Jeg vurderer å gi litt annerledes julegave til voksne i familien år.
De fleste har stort sett det de trenger av materielle goder, og det de ikke har, har de råd til å kjøpe selv.
Jeg har da heller lyst til å gi de voksne en symbolsk gave via Redd Barna, Flyktningehjelpen eller UNICEF. Utvalget av gaver er stort, f.eks myggnett, vaksiner, skolebøker. Se www.gavermedmening.no.
Det som holder meg litt igjen, er at jeg er litt usikker på hvordan en slik gave vil bli mottatt. Så da spør jeg derfor dere kloke her: Hadde dere satt pris på en slik gave?
Broren min gjør alltid det - ett år var det en geit elelr noe slikt? Ganske dyrt, så alle fikk et slikt kort med "I stedet for julegaver har jeg i år kjøpt en geit" eller noe lignende, samt en liten pose te, eller godter... gullfiskhukommelse
Jeg synes det er supert - for som du sier, som voksne har man jo stort sett det meste, og man får egentlig alt for mye "dilldall" som bare blir skuffe eller skapfyll, og da må det jo være bedre å bruke pengene på noe som virkelig kan gjøre en forskjell for noen? :)
Eller var det en ovn, kanskje? Uansett, som du sier, det finnes jo utrolig mange slike "gaver med mening" muligheter, tror kanskje det blir noen slike fra meg og i år?
Jeg har ikke alltid fått like overlykkelige tilbakemeldinger på geiter o.l., så nå kjøper jeg helst ting med litt ekstra mening. Englene fra bymisjonen er nydelige, og jeg venter på ei fløyte fra Falling Whistles. Unicef var fast julegavebutikk til ungene i slekta. Nå må jeg vel bestille leikene fra Sverige. :(
Du kan skrive et hyggelig kort, kanskje legge ved litt hjemmelaget konfekt, småkaker, karameller i en liten, hyggelig innpakning og si at julegavebudsjettet i år gikk til insert god organisasjon
Jeg har pleid å kjøpe gaver fra nettbutikken til Unicef, da har jeg fått både gave med mening, og en fysisk ting å gi bort. Men nå er jo den nedlagt. :sur: Men jeg har også brukt Friends Fairtrade (google, så kommer du til nettbutikken), og har vært veldig fornøyd. Om det ikke er donasjoner til veldedige formål, så er det i det minste FT. :nemlig:
I flere år har jeg faktisk ønsket meg en slik engel fra bymisjonen. fra mine slektinger, og jeg har ennå ikke fått en. Synest de er nydelige, og ideen bak er så god. Vet du om disse kun kan bestilles på nett?
Jeg har gitt denne typen gaver til familie og venner i flere år, og de setter veldig pris på det. Varierer om det er en konkret ting eller et kort med typen "du har bidratt til 200 m trygg skolevei". Jeg hadde satt veldig pris på å få det også, vi ønsket oss tilsvarende til bryllupet og fikk det av en del.
Jeg ville forsåvidt satt pris på en donasjon i mitt navn til de tre organisasjonene du nevner, men jeg er litt sær på hvilke organisasjoner jeg er villig til å støtte - så jeg tenker at det er greit å kjenne mottakeren godt før man gjør ting i deres navn, liksom.
Jeg tenker stadig på det, og sier hvert år at "neste år skal jeg", og denne gangen tror jeg vi virkelig skal gjennomføre det neste år. Den årlige "Hva ønsker dere dere til jul?"-sms kommer neste år til å inneholde: De som ikke klarer komme på et svar får en gave til noen andre, f.eks [insert en eller annen gave med mening]
Det gir dem i alle fall mulighet til å gi tilbakemelding på om de synes det er ok.
Jeg ville heller ønsket meg det selv hos andre, enn å gitt det bort. Hvis man synes at man har for mye og at jula handler for mye om materielle ting, så må man gjerne ønske seg geiter, brønner etc. Men for å gi det bort så skal man kjenne mottakeren rimelig godt.
