Forum for diskusjoner av nyheter og artikler. Husk å lenke til aktuell artikkel i første innlegg, så meddebattantene får mulighet til å sette seg inn i temaet.
Jeg skjønner når man trenger plastikkirurgi av medisinske årsaker, men blir sjokka når jeg leser dette. Vi som har fjernet bryst må vente i 7 år for å få nye bryst. Jeg skulle gjerne gått med slapp mage i 7 år foran ingen eller bare ett bryst, men det betyr ikke at jeg ikke forstår de som trenger å få fjernet slapp magehud etter å ha slanket seg, altså. For de som har ekstremt mye kan jeg forstå, men da er det antakelig en stor belastning som kan forsvares medisinsk.
Jeg må leve uten bryst, og kan ikke få nye bryst. Så for meg er det ikke aktuelt, men jeg vet hvor mye det betyr for mange brystkreftopererte å få nye bryst. Jeg har møtt de og de som har fått dette gjort er så stolte av sine nye bryst.
Jeg er enig med deg i at det burde være mindre køer for å få nytt bryst etter kreftoperasjoner. Jeg er også enig med deg i at det ikke er alt i prioriteringsdebatten i helsevesenet som er like logisk, og at det sikkert finnes paradokser der man burde gå inn i.
Likevel synes jeg ikke det er greit å sette grupper opp mot hverandre på den måten. Dette er mennesker som sliter med soppinfeksjoner, sårdannelser og eksem grunnet overskudd av hud. Dette er ikke et ikke-problem man fint kan leve med i mange år uten problemer. Ja, grensene for å få det dekket er kanskje i visse tilfeller tøyd til det litt for romslige, men intensjonen med lovgivningen synes jeg er helt grei.
Men når det er mennesker som sliter som du nevner da er det medisinske grunner, slik jeg tenker da, til å få en operasjon. Det er kanskje ikke de kriteriene som loven sier noe om?
Enig i at det ikke er bra å sette opp grupper mot hverandre, men konsekvensen av at det er en del som får skjønnhetsoperasjoner i det offentlige blir at brystkreftoperasjoner må vente i 7 år siden det er begrenset med plastiskkirurger.
Jeg synes også at de legene som sitter og vurderer hvem som skal få noe dekket og hvem som ikke får det bør gjøre redelig arbeid. Jeg leste en gang til nå, og ser at det dreier seg om kritikk fordi man er alt for slepphendte med innslipp til gratis operasjon. Det synes jeg heller ikke er mye greit, og jeg tror at konsekvensen av en slik praksis på sikt blir at kirurgene mister retten til å bestemme hvem som får og ikke får dekket operasjonen på samfunnets regning.
Jeg liked heller ikke å sette opp pasienter mot hverandre og tenker sånn sett at både fjerning av mageskinn og nye bryster sånn sett er "skjønnhetsoperasjoner". Men altså syv år for nye bryst? :what: Jdg har ei venninne (Vestlandet) som fikk nye bryst i fjor, og deg var overhode ingen ventetid utover den tiden det tok henne å få spart opp nok mageflesk til å få nye bryst. Hun hadde nye bryst innen et år etter at nreftbehandlingen var avsluttet. Det må enten være ekstreme forskjeller fra landsdel til landsdel (men det er jo fritt sykehusvalg på det området også?) eller ha vært en ekstrem økning i ventetid siden i fjor.
Jeg syns det er litt merkelig å si at å få et nytt bryst er en skjønnhetsoperasjon. På meg virker det som en bagatellisering av å fjerne bryst, men det er mulig jeg tolker deg feil.
Da jeg fjernet mitt første bryst i 2003 var det 1 års ventetid på rekonstruksjon av bryst på Ullevål.
Staten skal ikke dekke kosmetiske operasjoner, punktum.
At det blir operert tilfeller som er i en gråsone fra tid til annen vil nok alltid skje så lenge det ikke er noen absolutte grenser å forholde seg til.
Selvfølgelig er det viktig for en person som har fjernet et bryst i kreft å få rekonstruert dette.
Men det er det faktisk for personer med tunge bryst som gir nakkesmerter og personer med overflødig magehud som gir grobunn for soppinfeksjoner og eksem.
Å sette ulike grupper opp mot hverandre fører aldri noe godt med seg. Da ville nok ingen av disse operasjonene blitt dekket i utgangspunktet da pengene nok objektivt sett ville gjort mye større nytte i andre instanser.
For deg er det et veldig personlig tema naturlig nok. :klemme:
Og siden jeg har fjernet to kilo løshud på magen på statens regning sitter jo jeg litt på andre siden av gjerdet og syns kanskje du bagatelliserer litt den siden av saken. :dulte:
Retningslinjene sier at rent kosmetiske operasjoner ikke dekkes, det er det man kan betegne som medisinske årsaker som dekkes. Problemet er å få definert hvor grensen mellom medisinske årsaker og personlige ønsker går. Det er og må være en gråsone. Men det er ikke intensjonen at de som har det du betegner som litt slapp magehud skal få finere mage på statens regning, det er i såfall praktiseringen av regelverket som har sklidd ut. Å få nytt bryst er også i aller høyeste grad en kosmetisk operasjon. Det er en kosmetisk operasjon som alle har stor forståelse for at er viktig å få utført, men kosmetisk er den like fullt. Det finnes kosmetiske operasjoner med medisinske årsaker og de som gjøres kun fordi individet ønsker å forbedre utseendet. Og det er en stor og vanskelig gråsone.
Når man må fjerne så mye løshud på magen så vil jeg tro det er medisinsk, og jeg har ikke noe problem for å forstå det. Samme med de som har for store bryst og mange andre årsaker. Da er det medisinske årsaker.
Det de nevner i artikkelen jeg har linket til er rene skjønnhetsoperasjoner.
Neida, jeg bagetaliserer ikke rekonstruering av bryst, like lite som jeg gjør det med fjerning av mengder av mageskinn. Jeg har stor forståelse for begge deler. Men begge deler er kosmetisk all den tid det ikke er medisinske grunner for å gjøre det. Dvs, magehud kan jo ha medisinske grunner pga sopp etc. Og bryst kan jo også sånn sett sies å ha det på grunn av det psykiske aspektet.
Og venninnen min ventet altså ikke i årevis på ny operasjon. Jeg ser nå at tiden går fortere enn jeg trodde -det er to år siden hun fikk nye bryst. Men hun måtte ikke vente. Med en gang hun var ferdigbehandlet fikk hun klarsignal til operasjon, la på seg 10 kg og fikk så rekonstruksjon. Det er jo spinnvilt om ventetiden er økt fra 0 til 7 år siden høsten 2008!
Det med å leve med ett bryst er veldig upraktisk, men det er jo ikke medisinsk sånn sett.
Godt at venninnen din fikk nytt bryst såpass raskt. De fleste vil gjerne få det overstått for å komme seg videre i livet. Å måtte vente 7 år er ekstremt. Jeg tror ikke det er så lang ventetid nei. På St. Olav i Trondheim er det nok bare et par år tror jeg. Så det er nok Ullevål som kanskje har de lengste køene.
Det er jo en stor gråsone her. Og jeg synes at det er praktisk å skille mellom kosmetisk kirurgi (som brystrekonstruksjon er) og estetisk kirurgi (som kun går på utseende).
Når det gjelder kosmetiske operasjoner så gjøres det i helsevesenet ja, av ymse årsaker, psykisk belastning, eksem på grunn av overflødig hud etc. Og noen ganger er indikasjonen syltynn, som at man gjør brystreduksjon på grunn av ryggsmerte og så fjernes det 200 g, som nevnt i artikkelen.
Noe av problemet er dog at det å gjøre en bukplastikk eller en brystreduksjon er et mye enklere inngrep enn en brystrekonstruksjon, så det er jo mange færre som kan gjøre rekonstruksjon. Det gjør at det er store forskjeller i ventetid på disse to inngrepene. Og i tillegg er det store regionale forskjeller i ventetid også.
Jeg vet om en som bløffet og sa hun hadde sopp og alskens plager og fikk dekket mageplastikk og fikk beskjed om å ikke få barn igjen med en gang og som ble gravid etter kun 6 mnd. Nå har hun slapp mage igjen og skal søke igjen.sladre
Slikt blir jeg sur av.. og jeg skjønner godt du også blir frustrert Jessica.
Jeg skjønner alt dette, og det er ikke meningen å være ekkel. Av egen erfaring vil jeg likevel si at mye av dette er et like stort problem med mageheng.
Det er vel neppe slik at de med overskuddshud som gjør at magen henger halvveis til knea strutter rundt i bikini, heller.
Altså, ingen betviler vel at det er upraktisk å ha ett bryst, men det blir merkelig å skulle gjøre det til en konkurranse om hva som er verst av det og f.eks voldsomme mengder overskuddshud.
Det å måtte fjerne et bryst er også en psykisk belastning. Det er når det gjelder intimitet og samliv. For mange kvinner er bryst viktig, også for menn. Veldig mange sørger etter å ha mistet brystet sitt. Det er mange tøffe prosesser man er igjennom når det står om livet. For mange er det veldig viktig å kunne bli "hel" igjen for å komme videre i livet. Det å få en kreftdiagnose er et traume, og ingen brystkreftpasienter blir friskmeldt noen gang for resten av livet. Selvom sjansen for tilbakefall minker etter 5 år, men det er de som har fått tilbakefall, som meg, etter 6 år, 10 år og i sjeldne tilfeller etter 20 og 30 år.
Konkurranse??? Jeg svarte på spørsmål fra Hyacinth, men mulig jeg var uklar. Jeg har ikke sammenlignet og sagt at noe er verre enn andre ting. Jeg bagatelliserer ikke andres skavanker. Om jeg har skrevet noe slikt så beklager jeg.
Kjenner jeg ikke klarer å sidestille mageheng med å miste et bryst pga kreft,
får ikke prikket deg Jessica, men jeg ser virkelig hva du mener og det gjør meg fryktelig vondt :trist:
Det gjør virkelig jeg også, og selvsagt er det en stor sorg å miste et bryst! Det var ikke det jeg mente i det hele tatt. Jeg snakket om det upraktiske ved å ha et bryst og kun det. Forøvrig er jeg enig med shute.
Jeg følte også at du sammenlignet de to problemstillingene veldig, Jessica. Jeg har full forståelse for at det er vanskelig å ha bare ett bryst. Men jeg kan også fortelle at det er forholdsvis ubehagelig å ha mage nedover lårene også. Det gjør ikke akkurat underverker for intimitet og samliv det heller, for å si det sånn. I tillegg til at man ikke finner klær, at det klør osv. Og jeg har aldri vurdert slik operasjon en gang, for jeg vet at det er veldig mange som har det langt verre enn meg (... og så veier jeg for mye til å bli vurdert :sparke: ).
Skillet bør jo heller gå på de som trenger operasjon og de som ikke trenger. Men det er jo ikke så lett å sette noe klart skille der heller. Når man tar inn det psykiske aspektet, kan det være langt verre for noen med mindre skavanker enn for noen med større. Og det kan man jo ikke se med det blotte øyet. Men er det med i vurderingen? Jeg setter spørsmålstegn her rett og slett fordi jeg ikke vet.
Jeg betalte for min brystreduksjon selv jeg. :stolt: Og jeg hadde store smerter som følge av brystene. Vi snakker problemer med å sove og "oksenakke". Nå slanket jeg meg riktignok en god del kilo på forhånd, slik at når et kom til stykket så ble det "bare" fjernet hhv 450 og 490 gram per bryst. I følge legen hadde jeg kvalifisert til å få det dekket av staten, men jeg hadde ikke ork til å vente.
Jeg har forøvrig enda overdimensjonerte nakkemuskler etter å ha båret på de tunge brystene i årevis, og sliter faktisk med å gå med BH. Det virker som om stroppene trigger nakkemusklene, selv om brystene langt fra er tunge lengre (jeg kan faktisk gå uten BH uten at det ser helt rart ut). :what: Det er nesten som jeg vurderer å redusere dem enda mer, slik at BH blir helt unødvendig. :knegg: (Jeg skulle selvfølgelig betalt for kalaset selv da også).
Og jeg har heller ikke noe broblem med å forstå at det å gå med et bryst eller to mindre enn man skal er en belastning på mer enn en måte. :klemme: Og er fremdele helt sjokkskadet over hvor lang ventetid det tydeligvis er på å få rekonstruert bryst.
Har forresten ei venninne her i USA (norsk) som fikk brystkreft, og der ble brystrekonstruksjonen gitt som siste del av behandlingen. Hun fikk diagnosen tidlig i vår og har nå fått nye bryst, et halvt år etterp. De brukte en type operasjon der de fjernet alt av brystvev, men tok vare på skinn og brystvorte (satte en midlertidig protese under mens hun fikk stråling og cellegift, og så har de operert inn silikon (eller var det saltvann?) under nå som hun ble "friskmeldt" og var ferdig med behandling. Hun var ganske glad for at hun bodde her da hun ble syk (og for at de hadde forsikringen i orden. :rolleyes: ).
Man får vel ikke dekket bukplastikk to ganger? Det tror jeg virkelig ikke.
Mine pupper er forresten aldeles ødelagt etter vekttapet. Jeg har en 80-årings pupper i en snart 31 år gammel kropp og sliter veldig pga. det både når det gjelder intimitet og feks. offentlig dusjing (jeg liker å svømme men unngår det pga. dette). Jeg har kun hud der, det er ikke noe som helst fyll, så det er bare to tomme "skall" som henger, flate og tomme. Jeg får nok allikevel ikke dekket noe inngrep, og forsåvidt er det jo greit. Jeg er takknemlig for at jeg fikk dekket bukplastikken, da DET var enormt belastende å leve med.
Nå sammenligner jeg ikke det å ha ødelagte pupper med det å ikke ha pupper i det hele tatt pga. kreft, altså, og jeg kan heldigvis fylle en BH med huden så det ser ut som jeg har omtrent normale pupper under klærne. Jeg synes syv års ventetid for å få rekonstruert pupper er helt hinsides. Det er jo mye større operasjoner så lenger ventetid er det jo uansett, men syv år er lenge, altså ... Det samme med ventetiden på feks. vektoperasjoner, da står det jo faktisk mange ganger om livet også, allikevel må de vente i årevis.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
