Ja, overskriften sier vel sitt.
Sitter her med øynene på knærne vel vitende om at det er en liten en som kommer til å kreve full oppmerksomhet i morgen, gjerne veldig tidlig også.
Men kommer jeg meg i seng? Neida, full lakenskrekk og litt til.
Ah, det forklarer det!! Alenetid, den vidunderlige alenetiden!! :hjerter:
Og svaret er b!! :knegg:
Fibi, hadde blitt maks stresset med noen snakkende på øret mitt når jeg skal sove. Hadde lagt i 2 min før jeg var oppe av sengen og støvsugde gulv og vasket bad. gal i hodet
Når jeg ser meg rundt her så burde jeg kanskje ha testet ut den bokideen. :gruble:
a) Alenetid = luksustid
b) Nattetid = stillhet
c) Rødvinsglasset blir aldri tomt
d) Det blir ikke tomt fordi man strikker julegave for harde livet.
d) Man må sjekke FP med jevne mellomrom. Ting Tar tid.
e) For å legge seg må man slepe seg opp av sofaen. Det koster!
f) Mannen er på julebord og har glemt husnøkkel
Sove i morgen?? Jeg har da barn. Klokka ti må jeg stille som sjåfør for håndballaget til dattera mi som skal spille seriekamp på en øy i gokk.
Man klarer fint å legge seg når man er alene, fordi:
a: Alenetid er helt normalt
b: man alltid får selskap av noen små, kalde føtter i senga etter en stund
c: man er stuptrøtt etter nok en lang uke hvor man har stått opp halv seks, og derfor likevel ikke holder ut til over midnatt..
d: det er egentlig ingen vits i å surfe eller se på tv når øynene går i kryss
e: man vet man sovner så fort hodet treffer puta, og slipper tenke på en innpåsliten partner
f: det er så innmari godt å stå opp uthvilt tidlig på morgenen, og sette igang dagens gjøremål!
:)
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.