Denne tråden fikk meg til å lure på hva som er det fineste å lære bort til snakkende fugler. Hva ville jeg prøvd å få inn i skallen til papegøyen Polly eller undulaten Unni hvis jeg hadde sjansen? (Nei, det skal ingen fugl inn i mitt hus. Dette er rent hypotetisk. Jeg har levd ett år sammen med en "lymfeparasitt", og det var nok.)
Ting som:
"Søta!"
"Lure noen!"
"noen er pen!"
går jo an, men det er ikke spesielt kreativt.
En undulat tror jeg at jeg ville lært følgende:
"Dere er gjerrige!"
"Jeg vil ha Coca Cola og is!"
Litt lange setninger kanskje?
Eller hva med:
"Er du intellektuelt retardert eller?"
"Jeg er en fisk!"
Jeg tror kanskje jeg overvurderer kapasiteten til fjærkreene. Hvor mange ord klarer de å lære seg egentlig?
Og hva hadde du prioritert å lære din fugl å si? Du som har fugl, kan jo dele gode og dårlige erfaringer. :værsågod:
For mange mange år siden passet min mor på sin søsters undulat i 3 uker. På den tiden lærte vi han å si "tåsk" (dust). Det kom av at var helt umulig og fikk høre titt og ofte at han var en tosk.. Så plutseig hørte vi at han gjentok det. Han kunne god dag fra før av. Så når min tante kom hjem, ble hun møtt med "God dag tosk" ;)
Kan jeg ikke heller få skrive hva jeg tror han har lyst å lære å si selv? :hyper:
Vi har en Kakariparakitt som allerede sier "Pellegutt, pellegutt" hele dagen, og det er til å bli gal av. :knegg:
Hvis Pelle fikk velge, ville han nok lært å si:
"Mere vann!"
"Mere mat!"
"Åpne døren, jeg vil ut!"
Han kan si det på parakittsk allerede, men synes nok at vi er alt for trege.
Min barndoms to undulater majuet. Det var ganske fint.
Jeg fikk aldri lært katta å kvitre.
Men jeg lærte en gang en sånn diger rød en å si "Polly vil ha kylling!", og jacoen til en kompis lærte seg "Whatever" på en sånn trekkende tenårings-måte.
Jackoen til en venninne kunne mange ord, og var ram til å rope på bikkja med stemmen til moren - eller - det hørtes ut som moren. Bikkja kom ivrig, og så var det bare det forbaska fjærkreet som lurte henne. Gang på gang.
Arapapegøyen til en venninne av min mor var også rimelig god til å "snakke". De fikk snekker på besøk, og hun måtte ut en rask tur. Han kom jo selvsagt mens hun var borte.
Han hørte noe som snakket inne i leiligheten, og banket på. "Kom inn"!
Han tok i døra, og nei... den var stengt. Han prøvde en gang til og fikk det samme. "KOM INN"! Han ventet litt men det skjedde jo ikke noe, så han gikk - og eieren fikk en overhøvling fordi hun ikke hadde lukket opp :knegg:
Jeg tror jeg ville lært den å si "Jeg lider, redd meg".
Den morsomste setningen jeg har hørt at noen har lært en papegøye er "Neimen - kan du snakke også?". Den vil effektivt punktere enhver replikk som folk retter til den. :knegg:
Mine foreldres undulat, Linus, hadde opptil flere glansnumre ut fra et reportoire på drøyt 20 ord:
"Tullekoppen!" -hver gang morfar prøvde lære ham å banne.
"Ikke biite, ikke biite" -gjerne hvis han så mine foreldre kysse.
og ikke minst
"Ikke spise blomster, ikke spise blomster, fyyy!" -før han hogg innpå av min mors bregner.
Vi hadde en kanarifugl som kunne etterligne telefonen (de gamle grå med pipetone), så etter hvert ventet vi alltid en tre - fire signal før vi gadd å ta den, i tilfelle det bare var falk fuglealarm.
