Jepp, det lurer jeg på i dag. For jeg har konkludert med at det gjør i grunnen ikke jeg. En ting er at jeg aldri går på kino alene. Men jeg merker at jeg ikke liker å se film alene hjemme heller. :sukk: Har vært alene denne uka, og i trøtte kveldstimer har jeg forsøkt å se film. Men det er ikke det samme å se film alene. Jeg er tydeligvis en sånn som liker å jabbe litt om det jeg ser. Så jeg ramler helt av når jeg ikke har noen å prate med. Feks sitter jeg nå og ser "The Kids are allright". En film som imdb gir 7,5, som normalt pleier å bety at det er en god film. Men her sitter jeg og lager spørreundersøkelse på FP i stedet. :knegg: Og dette er altså den tredje filmen jeg ser på denne måten. Sånn halveis i øyekroken mens jeg gjør noe annet.
Så hva synes du - er det like kjekt å se film alene som sammen med noen?
Spørs hva filmer det er. Viss det er en grøsser, action, vampyrfilmer eller komedie er det beste å se de i lag med noen. Viss det er fantasy, katastrofefilmer eller superheltfilmer så ser jeg de helst alene eller i sammen med storebror min.
Jeg foretrekker å se film alene. Kan ikke fordra utidig prating mens jeg ser film eller andre spennende programmer. Unntaket er julefilmer, - vi ser 6-8 av disse i førjulstida hvert år - disse må jeg se sammen med en eller flere i familien. Men så kan jeg replikkene omtrent utenat etterhvert også.
Jeg synes det er morsomst å se film sammen med noen, men gjør det gjerne alene hvis det passer bedre. Vi snakker jo ikke under filmen uansett. Og jeg har vært mange ganger på kino alene; mannen og jeg bestiller ikke barnevakt for å gå på kino, så vi ser ofte samme film på to separate dager.
Kommer helt ann på kategori. Er det noe som jeg på noen som helst måte kan grine av, så ser jeg de helst alene, jeg har en tendens til å ta a litt.. Har jeg hørt, så da slipper jeg å gå på do for å hulke ferdig om jeg er alene.
Alle andre filmer kan jeg godt se sams med noen.
Obs obs, om noen inviterer deg med til å se Armageddon på storskjerm i Oslo Spektrum, og du spør "den er ikke trist, for da går jeg ikke på kino?!" og de da svarer "nei, det er jo Bruce Willis-film.." Ikke gå.. Det ender nemlig ikke pent, på noen som helst måte... :hylgrine:
Jeg synes det er helt greit å se film alene. Hyggelig å gjøre sammen med andre også, ja, men må ikke nødvendigvis dele filmopplevelsen med noen der og da. Har også vært på kino alene, og synes det er ok.
Det er for så vidt helt greit å se film alene, men det hadde vært veldig hyggelig å se film sammen med noen også. Her i huset er det imidlertid slik at sambo ser på en hel film bare en gang hvert skuddår eller så, så jeg må se film alene hvis jeg i det hele tatt skal få sett noen. Kino har jeg vel knapt vært på etter at jeg fikk barn.
Nei, det gjør jeg i praksis aldri. Jeg husker ikke sist jeg var på kino, de eneste DVD-ene jeg setter på er av typen "Tornerose" eller "Emil i Lønneberget" og jeg ser ikke TV.
Det hender mannen setter på en film og en enda sjeldnere gang setter jeg meg ned og ser sammen med han. Men da sover jeg etter maks fem minutter. Bill. merket: Sliten firebarnsmor med umettelig søvnbehov.
Haha jeg så den sammen med en venninne. Hun gråt på de "rette" stedene, og jeg lo. Til sammen konkluderte vi med at det var en fin film siden den frembragte både gråt og latter.
Jeg har gått på kino alene. For mange, mange år siden. Det føltes litt merkelig, men helt ok, så jeg har tenkt på at jeg burde egentlig gjøre det litt oftere. Luren og jeg har ikke alltid lyst til å se de samme filmene, så av og til skulle jeg ha gått alene.
Film hjemme kan jeg godt se alene. Luren ser gjerne også film alene. Men som regel ser vi sammen.
Jeg har ingen problemer med å gå på kino alene (men det krever litt trening). Følgelig er det også uproblematisk å se film hjemme alene. Det eneste som er dumt er at det ikke er noen å diskutere med etterpå.
Jeg liker godt å se film alene. Jeg føler meg litt Viggo Venneløs om jeg går på kino alene, men det hender at jeg gjør det. Hjemme, med strikketøy og akkurat den filmen jeg har mest lyst til å se er deilig.
Jeg liker å se film aleine, men det gjør ikke filmopplevelsen bedre eller noe sånt. Jeg har også gått en del på kino og på teater aleine, det er helt greit.
Det er et stort poeng - jeg nikoser meg med strikketøyet mens jeg ser film. Men nå har Luren skaffet seg (oss) projektor og da må det være mørkt i stua. Pokker. :(
Jeg liker å se film alene, både hjemme og på kino. Hvis det er riktig film, må den synke inn og godgjøre seg litt etterpå i stillhet, og da er det bare irriterende med en sidemann som absolutt skal prate eller trykke gjennom alle TV-kanalene.
