Jeg kom over en diskusjon en plass angående det å kjøpe merkeklær til barn og andre som blandet seg inn med kritikk, og kom til å tenke på en episode i familien vår for en tid tilbake.
Vi var på besøk og kom "hjem" etter en shoppingrunde på byen. Der hadde vi kommet over en butikk som hadde salg på 50- 70% på merkeklær og hadde gjort noen kupp til poden (da 4 år). Og etter vi har vist frem hva vi hadde kjøpt inn, så begynte ene personen å snakke om hvor teit og meningsløst det var å kjøpe dyre merkeklær til barn.
Dette er jo noe som skjer på nett til dagen, men er det ok irl? Eller synes dere det er taktløst og noe en bør holde for seg selv i slike situasjoner?
Jeg kan gjerne si at det er meningsløst å kjøpe dyre klær til barn. En to-åring trenger ikke bukser til 7-800 kr. På salg, derimot, går det an. Hadde jeg hatt så mye penger å bruke på ungene, så tror jeg at jeg hadde fått meg et fadderbarn eller fem til.
Jeg hadde nok holdt meg for god til å si sånt til en person som glad og lykkelig viste fram dagens fangst.
Når det er sagt så skjønner jeg godt når noen spanderer merkeklær på ungene og jeg hadde sikkert kjøpt mer merkeklær til dem og om vi hadde hatt bedre råd.
Hadde aldri falt meg inn å kritisere andres innkjøp på den måten.
Hva har det å si at det er merkeklær, liksom? Hva med "Så flott at dere fant de klærne dere likte til en så billig penge"?
Jeg er av dem som synes det er latterlig å kjøpe svindyre merkeklær til barn som vokser utav dem på en uke eller to. Men det kunne ikke falt meg inn å si det direkte til personene. Da baksnakker jeg dem heller. :knegg:
Neida, men det er bare holdningen min. Jeg sier det ikke direkte til folk, det er jo frekt.
Er klærne kjøpt på salg så er det jo noe annet, jeg kunne godt gjort det selv om det var virkelig billig. Derfor tenker jeg ikke "herregud, se på den ungen med de dyre klærne" når jeg ser ukjente barn med slike klær, for jeg vet jo ikke hva de kostet.
Siden det ikke er så veldig personlig hvorvidt man kjøper merkeklær eller ikke synes jeg man kan tåle å høre andres meninger om dette. I allefall gjør jeg det.
Jeg har kjøpt en del relativt dyre klær til jenta mi. Bare fordi jeg syntes de var så innmari fine ...
Jeg har både venninner og søsken som hevder det er bortkasta penger å kjøpe så dyrt til så små, de vokser uansett ut av det før de greier å slite det ut, selv om man kjøper "billig skit". Dessuten blir det flekker på det med en gang. Det har de selvfølgelig helt rett i, det er ikke fornuften som gjør at jeg kjøper en katvig-body til nærmere 200 kroner. Men alt kommer selvfølgelig an på hvordan man sier det. Hvis de sier at "du må være helt idiot som går å kjøper dyre merkeklær til babyen", eller "du er snobbete og vil bruke barnet til å vise at du har råd til dyre ting" etc, så er det jo personlig, og slike ting synes jeg er frekt. Men slike kommentarer har jeg aldri fått, mer spørsmål som "hvorfor kjøper du så dyre ting? De har jo så mye fint som er mye billigere, og hun vokser jo fra det nesten før hun får brukt det". Eller "er du sikker på at du skal ha den, jeg ville aldri kjøpt en så dyr bukse til min unge, jeg synes det er unødvendig".
Det er ikke mer enn en normal meningsutveksling jeg kan ha med venner og familie om hva som helst. Som for eksempel "hvorfor tar du bestandig buss nr 5 til universitetet? Buss 9 bruker ikke noe lenger tid, og det er mye mindre folk på den". Hvis du skjønner hva jeg mener.
Det er jo mange ting jeg bruker penger på som andre ikke skjønner vitsen med, de kan selvfølgelig holde det for seg selv, men om de stiller spørsmålstegn ved det gjør det ikke noe for meg. På samme måte kommenterte jeg da venninna mi kjøpte nye slalåmski for n'te gang. "Skal du virkelig kjøpe nye ski nå igjen? :sjokk: Jeg synes ikke det er lenge siden du kjøpte de forrige!" Jeg har ikke noe med det, men det er sånt som bare ramler ut av og til. Vi diskuterer mye rart uten at det gjør noe.
