Jeg husker at mamma en gang plutselig svarte med pikenavnet sitt engang hun tok telefonen. Hun ble helt paff selv. Stefaren min hørte det og han ble kjempesur. Han trodde det betød at mamma ville skilles og at hun hadde tenkt å ta tilbake pikenavnet sitt, og at det var derfor underbevisstheten hennes fikk henne til å si feil navn. :rolleyes:
Han er en smule paranoid, for å si det mildt. En gang gikk mamma og nynnet på Åse Kleveland-sangen "Jeg vet om en gammel mann, en som har levd lenge". Da ble han skikkelig sur og freste "jotakk, jeg VET jeg er gammel, du trenger ikke HINTE om det på den måten". Gale, gale mannen!
En gang jeg var med min mor på sykehuset i Tromsø for noen undersøkelser og MR-røntgen, så presenterte hun seg med pikenavnet sitt, og legen ble skikkelig usikker, og spurte, er ikke du Snefrid ******? Hvorpå min mor svarte "Nei for faen, jeg heter da Olsen, det vet jo alle".
Det er rart hvordan sånt kan henge igjen.
Barndomshjemmet mitt, hvor foreldrene mine bor, ligger ca 2-3 minutter forbi veien vår,
og det er ikke sjeldent at jeg har sust forbi veien opp til oss :fnise: