Blondie sa for 14år siden:

Fra tid til annen dukker dette begrepet opp og jeg er oppriktig nysgjerrig på hva som menes. Noen ønsker seg "kun et velskapt barn", menes det da friskt? Noen roper i spaltene at "en velskapt gutt ble født". Samme definisjon? Hva er det motsatte? Og hvor går grensen? Er et barn med downs eller ryggmargsbrokk f.eks velskapt?

Jeg klarer ikke å finne noe generell definisjon, hva legger du i begrepet?

tink sa for 14år siden:

Jeg forstår det som frisk ved fødselen, uten fysiske mangler. Men innser at det er et begrep som blir ubrukelig for de som er lykkelige over sin nyfødte, om den så skulle mangle en finger eller få med en diagnose i fødselsgave.

Men det må være lov å være letta og glad over å få et friskt barn til verden, uten at andre får vondt i tåa.

Blondie sa for 14år siden:

Selvsagt. Jeg er bare nysgjerrig på hva som er alternativet, liksom. Vanskapt? Man bruker jo ikke det som begrep? Jeg ser for meg at de aller fleste foreldre vil anse barnet sitt som velskapt, helt uavhengig av fysisk tilstand. Men jeg tar kanskje feil?

Ivars_mamma sa for 14år siden:

Jeg tenker vel mer sånn at det er ett ord som blir brukt, uten tanke på hva det motsatte er.

Sansa sa for 14år siden:

Jeg tenker at "velskapt" på en måte er et ord uten så mye innhold, for de fleste.

Jeg er mamma til ei lita jente som ikke var fysisk "velskapt" og som derfor er død.
At hun ikke var "velskapt" etter de flestes definisjoner, gjør henne ikke mindre verdifull. Derfor er det ikke et problem for meg at noen vil mene at hun ikke var "velskapt". Hun var som hun skulle være. Det er ikke alle forunt å være "velskapt".

(Følte for å sette "velskapt" i hermetegn, av en eller annen grunn.)

Blondie sa for 14år siden:

For å presisere; jeg lurte på dette også før jeg ble mamma til en som medisinsk ikke var som han skulle. :nemlig:

Niobe sa for 14år siden:

Jeg grøsser litt av uttrykket. Skal jeg forstå det riktig, så har jeg en velskapt, og en som ikke er det. Jeg ønsket meg bare barn, så jeg ble like glad for begge.

Pegasus sa for 14år siden:

Jeg tror mange bruker begrepet når barnet er født friskt. Men jeg kan skrive under på at mitt barn med ryggmargsbrokk var like velskapt som alle andre barn.

mkj sa for 14år siden:

Det mener jeg også. Men det er ikke første gangen hvor jeg har sett at man reagerer på det, så jeg ville kanskje ha latt være å bruke det begrepet. (da jeg ikke kan greie å sette meg inn i en situasjon, der en har fått et barn som ikke passer inn i den definisjonen)

Bluen sa for 14år siden:

Jeg tolker velskapt som frisk, og tror ikke det ligger noe vondt bak begrepsbruken.

kokosbolle sa for 14år siden:

Det er et begrep som har det innhold en selv vil det skal ha, tenker jeg. Ingen tror jeg tenker på barn som vanskapt, uansett forutsetninger.

Dessuten minnet dette meg om en annen tråd, og jaggu var det din Fryd. :knegg:

Blondie sa for 14år siden:

Fnis, se der ja. :knegg: Jeg har som sagt lurt på dette lenge (og blir stadig eksponert for bruken).

M@M sa for 14år siden:

Selvfølgelig er det helt normalt å ønske seg et barn som er friskt. Det gjør vel alle. Men, det er jo ikke sikkert man er så heldig. Livet er så skjørt, og det skal ikke så mye til før noe går bittelitt eller mye galt når et menneske blir til. For meg er det verste setningen som svigermor kom med "ørten" ganger før vi fikk poden. "Det er det samme hva det er (gutt eller jente) bare det er velskapt." Selvfølgelig håpet vi på et friskt barn, og var så heldige å få det, men vi hadde ingen garanti for det. Og barnet i magen var like mye elsket, og like velkomment, uansett. Nå har vi slitt lenge, og hatt utallige aborter, i jakten på lillebrøster. Alderen øker og jeg er klar over at vi ikke er garantert et velskapt barn om vi skulle være så heldige å få en til. Selvfølgelig håper vi på det, men et barn med en eller annen skavank vil også bli ønsket velkommen.

Input sa for 14år siden:

For meg er det bare et ord, på samme måte som alle for tiden får en prins(esse) eller en keiser(inne). Men jeg kunne ikke ha brukt noen av ordene i det hele tatt, fordi det ligger et eller annet i ordene jeg ikke liker.