Vi fikk et år en nøkkelring fra Plan hos et vennepar, og det syntes jeg var en fin gave, men hvis jeg plutselig fikk en haug med geiter og sånt til jul så vet jeg sannelig ikke hva jeg hadde syntes. Jeg liker å få pakker, de trenger slett ikke å være dyre, og jeg foretrekker helst å velge selv de organisasjonene jeg vil støtte. Jeg er litt ambivalent kjenner jeg, for det er jo i grunnen en god ting, men samtidig blir det litt sånn "vi syns du har alt du trenger, derfor får du heller støtte Frelsesarmeen i år, god jul". I alle fall om vi ikke har snakket om det på forhånd. :gruble:
Derav at jeg synes en "advarsel" i ønskelisteetterspørselen kan funke. Om ikke annet kan de som da vil ha gaver, legge seg litt i selen og komme på noe reelt, ikke bare "neeeei, vet ikke jeg... pen julepynt?" (det er en gjenganger i vår familie, rett og slett som ikke betyr noe spesielt)
Det er jo lettere absurd at jeg har kjøpt flanellsengesett til mamma, og hun til meg (dog, hun har kjøpt fra farmor...) egentlig...
Jeg gir ofte en liten "vanlig" gave i tillegg, da. Men helt ærlig, mange av de jeg gir gave til har det meste, og er dessuten folk som er solidariske og støtter lignende formål i løpet av året, så de ser poenget og gir klart uttrykk for at de setter pris på det. Jeg har aldri avtalt med dem som har fått denne type gaver på forhånd, akkurat som jeg aldri avtaler om andre gaver. Jeg velger hvor jeg kjøper gave fra ut i fra personen som skal få den, om de har noen spesielle saker som er viktige for dem osv., og så velger jeg om det skal være en ting eller et vanlig bidrag litt ut i fra hvem det er og hva jeg tenker at de vil sette pris på. Det har funket fint så langt.
Jeg hadde satt stor pris på en slik gave, og gir noen slike hver år selv.
Jeg tenker at man bør vel egentlig kjenne de man gir gave til såpass godt at man vet hvilke formål de støtter?
Vet man ikke det kjenner man de kanskje ikke godt nok, ergo kan man kutte gave til dem :nemlig:
Det synes jeg var en litt for generell greie, for nei, jeg vet ikke hvilke formål svigermor og svigerfar støtter, og det gjør ikke mannen heller. Han har ikke et så "nært" forhold til sine foreldre som jeg har til mine, jeg vet hvilke formål mine foreldre støtter. Men jeg synes det er grunnleggende veldig feil å si at vi derfor ikke kjenner svigers godt nok, så vi kan bare droppe gave...
Hehe. Min første tanke, hvis jeg fikk en slik beskjed, ville vært at det ville sett veldig "grådig" ut å komme med et ønske, dersom dette skulle komme i stedet for et bidrag til et godt formål. Jeg hadde definitivt ikke fått meg til å svare med at "jo du, jeg kunne godt tenke meg noen flere pene øredobber" eller noe sånt.
Jeg synes det er en veldig god idé å gi bort veldedige gaver i stedet for - eller i tillegg til - å kjøpe gaver til folk. Men jeg ville altså ikke gitt folk valget mellom gave til seg selv eller bidrag til f.eks. Flyktningehjelpen.
Ja, vi lander nok på sånn "både og". Og altså vil jeg nok jobbe med formuleringen til å finne en måte hvor jeg få inn at det ikke skal være grådig å ha ønsker... altså, antakelig SNAKKE med folka også....
Det føles f.eks helt dumt, nå vår vi rundt og har kjøpt julegave til min bror og svigerinne, for 60% av "budsjettet", så da rusler vi rundt og leter etter resten... de får noe de har sagt at de ønsker seg. Men vi trenger noe "mer". Det hadde vært greit om det var avklart at det "mer" var ei geit eller noen meter minefri skolevei, men all den tid vi ikke har snakket om det i det hele tatt, og er i mål med full budsjettbruk på mine foreldre, virker det "feil" å putte alternative gaver på min bror og svigers (som vi slett ikke er i nærheten av å komme i mål på, og på spm om hva de ønsker seg får vi enten ikke svar i det hele tatt, litt stillhet, prat om noe annet, eller bare spørsmålet i retur...) når vi altså fikk til en gave...
Skal man snakke med folk også, nå?! :tullerdunisse:
Den skjønner jeg godt. :jupp: Sånn at hvis man finner en pocketbok vedkommende sikkert liker i stedet for en ny, dyr hardcover, så går det an å bruke litt penger på noe annet for å "polstre" gaven litt.
Vel, det er ikke påkrevd å snakke med folk tror jeg... (men samtidig skal man kjenne dem godt nok til å vite hvilke organisasjoner de støtter, og hvordan gjør man egentlig det uten å snakke med dem innimellom? (Og av egen erfaring, åpenbart oftere enn mannens 1-2 månedlige telefoner til sine to foreldrehjem (vel, sitt barndomshjem og farens nye hjem) for å få denne kunnskapen...) Så muligens må man snakke med folk man skal gi gaver til?
Og ja, det er grunnleggende helt idiotisk å ha kjøpt en gave de kommer til å bli kjempeglad for, og så gå og vri hodet rundt i noen dager, bruke tid og krefter på å få til å bruke mer penger... på noe "ekstra" som de antakelig ikke kommer til å ha bruk for... Mest fristende å bare si at de får det de får, men slike "rettferdighetsgreier" på at budsjettet for søsken er likt for søsken på min og hans side... nei, jeg har lyst å gi min bror ei geit... (Men nei, jeg skal passe meg for å antyde at han, eller min svigerinne, på noe vis ER ei geit...)
Før vi går inn i gavesesongen neste år skal jeg ha snakket med familien, jeg skal det. Ha spurt om det kanskje er like greit at slike "resten-gaver" kan være litt mindre i form av skapfyll, litt mer av typen "god samvittighet", når man altså HAR funnet en god gave som bare ikke koster så mye som den burde....
Den tullerdunissen var en spøk, altså. :humre: Sånn hvis det var uklart. Det hender at jeg snakker med både venner og familie, faktisk.
Men vi pleier sjelden eller aldri å komme med julegaveønsker, da. Eller jeg pleier å prøve å vri hjernen til å komme med noen konkrete ønsker for meg og mannen min overfor moren min (og jeg tror mannen gjør noe lignende med sin), men hun kommer sjelden eller aldri med ønsker tilbake, og når det gjelder broren min og vennene mine, så er det aldri snakk om ønskelister. Det går stort sett helt fint å finne bøker og musikk og film som vi regner med at hverandre har lyst på.
Jeg svarte mens jeg smilte for meg selv, ikke sånn helt veldig seriøst jeg heller da, men jeg er dårlig på å få det frem skriftlig :humre:
Men altså... det er ikke lett det her med julegaver. Det føles litt dumt å drive sånn og bytte dyre gaver mellom voksne folk som har alt de trenger... men vi GJØR det jo... år etter år...
Med ønsker, uten ønsker, det kommer fra enkelte faktisk fornuftige ting, og fra andre ting man ikke aner hvordan de har fått seg til å tenke at vi på en vis skulle ha noe som helst bruk for det (men for nær slekt til at jeg klarer kaste det...) og fra andre folk kan man egentlig forutse det fra år til år uten å tenke engang... Og etter beste evne forsøker vi å finne noe å gi dem også. Og alle blir slitne av hele greia... så jeg ønsker meg en alternativ løsning... jeg vet bare ikke hvordan jeg skal ordne det... (dog innbiller jeg meg at jeg muligens må snakke med noen....)
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
