det umulig å komme inn på enkelte studier, som krever karakter i begge målformene (f.eks. allmennlærerstudiet). Det er derfor ikke noe jeg uten videre vil anbefale for elever som ikke vet at de ikke skal søke på de aktuelle studiene.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