Robyn sa for 14år siden:

For meg betyr det at barnet er friskt og uten fysiske feil eller mangler.

Har aldri tenkt særlig over det og bruker det ikke selv. Min eldste er født med hjertefeil, og helt subjektivt selvsagt vil jeg jo påstå han er velskapt allikevel. :knegg: Men han er neppe det i ordets rette forstand. Tror jeg.

ItsOnlyMe sa for 14år siden:

Jeg såg uttrykket brukt i en fødslesannonse engang, der det i etterkant viste seg at barnet var født med funksjonshemming, som man såg/visste ved fødsel. Jeg tenker at dette barnet var like velskapt for sine foreldre som andre "helt friske" barn. Reagerte ikke på bruken av ordet egentlig. Men vet andre gjorde det.

Havbris sa for 14år siden:

Når jeg tenker velskapt, så tenker jeg på en måte godt skapt.
Man har laget noe godt, noe vel, noe fullstendig, noe vakkert, noe flott, noe helt på en måte.

I mitt hode har ikke ordet velskapt noe med funksjonshemninger eller mangler å gjøre, man får et velskapt barn, uansett. For barna er skapt vel, de er skapt godt, de er fullstendige uansett hvordan du vrir på det. Fullstendige på sin helt egen måte.

Katta sa for 14år siden:

Det er vel et sånt ord folk sier uten å tenke på hvor grensene går for når det ikke er velskapt lenger eller hva man skal kalle det hvis det er noe galt. Ikke helt det samme som frisk, for man kan vel være velskapt og syk også slik jeg tenker på ordet, for eksempel om man er født med en infeksjon og må behandles rett etter fødsel. Jeg tenker på "velskapt" som synonymt med "ikke noe galt avdekket" ved fødselen. Men et snodig ord er det. En av de mange meningsløse, men likevel følelsesladde frasene med evne til å såre som folk lirer av seg i forbindelse med svangerskap og fødsel.

kiki sa for 14år siden:

Jeg regner ikke med at folk tenker så mye over det når de bruker dette ordet, men det var litt sårt da jeg ventet Aurora. Spesielt dersom de slang på "med ti fingre og ti tær". Jeg fikk liksom behov for å si at vi ventet to med til sammen 20 tær og 15 fingre, men at de var like velskapte begge to for oss.

Lorien sa for 14år siden:

Jeg kjenner at jeg i mitt stille sinn heier på dem som legger ut fødselsannonser der de skriver at de har fått "en velskapt gutt med Downs syndrom" eller "ei velskapt jente" og så er det bilde av en baby med dobbelsidig leppe-kjeve-ganespalte.

Det ville aldri falt meg inn å bruke ordet velskapt i en fødselsannonse. Så vidt jeg husker var gutta våre flotte og jenta nydelig, men ingen av dem var velskapte i annonsen. De var selvfølgelig de mest velskapte barna jeg noensinne hadde sett, men det hadde de vært om de hadde blitt født uten hode også - de var jo mine!

Wix sa for 14år siden:

Jeg tror også det bare er en frase man sier sammen med det andre for å si at alt ser ut til å være som det jo bør være. Det er jo ikke til å komme bort fra at friske barn er det vi helst vil ha. Uten at man dermed vil kaste andre barn i søpla.

Jeg tror altså ikke det er en skjult melding til de som har mindre "velskapte" barn om at dette barnet er mer verdt eller lettere å være glad i enn de andre.

Brutus_ sa for 14år siden:

For det første, ingen vet om en unge er velskapt før det har gått litt tid. Da med tanke på tegn på mental skade som ikke opplagt er å avdekke rett etter fødsel. Ellers er det vel at alt er på stell fysiologisk. Hvis den dagen kommer, da folk må skjule sin glede over dette ved fødsel, av hensyn til eventuelle reaksjoner hos dem som føder barn med mangler, da er vi som samfunn ute og kjøre.

Perhonen sa for 14år siden:

Jeg har tre velskapte barn med hver sine utfordringer. For meg er de det aller fantastiske som fins i hele verden på hver sin måte.

Uttrykket er jo egentlig helt på jordet, og brukes vel i de fleste tilfeller uten at man egentlig tenker over hva man sier. For som mange lurer, hva er vel velskapt? Hvem skal definere det?

Jeg syns mine barn er de vakreste i verden. Men er de enige selv. Nei, de vil gjerne pynte på litt. Farger håret sitt og sper på med den ene tatoveringen mer spesiell enn den andre. Og kler seg noe spesielt...for å si det mildt. Men inne i all staffasjen er de vakre barna ennå. Og inni et hvert menneske fins noe helt spesielt og unikt, et eksemplar alene blant alle milliardene på jorden. Derfor syns jeg de er velskapte alle sammen. På sitt vis.