Nei, jeg ønsker heller ikke det. Det var en dårlig formulering fra min side.
Jeg ser ikke hvorfor jeg skal bry meg om hvordan du disponerer dine penger. Og det finnes jo vanvittig mye flotte merkeklær. Jeg hadde nok heller blitt grådig misunnelg for at du har funnet det på salg.
Det er opp til hver enkelt. Om du føler økonomien tillater det og har veldig lyst på noe spesielt til barnet ditt, så må du gjerne kjøpe det.
Jeg synes det er aldeles ufint, om det så ikke var på salg. Er det noen "vits" i å kjøpe merkeklær til voksne, egentlig? Det er da en typisk ting man bestemmer selv.
Nei jeg kjøper aldri dyre merkeklær til meg selv, men jeg synes det blir noe helt annet til små unger. En voksen kan bruke disse klærne i årevis, og da legger man kanskje litt penger i kvalitet. Folk må få bruke pengene sine på det de vil, men jeg skjønner at mange reagerer på unødvendig sløsing med penger.
Jeg hadde aldri sakt noe, og ikke brydd meg eller.
Jeg kjøper ikke veldig dyre merkeklær til ungene, men jeg kjøper altfor mye klær så det er jo ikke noe bedre det,
Selv kjøper jeg aldri bukser til 700 kr, og jeg kan gjerne tenke at det er unødvendig. Men om folk har bedre økonomi enn meg, så irriterer jeg meg ikke over deres innkjøp.
Jeg synes det er frekt å komme med slike kommentarer når folk er stolte og glade over "kuppene" sine.
For det første kommer jeg aldri til å forstå meg på folk som bryr seg om hva andre bruker pengene sine på.
For det andre hører det ingen steder hjemme å buse ut med sånt, det sier litt om vedkommendes sosiale intelligens.
Jeg gidder ikke bruke tid og energi på å klage på hva andre kjøper til sine barn av klær. Men jeg synes det er totalt unødvendig ja.
Men, jeg kan si meningene min når de samme personene etter noen år klager over at barnet er sååå merkebevisst og bare skal ha merkeklær.....
Ville aldri gjort det selv, unntaket må vel være ullklær.
Jeg ville heller ikke kommentert det. Folk må gjøre stort sett hva de vil for meg. Jeg synser heller inni meg.
Men hvorfor måtte du da si at den var fin? Jeg hadde satt mer pris på at du sa din oppriktige mening dersom jeg var din venninne, selv om jeg hadde brukt mye penger på et plagg.
Jeg fikk inntrykk av at du følte du måtte si den var fin fordi den kostet mye penger og det synes jeg blir feil. Beklager om jeg misforstod deg. :)
Jeg hadde hverken hatt lyst til eller ønsket at jeg måtte sagt noe i en slik situasjon
Syntes det er direkte uhøflig å kritisere slik
Hva man velger å kjøpe til seg selv og barna av klær , bil, sportsutsyr etc etc
er ens egne prioriteringer som strengt tatt ingen andre har noe med, er min mening
Jeg kjøper mye (stort sett) merkeklær til barna og meg, men det er da for himmelens skyld mitt valg.Andre må få syntes akkurat hva de vil, det bryr meg egentlig midt bak. Jeg er rimelig oppegående for det, hverken gal eller noe annet i den duren
Handler kanskje om misunnelse siden man på død og liv må ha en mening, gjerne i påhør av andre, om andres pengebruk ,som strengt tatt er helt privat anliggende
Jeg er litt der jeg også, men har nok vært skyldig i å komme med et par kommentarer ved en annen anledning. Skikkelig teit, egentlig. Ikke min sak hva andre bruker penger på. :rødme:
Mannen min, derimot, kunne fint brukt masse penger på dyre merkeklær til barna, og har ved et par anledninger kjøpt når han er på reise i det store utland. Mye av det er jo veldig fint, men de vokser jo så fort ut av det.
Når det er sagt, Storebror fikk et par skjorter fra Gant som han brukte i et par år i samtlige bursdager, og nå bruker Lillebror de. De er fortsatt like fine, så kvaliteten er det jo i alle fall ikke noe å si på.
Jeg kjøpte til min eldste datter (hun fyller 20 år snart) Lacoste piquet trøyer da hun var rundt to år
Hun brukte de et par sesonger
Deretter gikk de i arv til tre søsken, og trøyene er faktisk like pene
Trøyer av andre rimeligere merker, holdt en sesong
Så man kan ikke ha en eneste mening om noe som er privat uten at det går på misunnelse? Det er det dummeste jeg har hørt. For min del handler det overhodet ikke om misunnelse! Jeg er mer misunnelig på feks. Madam Mim som klarer å trosse forbrukersamfunnet på den måten hun gjør. Jeg er forøvrig helt enig i dette med å uttale seg direkte, å kritisere åpenlyst. Det gjør jeg selvsagt ikke. Man har da sosiale antenner. Forresten, nære venner og familie synes jeg man kan si enkelte ting til.
Jeg kritiserer aldri mine venniner og hva de kjøper til ungene eller seg selv, sier at det er fint det de har kjøpt, de kommer og er stolte over det de har kjøpt.
Ved nærmere ettertanke, så har jeg faktisk kommentert en venninnes kleskjøp, eller rettere sagt klesforbruk, en gang. Hun har da ikke barn, men er sykelig opptatt av merkelær og av å skryte uhemmet om de. Jeg er i grunnen ikke noe misunnelig, jeg liker bare ikke skryting over materielle ting- på generelt grunnlag.:nemlig:
Jeg syns det er helt latterlig å bruke over 2-300 på en bukse til barnet. Bruker minst mulig, men hvis det er salg på merketøy som er GOD kvalitet, f.eks dresser, regntøy osv, så kjøper jeg gjerne det til henne.. helt klart. Det er jo noe helt annet syns jeg.
Men helt vanlige klær, som en bukse eller genser som koster 1000kr pga en liten merkelapp som står et visst kjent merke på så må jeg nesten bare le av de som kjøper det. Og jeg sier det også. Ikke til fremmede så klart, men venner osv. En venninne av meg fikk baby for et år siden og hun brukte mange ti tusen på dyre merkeklær FØR babyen ble født og hun fikk så klart ikke brukt alt for babyen var jo stooor da den kom, og passet jo ikke i halvparten av de upraktiske genserne og buksene i str 50.. :knegg: Klart jeg sa noe.. hvem kunne la være? :humre: Forsøkte jo å si det mens hun enda var gravid og shoppet som en gal... men neiiida, hun MÅTTE bare ha de klærne. Hehe.. morsomt.
Tror ikke jeg hadde sagt noe på prisen, det er jo igrunn ikke min sak. Men det kan tenkes at om hun hadde sagt prisen så hadde det detti ut en liten "oi, det var dyrt", men jeg håper jeg hadde slengt på "men det er den verdt" etterpå.
Det er litt lov å juge for ikke å såre andre, men venner vet somregel om smaken tilhverandre og meningene, så sålenge det ikke er direkte ufint det en sier skal det vel gå ann å si sannheten å.
Jeg har ei venninne som sier absolutt alt rett ut, og fordi vi har vært venninner i 29 år blunker jeg ikke lengre om hu kommer med høymeldt kritikk. Sånn er hu bare.
Har ei vennine som bare må ha dyre merkeklær til barna sine og når hun stolt kommer og viser frem så sier jeg enten at det var en pen farge på plagget, at den passet til fargen på øvrige klær og da synes jeg ikke det er å lyve.
Selvom jeg ikke ville kjøpt det plagget til mitt barn men det kommer av forskjellig stil og smak.
Jeg kan godt synes det er tåpelig å bruke mye penger på klær, uansett om det er stor eller liten, men det er ikke det jeg hadde sagt om noen kom og viste meg noe fint de hadde funnet, salg eller ei. Jeg kan godt ta en prinsipiell diskusjon på det, men til sin tid.
Det har absolutt ingenting med misunnelse å gjøre, jeg bare fatter ikke hvorfor folk gidder.
