Go\jenta sa for siden:
Vi vurderer å skaffe oss undulater.:) Noen som kan dele erfaringer rundt å ha det?
< Tilbake til oversikten | Hvem kan lese?
Forum for generell diskusjon av temaer som ikke passer inn under andre kategorier.
Go\jenta sa for siden:
Vi vurderer å skaffe oss undulater.:) Noen som kan dele erfaringer rundt å ha det?
Meissa sa for siden:
Hva lurer du på da? Du burde passe på at den du anskaffer er så ung som mulig, for jo yngre de er jo lettere er de å temme. Ikke ha speil og for mye leker i den første bli kjent tida for da kan de bli mer opptatt av disse enn i deg.
Hvis man bruker tid på fuglen og får den tam så er det et flott kjæledyr. :D
Jeg har bare erfaring med å ha en, men jeg kjenner flere som har to. Jeg vil tro det er en fordel og starte med en. Da blir det letter å temme den, også heller kjøpe en til seinere. Nummer to blir da enda lettere å temme, siden den første er trygg.
Go\jenta sa for siden:
Takk for tips, Meissa!:)
Minty sa for siden:
Jeg hadde to stk da jeg var liten, de ble omtrent ikke tamme i det hele tatt. :knegg:
Smurfine79 sa for siden:
Du kan få en av min nabo hehehe :) så bare rop ut om du vil ha :)
Minty sa for siden:
De kan forresten bli ganske gamle; da jeg kjøpte mine fikk vi høre i dyrebutikken at de ble ca 3-4 år men mine ble ca 10 og 12.
Lhi-My sa for siden:
Vær forberedt på å støvsuge ofte. Jeg har hatt mange slags kjæledyr (katter, hunder i flere størrelser og inneboende frittgående kaniner), men ingen har laget så mye ekstra husarbeid som undulatene. Vi hadde to stk og det måtte støvsuges rundt buret deres minst en gang om dagen.
Guttemammis sa for siden:
Vi hadde det da jeg var liten, ganske mye selskap til å være et fjærkre:knegg:
Vår kunne snakke, med mange gjentakelser så lærer de det.
Han kunne si veldig mye, bl.a. gutten til pappa, gutten til mamma, pelle pen gutt,
rampegutt, god dag god dag. Veldig morsomt!
Han hadde sine favortitt personer og jeg var ikke alltid en av dem, så jeg fikk meg
noen saftige hakk i leppa da jeg skulle nusse han gjennom buret:skremt:
noen sa for siden:
Når det gjelder kosthold, må du ikke være gjerrig. Små undulater vil ikke ha ris hver eneste dag, for de vil heller ha Coca Cola og is. :gladspøkels:
safran sa for siden:
Meissa sier mye lurt. De bøsser noe helt for jæ****, så vær forberedt på å støvsuge ofte rundt buret. De trenger å strekke på vingene, men pass på ledninger og varmeovner og åpne vinduer. De tåler ikke trekk. Gi dem gjerne frisk frukt hver dag. Ha trepinner i buret, gjerne noen du har spikket selv, av ulik tykkelse.
Toffskij sa for siden:
Oinndulata?
noen sa for siden:
:grineler: Hvordan i all verden kom du på å legge ut den?!