Blondie sa for 14år siden:

Jeg skjønner ikke hva du mener med dette? Det er ingen som har sagt at man ikke kan vise glede for å skåne andre, er det vel? Jeg er rett og slett nysgjerrig på hva andre legger i et begrep som for meg er helt ukjent.

At man ikke nødvendigvis vet om barnet er friskt etter fødsel er jeg smertelig klar over. ;)

Slettet bruker sa for 14år siden:

Velskapt går inn under samme kategori som nydelig. Man kan bruke det som man vil.
Det er ikke alltid jeg helt ser bakgrunnen for betegnelser som "en nydelig prinsesse" heller. :sparke:

Dronningen sa for 14år siden:

Handler det ikke bare om pur glede da? Synes de fleste annonsene er bærer preg av det. Mye rart skrevet ned i en overveldende ny situasjon. Dikt, humor, kallenavn, rim, overveldende takketaler, hilsninger og you name it.

Irma sa for 14år siden:

For meg framstår ordene velskapt og nydelig ganske forskjellig. Velskapt tenker jeg at står for mer fysiske ting, at man ikke har noen avvik og er innenfor "normalen". Alle fingre og tær og hørsel og syn på plass, ikke noen åpenbar sykdom osv. Ordet nydelig er etter min opplevelse mer subjektivt ladet. Man kan være av de som ikke er såkalt velskapt, men allikevel være nydelig. Her kommer sjarm, humør, smil, glimt i øyet og andre ting inn i bildet også. Om man har glimt i øyet påvirker så vidt jeg kan skjønne ikke hvor velskapt man er.

Så lenge det omvendte av velskapt er vanskapt, er det et ord jeg ikke kommer til å ta i bruk. Jeg skjønner at det ikke er vondt ment når folk skriver dette i fødselsannonser (litt i samme gata som at noen ikke synes at ordet "neger" har negativ klang), men jeg reagerer allikevel når jeg leser det.

Når man bruker ordet velskapt så blir jeg veldig nysgjerrig på hvem den som bruker begrepet tenker at ikke er velskapt. For om man mener at alle er velskapt, manglende fingre eller tær eller ei, så er det vel heller ikke noe poeng i å påpeke at ens eget barn er velskapt? :gruble:

Blondie sa for 14år siden:

Så bra at du skrev alt det jeg mente, Irma. :knegg: Spot on!

Irma sa for 14år siden:

Apropos dette med prinsesser og prinser og sånt. Før jeg fikk barn selv puttet jeg "keiser" og "keiserinne" inn i samme kategori, dog noe rarere. Jeg skjønte ikke at det var en måte å fortelle omverdenen på at barnet var kommet til verden via keisersnitt.

Brutus_ sa for 14år siden:

Det de fleste mener med velskapt er fysisk og mental fullkommenhet. Om barnet har mentale eller fysiske lyter snakker man om at barnet er vanskapt. Downs syndrom, hareskår, for få kromosomer etc.

Inagh sa for 14år siden:

Min sønn har en alvorlig genfeil - men du verden så velskapt han er likevel. :snurt:

Jeg tror folk bruker ordet "velskapt" på samme måte som de bruker mange andre ord - i pur fornøydhet over å ha fått et barn med 10 fingre og tær og alt i tilsynelatende pur velstand. Et slikt ord man bruker, uten å tenke gjennom hva ordet faktisk innebærer, sånn rent bokstavlig.

Pelikan sa for 14år siden:

:humre:
Og jeg som har kalt jenten min for prinsesse. Hun er jo en keiserinne. :D

Slettet bruker sa for 14år siden:

:gruble:

Jeg tror at velskapt egentlig er et ord man bruker uten å tenke over det om man har et barn som ikke feiler noe. Har man et barn med en sykdom eller annet så bruker man fremdeles velskapt, men da er det gjerne mer gjennomtenkt og bevisst at man velger å bruke det.

era sa for 14år siden:

Velskapt er vel den motsatte av begrepet vannskapt, jeg tviler vel på at noen i dag ville bruke det ordet om barnet sitt uansett hvor mye det likner på svigermor.

Harriet Vane sa for 14år siden:

:knegg: Era, da...!

Jeg tenker at dette er tankeløs bruk av frase, uten tanke på hva motsatsen eller alternativet er. Irriterende for oss som grubler og tenker og mener begreper har konnotasjoner og mening.

Følgende samtale utspant seg hjemme hos oss forleden:

Svigerfar: Ja, nå skal dere vel ikke ha fler?
Jeg: Nei, nå gir vi oss.
Svigerfar: Ja, for de skal jo følges opp også. :nemlig:
Jeg: Hm? Mener du at vi ikke ville mistet grepet ved nummer fire? For alle fire eller bare nummer fire? :knegg:
Svigerfar: Ehrm...
Jeg: Jeg kunne godt tenkt meg flere, men vi er blitt enige om tre av helsemessige og praktiske årsaker.
Svigerfar: [fossror] Ja, det er DET jeg mener, man må ta hensyn til helsen.

Blondie sa for 14år siden:

En typisk frase jeg er drittlei av, HV. :knegg: Vi får den servert ganske ofte faktisk, også på forum.

Kate sa for 14år siden:

Poden min ble født prematur og alvorlig lungesyk, men du verden så velskapt og nydelig han var likevel, selv om han ikke var frisk. For meg hadde han vært velskapt uansett hvilke problemer han hadde blitt født med. Fordi han er min. :hjerter:

Nenne sa for 14år siden:

Divine sa for 14år siden:

Jeg synes ikke den er så gæli, jeg da. Men jeg bruker den utelukkende om meg selv og hvorfor JEG ikke skal ha flere barn. Jeg er dog smertelig klar over at andre takler ti barn like bra, om ikke bedre enn, som jeg takler to.

mkj sa for 14år siden:

Der er jeg også. Jeg får svettetokter bare av å tenke på flere barn, og det smitter vel litt over - uten at det er vondt ment. Jeg kan bare ikke med min beste fantasi forstå at at folk som har en 3-4-5 unger ønsker seg enda flere. Men selvsagt er det jo hyggelig for dem som ønsker det og får det.

Blondie sa for 14år siden:

Den brukes jo ikke om en selv når man sier "Det er bra dere stopper med tre, de skal følges opp også"? Jeg skjønner at det er godt ment, men for meg virker det som et skjult budskap med at vi blir oppfattet som makset ut med omsorgsevne. :nissefnis:

mkj sa for 14år siden:

Nei, det er jo sant. Er ikke sikker på om jeg har brukt akkurat de ordene, men OM jeg skulle ha brukt dem en gang (altså dersom jeg har gjort det uten å huske det) så ville det ha vært pga egen utilstrekkelige evne til å følge opp så mange barn.

Divine sa for 14år siden:

Nei, da blir det jo noe ganske annet. Men jeg har opplevd at jeg har sagt det om meg selv, og så har motparten tatt det personlig.

Blondie sa for 14år siden:

Det gjør ikke jeg altså, men det er veldig mange som bruker akkurat den samme setningen. (de skal jo følges opp) Da blir jeg litt trassig i utgangspunktet, jeg hater slitte fraser. :sparke:

Jinx sa for 14år siden:

Mannen ble født med leppe og ganespalte, helt tydelig ikke velskapt hvis man spurte pappan hans.

Jeg har alle gangene fått lykkeønskninger under svangerskapene om et friskt og velskapt barn. Det er det viktigste sier alle. Og da har standardsvaret mitt vært at hvis h*n ikke er velskapt skal vi klare det også.

Acino sa for 14år siden:

Med velskapt tenker jeg at det med første øyekast ikke er noen vesentlige og store fysiske problemer. En manglende finger eller ett øye uten syn er mer enn godt nok for å gå under velskapt, mener jeg. Hvor trekke grensa? Er ikke sikker. Er i grunnen ikke ett ord jeg er vant med å bruke selv. Ett minne jeg har til ordet er da våre første tvillinger ble født i fjor i bare 22.uke(for tidlig til at de ble forsøkt reddet); de levde og så perfekte ut, bare alt for små. Jordmor omtalte de da som "velskapte" selv om de altså ikke var levedyktige.
Jo mer jeg tenker på det jo mindre liker jeg ordet siden det ikke omfavner alle. En baby som blir født med f.eks hjertefeil eller en tarm på feil plass er da like perfekt for foreldrene som en hvilken som helst annen baby.

LilleLeo sa for 14år siden:

For meg er det å få et velskapt barn et barn som lever.

Olympia sa for 14år siden:

Interessant spørsmål.

Jeg husker at vi skrev SMS etter storesøsters fødsel, og brukte da ordet velskapt- uten å tenke noe særlig over det antakeligvis.

Når lillebror kom etter hastekeisersnitt, ganske dårlig og måtte ligge på nyfødtintensiven en uke hadde det ikke falt meg inn å skrive at han var velskapt.

Så jeg tror jeg bruker det om friske barn.

LilleLeo sa for 14år siden:

Øh, jeg takler helt fint å få en rød prikk, men jeg kunne gjerne ha fått en forklaring på hvorfor fra den som gav den til meg? :snill:

Slettet bruker sa for 14år siden:

Psst - det er jul - de kødder med prikkefargene for tiden. :nemlig:

mkj sa for 14år siden:

Det var ikke meg - men jeg tipper at den skulle være grønn, men så har den blitt rød pga julepyntinga som foregår nå..

Maz sa for 14år siden:

Jeg tenker ikke så mye på deg nå, men for 9 år siden var det et vondt begrep.

Når folk snakket om at en dag får dere et velskapt barn, da døde jeg litt innvendig hver gang.

Ericka døde på grunn av min sykdom. Hun var fullstendig velskapt, men død. Det føltes som de tok også det fra henne. Det gjorde vondt og jeg ble veldig såret. At folk mente det godt gjorde jo at jeg ikke kunne reagere heller.

LilleLeo sa for 14år siden:

Ah, nå ser jeg det! Det var ikke der i sted, og stusset litt over at jeg ikke hadde sett den før. :flau:

Fibi sa for 14år siden:

Jeg tolker også velskapt som frisk, og uten fysiske mangler/"defekter". De fleste ønsker jo å få barn uten diagnoser eller funksjons-/utviklingshemminger, så jeg tenker ikke over det når folk sier at de ønsker seg et velskapt barn.

Skilpadda sa for 14år siden:

Jeg tror bare det er en måte å "bekrefte" det folk sier, altså si seg enig i at de har gjort det riktige (for seg). "Jasså, så dere har tatt et valg - ja, da sier jeg noe som tyder på at jeg mener dere har gjort et godt valg." Javisst er det en forslitt frase, men det er virkelig ikke lett å alltid skulle finne på noe originalt å si. (Ikke har man noen garanti for at folk ikke blir fornærmet da heller! :knegg: )

Litt som at dersom noen har x antall gutter, og så får en jente - da vil jeg sikkert si noe hyggelig om det at det er en jente. "Så koselig med en lillesøster til gutta," liksom, eller "Så morsomt at dere får prøvd det også, gutter vet dere jo at dere kan," eller noe sånt, litt avhengig av hvor godt jeg kjenner dem. Og hvis det neste barnet er en gutt, vil jeg si noe hyggelig om det. "Tenk så morsomt med enda en gutt," eller "ja, dere lager jo så fine gutter, det er flott at dere fortsetter med det dere er flinke til". (Igjen, bare hvis jeg kjenner dem litt.) Alle disse utsagnene kan jo fint tolkes til at det ikke ville vært hyggelig med det motsatte kjønnet - men da synes jeg man er veldig vrang. Det er ikke så mye originalt (og ikke-fornærmende) man kan si om nyfødte barn, liksom. :humre:

Nextlife sa for 14år siden:

Jeg tenker at man egentlig ikke skal legge så mye i begrepet, det er bare en frase foreldre bruker for å beskrive sitt fullkonme barn, uansett hvordan ståa er.
Jeg blir så sliten av alle disse må-ikke-si-greiene-i -fare-for-å-såre-sarte-sjeler-greiene. Når man kommer med kommentarer som de som kommer frem i denne tråden er det vel sjelden av troillskap eller for å være ondskapsfull eller slem. Man vil bare si noe hyggelig for å bekrefte en fin situasjon, men så legges det så mye mer i ordene av den som får de.
Jeg kjenner at jeg sliter med å skulle gratulere folk med jenter og gutter, si at de å hygge seg med svangerskap og permisjon og hvadetmåttevære, altså :hmm:

Blondie sa for 14år siden:

Joa, men akkurat for oss så er det jo faktisk ikke vårt valg at vi ikke får flere. Den beslutningen er tatt av legene. Det kan selvsagt ikke alle vite, men jeg har fått denne frasen servert av mange som gjør det også. (som trøst, muligens?) Nå er det jo selvsagt mitt problem at jeg blir fornærmet/sår/satt ut av slike kommentarer, jeg mener ikke at alle andre skal innrette seg etter meg. :knegg:

Vel, jeg startet denne tråden fordi jeg var usikker på hva den enkelte la i begrepet. At jeg er en sart sjel er da forsåvidt utenfor diskusjonen. At jeg legger noe vondt og vanskelig i begrepet er selvsagt ingen andres problem, men jeg var som sagt usikker på hva som mentes. At du synes det er vanskelig å vite hva som er korrekt å si er da vitterlig ikke heller mitt problem. :knegg:

Nextlife sa for 14år siden:

Jeg synes bare man kan ta på seg de positive brillene og ta slike utsagn for det positive det faktisk er.

Blondie sa for 14år siden:

Klart, og det er jo hyggelig for deg at du klarer det.

Skilpadda sa for 14år siden:

Som trøst, ville jeg tenke, dersom det er opplagt for vedkommende at dere ikke har valgt det selv. I utgangspunktet kan jeg tenke meg at de fleste antar at dere har valgt selv å ikke få flere (ettersom forholdsvis få velger å få flere barn enn dere har). I begge tilfeller tenker jeg at det høyst sannsynlig er hyggelig ment, og jeg greier ikke helt å se at det skal kunne tolkes som noe som er ment negativt heller, uten at man er veldig vrang. Ikke fordi det er en så fantastisk smart og snill ting å si, men fordi det er en så vanlig ting å si, og, som sagt, det er ikke så lett å finne på noe eget-uttenkt å si i enhver situasjon. (Særlig ikke en situasjon som man i utgangspunktet ikke har så sterke meninger om, for eksempel hvor mange barn mer eller mindre perifere bekjente har.)

Neida. Og jeg mener ikke at du øyeblikkelig skal begynne å føle annerledes heller. :) Jeg bare sier hva jeg mener og hvor jeg eventuelt er uenig eller oppfatter ting på en annen måte. (Men hvis du ofte blir såret og lei deg over at folk sier ting som egentlig er godt ment, og som ikke engang er spesielt slemt formulert, så kan det jo hende det hjelper litt å prøve å tolke folk litt annerledes? Jeg er helt for å være vrang hvis man har glede av det (:knegg: ), men hvis det er en belastning, blir det noe litt annet.)

Blondie sa for 14år siden:

Det handler vel så mye om timing for min del, tror jeg, men jeg er som sagt veldig klar over at det er mitt problem. Det var heller ikke såre følelser som gjorde at jeg startet denne tråden, men altså fordi jeg oppriktig lurte på hva andre la i begrepet. Det har jeg jo i stor grad fått svar på.

Irma sa for 14år siden:

Så hvis jeg sier "Han negeren der borte var jammen kjekk!", så skal den såkalte negeren ta det som det positive det er ment som - uansett hva han måtte føle rundt begrepet "neger"? Fordi det er positivt ment? Den type oppfordring synes jeg havner i samme kategori som det å be folk som ser noe de synes er etisk sett betenkelig (f.eks Nanny 911) bare skru av TV, hvis man synes det er så dumt. Men jeg er enig i at positive briller kan være kjekt å ha med seg, altså.

Jeg skjønner godt at folk som skriver at de har fått et velskapt barn i avisa kun mener dette positivt, at de ikke nødvendigvis av den grunn mener at barnet som mangler en hånd eller hørsel er vanskapt. Jeg synes allikevel en diskusjon rundt begrepsbruk er både viktig og riktig, og bringer verden litt videre. Men så skal jeg innrømme at den type ting er viktige for meg. Jeg sier for eksempel aldri "alkoholiker" eller "narkoman" om noen heller, fordi jeg synes det i for stor grad helhetlig definerer personen. Små justeringer kan i mange tilfeller gi uttrykk for en holdning, og gi positive ringvirkninger. I hvilke saker det bør gjøres kan sikkert diskuteres. Jeg synes ikke "velskaptdiskusjonen" er overflødig.

Maz sa for 14år siden:

Så deilig det må være å tro at ting er så enkelt bestandig.

Det er jo akkurat de komentarene som er godt ment som en "ikke har lov" å reagere på som en "må se positivt på" osv som er aller vondest.

Hvorfor er det de mest sårbare som skal måtte ta på seg de positive brillene? Burde ikke vi andre forsøke å forstå heller enn å bebreide dem for å ha forlite positive briller.

Jeg har vært der, jeg har grått stille for meg selv, og ikke hatt lov å reagere på "snille komentarer", de slemme komentarene var langt mindre vonde enn de "snille".

Jeg har ikke hjertet på utsiden lenger, men følelsen kan jeg ta frem når som helst jeg måtte ønske.

Heilo sa for 14år siden:

Min nydelige datter hadde en feilutviklet liten kroppsdel ved fødselen. Men hun var frisk og rask, og jeg ville ikke ha nølet med å bruke begrepet velskapt i grunnen.

Slettet bruker sa for 14år siden:

Strengt tatt kan man jo tolke velskapt som at ungen er stygg om man først vil trå til litt.

Man kan si at de fleste unger er vakre. Som om noen heller sier velskapt så kan det være at "jaja, den var ikke pen, men den ser noenlunde frisk ut i det minste. Dere får se på koppen som halvfull." :knegg:

Slettet bruker sa for 14år siden:

Og det er som skilpy sier - det er ikke så lett. Man står der og skal si noen superlativer om den nye verdensborgeren - for det skal man nå om man er noenlunde veloppdratt. Og da må man jo nesten klemme frem ett eller annet da. Det blir gjerne "pen", "så lik pappaen sin" (kan slå begge veier), "velskapt" eller annet som har vært sagt før.

Det å si at et barn er velskapt er ikke det samme som å kalle en afrikaner for neger. Det å si at et barn er vanskapt kommer i den kategorien. Men det er ikke stygt mot en farget om man beskriver en standard nordmann som hvit. Det er på samme måte ikke stygt mot en unge om man kaller en helt annen unge for velskapt etter min mening.

Men dersom man ikke evner å kalle en ny og fin verdensborger for noe pent som helst - da er man uhøflig. Men en baby som ikke er pen (joda - de finnes) er ikke utskjelt om man skryter av en annen som er pen for dens skjønnhet. Om man kommenterer at det er utrolig at man kan slenge sammen noe også kommer det en unge som er levende og fin og så velskapt så er ikke det kritikk av de som føder et dødfødt barn eller et barn med alvorlig sykdom.

Noen er pene, noen er velskapt, noen er friske og noen blir ufattelig snille, noen blir faktisk psykopater. Når det foreligger en ny baby så forsøker man å finne på noe pent å si, gjerne noe som passer og det er ikke stort å kommentere siden de eneste egenskapene man så langt vet noe om er utseende og litt helsegreier.

Inagh sa for 14år siden:

Veldig bra sagt, Smilefjes! :klem:

Left sa for 14år siden:

Slik tolker jeg det også.

Nextlife sa for 14år siden:

Jeg er verken naiv, følelseskald eller idiot og tror ikke at ting er enkelt bestandig.
Av erfaring vet jeg fakisk at ting ikke er er enkelt, jeg har møtt på min del av fordommer, bedrevitere og ondskapsfulle mennesker i situasjoner knyttet til min yngste som har noen helsemessige utfordringer.
Likevel mener jeg å kunne se forskjell på folk som er åpenlyst slemme og folk som sier ting beste mening, men der det de sier kanskje høres rart, fordommsfullt eller stigmatiserende ut.
Jeg tenker at man kan beskytte seg selv og sine såre følelser med å faktisk gi disse en sjanse ved å ta ting i beste mening.
Man kan ikke styre hva og hvordan andre sier ting, men man kan bestemme hvordan man selv vil oppfatte det.

Blondie sa for 14år siden:

Jeg skjønner hva du sier, Nextlife, jeg bare skjønner ikke hvem som er uenig med deg? :gruble:

Maz sa for 14år siden:

Jeg skjønner også hva hun sier, men jeg er likevel ikke helt enig. Dette ut fra det jeg har kjent på egen kropp.

Det er nemlig ikke slik at vi alltid selv bestemmer hvordan vi oppfatter ting. Spesiet ikke i sårbare situasjoner er det ikke alltid logikken står sterkest.

I min "værste time" reagerte var det mange som sa ting som gjorde meg ufattelig lei meg. At det var godt ment gjorde det nesten værre. Idiotkomentarene som var vondt ment var mye enklere å takle. bar

Mennesker som blir såvedret over enkelte begreper gjør jo det fordi dette rører noe veldig sårt. Hvorfor skal disse menneskene alltid være ansvarlig for å se det beste i alle andres dume utrykk.

Å såre noen med overlegg er en ting, men å gjøre det ubetenksomt er noe jeg helst vil unngå. Jeg ønsker iallefall ikke å skyve ansvareter på de som er mest sårbare.

Nextlife sa for 14år siden:

Min påstand blir jo her at folk ikke vet at det de sier oppfattes sårende, og at det dermed er mottakers ansvar å tolke det som blir sagt i forhold til kontekst, kroppsspråk og relasjon.
At man da er i en sårbar situasjon gjør det selvfølgelig vanskeligere, og de såre følelsene farger nok tolkningen man gjør, men jeg mener forsatt at man kan lese den som sier noe, og forstå at vedkommende mener noe godt med det den sier.
Det at du og jeg er uenige om dette er jo et godt eksempel på at det blir vanskelig å vite hva som er rett og hva som er feil å si. Avsender har kanskje sagt noe den mener er trøstende og fint til meg og opplever at jeg tar det positivt, og tror at det er greit å si det samme når han møter deg.

Katta sa for 14år siden:

Mener du at man skal la være å åpne munnen med mindre man er helt sikker på at det man sier forstås riktig og ikke treffer noe sårt punkt hos mottaker? Det tror jeg ikke er så lurt, for da må man trå så varsomt at det blir vanskelig å involvere seg over hodet. Det gir seg ikke selv hva som er mottakers såre punkter, og det er ikke lett å forutsi det alltid. Og det er slett ikke de samme frasene som tas ille opp av alle. Hvis mottaker da heller ikke viser hva som rører seg på innsiden, blir det nærmest umulig å sikre seg at budskapet er mottatt slik det var ment.

Jeg synes det blir feil å snakke om ansvar for et utsagn på denne måten. Klart man skal tenke seg om før man åpner munnen, man skal gjøre forsøk på å ikke såre et annet menneske. Men hvis man lar seg såre av et velmenende menneske som lirer av seg en frase som for de fleste er snill og man heller ikke sier fra om dette på noen måte, synes jeg ikke man kan legge ansvaret på avsender heller.

Maz sa for 14år siden:

Dessverre er det ofte slik med kommunikasjon at avsender sier noe og bruker sitt begrepsapparat mens mottaker tolker budskapet med sitt begrepsapparat i sin situasjon.

Mulig man burde si fra når noen sier sårende ting sånn som "en dag får du nok et velskapt barn", men nettopp det var åpenlyst ingen vond vilje sa jeg ikke fra. Skulle jeg sagt noe hadde jeg såret dem

Når jeg nå 10 år sener gjør meg vrang nå og sier at selv ting som er vel ment kan gjør meg vrang og sier at begreper som Velskapt kan være sårende er det fordi jeg HAR opplevd det slik. Når man er minde sår er man mer rasjonell, og kan man utrykke seg bedre eller la det fare. For 10 år siden rant tårene, mens jeg smilte og takket.

Velskapt, vannskapt det handler om fryktelig såre ting. Det er et dumt utrykk, et ord som folk tydelig liegger forskjellig betydning. Jeg tar meg ikke nær av at folk bruker begrepet, men jeg tom meg nær av det når det ble antydet at min engel ikke var velskapt

Min datter var så absolutt velskapt, men hun var død, og det var MIN feil. Nå kan jeg svare slik, den gangen klarte jeg det uten å bryte sammen.

Inagh sa for 14år siden:

Jeg kjenner jeg er helt på linje med Katta her. Om man skal være så livende redd for å komme med en kommentar til noen som har det vondt, sliter med noe, har fått baby, har mistet baby - u name hva som kan være vondt og slitsomt for noen, så blir det jaggu vanskelig å bry seg.

Noen vil ha gode ord, andre vil hugge hodet av deg for samme ordene - til slutt blir det til at ingen tør bry seg i frykt for å uforvarende skulle komme til å såre andre.

Jeg har også i min tid som mor til Lillemann, for ikke å snakke om etter å ha født ei lita jente som var død, fått min andel av velmente kommentarer. Nå sist fra svigerinna mi, da vi etter en lengre legesamtale, hvor vi foreldre i samråd med legen besluttet at Lillemann ikke skulle legges i respirator, når dagen kom - for legen trodde at nå var dagen nær... Og så reiser vi hjem til svigerinna mi for å hente Storebror som var blitt skysset dit i huj og hast - og hun spør hvordan det går... Så begynner jeg og gråte, og hvisker, så broren ikke skal høre, at vi nettopp har besluttet at det ikke blir respirator, for å si det slik.

Og hva sier så svigerinna mi: "Ja, det er vel det beste at han får slippe nå. Vi har sagt det ofte, vi - bror din og meg - at nå får vi inderlig håpe gutten ikke klarer kjempe seg gjennom denne stria."

Nå har jeg kanskje et panser tykkere enn en stridsvogn - og jeg har kanskje beina for godt plassert på jorda. Hadde jeg vært skjørere, hadde jeg skjelt dama ut etter noter. Det er da en forferdelig ting å si til noen som nettopp har tatt en slik beslutning om sitt eget barn.

Men vet du - svigerinna mi mente ikke noe vondt med det. Det var ikke sagt for å såre. Det var ærlige ord, fra en kvinne som har vært ute i sine vinterdager sjøl - og det var sagt, ut fra tanke på en liten kropp, som var/er veldig, veldig sliten - har vondt og som har kjempet som ville f. Hun ville det beste for Lillemann - og hun ville det beste for oss, på sikt.

Men jeg kunne altså valgt å se bort i fra at hun faktisk mente det godt, på sin ærlige, om enn brutale måte. I stedet valgte jeg å ta det som det var.

Noen ganger må man nesten våge å ta "godsidebrillene" på når folk kommer med fraser. I hvertfall velger jeg det - for ellers syns jeg min verden hadde blitt for jævlig kald.

(Og ps. jaggu klarte Lillemann å lure legene enda en gang. :lettet: )

Blondie sa for 14år siden:

Jeg er så glad for at Lillemann er en fighter, Inagh! :rørt:

Å møte mennesker i vanskelige situasjoner taus som en østers sårer ofte mye mer en om man lirer ut av seg mer eller mindre heldige kommentarer. Selv om det ikke nødvendigvis blir godt mottatt der og da så klarer de fleste etter en stund å se at det ikke var vondt ment.

Inagh sa for 14år siden:

Ja, det er jeg enig med deg i, Fryd - de som har såret meg mest, er venninner - som jeg trodde var venninner - og som bare rett og slett har kuttet all kontakt med meg, etter at vi fikk Lillemann. :sukk:

På den lyse siden - de som er igjen nå, vet vi er virkelige - ekte venner. :elsker:

Blondie sa for 14år siden:

Nettopp. For fem år siden hadde jeg mange flere venner enn nå, men nå er jeg i tillegg fullstendig trygg på at de vi har er fantastiske.