Bokormen sa for 14år siden:

:bekjenner:

Minsten har vært rampete helt fra vi hentet i barnehagen i går, så at jeg ser fram til at han skal legge seg har jeg ikke dårlig samvittighet for. Men eldste er egentlig veldig snill og grei. Det er bare at hun er et frimerke i dag, følger meg overalt, og skravler og skravler og skravler.. :gal: Jeg finnes ikke tålmodig med slikt. :sparke:

Blåbær sa for 14år siden:

Ja! Vert mye hjemme med småsyke barn siste uken, og er dritlei de.
De maser, maser, maser, ramper og bråker. :knegg:

safran sa for 14år siden:

Sliten av mine egne barn?! :eek: Tror du jeg er en dårlig mor?!

Curly sa for 14år siden:

ja, alt for fort.
Eldstemann er veldig høylytt og prater veldig mye, selv om det ikke er noe ondsinnet i han, kan det være veldig travelt..

mkj sa for 14år siden:

Det er en helt normal tilstand her i gården også.

Men jeg innser med gru at de slutter å legge seg tidlig også etterhvert som de blir eldre. Jaja, de blir kanskje ikke så slitsomme på samme måte lenger da kanskje?

Anne C sa for 14år siden:

Ja!

Røverdatter sa for 14år siden:

Ja, herregud. Akkurat nå har jeg møblert tilbake stua etter fem timer inne med minstemor. Jeg er dødssliten.

Stompa sa for 14år siden:

:knegg:

Jeg blir gørrsliten av ungene av og til. Eller kanskje ikke akkurat av ungene, men av å aldri få et ørlite pusterom for å tenke bare på meg selv. I helga er de hos farmor og jeg nyyyyyter litt fred og ro.

Ema sa for 14år siden:

Ja, av og til når jeg har mye skolearbeid som jeg skulle ha gjort og minsten krever 120% oppmerksomhet, så skulle jeg ønske at jeg hadde noen som bare dukket opp å hentet barna. Eldste er grei å ha med å gjøre, men han er jo 10 år.

Dixie Diner sa for 14år siden:

Åh ja! Jeg jobber i tillegg i barnehage, med barn på mellom 1-3 år, og skal ærlig innrømme at jeg av og til (ofte?) savner å komme hjem til et tomt hus og bare slappe av etter jobb. Vi får jo aldri barnefri heller. Svigers bor 10 minutter unna og har mye fri, men de vil aldri ha barna på overnatting, det kjenner jeg virkelig at både jeg og mannen hadde trengt til tider ... Men men, denne tiden er egentlig koselig også, og jeg prøver å jobbe litt med innstillingen min. Barna er jo så greie, egentlig, det er bare jeg som er for utålmodig og for ømfintlig for masing.

Ema sa for 14år siden:

Kjenner til det, ja. :knegg:

Mei sa for 14år siden:

Aaaaldri! :lyve:

Stompa sa for 14år siden:

Det er nesten det verste. Før hadde jeg mange timer på kvelden for meg selv; de timene krymper fort nå. Det er jo ikke det at ungene er så innmark slitsomme, men jeg kan jo ikke flate ut fullstendig før de er i seng og sover.

Røverdatter sa for 14år siden:

:dulte:

Tenk så deilig det hadde vært å slengt seg på sofa med noe trash-sitcoms og superenkel og rask middag sånn i fem-tiden...

Kitty Bastard sa for 14år siden:

I går sto jeg midt i et stappfullt, bråkete kjøpesenter og tenkte "håh, så deilig med litt ro".

Kaija sa for 14år siden:

Ja, stadig vekk. For tiden er det mye krangling ungene i mellom, og i tillegg ører som bare tidvis virker på alle tre. De dagene jeg ikke er sliten og lei av å styre med slikt, er unntaksdager.

Karamell sa for 14år siden:

Selvsagt gjør jeg det.

Curly sa for 14år siden:

Ja kranglingen er definitivt det verste. Og at de alltid må gaule mamma!!! og få et ja før de kan fortsette. samme om vi faktisk sitter og prater med hverandre.

Tangina sa for 14år siden:

Ja! Jeg er veldig takknemlig for at barne-tv finnes og roen av og til kan senke seg så man kan tenke et par sammenhengende tanker.

Meissa sa for 14år siden:

Alle blir vel sliten og lei i blant. I hvert fall håper jeg det så jeg kan være en i mengden. :)

D'Arcy sa for 14år siden:

Jeg vil våge en påstand: Den som påstår at man aldri blir sliten av å ha unger rundt seg hele tiden, lyver.

Selvsagt blir man sliten og til tider drittlei!

Lenam sa for 14år siden:

Ofte

Fibi sa for 14år siden:

Oh yes. Spesielt når jeg er alene med dem, slik jeg som regel er i julebordsesongen. Jeg ser ikke akkurat frem til neste uke, kan man si. Mannen skal jobbe overtid mandag, tirsdag, torsdag, fredag og lørdag, og jeg skal lage klar leiligheten til jul, bake julebakst, sette sammen (og pynte) pepperkakehus, ha praksisoppsummering på skolen, handle julegaver, skaffe juletre, osv osv osv. Uten bil. Hurra. Neste søndag skal mann og barn sendes avgårde slik at jeg får noen timer for meg selv.

Trenger jeg si at jeg gleder meg til romjula? :knegg:

Sokk sa for 14år siden:

Jepp. :nemlig: Når jeg er stresset//trøtt/sur/sulten (:flau:) er de skikkelig plagsomme.

rajraj sa for 14år siden:

Ja! :mumle:

Rabbit sa for 14år siden:

Det er vel en kjensgjerning at å ha barn er fryktelig slitsomt,men samtidig fryktelig givende,så ja,jeg innrømmer at jeg blir sliten-ofte.

Pepper Lemon sa for 14år siden:

But of course! Nå er barnet mitt blitt stor, 5 år. Da er det ikke så slitsomt som det var før, med grining eller bleieskift og mas. Nå er det mer at jeg kan bli sliten av å ikke få gjøre akkurat det jeg vil. Som å prate to timer i telefonen med en venninne. Eller å se på noe på tv. Så nå er det jo mest luksusproblemer, men likefullt blir jeg jo sliten og lei. Da han var liten var det jo et hesblesende kjør kombinert med søvnmangel, og da var det en annen type slitsomhet rundt barnet.

Anuk sa for 14år siden:

"Noen ganger".... nei, det er nok oftere enn det. Eller tja, det er blir sjeldnere og sjeldnere ettersom åra går, de 2-3 første åra tror jeg det var nesten hver dag.

Fadese sa for 14år siden:

Ja, gjett! Jeg trakk en gang et hjertesukk overfor mannen, og ytret ønske om skikkelig lydisolering på badet, sånn at jeg i alle fall har ett rom det jeg kan få RO. Han lurte på om jeg ikke vurderte et panic room i kjelleren i stedet, og sant å si, så hørtes det litt forlokkende ut. :humre:

Hyacinth sa for 14år siden:

Er dette et tullespørsmål?

Ja, jeg blir sliten av dem stadig vekk. Det er mitt problem, for ungene er stort sett greie å ha med å gjøre.

Hyacinth sa for 14år siden:

Jøss, den tanken tenkte jeg faktisk i dag, for første gang noensinne. Jeg leste en gang om en familie som hadde lydisolert et rom til mediabruk (høyt volum), og jeg mener seriøst at jeg skulle hatt et sånt rom som jeg kunne bruke til mine greier. Der skulle det vært en recliner og en massasjestol. :drømmer:

Pelle sa for 14år siden:

Jeg er faktisk overrasket over hvor sliten og lei jeg innimellom blir - og hvor stort behov jeg bare har for å være egoPelle. Har jobbet med barn i mange år, og er tålmodigheten selv på det området. JA, jeg blir sliten, sånn omtrent hver dag.

MegaMie sa for 14år siden:

Ja, rett som det er.

shute sa for 14år siden:

Cirka hver morgen fra fire til syv.

Bille sa for 14år siden:

Selvsagt blir jeg det. Det har ikke falt meg inn en gang at det ikke skulle være helt normalt.

Floksa sa for 14år siden:

Aldri, i hverfall ikke når de sover....

polarjenta sa for 14år siden:

Den beste dagen i uka er tirsdager, da henter besteforeldrene ungene i barnehagen og jeg får noen timer for meg selv.

Ja, jeg blir sliten, og ikke minst sliten av å ha alt ansvaret helt alene hele tiden, innimellom ønsker jeg meg en å dele ansvaret med.

Morella sa for 14år siden:

Ja, det blir jeg. Det jeg blir mest sliten av er krangling dem i mellom og når de lukker ørene fullstendig. Jeg er for det meste alene med dem så det kan fort bli noen slike dager.

Hondacrv sa for 14år siden:

Ja, jeg blir av og til sliten. Jeg har alltid elsket å være alene, og nyter det når jeg får sjansen til det.

Malama sa for 14år siden:

I det jeg skulle til å gå til lunsj i går ble jeg oppringt av barnehagen, spiste ei skive på toget, hentet hjem febersyk gutt som ville sitte oppå mamma. Jeg følte meg ikke helt i form, i femtiden kastet jeg opp første gang. Litt etter seks kom mannen hjem, da hadde jeg kastet opp igjen. Jeg fortsatte å kaste opp alt jeg fikk i meg, vått eller tørt, og hadde feber. Og frimerkegutt. Som var urolig i natt, ville ha drikke flere ganger, jeg lå mye våken, febersyk og sliten. I dag har vi ikke feber, men ekstremt dårlig matlyst. Mor er sliiiiiiite, gutten vil sitte i armkroken.

Hva tror du?
JA, jeg blir sliten av ham da. Av søstra som sparker så hele magen danser også, uvel som jeg er.

evig takknemlig likevel.
Men sliten ja.

Snuppa sa for 14år siden:

Klart jeg blir sliten. Er det virkelig noen som ikke blir sliten av det?

Blåbær sa for 14år siden:

Hovedproblemet er vel alt annet som skal fikses og ordnes samtidig som barna skal tas vare på. Hadde jeg bare hatt barna å tenke på hadde det jo gått greit. Så er vel egentlig ikke barna som er slitsomme, bare hele pakka. Desember er litt ekstra slitsom (men koselig).

Slettet bruker sa for 14år siden:

Mine er så store så jeg blir sjelden sliten av dem lenger. Men alle kompisene som flokker seg her hver f***ings dag? Ja. :gal:

Lilith sa for 14år siden:

Åja, i perioder sliter jeg med at jeg får litt klaustrofobi i helgene, føler jeg beveger meg fra rom til rom med dem på slep klengende etter. De periodene sliter jeg veldig med at vi så og si aldri har barnepass eller avlastning lenger, er inne i en sånn periode nå hvor det skikkelig svir at ikke noen besteforeldre kan si: jeg ser du er sliten, la meg bake pepperkaker/gå på kino/gå på tur med ungene så du kan slappe av litt..

Stort sett er det greit da, det er fine rolige unger, det er bare så mye mas å stå på pinne på dem 24/7 av og til.:)

Niobe sa for 14år siden:

Ja, rett som det er.

Katta sa for 14år siden:

Jeg er kjempesliten nesten hver eneste dag. Mantraet er at det blir bedre, han blir større.

Malama sa for 14år siden:

Det faktum at vi ikke har avlastning/barnevaktmuligheter (utenom å ha ham i barnehagen så vi kan gå på jobb) er vel med på å gjøre det litt ekstra slitsomt.

Når jeg er 7 måneder på vei, syk og dødssliten hadde det vært deilig om ha kunne bake pepperkaker med besteforeldrene noen timer ja... men jeg har jo heldigvis mannen, som til all lykke ikke har blitt syk, så han pleier sine to pasienter i helga...

Nessie sa for 14år siden:

J-A!
Og det litt for ofte. :sukk:

Nessie sa for 14år siden:

Det er mitt mantra og.

OlleVia sa for 14år siden:

Heheheh... nææææ, tuller du..:D

Tenker på at jeg/vi må jo være galen som sitter her, gravid, nå når snuppa er 5 år og klarer mye selv, så begynner en på`an igjen...:eek: ;)

rine sa for 14år siden:

Ja, men i mye mindre grad nå som de er 7 og 10 enn f.eks da de var 2 og 5. Det er selvfølgelig deilig når de legger seg mange kvelder, men overgangen fra huset med og uten sovende barn er mye mindre nå enn tidligere, synes jeg.

Finni sa for 14år siden:

Etter en travel arbeidsuke og unger som har sagt "mamma" omtrent like ofte som de trakk pusten i ettermiddag er jeg sliten, det innrømmer jeg.
Ungene er egentlig ikke masete, det er bare omgivelsene og omstendghetene som gjør at jeg helst vil flytte på hotell akuratt nå...heldigvis vet jeg at følelsen går over om litt, leggingen er snart slutt, misten sover og mellomste sitter og slapper av ved siden av meg.

Mine er egentlig litt store nå, så utfordringene blir annerledes enn når jeg hadde bleieunger som ikke kunne klare noe selv, men som en som har behov for alenetid innimellom så merker jeg at jeg har tenåring i hus. de minste kan "mase" mye på dagtid, mens eldste "stjeler" kveldene mine.

Men jeg elsker ungene mine :elsker:

Anne C sa for 14år siden:

Jeg er mye mindre sliten nå som de begynner å bli litt større.

Inagh sa for 14år siden:

Ja.

SpetakkelRandi sa for 14år siden:

hehe lei og sliten??? JA.. absolutt.. er ikke flau over å si det en gang..

Puslingen sa for 14år siden:

Eg blir ikkje så ofta direkte sliten lenger no når ungane er større, men eg blir svimmel av og til. Lillesøster har mykje å sei, og det går i eit frå morgen til kveld. Og ho skifter tema i eit tempo som kun ein superhelt kan følga. Ein vert jo van med det, men enkelte dager har ho meir og fortella enn andre (om mogeleg). Då trekker eg eit lettelsen sukk om det ringer på døra, for då veit eg at eg får ein liten pause. Når loftet er fullt av unger, kan eg setja meg ned med kaffikopp og strikketøy.

Siritk sa for 14år siden:

Åja, og jeg er hjemme med minsta for tiden. Siste uka har storebror vært hjemme med feber og halsbetennelse, så jeg kjenner at jeg gleder meg til mandag. :sparke:

Mantraet her også er at det blir bedre. Først med dobling av areal til sommeren så når de blir eldre.

millact sa for 14år siden:

Ja. Jeg er alene med to barn uten noen særlig avlastning, ingen familie her, så alt faller på meg. Det hender jeg gleder meg til det er leggetid.

mamaria sa for 14år siden:

Jepp. Helgene alene med dem er ikke alltid bare kose-kos nei.
De er så innihampen hyperaktive hele gjengen, og hvis de ikke er ute løper de bare rundt inne, krangler og herjer. Det blir jeg sliten av. Og kjapt lei.

Left sa for 14år siden:

Det avhenger av dagsformen. I det siste har 7-åringen min blitt verdensmester i usaklig kverulering - så JA, jeg blir sliten, sur og lei. Det er helst når jeg selv er sliten at det blir slik.

Sokk sa for 14år siden:

Jeg gledet meg til helg denne uka, for nå er jentene blitt så store (6 1/2 og snart 4) at det faktisk er mer avslapping med helg enn det var før. Selvsagt var begge småsyke og sutrete i morges, men likevel har jeg både slappet av, surfet, dusjet i fred og sånt selv om jeg har vært alene med dem. Og i morgen skal vi ha nok en "kose-dag", sa storesøster i kveld. :hjerter:

Så ja - jeg blir ufattelig sliten i blant, men mest er det helt flott å ha dem! :jupp: Og så er de jo aldeles nydelige når de sover. :love2:

Left sa for 14år siden:

Nå har jeg tenkt litt mer på dette, etter forrige innlegg, og jeg tror at det jeg blir mest sliten av, er å ikke ha nok kapasitet til barna mine. Ikke barna i seg selv, men min egen frustrasjon.

era sa for 14år siden:

Vel la oss si det sånn , mine to elste er kjemmpe syke ikke farlig men slitne og helt uten stemme.....jeg nyter hvert sekund...6 åringen kan kun viske:moahaha:

Maxine sa for 14år siden:

Ja, og jeg er til tider helt utslitt. Om det skyldes ungene? Ikke nødvendigvis. Men jeg sliter med å akseptere at jeg ikke kan stille opp for dem på den måten jeg egentlig vil, til tross for at det er jeg som er forelder på heltid..

Jeg har barnefri annenhver helg, og jeg blir ikke mer uthvilt etter de helgene, men stressnivået i kroppen er betraktelig mye lavere..

kiki sa for 14år siden:

Hver dag. :sparke: tvillingene er så ekstremt mammadalt. Omtrent hvert sekund jeg er hjemme sitter jeg på gulvet med en av dem eller oftest begge i fanget, og begge krangler om hvem som skal være nærmest. I bakgrunnen står storebror og vil ha oppmerksomhet. :sukk:

Men det blir vel bedre når de blir litt større...