Jeg har en bekjent som bruker så mye penger på merkeklær at det går utover matbudsjettet. Jeg gjør det heller omvendt. :knegg:
Jeg synes det er frekt å kritisere folk for hvordan de velger å bruke sine egne penger (så lenge de ikke har spurt om ens mening og så lenge det ikke går ut over noen). Det er klart det går an å si noe ikke-frekt om hva man mener om å bruke mye penger på klær til barn, men i en situasjon der man bare viser frem hva man har kjøpt, synes jeg det ganske raskt blir utidig å begynne å snakke om hvor meningsløst man synes det er med merkeklær til barn. (Jeg tror kanskje jeg har ganske lav terskel for hva jeg oppfatter som at folk er utidig "innpåslitne".)
Jeg syns det er bedre å kjøpe fjorårets kvalitetsklær på tilbud, enn årets klær til fullpris :) De var jo gode nok i fjor, hvorfor skulle de ikke være det i år?
Synes det er flott å komme over merkeklær på supersalg, jeg - og ville sikkert sagt det også.
Selv kjøper jeg ikke dyre merkeklær til jentene, men jeg vil heller aldri komme på å kommentere til andre dersom de gjør det.
Jeg skulle gjerne kjøpt bare merkeklær til ungene mine jeg, men tar meg ikke råd til det.
Et og annet plagg kjøper jeg. Elsker de danske design barneklærne. :vilha:
Hva andre bruker penger på bryr jeg meg fint lite om. Men jeg humrer litt når jeg hører kjente si til mennene sine at den kostet baaaare 200 kr, mens sannheten egentlig er en helt annen. :humre:
Hadde noen jeg kjenner brukt alle pengene sine på dyre klær, og bare spist havregryn til middag så kunne jeg kanskje nevnt det. Da fordi det går utover barna. Men, jeg kjenner ingen sånne!
Folk kjøper da så mye som er unødvendig nå for tiden, uten at andre driver og kommenterer det. Dersom dyre mereklær er kjøpt på salg til en lav pris, er det da bare flott. Man burde heller glede seg over at den andre personen gjorde dette kuppet enn å komme med sure kommentarer. På meg kan slike kommentarer lett virke som misunnelse.
Hvis ingen kjøper disse dyre klærne til full pris, ville ikke slike butikker eksistert og da hadde ikke andre fått mulighet til å kjøpe disse dyre klærne til redusert pris
Jeg er av typen som meget sjeldent kommenterer andre sine valg av kleskjøp. Det får være en prioriteringssak som er opp til hver enkelt. Jeg har ingenting med å gjøre hva de forskjellige bruker pengene sine til:nemlig: Selv kjøper jeg en sjelden gang merkeklær, men det hender. Jeg bruker pengene mine på masse andre ting som jeg vil prioriterer, og da er det ikke bukse til småen for kr.700, Men jeg bruker "gjerne" 20.000,- på en uke til syden i sommer for oss 3, og noen vil jo synes det er sykt (og det eks lommepenger). Så hvis noen vil kommentere hva en bruker pengene på, så værsågod. I don`t care :niks:
:nemlig: Jeg syns det er flott at det finnes så mange driftige personer som designer barneklær og starter opp sine egne bedrifter, det være seg design, nettbutikker eller vanlige butikker. Jeg syns det er fint at barn skal slippe å uniformere seg i H&M klær. Når jeg en sjelden gang kjøper en kjole til jentene derfra, kan du banne på at det kryr av jenter i samme kjole. Jeg liker ikke det, jeg. Jeg er i det hele tatt ikke så veldig glad i store kjedebutikker, av flere grunner. Jeg syns det er fint å ha valgmuligheter.
Veldig bra skrevet! Selvfølgelig kan man ha sine personlige meninger både om klær, priser, forbruk, miljø etc Men det å presse disse meningene på andre i situasjoner hvor disse meningen oppleves som direkte kritikk er temmelig frekt.
.. Og jeg har nok enda lavere terskel enn Skilpadda for hva jeg opplever som "innpåsliten" ettersom jeg feks synes at det å begynne å kommentere hvor livsfarlig det er å gi is til babyer på bilder som er lagt ut i den hensikt å vise frem og skryte av barnet også er utidig. Settingen må være riktig for at man skal promotere meningene sine.
Jeg kommenterer ikke hva folk bruker penger på, såfremt det ikke er noe helt håreisende da. :)
Kjøper en del merkeklær til barna, men det er stort sett på salg. For noen uker siden kjøpte vi merkeklær til 70% for 2500 kr,summen ville vært over 8000kr om vi hadde betalt full pris. Har fått noen kommentarer på klærne, slik som "herregud, den kjolen koster jo nesten 600 kr". Neida, sier jeg da, den kostet 180 kr. :knegg:
Det var litt teit sagt, eller muligens teit formulert. Jeg kjøper de fleste klærne til vesla på Hennes, fordi hun vokser så fort. Men jeg har svært god smak i klær, og får alltid MASSE skryt for klærne hennes. Faktisk har folk kommet bort til meg flere ganger og spurt hvor jeg har kjøpt klærne for de var så lekre. :glis:
Så stor prisforskell er det vanligvis heller ikke. Men det er klart designerklær koster mer. De produseres i mindre kvanta, de selges i små butikker. Store kjeder har alltid mulighet til å presse prisene lavere enn små butikker. Slik er det bare. Dessuten er det kanskje et ønske at designerklær skal være litt mer ekslusive enn klær solgt i store kjeder, og da er det kanskje ikke ønskelig at prisen blir for lav?
Jeg syns det hverken var teit sagt eller teit formulert. Jeg mente det akkurat slik. Ja, jeg kan av og til finne fine klær på H&M også, noe annet har jeg heller ikke sagt. Det jeg mente var at mange andre vil gå i de samme klærne. Jeg kjøpte et par kjoler til jentene i fjor sommer. Fine kjoler, og spesielt den ene er blitt kommentert. "Problemet" er bare at jeg så de samme kjolene overalt på andre unger. Jeg skvatt mang en gang i fjor sommer. "Hæ, er Storesøster der borte? Ånei, det var ikke henne."
Når jeg snakker om dyre klær, så er det nødvendigvis ikke disse "hjemmekjedene" som dukker opp overalt på nett. Jeg foretrekker å ikke bruke mer enn 200 kr på en bukse til Iben, men jeg syns nødvendigvis ikke at 400 kr er kjempedyrt. Men om HELE garderoben skal bestå av klær til minimum 400 kr plagget, så syns jeg det er dyrt.
Jeg kjøper hverdagsklær på kjedene og forsåvidt finere klær også, men til det bruker jeg ofte Exit.
Om man har et ønske om ekslusivitet, så syns jeg at det er snobbete og slik mentalitet liker jeg ikke. Men igjen; greit med NOEN plagg. Det er bare fint å ha NOE ikke alle andre har. Men om man må KUN ha det alle andre ikke har, så er det en tankegang jeg ikke respekterer.
:nemlig: Jeg kan faktisk ikke huske at jeg egentlig har sett så mange andre barn med samme klærne som vesla, men det er kanskje fordi jeg ikke legger merke til det. Jeg kjøper forresten veldig mye brukt til oss begge to, både på Fretex og via nettet.
Javel. Jeg tror forøvrig ikke at noen KUN må ha det alle andre ikke har. Jeg kjøper forøvrig klær primært fordi jeg liker dem. Hverken mer eller mindre. Har jeg råd til å kjøpe dem, hvorfor ikke? Er det bedre om jeg bruker pengene på annet "dill"?
Jeg tror de fleste handler klær fordi de liker klærne. Og heldigvis er smaken forskjellig. Klær jeg ser mye av, går jeg fortere lei. Kanskje det er en av årsakene til at jeg ender opp med å handle de klærne jeg handler?
Jeg syns det er utidig å kommentere pengebruk hvis det er en som vil vise frem noe nytt de har kjøpt som de syns er fint.
Jeg kjøper ikke designerklær til ungene mine selv, men trives på H&M og lignende butikker. Arvetøy er også glimrende. Men selvom jeg liker H&M, så er faktisk klærne altfor billig der, det sier noe om hvor lavt lønnet de som produserer er.
Spesielt siden de fleste av oss sitter i glasshus. For hvem av oss er det som kan si at vi aldri bruker penger på noe unødvendig?
Vi har bare forskjellige prioriteringer. Noen synes fine klær er viktig. Andre vil ha en dyr bil, eller et godt stereoanlegg. De aller fleste av oss bor bedre og romsligere enn det vi kunne klart oss med hvis vi måtte. Vi reiser på unødvendige ferieturer.
Jeg har ingen rett til å være moralsk indignert over at andres unødvendigheter ikke overensstemmer med mine.
Jeg er tilhenger av skoleuniform til barn jeg. Men av en eller annen grunn sidestiller det meg visst med Hitler. :confused: På den måten vil man eliminere alt ytre klespress og barna kunne hatt fokus på de reelle, individuelle verdier.
Jeg er både-og. Skal de lage skoleuniformer må de for guds skyld passe på å lage dem slik at alle passer dem. Jeg ser med skrekk for meg tykke skolebarn som blir tvunget til å gå i kjoler, shorts eller skjørt eller andre klær som de ikke ser ut i.
Mobbing og utstegning tror ikke jeg er fenomener som fjernes med ytre ting. Jeg tror egentlig at ytre ting ikke fjerner fenomener som er mer komplekse i det hele tatt.
Kjøper man en fin kjole så får man akkurat det: En fin kjole. Man fjerne ikke press, legger til selvtillit eller kaprer drømmeprinsen. På samme måte mener jeg det er med skoleuniform. Man fjerner en del ytre ting, som å slippe å finne ut hva ungene skal ha på seg om morgenen. Men jeg kan ikke tenke meg at skoleuniformer vil bidra til fokus på reelle, individuelle verdier.
Noen som hadde litt erfaring med skoleuniformer sa til meg at det førte til andre uheldige effekter. En del bArn, som voksne, har behov for å skille seg ut fra mengden. Dersom de ikke får gå individuelt kledd for å skille seg ut, vil enklte ta det igjen i mer utagerende, provoserende oppførsel. Jeg syns man skal få lov til å være seg selv og kle seg som man vil.
I tillegg så sier de fra Enland at barna kan bli mobber for feks sokkemerke. For sokkene er bare spesifisert som hvite sokker og kan kjøpes hvor som helst ifra. Ofte brukes klær som et uttrykk - og det er vel også derfor enkelte reagerer på folk som kjøper merkeklær til barna sine. Den kan bety: "Å, jeg synes denne kjolen var fin", men det kan også bety: "Se hvor mye penger jeg har!". Og dette gjelder ikke bare klær, men all oppførsel. Klart at det å ha fadderbarn også kan brukes som en "reklame" for seg selv. ("Se for et bra menneske jeg er!"). Og siden all oppførsel og alle uttrykk kan brukes på den måten forsvinner ikke fenomenet ved å uniformere klærne.
Jeg synes man burde kjøpe merkeklær dersom man har råd til det. Antakelig er det mest økonomisk i lengden. Billige klær falmer og blir fort stygge, det er i hvert fall min erfaring. Ikke noe å spare på til en eventuell nestemann.
Jeg kjøper litt dyrere merker når jeg har råd, selv om det ikke blir så ofte.
Men hva gjør ungene deres ute da? Jeg er hvertfall vant til unger som ruller i møkk og sklir på rompa på jorder. Ikke pokker om jeg hadde hatt dyre klær på de da, for selv dyre klær får flekker. Jeg gidder ikke gå rundt å være nervøs for at ungene skal ødelegge klærne og dermed hindre dem i naturlig aktivitet.
Det gjør da mine unger heldigvis også. Møkker seg skikkelig til. Klær er forbruksvarer uansett pris. Så kjøper man dyre klær så har man større klesbudsjett. Rett og slett.
Og så har jeg bare to jenter da, så da har jeg råd til dyrere klær enn om jeg hadde hatt seks å kle opp.
Kan være du driter penger, men jeg gjør ikke det. Jeg lar f.eks. ikke ungene legge seg i søledammer med bunad på, fordi klærne er rett og slett for dyre til å ødelegge. Merkelig at du ikke forstår det. :snill:
Det gjør vi også. Så da går det selvfølgelig mer i billige klær. Men på byturer, besøk og sånne ting synes jeg det er hyggelig å kle dem opp med litt finere klær.
Uansett er ikke ungene her av typen som bader i gjørme, så problemstillingen blir ikke helt den samme...
Så det er tullete å kjøpe de klærne man liker? Eller de klærne man syns har best kvalitet? Eller de klærne som passer best på ungen?
Storesøster er tynn. Mange bukser og skjørt ramler rett av henne. Noen bukser og skjørt har regulerbart strikk i livet. Det er nesten påkrevd for henne. Mange "merkeklær" har slik regulering, mange billige merker har det ikke. Når jeg handler til henne, går jeg derfor etter merker som jeg vet har regulerbart strikk, eller som jeg vet har smalt liv slik at klærne henger på. I tillegg må jeg like klærne...
Jeg kjøpte forresten noen klær på H&M sist sommer. Noe var helt ok, bortsett fra at jeg så mange andre i samme klærne. Andre plagg nektet ungene å ha på seg, for snittet var rart, lommene enkle, osv, slik at de syntes klærne var ubehagelige.
Jeg syns dessuten ikke at klærne deres blir så fryktelig slitt eller flekkete. Det meste går i arv til både en og to, uten problemer. SKal de holde på med uteaktiviteter jeg vet vil gå hardt utover klærne, får de på seg klær deretter. Som regel bruker de det de har lyst på, bortsett fra bunad og liknende, til hverdags.
Jeg kjøpte f.eks. en litt dyrere vinterjakke til Storesøster. Hun brukte den i tre sesonger, tror jeg. Nå har Mellomsøster brukt den i en sesong. Den ser fortsatt like fin ut. I vinter fikk de også hver sin vinterjakke av bestemor, et billigmerke. Etter to uker var sømmen i siden gått opp på den ene. Tilfeldig?
Lykke til. Puddingen blånekter og river dem av seg - har ikke storesøster skal ikke hun ha heller.
Hver mandag har de tomatsuppe til lunsj i bhg. Det er etterhvert blitt fast rutine å kle henne enten i helrødt eller mørkebrunt om mandagen. klok av skade
Ja, høyst sannsynlig! :ja: Jeg har mye dyre klær til ungene, og endel billig. Og kvaliteten er helt hipp som happ. Det aller billigste holder nok generelt fasongen dårligst pga billig stoffkvalitet, men ikke alltid. Men knapper, sømmer, paljetter, pynt, nupper - sorry, der er det helt bingo.
Selvfølgelig kan dyre klær også få flekker, men det er veldig sjelden klærne får flekker som ikke lar seg fjerne, hvis man går inn for det. Bortsett fra akkurat i babymatperioden, kanskje.
Var det meg du siktet til? Jeg liker veldig godt å kjøpe billige klær, og jeg synes mye av det de har på HM er kjempefint. Derfor er det veldig leit når gensere nupper med én gang og bukser ser utvaskede ut etter et par vasker.
Det ungene har av dyrere klær (da snakker jeg ikke designerklær fra Dior eller DKNY men sånn 300-500 kr for ett plagg) har holdt seg vask etter vask og er av merkbart bedre kvalitet, og lillebror kan fint arve fra storebror uten at det ser slitt ut.
Tja. Mannen min er engelsk, og selv om foreldrene hans har en god del penger nå, hadde de aldeles ikke det da han var barn. Både han og søsteren forteller om at de alltid hadde skoleuniformer som var litt annerledes, en litt annen grønnyanse, et litt annet snitt osv., fordi moren så seg nødt til å gå til en litt billigere butikk enn den som "alle andre" gikk til. Og dette ble det mobbing av.
Jeg liker heller ikke at enhver skole har sin uniform. I hjembyen til mannen min (som er en av Englands rikeste byer) ser man godt at barn med "feil" skoleuniform blir behandlet dårlige av folk på gata enn barn med skoleuniform fra de "phinere" skolene. Så jeg er mjaa ... skeptisk.
Tror at endel her glemmer at ungene er i forskjellig alder. Så noen av oss har unger som ruller og bader i søle, mens andre har ikke det. Selvfølgelig det er ikke alltid alder som avgjør, men ofte. Uansett så har jeg en tilbøelighet til å være enig med flere her. I barnehagen har jenta vår "vanlige klær", men pynter henne gjerne opp hvis vi ikke skal ut å leke (som f.eks bytur)
Men så er det HVA man mener med merkeklær?! Jeg har som sagt vanlige klær i bhg. Det kan være H&m genser/bukse, men kjeledressen og skoene er f.eks i et kjent merke. Dette fordi det ikke er nøye for meg hvilket merke genseren er, men jeg er faktisk VELDIG nøye på at barna skal ha skikkelige sko!
Vel, som sagt tidligere, folk må få prioritere som de vil, det plager IKKE meg:nemlig:
Jeg har kjøpt ei skikkelig dyr "merkebukse" til jenta mi en gang. Den kostet over 400, det synes jeg er fryktelig dyrt for en bukse til ei på ni-ti måneder, og jeg syntes selv jeg var ganske gal. Det var en litt spesiell selebukse i dongeri. Men det endte opp med at de andre buksene nesten bare ble brukt når det ikke var noen vei utenom å vakse denne. Den var så nøytral at den gikk til alt, stoffet var utrolig mykt, den strammet ingen steder og fasongen hemmet ingen bevegelser, den var skikkelig vid og tøff, den var laget med regulerbare seler og oppbrett i bena så den kunne brukes utrolig lenge, den var kjønnsnøytral og en klassisk "barnebukse" (ikke ungdomsklær forminsket til barnestørrelse). Samtidig var den såpass spesiell at den ikke var en av mange. Fargen var såpass mørk at den ikke fikk synlige flekker. Hun brukte den i sandkassa, krabbet på gresset (jo, den fikk en grønskeflekk en gang, som vistes, men den gikk gradvis bort), i skitt og på asfalt. Jeg fantes ikke redd for denne, det var jo det som var så suverent med den! Jeg behøvde ikke være redd for at den skulle få flekker eller bli ødelagt. Den ble bare tøffere jo mer den ble brukt. Det er vel det plagget hun har brukt mest hittil tror jeg. Med tykk longs/genser under om vinteren og rett på bar hud om sommeren. Jeg var virkelig lei meg da jeg måtte innse at hun hadde vokst fra den, og prøvde å finne en til likedan. Men den var selvfølgelig utgått.
Selvfølgelig kan man også finne billige klær med disse egenskapene, det er ikke det jeg mener (akkurat der og da lette jeg men fant ikke noe jeg likte noe sted, før jeg så denne som var nøyaktig det jeg lette etter. Var så lei av å lete da at jeg kjøpte den bare), men vil bare gi et eksempel på at det ikke nødvendigvis er slik at man behøver å være redd for dyre klær og at merkeklær ikke kan brukes til å krabbe i møkka med. Man må bare være kritisk og velge praktiske klær som tåler lek, med farger som tåler å bli utsatt for skitt, og med en kvalitet som gjør at de ikke så lett ødelegges. Fra å tenke at jeg var gal og nesten være flau over at jeg kjøpte denne dyre buksa gikk jeg over til å angre på at jeg ikke kjøpte to med det samme, en litt større som hun kunne bruke når hun hadde vokst fra den minste.
Det mest uøkonomiske denne perioden var alle de billige buksene hun hadde liggende som nesten aldri ble brukt fordi jeg foretrakk denne.
Jeg kan godt finne på å kjøpe noe like dyrt igjen, hvis jeg kommer over noe jeg liker like godt. Selv om det er en hverdagsbukse. Eller spesielt da, for det er jo de som brukes mest. En finkjole som kun skal brukes på julaften, og kanskje i en bursdag, vil jeg helst slippe å bruke mye penger på. Men jeg ser ikke noe galt i å kjøpe dyre klær til barn så lenge man har råd til det og det ikke går ut over noe annet.
Jeg er enig i at over 400 kroner er dyrt for en babybukse, og vi har også hatt flere plagg i 4-500-kronersklassen som har vært langt bedre enn de til halvparten. Jeg har kjøpt flere slike ting når jeg har kommet over dem til halv pris, og blir glad når f.eks. svigermor kjøper slikt i gave.
Men jeg var innom en dyr barneklesbutikk i vinter, der de hadde 70% salg på en del ting, fordi jeg tenkte at kanskje jeg kunne finne noe fint der til en overkommelig pris. Det hjalp bare så lite når dongeribuksene i størrelse 2-4 år kostet 1200-1500 kroner i utgangspunktet.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