Tangina sa for siden:
Jeg hadde en undulat som barn som ble fjorten år gammel. Han var en fabelaktig fin liten fyr som det var masse selskap i. Han var svært tam, han kunne mange ord (god dag, flink gutt, god jul, hallo, ja, navnet sitt Sofus mm), og han var veldig glad i å leke og tulle. Favorittleken var å dytte rundt på en sånn gul kindereggkjerne på gulvet, eller løpe rundt på bordet og ta ting som lå der i nebbet og slippe det utfor kanten av bordet mens han tittet etter det og lagde masse leven. Han var veldig glad når jeg spilte piano, og kom alltid og satte seg på skulderen min - særlig likte han Bach (sikkert på grunn av mange raske løp og trillier). Han snakket også gjerne i telefonen, dvs han satt på skulderen vår og sa "god dag, god dag". Jeg husker også at han pleide å sitte på bestefars brillestang og nappe ham i øyenbrynet. :knegg:
Men for å få en så tam, fornøyd og tillitsfull fugl, må man bruker mye tid på den til å begynne med. Vår var fem uker da vi fikk den. Jeg var 11 og hadde en litt vanskelig fase i livet, og hadde masse tid til å sitte og prate med ham og venne ham til å sitte på hånda. Jeg har også kjent undulater som ikke er tamme, og de er ikke spesielt morsomme kjeledyr.
Hyacinth sa for siden:
Jeg har vokst opp med undulat(er). Ikke kjøp flere enn en om gangen! De blir ikke tamme da.
Pass på at den får stort nok bur og at den får være mye ute, men sikre huset ditt så den ikke skader seg eller flyr ut.
De er fine dyr, og koseligere enn mange tror, men de griser veldig.
Hyacinth sa for siden:
Viktig!
Våre undulater har blitt hhv 14, 11 og 10 år gamle.
Minty sa for siden:
De kvitrer/skvaldrer også utrolig høyt hvis de finner det for godt. Mine stod i samme rom som hustelefonen og du verden for en gjennomtrengende piping det ble på dem når noen snakket i telefonen, det slo aldri feil! :knegg:
Che sa for siden:
Det er vel hannundulater som kan lære seg og snakke - og da når de er alene.
Jeg hadde en fra jeg var 10 til jeg var 19 - (kan det være tilfellet?) Den var søt, men jeg må vel ærlig innrømme at jeg ikke drømmer om en nye en, for å si det sånn.
Elisabet sa for siden:
Jeg tror det er lettere å få en alene tam enn når en har to. Søsteren min hadde undulat når vi bodde hjemme og den var utrolig tam og kunne fint fly rundt oss inne for å lufte seg, kunne snakke enkelte ord og var kjempekjælen. Jeg synes undulater kan bråke litt mye da, men mange tar vel et teppe eller noe over buret om natta.
Tangina sa for siden:
Min undulat ble vettskremt hvis han fikk teppe over buret. Han bråkte heller aldri mye - det var trivelig med kvitringa hans, synes jeg. Ikke ble det mye søl rundt buret heller. Vi hadde forøvrig et fint gammeldags fuglebur i tre - ganske så dekorativt.
SpetakkelRandi sa for siden:
vi hadde en da jeg var liten som ble 8-10 år gammel og den var supertam.. gikk rundt på meg og tok blyanten min og lekte sisten med meg da jeg skulle gjøre lekser.. hehe.. han var herlig.. fikk han som baby og han levde i 8-10 år. Han kunne si hallo og hold munn! også. :knegg:
Fadese sa for siden:
Jeg tenkte å nevne at det skal finnes en bok om undulater, ja, i alle fall her i Trøndelagen. :humre:
Mississippi sa for siden:
Jeg hadde en undulat som ble 19 år!!
Døra til buret var alltid åpen, han var med på det meste og skravla som en foss!
:hjerter:
Go\jenta sa for siden:
Takk for fine råd og innspill!
Vi har bestemt oss for å skaffe oss en hann-undulat, og gleder oss veldig til å få den i hus rett før jul:)
Meissa sa for siden:
Det blir sikkert spennende. Lykke til. :)
mamaria sa for siden:
Har oppdrettet undulater og hatt undulat i mange år av livet mitt.
Enig i mye av det som er sagt, ha kun en om dere vil ha den tam, og bruk mye tid på den. Hunnene kan også fint lære å snakke, men det er som regel hannene som er flinkest. Og jentene er mer irritable og bitete. Et stalltips; kjøp fra oppdretter som har holdt på mye med ungene, ikke fra dyrebutikk! Dyrebutikkfugler er ofte oppdrettet lenger ned i europa, og vokst opp uten menneskekontakt, og så vært igjennom tramatiske reiser. I tillegg sier alle dyrebutikker at ungen er "5 uker gammel", mens det ikke er uvanlig at folk kommer hjem med langt eldre fugler. I tillegg er oppdrettere flinkere til å se kjønn tidlig enn dyrebutikkene er.
Ikke la dyrebutikken pakke på deg sandpapir-rør til pinnene, og de trenger heller ikke sand å spise.
www.undulatprat.no har kjøp og salg del på forumet sitt, og ikke minst, en haug flinke fuglemennesker.:) Og for de som har lyst, søk etter Pipo på youtube. En usedvanlig snakkeglad herremann!
Go\jenta sa for siden:
Tusen takk, Mamaria!:)
Ru sa for siden:
Vi har ikke undulat, men en Kakariki parakitt. Den griser noe helt hinsides, men den er nå kul også, da! ;)
Lykke til! Ungene går sikkert lei etter et par uker, så vær forberedt på å fikse det meste selv.
Snø sa for siden:
Ta bort pianoet og du har min lille Sofus. Min elsket å fly rundt, men fant tilbake til buret sitt når han var sliten og ville ha fred. En gang jeg var syk med høy feber og streptokokker, satt han på puta mi nesten hele dagen, uten å si et pip; DET var ikke likt han;) De skjønner mye og er utrolig skjønne, men akk så bråkete innimellom..
Jeg bodde alene på hybel med min og da var han en kjempevenn som ønsket meg kvitrende velkommen hjem fra skole/jobb hver dag:)
Jeg hadde også ett bittelite reisebur til han og han var med på mange togturer mellom Oslo og Otta på 90-tallet :knegg: Når det ble for livat i buret under kopphåndkleet, satt folk å så seg rundt etter fugl inne i togvogna...da gikk vi en tur ut i "gangen" og skravlet og kvitret litt :D
Savner Sofusen min jeg:(
Veritas sa for siden:
Jeg hadde en fin hannundulat som var tam. Han ble 15 år gammel, og jeg savner han ennå. Undulater har skikkelig personlighet og Putte var ganske sosial og pratet og fant på mye rart. Vi kjøpte etterhvert en dame til han, men hun var bare bitch og hun døde etter få år. Kjøpte ei ny ei, men hun var også bitchy, og døde også etterhvert.
Men Putte ble liksom en del av familien vår, kom flyvende når vi satt og spiste middag, han skulle smake han også. Og han elsket å bade!
Vi skal aldri ha kjæledyr igjen, men om jeg skulle hatt et, så hadde det blitt undulat igjen. Herlige dyr. :D
Maverick sa for siden:
Jeg har hørt at det er "sild" som er uønsket diett.
Malama sa for siden:
Vi hadde to når jeg var lita. Dvs, vi hadde mange, en som levde i ganske mange år, og den var selskapssyk og taklet ikke å være alene, den nappet fjærene sine da. så når parnteren døde, kjøpte vi ny. Tror han rakk ha tre partnere, denne levde lenge, og partnerene døde dessverre yngre enn gjennomsnittet. Da den gamle tilslutt døde hadde vi bare en frem til den døde, for den var ikke såå selskapsssyk.
De ble tamme i form av at de satt på fingrene våre og sånn, men prate lærte de aldri, vi brukte nok ikke nok tid på det. Supertamme ble de jo ikke, all den tid det var to av dem hadde de det sosialt med seg selv...
