Dette var min første mobil. I 1999 tror jeg det var. Fikk den av pappa som hadde brukt den noen år. Jeg gikk da i 7 klasse (siste året på barneskolen) og var 2mann i klassen med telefon. Veldig stolt.
Denne! Eller kanskje ikkje -akkurat- den modellen, men likna i allefall. Schempestilig. Kunne motta sms, men ikkje svare, og heller ikkje sjå kven den kom frå. :D
Kjøpte den i 96 meiner eg, 18 år av eiga lønning. Tålte alt mulig, kunne gjerne ligge ute i snøen over natta uten problemer. Hadde den lenge!
Den fikk jeg på ungdomsskolen, i 1996 eller hva det nå var - jeg var den første som fikk mobil husker jeg, alle de andre hadde fortsatt "bare" personsøkere og var veeeldig misunnelige ... :knegg:
Etterfulgt av denne hadde jeg en Ericsson PF768 - en knallgul flaptelefon. Må heller ikke glemme Nokia 5110:
Det var min første også, og jeg hadde den lenge.
Jeg har visst telefonene mine lenge, jeg fikk den der først, og hadde deretter en nokia 3210 etterfulgt at den chess-telefonen jeg fortsatt har den dag i dag, dog truer/frister mannen med å bytte den ut med en touchtelefon av et slag snart...
Min første mobil! 1996, alle venninnene mine synes det var urteit å ha mobiltelefon. Halvannet år senere hadde alle. :knegg:
Denne ble etterfulgt av Nokia 5110 med sølvfarget dekse. :elsker:
Dette var også min første telefon - jeg har den ennå i en skuff, nostalgisk som jeg (av og til) er. Husker godt når jeg fikk den: Som nygift i 1997 måtte jeg flytte 8 mil unna mannen min for å jobbe mens han gjorde ferdig studiene. Det var ikke fasttelefon i leiligheten, og jeg tilbrakte mange, kalde høsttimer i tlf.kiosken utenfor butikken i bygda jeg bodde i gjennom ukedagene. Min mann syntes det var ille at konemor skulle fryse slik, og dermed kjøpte han denne til meg :)
Jeg fikk min første mobil i 1994, 17 år gammel. Jeg fikk fordi jeg flyttet for meg selv. Kjente ingen på min alder med mobil, og husker at jeg nesten døde av skam da mobilen min ringte på bussen en gang. Jeg hadde glemt å slå den av. På bussen! :eek: Jeg fikk velfortjent en skyllebøtte av dama på seteraden ved siden av. Jeg tror jeg hadde et abbonement på 169,- per måned eller noe sånt, og det kostet 5-6 kroner i minuttet å ringe. Da jeg og mannen min flyttet sammen et par år senere var svigerfar veldig fornøyd, telefonregningene hans sank betraktelig. :knegg: Det med lading var litt kinkig husker jeg, for telefonen måtte lades minst en gang om dagen, og batteriet måtte taes ut og settes i laderen. Tenk om kjæresten ringte samtidig som jeg ladet? Det ville være krise.
Skulle ønske jeg fant et bilde av den mobilen. Dessverre ga mamma den videre til noen andre da jeg kjøpte meg en ny, den hadde vært morsomt å bevare som et minne. Mener å huske at det var en Siemens.
Denne hadde jeg også, mulig det var mellom 1610 og PF768 ...husker i alle fall veldig godt at den ble stjålet på en fest jeg var på, da den var ganske ny og det var fryktelig nedtur.
Forøvrig ligger både 1610, PF768 og 5110 hjemme på pikerommet et sted, og jeg har vel alle de andre mobiltelefonene jeg har hatt opp gjennom liggende i en eller flere kasser her og der; foruten de to som har blitt stjålet.
Jeg har hatt veldig mange mobiltelefoner, skiftet en stund årlig ... :sparke:
Jeg hadde også en som lignet denne veldig. Fargen var bare litt mer "spettete". Husker at jeg ikke syntes det var så nøye at den ikke kunne sende SMS. Hva skulle man med det da, lizzåm? :blond:
Tror også at jeg måtte ta av batteriet for å lade det.
Jeg knuser dere. Sånn så faktisk min første mobiltelefon ut. Skjønt, mobil er ikke akkurat en korrekt betegnelse.
Jeg fikk denne av min bestefar da jeg flyttet utenbys for å studere, og den var parkert på studenthybelen. Da hadde bestefar hatt denne i mange, mange år og brukt den på hytta. Jeg tror han betalt 15 000 for den en gang på slutten av 80-tallet.
Mobilen vist av trådstarter er vel en GH688. Gamlingen hadde en slik som jeg lånte ettersom han brukte den lite pga. elendig dekning for NMT900-nettet, så han holdt seg til sin NMT450-telefon. Så da hadde jeg denne slik at han kunne ringe og si at han trengte bilen ;-)
Første telefonen jeg selv kjøpte var en Nokia 5110 ut på nyåret i 1997. Det jeg videre kan huske at jeg har hatt var Nokia 6210, Nokia 6310, Siemens S55, Sony Ericsson Z600, Qtek noe, Palm Treo 600, Palm Treo 650, HTC S730, HTC TyTN, HTC TyTN II, Nokia N96 og nå HTC Desire. Jeg vet det er et par andre Windows Mobile-modeller inne der, og trolig noen andre telefoner jeg brukte relativt korte perioder og som ikke var så minneverdige...
På sett og vis var vel Palm Treo-telefonene, med hensyn til tidspunkt, de beste telefonene jeg har hatt. På den tiden lå Palm laaaaangt foran Windows Mobile funksjonalitetsmessig (og RIM hadde man ikke her til langs).
Min første mobil var en Panasonic et eller annet. Interessen for mobiler og duppeditter startet allerede da, for hadde mange Nokia - etterhvert som de ble mindre og mindre.
Nokia 8210 husker jeg at jeg syntes var bitteliten.
Min var blå, og jeg er litt usikker på om det var denne modellen, men den liknet i hvert fall litt.
X hadde en slik som i første innlegg.
Min første mobil var av typen Propella viser i 1 innlegg. Mannen min som jeg da møtte for snart 18 år siden hadde en nymotens oppfinnelse: personsøker! Genial måte å få tak i folk på - ring til søkeren og vedkommende må finne en telefonkiosk eller annen telefon.
Jeg var forresten russ i 91. gikk data og programering.. Måtte da ha en pc.. Og vi lo godt av den spinnville læreren vår som mente at i år 2000 ville nær alle norske familier ha minst en pc hjemme. Yeah right!! Neih! Det trodde vi nok ikke på!! Det var nok de færreste som ville ha råd til det jah!!
Min første telefon var en Nokia Ringo 2, blå og fin! NMT-telefon og alltid dekning!
Jeg husker fortsatt telefonnummeret, som var låst til telefonen ettersom det ikke var simkort i dem. Lurer på om det nummeret er i bruk av noen andre i dag, eller om jeg kan få det tilbake. :gruble:
Jeg var som vanlig veldig skeptisk til teknologiske nyvinninger, og skulle overhodet ikke ha noen mobil. Det ble til slutt pappa som prakket på meg en 1-kronesvariant til jul i 2000. Jeg har glemt merket, men den var oransje, stor og klumpete og gikk under navnet "Fischer Price-telefonen". :knegg: Den kunne bare skrive store bokstaver. En av de første meldingene jeg fikk, var fra min bror 1. juledag: VI FIKK EN JENTE. HELT FANTASTISK.
Selv i 91 hadde de aller fleste i klassen datamaskin. Noen hadde Mac, en del hadde pc (da gjerne foreldrene som hadde), en god del hadde Amiga og noen få hang igjen på C64. I hvert fall slik jeg husker det, var det vel ingen av guttene i klassen som ikke hadde en form for pc hjemme. To år senere var alle Amiga-ene (dessverre) byttet ut med pc-er - det da rundt tiden vi begynte på videregående. I 1993 hadde vi vel to pc-er og en Amiga i hjemmet.
Nokia 5110 var min første mobil, kjøpt på Rimi med kontantkort sommeren 2000. Var forholdsvis gammel før jeg startet mobil-livet, hadde vel hatt egen fasttelefon siden 1984....
Nokia 3310, som jeg avanserte til i 2002:
Og så ble det Nokia N73 pga kameraet.
Deretter overgang til jobbtelefonen Nokia E66.
Og nytt i år, iPhone, som jeg tipper det blir noen år framover.
:hehehe:......jeg skulle heller aaaldri ha mobiltelefon, men i 97 arvet jeg min pappa sin da han hadde kjøpt seg ny. Han skulle jo få sitt første barnebarn, og kunne ikke risikere at jeg ikke fikk tak i noen om fødselen satte igang på natta ;). Gode gamle Motorola`n lå trofast på gulvet ved siden av senga.....Hadde i tillegg ekstra stort batteri, så man slapp å lade så ofte, så telefonen var stooor!!!!
Gosj....her sitter vi og mimrer som gamle kjerringer :fnise:....men ungene våre da....vet de hvordan en telefonkiosk ser ut ??? Ikke min datter på snart 13 år iallefall :D
Så hadde jeg en periode en arvet Nokia som gikk under tilnavnet banantelefonen.
Etter det har det vært et sammensurium av Sony Ericsson telefoner. Jeg har en forkjærlighet for flipptelefoner, så har hatt noen av de. Nå er jeg på iPhone-kjøret med min andre iPhone.
Dette ligner veldig på den første jeg hadde. Med uttreksantenne og mulighet til å skrive SMS med blokkbokstaver. Fikk den i julegave av kjæresten i 1998. Når den var slitt ut arvet jeg kjærestens Ericsson GA628 med James Bond deksel :nerd:
Herlighet så mange timer man har tilbragt i disse her! :knegg:
Hadde ringeavtale med kjæresten da jeg bodde på hybel og gikk på vgs. Han ringte til telefonkiosken på torget på avtalt klokkeslett. :humre:
Det er nok ikke mange av de lenger, nei. Når jeg var liten var det en sånn en på den lokale togstasjonen som lot deg ringe hvem du ville og snakke så lenge du ville for en krone, det var noe feil med den. Dit gikk vi tur hver søndag for å ringe til USA, og jeg husker det var lange køer hver helg. Jeg tror det tok hvertfall et år før den ble reparert.
Og så hadde jeg en kompis som jobbet i Televerket, på en sentral et sted. Som oftest ringte jeg til han og pratet litt, og så ringte han opp mamma og koblet oss sammen. Eller andre venner. Husker en gang vi var 9 stykker på linja. Multisamtale. :knegg: