Jeg prøvde å se; "Mark, de biter". En forferdelig film, fra en fullstappet sal ved filmens begynnelse, var det kun 10 stk. ved filmens slutt. Jeg gikk også lenge før filmen var slutt.
Huseker jeg så "Kids" en gang for mange år siden. Dengang fikk jeg vondt i magen, og bestemte meg for at jeg ikke ville se den igjen. Vet ikke om den ville gjort samme inntrykk nå.
A Simple Plan er en film jeg syntes var veldig god, men så trist at jeg ikke har orket å se den igjen, og kanskje kommer jeg aldri til å gjøre det. Unforgiven også, og Million Dollar Baby.
Og Henry, portrait of a serial killer kommer jeg aldri til å få lyst til å se igjen, det er jeg ganske sikker på.
Jeg så den sammen med to venner, vi hadde planer om kino og øl den kvelden. Etter filmen tok vi en øl uten å si et ord til hverandre, så gikk vi hjem. Jeg hadde mareritt etterpå og angret på at jeg så den. Får enda tårer i øyne ved tanken på den. Fantastisk skuespiller forresten, jentungen som har hovedrollen! :tilber: Lurer på hva Moodyson gjør for å få barn og ungdom til å spille så bra som de gjør i alle hans filmer. Det er utrolig imponerende.
Det er forresten laget en dokumentar som heter Lilja 4 real, som er mer eller mindre samme historien, bare fra virkeligheten. Den skal jeg aldri se :Struts:
Veldig vanskelig å finne en bra film jeg ikke vil se en gang til ... Kids kan jeg henge meg på, den syntes jeg var litt ekkel, selv om den var bra. Kommer nok ikke til å se den igjen. Schindler's liste har jeg sett flere ganger, selv om den får meg i litt dårlig humør. Har en kompis som ligner så veldig på Liam Neeson i den filmen og det får meg til å smile.
Jeg er ikke sånn at jeg ikke kan se gode, sterke fimer om igjen, jeg. Jeg har store planer om å beveges gjennom Lilja 4 ever og Schindlers liste en gang til. Førstnevnte har jeg i hylla, men må innrømme at jeg ennå ikke har funnet noen passende anledning til å se den igjen. Den krever liksom sitt.
Egentlig liker jeg å gråte på kino. Det er litt rensende og upersonlig, liksom. Men noen ganger blir det for mye. Da jeg så Shadowlands og Magnolia gråt jeg bøtter av altfor personlige tårer, så jeg tror ikke jeg skal se dem noe mer.
Skriver under Lilja og Schindler, og det er sikkert mange i samme kategori.
Selv så jeg Erasehead da jeg var gravid. IKKE sjakktrekk heller. Virkelig ikke. :niks:
Innrømmer å ikke ha lest instruksene i hovedinnlegget og skammer meg. Filmen jeg foreslo var bra, men disgusting og det var grunnen til at jeg ikke ville se den en gang til.
En film jeg ikke har sett omigjen fordi det ville ødelegge hele den perfekte følelsen jeg satt igjen med etter at den var ferdig? The sixth sense.
Hårene reiste seg på armene da jeg (endelig) skjønte sammenhengen. Deilig. Perfekt filmopplevelse!
Her var jeg og mine to beste venninner på kino, og skulle på pub etterpå.
Det endte med at vi gråt vekk all sminken, og sippet hele veien hjem. Nei, vi dro ikke på pub etterpå...
Pet Semetary (Stephen King)
Noen vil kanskje le, men jeg syns denne filmen var dritskremmende og dritbra da den kom. Jeg vil aldri mere se den, det gjelder grøssere generelt fordi jeg har blitt veldig lettskremt etter jeg fikk barn. Dessuten er det en gutt på 2 år som blir drept av en trailer i filmen. :leppe:
Også ble han gravlagt et sted, slik at han kunne komme tilbake til familien sin: zombie... :neidaså:
La Vita e Bella (Livet er Herlig)
Nydelig film som jeg bare ikke klarer å se en 3. gang. Særlig ikke etter jeg fikk barn. Fryktelig sterk og trist...
Schindlers Liste
Gjør bare så vondt. Samtidig er det viktig å ikke glemme, så kanskje - om noen år...
Million Dollar Baby greide jeg ikke å se hele av, og tror ikke jeg orker å se den igjen. Veldig bra skuespillerprestasjoner. Jeg gyser nesten av tanken på at hovedrollen egentlig var tiltenkt Sandra Bullock. Hilary Swank er bare fantastisk i rollen sin. :nikker:
Har ikke orket å se hverken Lilja 4ever eller Boys don't cry. Breaking the waves hadde jeg mareritt og vond klump i magen av i flere uker. Trenger ikke å se den en gang til. Requiem for a dream har jeg faktisk sett to ganger, Trainspotting har jeg også sett flere ganger. Men jeg vet ikke om jeg trenger å se dem flere ganger.
Sjette sansen burde jeg ikke ha sett en gang til, Schindlers liste skal jeg ikke se om igjen. Jeg ser ikke noe særlig skrekkfilm, fordi jeg er så sart.
A Clockwork Orange har jeg faktisk ikke sett, men etter å ha sett teateroppsettingen med Trond Espen Seim trenger jeg det ikke. Det var mer enn sterkt nok.
Denne er den einaste filmen eg faktisk skulle ønske eg aldri hadde sett. (Ok, så har eg vore på ein del her-kasta-eg-bort-pengane-filmer, men det var ikkje pengane som var problemet her.)
Jeg er mest glad i de sterke filmene jeg, så de vil jeg gjerne se flere ganger.
Derimot er det mange jeg ikke kunne tenke meg å se omigjen, men de er så dårlige at det jeg husker er at de er dårlige bare, og ikke tittelen.
En husker jeg da DOA (Dead on arrival) den var KJEDELIG, og jeg erter gubben for at han leide den enda.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.