Husker jeg var på kino 1 gang alene og det var ikke så kult. Vi var 3 mennesker i kinosalen. Filmen var "the wall". Det er lenge siden men jeg husker det veldig godt. Men bra film da!
Jeg er også sånn at jeg kan ramle av lasset hvis jeg ser film alene i stua. Finner på andre ting og sånn... Best sammen med noen.
Jeg liker best å se film sammen med andre - men det går helt greit alene også. Når man er gressenke hver eneste uke blir man fort vant til det :nemlig:
Jeg har aldri gått på kino alene, det kunne ikke falt meg inn tror jeg.
Jeg har aldri vært på kino alene,skal jeg på kino må jeg dele opplevelsen med noen. Når det gjelder å se film hjemme,er det veldig sjelden jeg ser film på tv alene,det må bli om jeg ser en på pc'en,for da har jeg liksom unnskyldning,da er skjermen for liten til at noen andre kan se sammen med meg. ;) Ellers ser vi mye film sammen,som lørdags/helgekos her i huset,og selv om jeg ikke liker prat når jeg ser film,foretrekker jeg heller det enn å se filmen alene.
Eg ser gjerna film åleina heima, men trenger nok litt meir trening med å gå på kino åleina. Kanskje det skal bli nyttårsforsettet mitt? Det er nemlig mange filmar eg har lyst til å sjå som hverken samboaren min eller venner er interessert i.
Jeg kan fint gå på kino alene, men gjør det ikke så ofte. Jeg syns det er helt OK å se film alene, men det er lettere å konsentrere seg om filmen om jeg har en armkrok å ligge i.
Jeg elsker å se film alene. :p Spesielt triste filmer, da kan jeg hulke i fred uten å anstrenge meg for å holde tårene tilbake.
Det verste med å se filmer med andre er når jeg virkelig liker filmen og andre sitter og stønner og bærer seg over hvor dårlig/kjedelig de synes filmen er. Da ødelegger de min filmopplevelse og. :sur:
Komedier er som regel morsomst å se sammen med andre.
Nei, jeg har ikke ro på meg til å gjøre det. Kan kanskje se på et vanlig tvprogram alene om jeg er veldig trøtt, ellers så har jeg stort sett laptop på fanget samtidig.
Går ikke på kino alene, men ser gjerne en film alene hjemme - det er ikke alltid jeg og mannen har sammenfallende interesser der :knegg: og jeg kan virkelig storkose meg med litt romlemantisk klin alene f.eks.
For filmens opplevelse er det definitivt best å se alene, film er liksom ingen sosial aktivitet om man skal få med seg det som skjer på skjermen.
Men det kommer jo litt an på filmen også, selvsagt. Viser den seg å være langtekkelig og kjedelig kan det være godt å ha noen å skravle med. (Om man ikke er på kino vel og merke.)
Vell det kommer veldig an på egentlig. Vist det er romantiske komedie og mannen er borte så ser jeg den godt alene og koser meg.
Er det grøsser, thrillere, action osv da syns jeg ikke det er noe stas å ser heller på noe annet. Liker aller best å se film i armkroken til mannen.
Ja, jeg liker det kjempegodt. Har gått en del på kino aleine, men oftest blir det hjemme. Selvsagt hyggeligst med selskap, men går helt fint aleine også.
Jeg liker ikke å gå på kino alene. Det er kjedelig å ikke ha noen å prate med før og etter filmen. Hjemme kan jeg godt se film alene. Det gjør meg ingenting. Da kan jeg dessuten hoppe over de kjedelige delene.
Jeg liker godt å se film alene, men jeg gjør det sjelden. Skulle i grunn gjerne sett mer film.
I dag er jeg i slack form og har tilbragt flere timer på sofaen. Inspirert av denne tråden satte jeg på "Engelen" av Margreth Olin. Puh, det var sterk kost for en gravid hormonbombe. :hylgrine: Men flott film.
Ja, jeg kan se film alene. Både hjemme og på kino. Hvis det er en film bare jeg har lyst til å se, så går jeg å ser den uavhengig av om jeg får med meg noen eller ikke.
Jeg synes det er helt ok å se film alene. Men det er selvsagt også hyggelig å ha noen å dele den med. Som kronisk gressenke blir de fleste filmer fortært alene.
Jeg har gått på kino alene også noen ganger, men da foretrekker jeg egentlig selskap.
Det kommer helt ann på. Men når jeg tenker meg om, så skjer det oftere at jeg ser på film alene enn med andre. Nå har jeg og mannen veldig ulik smak, hva film angår, så det er kanskje grunnen.
Og jeg slapper best av om jeg ligger hengslengt i sofaen og ser en film som ikke krever mye tankegang, alene.
Jeg går gjerne på kino alene, men er jeg hjemme alene klarer jeg ikke gjøre noenting, inkudert å sette på film. Jeg blir ganske enkelt apatisk, og synker stort sett sammen foran dataen.