Luvi sa for 14år siden:

Ja, jeg blir sliten av vesla innimellom, men det er også det verste jeg vet å føle at jeg blir sliten av henne. Dessverre er jeg nok generelt sliten om dagen av alt som skjer rundt meg og blir dermed litt raskere sliten av snuppa mi enn hva jeg burde, men jeg prøver så godt jeg kan å være tålmodig med henne. Stort sett går det selvsagt bra, men innimellom skulle jeg svært gjerne ønsket at jeg ikke var alenemor.

Anne C sa for 14år siden:

Det er jeg helt enig i. Gutta er egentlig ikke slitsomme, men jeg tåler rett og slett ikke så mye. Jeg blir fort sint hvis jeg er stresset, og da går det ut over gutta mine. Jeg er ofte lei meg fordi jeg føler meg som en skikkelig dårlig mor som bare kjefter og smeller.

goldnugget sa for 14år siden:

Jeg er mye alene med gjengen og det går i ett. Jeg jobber mye med innstillingen min og er veldig tålmodig, men innimellom står jeg klar med treningstøyet på og stikker til skogs i det mannen kommer hjem! Da rekker jeg en time for meg selv og har energi til kvelds stellet:)

Left sa for 14år siden:

You and me.

Optimist sa for 14år siden:

Å nei- aaaaaldri. :lyve:

Lorien sa for 14år siden:

JA. Ja, ja, ja. Herregud, ja!

Curly sa for 14år siden:

Når jeg leser dette og tenker etter så stemmer jo dette veldig,barna kan være slitsomme,men det er nok jeg som tåler lite og min frustrasjon over dette som kan virke inn ja....

Nora H sa for 14år siden:

Å ja. Jeg er skikkelig enstøing og blir sliten når jeg ikke får tid alene innimellom. Og så orker jeg nesten aldri sminke meg lenger, før brukte jeg sminke nesten hver dag, nå sminker jeg meg kanskje to ganger i måneden. Orker ikke.

Nenne sa for 14år siden:

Jeg vet ikke om du har sett denne her før HI, men ta en kikk på siste linje...

Dine klær

Første barnet:
Du begynner å gå med mammaklær så fort gynekologen forteller at du er
gravid.

Andre barnet:
Du går i dine vanlige klær så lenge som mulig.

Tredje barnet:
Dine vanlige klær ER mammaklær.

Barnets navn

Første barnet:
Du finleser alle navnebøker som finnes og øver på uttalen og
stavningskombinasjoner på alle dine favorittnavn.

Andre barnet:
Noen må vel døpe barnet etter tante Agnes, og da kan det like godt være
ditt barn som får det navnet.

Tredje barnet:
Du slår opp i en vilkårlig bok, lukker øynene og plasserer fingeren et
aller annet sted på siden. Du åpner øynene, ser der fingeren stoppet og
finner navnet Carl-Rutger. Det får holde, eller hva...?

Forberedelser til fødselen

Første barnet:
Du øver regelmessig på pusteteknikker.

Andre barnet:
Du gidder ikke å øve på pusteteknikker ettersom du husker tilbake til
forrige gang at dette med pusting ikke var så viktig allikevel.

Tredje barnet:
Du ber om bedøvelse allerede i åttende måned.

Barnets klær

Første barnet:
Du er meget nøye med vaskingen av den nyfødtes klær, du ordner klærne
symmetrisk etter farger og bretter dem fint sammen.

Andre barnet:
Du sjekker klærne for å se om de er rene, men vasker kun de som har de
mørkeste, mest synlige flekkene.

Tredje barnet:
Hvorfor skulle ikke gutter kunne ha rosa klær?

Ting å bekymre seg for

Første barnet:
Ved det minste lille tegn på at alt ikke er som det skal - et kort skrik
eller lignende - plukker du opp babyen.

Andre barnet:
Du plukker opp babyen først når dets hyling blir så overdøvende at det
kan vekke din førstefødte.

Tredje barnet:
Du lærer din treåring hvordan man trekker opp mekaniske leker.

Aktiviteter

Første barnet:
Du tar med deg babyen på babygymnastikk, babysvømming og eventyrlesing
på biblioteket.

Andre barnet:
Du tar med deg babyen på babygymnastikk.

Tredje barnet:
Du tar med deg babyen til butikken.

Å gå ut

Første barnet:
Første gangen du forlater barnet hjemme sammen med en barnevakt ringer
du ustanselig hjem for å sjekke at alt er OK.

Andre barnet:
I det øyeblikket du går ut av døren kommer du på at kanskje burde gi
barnevakten et telefonnummer der du kan nåes.

Tredje barnet:
Du ber barnevakten ringe deg først når hun ser blod.

Hjemme

Første barnet:
Du tilbringer store deler av dagen bare til å se på babyen.

Andre barnet:
Du benytter en del av dagen til å påse at ditt eldre barn ikke dytter
eller slår babyen.

Tredje barnet:
Du benytter en del av dagen til å gjemme deg unna barna.

Esme sa for 14år siden:

Ja, jøss. Det er jo ingen i hele verden jeg har lyst å varte opp hele tiden. Sånn sett tåler jeg mer av barna enn noen andre. Jeg får lyst til å kaste dem ut innimellom, hadde det vært noen andre så hadde jeg gjort det.

Fløyel sa for 14år siden:

:jupp:

Schnuppa sa for 14år siden:

Sliten? Nei er du gal, hva er det å bli sliten av? En 2 åring, 4 åring og 6 åring er da bare a walk in the park, every day. :rolleyes:

Robyn sa for 14år siden:

Å jada. :nemlig:

Selv om mine nå er store kan de forstatt være slitsomme. Det hender jeg sniker meg inn på soverommet for å være litt i fred, men jammen følger de ikke etter og plutselig kan jeg ha begge to i senga ved siden av meg.

Men det er mye mer ro mellom slagene her nå, altså. Plutselig kan de være ute en hel ettermiddag og jeg har huset helt for meg selv. ( :lykkelig: )
Og så har vi dagene hvor de sitter inne og 'knør' og driver meg nesten til vannvidd. :knegg:

Martis sa for 14år siden:

Ja, omtrent daglig. Det er en periode nå med kontinuerlig fredsmekling og fredsavtalene varer i omtrent 5 minutter, så ja jeg blir litt frustrert og litt irritert.

Chablis sa for 14år siden:

Man lyver altså om man sier man ikke blir sliten.:rolleyes:

Vel jeg blir faktisk ikke sliten av barnet vårt, jeg kan bli sliten av alt rundt som må følges opp , men jeg blir ikke sliten av selve barnet vårt nei.

Shane sa for 14år siden:

Ja, til tider blir jeg sliten av barna. Spesiellt hvis det er stress på jobb og mye annet som skal skje i hverdagen.

Og i perioder er de mer krevende enn ellers, da merker jeg at jeg blir sliten og frustrert. Og det at jeg blir det, gjør jo at de blir enda villere...

Åh, jeg kjenner at jeg skulle ønske jeg var litt mer av et overskuddsmenneske! Det virker som at noen fikser "livet" bedre enn andre, som feks meg :knegg: Har bekjente med 4-6 barn, som jeg opplever som alltid blide, opplagte, harmoniske og som har tusen jern i ilden hele tiden. De er med på alt, og er gjerne de som arrangerer det. Jeg blir bare sittendes og måpe :knegg:

Adele sa for 14år siden:

Ja!!! Hilsen mamma til to kranglefanter.

astrid_d sa for 14år siden:

Ja.

Dixie Diner sa for 14år siden:

Jeg ble heller ikke så veldig sliten før jeg fikk nummer 2, det er sant. Jeg visste vel egentlig ikke hva slitsomhet var før jeg fikk to barn (snakker for meg selv nå altså). Det er utrolig kjekt og jeg angrer selvsagt ikke på at jeg fikk to barn, men jeg tror egentlig jeg passer best som ettbarns-mamma. Litt lettere når de blir større, tenker jeg.

Sonar sa for 14år siden:

Ja!! Akkurat nå har det vært så høyt lydnivå her at det var godt gutta tok seg en tur ut.