De presterte faktisk å legge egg også... enda vi etter sigende skulle ha to hannfugler... det var tomme egg da, så unger ble det ikke, men det ble hevdet at "desperate" hannfugler kunne faktisk legge (tomme) egg? Vet ikke om det stemmer, eller om vi feilaktig hadde ei jente i buret? (men det ble jo ikke unger da, så ikke vet jeg)
Jeg ønsker meg undulat igjen, men innser at jeg nok har et "barneromantisk"-syn på hvor mye jobb det var med dem (mye på samme måte som mannen nå har fått oppleve at han nok hadde det med tanke på hund også.... han trodde han hadde et mer realistisk syn på det ettersom han var ganske gammel når de hadde hund, men min antakelse om barndommens rosa blikk på ting slo nok litt til ja.. (i tillegg til at vi fikk hund på en tid i livet hvor vi slett ikke egentlig hadde kapasitet til det, og derfor ikke hadde tenkt å skaffe hund på noen år heller...)
noen sa for siden:
:duh: Selvfølgelig. Ris er vel ikke akkurat noe å sutre over for en fugl.
Go\jenta sa for siden:
Noen som vet hvordan jeg kommer i direkte kontakt med undulat-oppdrettere i Oslo?
mamaria sa for siden:
Prøv å annonsere ønskes kjøpt på nevnte forum. Noen er også flinke til å hjelpe med transport om de bor litt unna deg, hvis du finner en unge du gjerne vil ha.
Acino sa for siden:
Hadde undulat som liten og en nå som voksen - den ble syk og måtte avlives tidligere i år(vi var selvsagt til veterinær først for å se om noe kunne gjøres. Det hjalp ikke og vi måtte ta den tunge turen tilbake dit...). Den ble 10 år, mer og mer tam siste årene. Savner den virkelig. Mye rot og gris om man velger, som oss, å la den få fly fritt(så lenge vi var til stede), men det er prisen å betale for å inkludere den, ha den sosial. Altså, den fløy ikke rundt å droppa små bomber, heldigvis, men det ble mye skitt der han gikk. Frø og dun overalt, men heldigvis fikser hyppig støvsuging mye. Jeg er nok ikke proff på undulater men har sikkert tips, råd og synsinger likevel om det er noe du lurer litt på.
Go\jenta sa for siden:
I dag ble det nedtur!:(
Jeg ringte tidligere i uken til nesten alle dyrebutikkene i Oslo, og fikk napp på en butikk. De hadde undulater på 7 uker. Vi dro til butikken i går, så på fuglene, og jentene plukket seg ut en fin en. Jeg synes forøvrig de så eldre ut enn 7 uker. Vi kjøpte bur og mat, men ville vente til i dag, da butikken skulle få inn flere yngre fugler i dag.
Da jeg ringte til butikken, fant jeg ut at alle fuglene de hadde var minst 10-11 uker gamle (Også de "nye" som de fikk i dag). Dermed venter vi likevel på en yngre fugl.
Barna ble selvsagt svært skuffet, så nå må vi bare vente å se. En annen zoo skulle få inn flere undulater på mandag, så skal ringe å høre da.
Snø sa for siden:
Uff, så kjedelig! Håper dere kan hente hjem en liten søt en på mandag:)
Pelikan sa for siden:
Husker aller best at undulatene mine griste noe voldsomt, og skulle hele tiden kvitre når jeg satt i tlf. Og den gangen, på midten av 80-tallet. Så var man stucked der hvor telefonen stod i støpselet. :knegg: Ikke noe kult for en tenåringen som elsket å mase i tlf og ikke likte å rydde.
Så ikke for å være negativ, men undulater frister ikke meg. Holder med hund og fisker. :)
Håper forøvrig at dere får en mer positiv opplevelse!
skyfri sa for siden:
Åhh, undulater er veldig koselige når de blir tamme. Min kunne si navnet sitt, og satt på permene når jeg leste bøker. Og så tok den seg noen biter av hvert blad hver gang jeg bladde. Jeg måtte slutte å låne bøker på bibilioteket etterhvert. :knegg:
Kombinasjonen tam undulat, katt og vimsete lillebror som setter storesøsters romdør åpen er forresten ingen god idé. Det ender med forferdelse og tårer. :leppe:
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling. Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.