Marie har vært ute alene i perioder siden begynnerlsen av oktober. Hun er alltid i nærheten, og det har vel bare skjedd en par tre ganger at hun ikke kommer med en gang. I så fall dukker hun opp i løpet av en liten time.
I dag slapp jeg henne ut kl 1045. Da dro jeg i møte og var hjemme igjen kl litt før 14 ca. Ingen pus å se. Så dro vi kl 1520 igjen, og sambo kom hund kl 16. Fortsatt ingen Marie. Han gikk en runde og så etter henne, men fant henne ikke. Kl 1830 kom vi hjem og vi ser henne fortsatt ikke. Nettopp vært ute i 40 min å ropt og lett etter henne.
Synes dette er innmari trist, hun kan ikke bli borte for oss!!
Hvor lenge klarer hun seg i denne kulden... Ca 0-2 grader her nå...
Hun kan klare seg en stund når det ikke er kaldere enn nå. Katta mi kunne være borte mye lenger enn dette, så jeg hadde ikke bekymret meg så veldig enda tror jeg.
Jeg tror heller ikke jeg hadde vært bekymret riktig enda, katter kan klare seg en god stund og da vi hadde katt kunne den være borte i opptil 5-6 dager uten at vi bekymret oss nevneverdig, den kom alltid tilbake. Det var dog helst i litt varmere vær at den ble så lenge borte, men et par døgn er for mange katter helt normalt. Dyr er jo også forskjellige såklart, og i forhold til det du beskriver så er det jo forsåvidt et avvik ...samtidig kan det jo hende hun er på en veldig spennende tokt eller bare strekker strikken litt! ?
Signerer denne, et vennepar av meg hadde en katt som var borte her i oslo over lang tid nå(med skikkelig sprengkulde) å hun dukka opp som om ingenting hadde skjedd plutselig.
Den ene katten vår er slik at hvis ikke det er noen som slipper ham inn nesten med en gang han vil inn, så tar han seg gjerne en langtur heller enn å sitte og vente.
Det kan jo hende at hun prøvde å komme inn mens du var borte, og at hun har tatt seg en runde hvis ingen var der til å slippe henne inn akkuratt da hun ville det? :vetikke:
Er du sikker på at hun ikke er hjemme? Helt sikker? De gangene jeg har vært sikker på at katten var ute og borte, har hun stort sett ligget og sovet på dertil uegnet skjulested innendørs. Men de tåler såpass når det ikke er kaldere enn det der. De finner seg ofte steder å stikke seg inn så de får ly. Faren er at de kan komme seg inn i garasjer etc og bli innestengt, det opplevde vi med vår pus en gang. Eieren kom hjem etter to døgn og katten kom hjem.
Vi har to katter som er mye ute. Jeg blir ikke engang bekymret om de ikke kommer hjem om kvelden, de har gode gjemmesteder, bl.a. ig garasjen vår, hvor de har luke. I natt har det vært 18 minus, og ene katten ville ikke inn igjen i går kveld, og jeg har ikke hørt henne i natt. Men hun dukker nok opp :)
Vår var vel kanskje på den alderen første gang hun var borte i flere dager. Jeg var så bekymret at jeg kunne dødd på meg, men det gikk bra. Hun kom hjem og har siden tatt seg langturer med ujevne mellomrom. Heldigvis ikke så altfor ofte da. Det har ikke hjertet eller nervene mine godt av ...
Det første som slår meg; er hun sterilisert? Hvis ikke, kan det være at første løpetid har startet, og at hun rett og slett er ute på ei skikkelig bar-runde. Det er ikke sikkert dere rakk å merke noen endring i adferd.
Vår eldste katt gjorde nettopp det, hun holdt seg alltid i nærheten, men ble så plutselig borte. Hun var vekk i 2-3 dager, og så kom hun hjem som om ingenting hadde skjedd. Men det hadde det.;)
Vil dere ikke ha kattunger på henne, så bestill en time hos veterinæren når hun er vel hjemme igjen.
Jeg er ikke bekymret når pusen vår tar seg en dag eller to på langtur. I sommer var han borte i 5 dager, og kom slentrende som om ingenting hadde skjedd.
Men hvis det er veldig kaldt er det jo litt rart - kanskje hun har sneket seg inn hos noen andre? Hun dukker nok opp. Sjekk nettsidene til lokalavisen, her legger hvertfall mange inn bilde hvis de finner en katt som har gått seg bort. Er hun chipet?
Kl 18 ringte det på døra og der stod noen som bor lengre oppe i byen med Marie! For en lykke!! De hadde funnet henne i et 5-6 m høyt tre!!! Som reven hadde lusket mye rundt i går... Hun datt fra grein til grein ned når de prøvde å få tak i henne, men nå spiser hun godt og virker helt fin. Vi følger henne nøye. Så godt å ha henne hjemme!!! Jeg kommer vel aldri til å tørre å sleppe henne ut igjen...