Chablis sa for 14år siden:

Ja vi har jo bare det ene barnet, godt mulig jeg hadde vært sliten om vi hadde hatt 2 barn. :vetikke:

Cuyahoga sa for 14år siden:

Ja, og det som først og fremst gjør meg sliten er mangelen på pauser. Det er alltid noe. Jeg savner så absurde ting som å kunne ta ut av oppvaskmaskina uten å bli avbrutt minst fem ganger fordi noen har en blyant de mener må spisses da, noen har mistet hårklemma si mellom sofaputene og er på sammenbruddets rand, noen ligger over tvillingbroren sin og drar han i håret så han hyler høyt nok til at naboene sikkert kan høre det, noen har en bleie som lukter mystifistisk og noen øver med stor og skingrende innlevelse på Santa Lucia-sangen. Og når de ville hordene er i seng, så må det smøres nistemat, vaskes klær, pakkes sekker, lappes tøy, ryddes bokhyller, handles mat, skrives middagslister, bakes julemessekaker, pakkes julegaver og støvsuges litt. Slacker jeg med rutinene en kveld, så må jeg betale med blod og svette de neste dagene. :sukk:

"Du har deg selv og takke", sier min (hjemmeværende ettbarns-)mor så trøstende.

Kitty Bastard sa for 14år siden:

Mamma og pappa ble aldri slitne før jeg kom.
I de fire årene de bare hadde en, hadde de også tid til det meste, og ikke noe stress i livet sitt, alt var rolig, fint og easy going. Og siden storesøster var en fryd og en pryd å ha med seg så var de på restaurantbesøk, dro til venner med barneuvennelige hus, på museer og gallerier, og litt overalt.
Så kom hurricane Kitty og gjorde noe med det, gitt. :moahaha:

Serafin sa for 14år siden:

Nemlig, sånn føler jeg også at det er.

Det er alt det andre som tar nuven på meg, titt og ofte. Men så blir det ungene man føler man er slitne av, pga det er de som tar mest plass og krever mest oppmerksomhet, mens det egentlig er alle småtingene som gjør at man blir rar i hodet.

Pasta sa for 14år siden:

Ja!!

polarjenta sa for 14år siden:

Jeg var heller ikke så veldig sliten når vi hadde bare 1 barn. Det som gjør meg mest sliten er all kranglinga mellom ungene. Dersom de ikke hadde kranglet så mye så tror jeg alt hadde vært mye lettere. I tillegg er det slitsomt at jeg må ha de med på absolutt alt, det er ikke bare å stikke en tur på butikken liksom.

rajraj sa for 14år siden:

:paranoid:

era sa for 14år siden:

Outch den stakk!

Frost sa for 14år siden:

Det går stort sett greit. Men jeg kjenner at strikken blir strekt når de drøyer og drøyer leggetiden. Da kan jeg til og med bli sur.....

Mandino sa for 14år siden:

Ja, det blir jeg. Det er slitsomt å være småbarnsmor, men gleden er enda større.

Røverdatter sa for 14år siden:

Jeg ble aldri sliten av barnet da jeg bare hadde ett barn, jeg heller. Hun er stille og rolig og har alltid vært flink til å aktivisere seg selv. Nå når de er blitt to har faktisk storesøster blitt mer bråkete og herjete hjemme. Også jeg som alltid har himlet når noen har sagt "en er som ingen, to er som ti". :hehehe:

Bergensis sa for 14år siden:

Ja, eg blir støtt og stadig sliten av barna, eg. Skulle ønske det ikkje var sånn, sjølvsagt.

Dei krympar urovekkande fort! Og eg blir smått uroleg av tanken på når me skal få anledning til å smugete godteri når barna etterkvart byrjar å vere oppe omtrent til me legger oss.:dramaqueen:

:flau: Mulig ein gylden anledning til å skjerpe seg med sånn småeting.

Hyacinth sa for 14år siden:

Kjenner meg litt igjen. Det er samspillet mellom de to jeg har jeg til tider blir mest sliten av. Nå når jeg har to, merker jeg at jeg ikke blir sliten overhodet når kun den ene er hjemme.

rine sa for 14år siden:

:what: Det hadde jeg ikke tenkt på engang.
:rasler stille med taffelchipsposen:

Dixie Diner sa for 14år siden:

Samme her. Hadde jeg kun hatt henne hadde jeg nesten ikke følt jeg hadde barn, engang, siden hun er så stor og selvhjulpen, bla. Jeg er veldig glad jeg har disse to småtrollene, men jeg har i hvert fall lagt fra meg tanken på flere. :knegg: