Velkommen, Gjest.

< Tilbake til oversikten | Hvem kan lese?

Er norske barn friskere?

#1

Floksa sa for siden:

Enn barn som kommer fra land med lavere ammeprosen og mindre strenge regimer når og hvordan forskjellige matvarer innføres i kostholdet?


#2

Tallulah sa for siden:

Det tror jeg er umulig å finne ut helt ordentlig, siden det kan ligge en million andre miljøårsaker til grunn for helse også.


#3

Blåbær sa for siden:

Jeg mener jeg har lest noe om at norske barn er mer syke enn foreksempel amrikanske, fordi vi drar med oss babyene ut blant folk og dermed utsetter de for mer smitte. :vetikke:


#4

Floksa sa for siden:

Tenkte på allergier og astma. Er ikke det hovedargumentet for amming og kostholds regimet?


#5

Ami sa for siden:

Jeg husker jeg ble veldig overrasket over barnelegens reaksjon da jeg hadde med Amisønnen til kontroll på helsestasjonen en gang. "Det er så godt å se helt friske barn" sa han. Jeg rynket pannen og lurte på om det kunne ha seg slik at det hørte til sjeldenhetene. Han kunne da fortelle at det var mye sykdommer og nedarvede "defekter" å se i bydelen vår. Dette grunnet den høye innvandrerandelen. Det var visst dessverre en god del som hadde medfødte helseproblemer, nedarvet i generasjoner.

Så kanskje det ikke bare er ammingen vår som gjør at norske barn er friske? :vetikke:


#6

Malama sa for siden:

Ammingen handler vel minst like mye om antistoffer, altså immunforsvar, og ikke minst næring, selvsagt, og kosthold om hva tarmen er klar for, og opptak av viktige næringsstoffer for vekst og utvikling.


#7

Brutus_ sa for siden:

Det er vel den kjente søskenbarn-greia vi har i Oslo. Særegen den da. Inavl kalles det. Kulturell skikk med lang fartstid. Tør man si hvem som utøver skikken?


#8

Katta sa for siden:

Det finnes ikke evidens for at amming over 4 mnd alder beskytter mot astma og allergi, tvert imot ser det ut til at langtids amming øker risikoen for denne gruppen sykdommer.


#9

Esme sa for siden:

Ja, det er mye medfødte sykdommer blant barn i enkelte innvandrermiljø, spesielt de som kommer fra pakistan og kurdistan, det er mye inngifte der.


#10

Esme sa for siden:

Hvordan er det med amming og glutenintroduksjon, det er fordel at det skjer samtidig, ikke sant? Hvordan er det med andre matvarer som er litt allergene, typisk egg og fisk? Lillemor er straks 9 måneder og jeg har ikke introdusert egg ennå, men har tenkt å slutte å amme om en måneds tid. Er det bare å kjøre på med egg nå, sjekke at det går bra og så slutte å amme da? Sånn evidence-based så skal vel det være greit?


#11

Katta sa for siden:

Sånn evidence-based er det en fordel, spesielt for barn av mødre med allergier, at de introduseres for allergener mens mor ammer og dermed skiller ut noe av allergenet i morsmelken. I hvertfall peker undersøkelsene i den retning, og det ser ut til at det kan være en fordel for barn med disposisjon for peanøttallergi at de blir introdusert for peanøtter i ammeperioden, samtidig er det endel sentra som vil vente veldig lenge med introduksjon av kumelkprotein for barn som ikke ammes hvis det er alvorlig allergi i familien. (NB - dette er ikke gjennomforsket og ikke endel av de norske anbefalingene, bare siterer det som ble diskutert på en astma-og allergikongress jeg var på i mai).

Men ja, det er ikke evidens for at amming hjelper utover det å gi "morsmelkparaply" for gluten og andre allergener. Ergo ville jeg tenkt som du gjør, introdusere egg og i det hele tatt, og dermed stå fritt til å gjøre hva du vil med ammingen.


#12

Ami sa for siden:

Jeg husker helsesøster rådet meg til å vente til barnet var året gammelt før jeg introduserte henne for mat som er litt allergene. Dette fulgte jeg med Amidatteren, men hadde elegant glemt det da Amisønnen skulle fôres. Det gikk bra. Men han ble ammet til han var ca 15 mnd, så det er mulig det bidro til suksessen.


#13

Esme sa for siden:

Spise masse nøtter selv da? Jeg har ingen allergier men mannen min er veldig allergisk mot en del ting.

Hun har fått noe kumelkproteiner da, jeg oppdaget at mannen min blander inn smør i middagsmaten hennes, jeg har brukt rapsolje. Men hun har ikke reagert og smør er vel kanskje mer prosessert og tåles bedre enn ferskmelk? Hun kommer ikke til å få vanlig melk før hun er året har jeg tenkt.

Jeg liker ikke å amme, og har gjort det bare fordi det er Lurt når de er små, så jeg kutter med det samme det ikke er noe helsegevinst lenger.


#14

rajraj sa for siden:

I Norge har denne skikken hatt lang fartstid, spesielt i sør og i vest, og i tillegg til en høy konsentrasjon inngifte blant samer. Tallet på inngifte barn har gått nedover de siste hundre årene. På samme måte ser man i undersøkelser at denne kulturelle skikken med lang fartstid går nedover blant pakistanske innvandrere også, som er den gruppen med høyest andel inngifte i Norge i dag. Det er imidlertid en drastisk lavere andel av annen generasjons innvandrere som gifter seg med søskenbarn. Det er ikke ulovlig, verken i Norge eller Pakistan (og et uttall andre land), å gifte seg med søskenbarn, og man ser at tallene er på vei ned i alle grupper i Norge (som er det eneste landet som systematisk registrerer slektskap mellom foreldre).


#15

Katta sa for siden:

Det er ikke helsegevinst i astma- og allergigaten etter 4 mnd alder OG gluten er introdusert slik man ser verden idag. Som du vet kan jo det endre seg, dette er et område det forskes mye på. Men infeksjonsmedisinerne anbefaler at man ammer i hvertfall til ungen nærmer seg året da man mener antistoffene har endel å si. Ernæringspolitisk er ikke morsmelk overlegent noe som helst når de er blitt så store.

Men hva skulle du erstatte morsmelken med hvis du ønsker å begrense kumelkprotein? Det er en utfordring når de er blitt så store. Alle vanlige morsmelkerstatninger inneholder jo kumelkprotein på linje med vanlig melk.


#16

apan sa for siden:

Forsvinner helsegevinsten når de er 10 måneder?

Jeg har også lurt på dette forresten. Det finnes jo middagsglass med fisk fra 6 måneder, men er det ok? Jordbær?


#17

Katta sa for siden:

Ja. Men det diskuteres om nettopp barn som Esmes datter med veldig allergiske familiemedlemmer hva som er best, å introdusere med morsmelkparaply (dvs tidlig) eller vente lengst mulig. Der har ikke fagmiljøene landet helt ennå.


#18

apan sa for siden:

Ok. Men vi har ingen allergier i familien og storebror er heller ikke blitt allergisk for noe; er det bare å kjøre på nå mens jeg ammer da? Jeg har en veldig systematisk gradvis innføring av gluten da, bare glutengrøt til ett av to grøtmåltider i starten, og går veien via havre, deretter havre med hvete og passer på at når hvetegrøten kommer, gis den ikke hver dag.

Når jeg først er inne på det, beklager avsporing; disse Nestleglassene med yoghurt er jo fra 6 måneder, men yoghurt anbefales jo ikke gitt før 10 måneder?


#19

Esme sa for siden:

Det er veldig godt spørsmål altså og jeg vet ikke helt. Hun får jo ikke så mye morsmelk nå da, det er morgen og kveldsamming og en og annen lunsjpupp om jeg er hjemme. Og hun får jo grøt hvor det er melk i, nesten alle disse barnegrøtene er det litt melk i.

Er det bare synseføling å tenke at det er forskjell på å få litt melkeprotein i grøt og en full flaske med ferskmelk? Det er kanskje helt irrasjonelt det?

Jeg hadde vel egentlig tenkt at hun kan fortsette å få vann til maten. Hun spiser mye havregrøt, og det er det kalsium i og mye grønnsaker. Bør hun ha morsmelkerstatning ved siden av da eller?


#20

Avatar sa for siden:

Jeg fullsmmet minsten til han var 1 år, og ammet til han var to. Fikk alltid høre på sykehuset at jeg hadde gjort "mitt" så han ikke skulle få astma o.l.

Jeje.


#21

Esme sa for siden:

De småbarnsglassene inneholder jo jordbær og fisk og melk og alt mulig, mye tidligere enn hva jeg hadde tenkt å introdusere ting ja. Man må nesten, om man synes det er viktig da, lese nøye på glasset hva som er i det.


#22

rajraj sa for siden:

Det der med erstatning lurer jeg også på. Datteren min blir 1 år i januar, og jeg vurderer å kutte ut ammingen snart. :lei: Bør jeg bytte ut den sedvanlige kvelds- og morgenammingen med erstatning da? Eller kan hun få kumelk til kveldsmat og frokost i stedet? (Det gir neppe samme søvndyssende effekt, men...)


#23

Katta sa for siden:

Hun bør ha morsmelkerstating der hun ellers ville drukket melk. Altså ikke vanlig kumelk. Dette hovedsaklig på grunn av jerninnholdet og den effekten melk har på jernopptaket som du jo kjenner. :knegg: Men jeg tenker at når du har brukt barnegrøt med melk i er hun jo godt kjent med kumelkproteiner og tåler det. Da er det ikke noe problem å gi henne litt nan hvis hun vil ha seg litt melk. Å amme i 9 mnd er bra. Hvis du vil slutte, så slutter du. Det er ingen som har greid å bevise noe helsegevinst for velfødde, vestlige barn etter den alderen, selv om infeksjonsmedisinerne har litt tro på antistoffene.


#24

rajraj sa for siden:

Finnes det noen helsemessig grunn til å fortsette amming etter 10 måneder? Jeg synes det er så mange som taler for det, og jeg har ingen argumenter mot.


#25

rajraj sa for siden:

Der svarte Katta, ja! :knegg:

Antistoffer, det er greia etter ni måneder?


#26

Katta sa for siden:

1 år i januar. Da sier anbefalingene erstatning, men jeg hadde ikke giddet det når det er så kort tid igjen til ettårsdagen. Hun bør uansett ikke bytte ut med flaske med erstatning, men i såfall få erstatning å drikke til maten (her sier jeg det bombastisk, men det er ikke sånn ment egentlig, det er bare ikke noe poeng i å introdusere noe som erstatning for puppen, like greit å ha "vanlig" måltidsrytme).


#27

Katta sa for siden:

Tja. Man tror det spiller en rolle fremdeles i den alderen. Det har neppe veldig stor betydning, men noe har det vel å si.


#28

rajraj sa for siden:

Ja, det er nettopp det jeg har vurdert litt til og fra også. Det er bedre å kutte den varm melk i mørkt rom-kosen helt når hun er så stor likevel, og introdusere melk som drikke til måltider. Hvis jeg venter til hun har fyllt året, er det uproblematisk med kumelk da? Hun er introdusert for det gjennom mat allerede.


#29

Hot Lips sa for siden:

Det er ikke lett, altså, når de lærde strides. Vi har både cøliaki og alvorlig nøtteallergi i familien (hhv hos svigermor og kommende storesøster). Jeg har liksom hatt en plan om å introdusere gluten i løpet av ammeperioden, og vente med nøtter til tvillingene er ihvertfall tre. Men nå ble jeg usikker igjen, gitt. :sukk:


#30

Katta sa for siden:

For ordens skyld: jeg ammer en snart toåring. Jeg har virkelig ingenting imot å amme lenge, og mener absolutt det har sine fordeler. Det jeg svarer på her er rent evidensbasert og hva fagmiljøene mener i forhold til helsegevinst.

innså plutselig at jeg kunne virke negativ til amming over tid her.


#31

Katta sa for siden:

Ja, da er det helt uproblematisk. Det er nær-uproblematisk nå også.



#33

apan sa for siden:

Helt ok det altså. Jeg kunne egentlig tenke meg å amme lenge i utgangspunktet, men jeg kunne godt tenke meg et barn til også. Derfor lurer jeg litt på når jeg kan forsvare å slutte, og siden Esme kom inn på det, hang jeg meg på.


#34

Esme sa for siden:

Hun blir 10 måneder når jeg kutter ut. Det er bra det, i forhold til hvor sterkt jeg misliker det, og til dels fordi at når hun er 10 mnd så må jeg reise bort en ukes tid, så da tenker jeg at det går av seg selv.

Men da har jeg planen klart. Eggeintroduksjon i julen, jeg har unnskyldning til å mumse nøtter i julen (må stå på trammen da, mannen min tåler det veldig dårlig så det kan ikke være i huset) og så morsmelkerstatning fra 10 måneder og gradvis introdusere mer og mer kumelk.

Og jeg har heller ikke noe i mot langtidsamming per se, så lenge det er noen andres pupper det går ut over. :knegg: Men man må være saklig på når det er helsegevinst i det for barnet, for de som virkelig strever med ammingen så er det mye mer overkommelig å høre at det er mest viktig de første månedene, så om de greier det, så er det bra. De trenger ikke å se for seg et to års forløp liksom, da kan man jo miste motet.


#35

Katta sa for siden:

Ja, det er sant. Det er veldig mye føleri i ammedebatten. Det kan være flott å amme lenge, men det er som du sier viktig å holde helsegevinst i Norge fra helsegevinst i u-land og helsegevinst fra andre fordeler. Folk er ofte lettere sjokkert over barnelegers lette holdning til amming, det er ikke alltid en fordel. :)


#36

Irma sa for siden:

Det kan virke som om det evidensbaserte og de anbefalingene man har gitt opp igjennom ifht. amming kanskje ikke helt har stått helt i stil? Eller har det kun vært tom VG-propaganda dette at MME-ernærte barn får astma, allergi, lav iq og sannsynligvis blir mindre fertile? Er det en ting jeg er lei meg for, så er det at jeg på grunn av en overbevisning om at amming ville beskytte Poden for astma og allergi (han var arvelig disponert) tøyde strikken alt for langt for å få til ammingen. Jeg tror at verken Poden eller jeg tjente på det.

Jeg synes denne diskusjonen er spennende, og håper at man etterhvert får klarere svar på hva som forebygger mest ifht. allergier og sånt hos barn.


#37

Esme sa for siden:

Det er vel ingen studier som har vist at det er en ulempe å amme de første månedene i forhold til allergi, men en del har vist fordel å amme. I hvert fall om det er far som er allergikeren. Så, derfor har jeg brukt mye tid og krefter og pumpehelvete og styr og ståk for at barna skal kunne bli ammet de første månedene i hvert fall. Om det ikke var noe allergi i familien så hadde jeg droppet det, i hvert fall med førstemann, hadde alle ammeproblemer i hele verden. Og så tenkte jeg at, ok, om han nå skal få allergi/astma, så vil jeg kunne tenke at jeg virkelig hadde gjort mitt.


#38

Katta sa for siden:

Det siste nye nå er jo at man diskuterer hva betydning miljøgifter i morsmelk har i forhold til hva man skal anbefale rike, norske barn etter nyfødtperioden.


#39

Katta sa for siden:

De første 4 mnd er det rimelig enighet om at amming er en fordel i forhold til astma og allergi, og at det er en fordel i forhold til infeksjoner noe lenger enn det. Men det som kommer ut av informasjon/propaganda er nok litt lite nyansert. Både i forhold til hvor stor betydningen er og i forhold til hvor lenge anbefalingen står.

WHO anbefaler jo å amme til barnet er 2 år, og de norske anbefalingene sier minst ett år. Og i dette ligger det selvfølgelig at morsmelk ER god ernæring for små barn, men det betyr ikke at annen ernæring er dårlig. Det kan være vanskelig å se hele bildet. Hvis man legger sammen alle faktorer i regnestykket hadde det kanskje være lettere for noen å leve med at man av en eller annen grunn valgte bort ammingen tidligere enn retningslinjene tilsa.


#40

Irma sa for siden:

Nei, jeg mente heller ikke å sikte til at amming er en ulempe altså. Men i den konkrete situasjonen jeg var i ble premissene for at jeg dro strikken så langt helt feil. Jeg trodde at dette med amming og beskyttelse ifht. astma og allergi var dokumentert å gi varige resultater. Fikk senere vite at amming kan utsette symtomene på allergi og astma i perioden man ammer. Det i seg selv er jo grunn god nok til å gjøre sitt for å amme, det å slippe og ha et astmatisk spedbarn. Men i den situasjonen jeg var i den gangen, så tror jeg at jeg hadde innsett at nok er nok litt tidligere hvis jeg hadde vært mer opplyst på hva som faktisk var dokumentert.


#41

Ulvefar sa for siden:

Når det gjelder overhyppighet av støvallergier og asthma (og evt andre autoimmune sykdommer) i vesten så kan det skyldes at vi har lite parasittinfeksjoner...


#42

Mjau sa for siden:

For en utrolig interessant tråd!
Jeg ammer enda, og snuppa mi er 10.5 måneder nå.
Nå har jeg begynt å jobbe, og ammer morgen og kveld, og en gang når jeg kommer hjem fra jobb om hun er interessert. Det er neimen ikke alltid.
Jeg ønsker å fortsette å amme, men tror hun rett og slett kommer til å miste interessen snart. :snufs:

Men ang melk da, kan jeg introdusere det nå altså? Sånn at mannen kan gi henne litt av det til maten? Eller bør han da gi erstatning? Jeg forstår det kanskje sånn at erstatning er det riktige enda i følge det jeg leste lengre opp i tråden?

Egg tenkte jeg å introdusere nå så snart som mulig egentlig. Hun har vel smakt på enkelte ting som har inneholdt egg allerede, men da i veeeeldig små mengder.


#43

Brutus_ sa for siden:

Takk for reflektert informasjon. Jeg har ikke oversikt over verken samer eller sør- og vestlendinger. Det blir vel stigmatiserende å bruke det mor dem at en bruker på foreldreportalen hevder at det i disse landsdelene var pålegg om å gifte seg med nære slektninger for 200 år siden? De ville vel krevd etterprøvbar statistikk :D


#44

rajraj sa for siden:

:værsågod:

Side 16: www.fhi.no/eway/default.aspx?pid=233&trg=MainLeft_5583&MainArea_5661=5583:0:15,1359:1:0:0:::0:0&MainLeft_5583=5603:64196::1:5585:1:::0:0

Det var vel ikke snakk om noe pålegg, så hvis det var et pålegg om å gifte seg med nære slektninger du mente med "Denne kulturelle skikken", stemmer det kanskje ikke. Dog, om man tar i betrakting at arrangerte ekteskap var langt mer vanlig i Norge på denne tiden, så kan man jo si at sammenligningen ikke er helt på viddene likevel.


#45

Brutus_ sa for siden:

Jada. Jeg mener skikken her i lander var basert på begrenset utvalg snarere enn ukultur. Det er forskjell på å bo i Vladivostok og være fra en landsby i Nepal og få sin kusine derfra severt på bryllupsdagen, enn å bo i ei grend i Setesdal og si elle-melle-deg-fortelle på en bygdefest på 1800-tallet. Hvis du skjønner hvor jeg vil så skjønner du hva jeg mener med kulturell uskikk og det å kalle en spade for en spade og en sur kuk for en sur kuk i god upolitisk korrekt eim.....


#46

Bergensis sa for siden:

Denne var litt grei å lese:
www.klikk.no/helse/sykdom/article627622.ece

Særleg la eg merke til dette avsnittet:
Barn får dobbelt så mange infeksjoner

I dag har barn hele 12 til 15 infeksjoner i året, og det er en voldsom økning, forteller sykepleieren, som understreker at det ikke trenger å være sånn.
- Antall infeksjoner kan reduseres med innsats fra personale og foreldre, mener hun.
Slik unngår du smitten i barnehagen.
Hun ønsker dessuten å avlive myten om at barn har "godt" av å være syke én gang for alle:
- At gjentatte halsinfeksjoner og omgangssyke skal gjøre barna sterkere og "styrke" immunforsvaret, er ikke riktig, sier den engasjerte sykepleieren.

  • Det stemmer med tanke på sykdommer som meslinger og kusma. Men du kan aldri styrke immunforsvaret mot øyekatarr eller omgangssyke. Og ingen toåringer har godt av å ha ti infeksjoner i året.

Er dei hyppige, men ufarlege infeksjonane prisen me betalar for å vaksinere oss bort frå dei meir farlege, som raude hudar, meslingar etc? Eller er det andre faktorar som spelar inn?

Berre så det er sagt; eg er for vaksinasjon, og det har aldri vore aktuelt å ikkje delta i vaksinasjonsprogrammet.


#47

Teofelia sa for siden:

Det er vel heller friheten til å være i jobb som ungene betaler prisen for, når de er i barnehage hver dag fra ung alder, vil jeg gjette på.

Hvorfor skulle det å være vaksinert mot røde hunder bety at man fikk ørebetennelse hyppigere? (For øvrig får vel ikke dagens barn noen særlig flere vaksiner enn det foreldrene fikk, tror jeg.)


#48

Bergensis sa for siden:

Teorien til vår ØNH-kollega var at virusinfeksjonar fungerer som beredskapstrening for immunforsvaret. Og når kroppen ikkje har større infeksjonar å kjempe mot, så blir den meir mottakeleg for mindre og meir ufarlege infeksjonar. Dette var jo berre ein teori som han hadde, og kan sjølvsagt argumenterast i aust og vest.

Eg veit ikkje korleis vaksinasjonsprogrammet for oss var, men eg hadde både raude hundar (eller var det meslingar) og kusma.


#49

Esme sa for siden:

Nå er vel ikke ØNH-leger eksperter akkurat på immunforsvar, og det er ikke jeg heller altså.

Men folk glemmer jo at vi har virusinfeksjoner hele tiden. Vi står i en virusstorm og immunforsvaret ligger jo ikke og slumrer melllom de infeksjonene som gir tydelige symptom. Det er en kortslutning at man trenger alvorlige barnesykdommer for "å trene opp immunforsvaret", det er ikke sånn det fungerer. Man har masse virussykdommer. Om man ønsker å "styrke immunforsvaret" så får man heller sørge for at barna får i seg litt barnemark og har noen av disse infeksjonene fra tid til annen, det er den delen av immunsystemet som antagelig ikke får kalibrert seg riktig for tiden.


#50

Teofelia sa for siden:

Jeg er vaksinert mot alle de tre, mener jeg, samt dessuten polio, tuberkulose og kopper og muligens noen fler.

#51

Bergensis sa for siden:

Neida, fullstendig klar over at ØNH-legar ikkje er ekspertar på immunforsvar, derfor forbeholdet.

Men meinar du at me er i meir omfattande virusstorm no enn før?

Eg har noia for tiden, og har lite lyst til å ta i handlekorger, kortterminalar og liknande. Det er ikkje pga. at eg er redd for bakteriar, men norovirus. Og eg har inntrykk av at det er langt hyppigare utbrot av noro no enn da eg vaks opp. Mine foreldre hadde ikkje for vane å halde oss heime frå skule og barnehage meir enn høgst nødvendig.


#52

Bergensis sa for siden:

Kva årsmodell er du da? Eg hadde dobbeltsidig kusma og var styggdårleg, så det hugsar eg godt. Mamma og søster var også dårlege samtidig. Raude hundar eller meslingar hadde eg også.


#53

Syrin sa for siden:

Kan jo legge til i denne tråden at mi jente blei amma til ho var rundt 17 månader. Like før ho blei 3 år fekk ho diabetes, og også påvist cøliaki (då hadde ho nok hatt cøliaki ei stund). Det beviser på ingen måte noko som helst, for det er jo berre eit enkelttilfelle. Eg har stor tru på at amming kan hjelpe mot mykje, men tydeligvis ikkje i alle tilfeller :)

Eg kan faktisk ikkje hugse heilt kor tidlig vi starta med graut, og kva vi starta med. Det var i alle fall svært forsiktig, for ho var berre interessert i morsmelk; i store mengder.

Det er ingenting vi veit om som vi har gjort "galt", som gjorde at ho blei sjuk, men eg er interessert i temaet. Nokre forskarar meiner at den store auken i diabetes hos barn kan skuldast eit virus. Altså at jenta vår har hatt ein virusinfeksjon som har trigga diabetes. Korleis cøliaki heng saman med dette veit eg ikkje, men diabetes og cøliaki har ein liten samanheng, då diabetikerar har litt større sjangs for å få cøliaki (og omvendt). Barnediabetes aukar på uforklarleg vis, og særleg i Norge.

Eg har tenkt på dette med miljøgifter (for den del gjennom morsmelk) at dette kan vere ein årsak. Hos oss er det ingen andre med cøliaki, diabetes eller allergiar i det heile tatt, sjølv ikkje hos fjerne slektningar. Kom veldig overraskande på oss, og gjer at eg mistenker at det er ytre påverknad/miljø som har gjort henne sjuk. Alternativt at det var berre noko som gjekk galt hos henne :vetikke:


#54

Teofelia sa for siden:

Jeg er født i 1970. Jeg er ikke 100 % sikker på at jeg husker rett når jeg tror man vaksinerte mot kusma på –70-tallet, så den tar jeg forbehold om. Meslinger har man jo vaksinert norske barn mot siden 50-tallet, så den skal vi jo ha fått alle sammen. Polio og tuberkulose er jo også "gamle" vaksiner. Kopper vet jeg at jeg er vaksinert mot, for jeg har vaksinearret som bevis på det. Tuberkolose- og røde hunder-vaksinene husker jeg jo at jeg tok, så de er jeg også ganske trygg på at jeg husker rett om. Jeg er dog ikke sikker på om man også ble vaksinert for disse som baby, slik man blir i dag.

#55

Syrin sa for siden:

Eg er også født i 1970, og hugsar godt at eg hadde kusma. Hadde sjukdommen altså, og var ikkje vaksinert. Hugsar vi fekk vaksine med raude hundar og polio ja.

Kva vaksine var det vi fekk i 2. klasse skal tru? Meiner det var ei sprøyte då.


#56

Teofelia sa for siden:

Dette har jeg ikke noe peiling på, så tilgi meg hvis jeg er på jordet, men kan det tenkes at det ikke er så mye større hyppighet at dette i dag, men at bedre kunnskap og større bevissthet om temaet gjør at flere får diagnosen? At folk for en generasjon tilbake ikke hadde cøliaki, men bare gikk rundt og hadde konstant vondt i magen?

#57

Syrin sa for siden:

Teofelia: jo, når det gjeld cøliaki, så heilt klart. Det har vore VELDIG underdiagnostisert. Folk har nok levd med det heile livet, og hatt "nervøs mage", og mange har sikkert fått forkorta liv (høgare sannsynlighet for tarmkreft).

Men ikkje diabetes hos barn. Dette er type 1 diabetes, som ein ikkje går rundt med lenge. Det blir ein så dårlig av at normale foreldre vil ta kontakt med lege temmelig raskt (ein vil også dø av det utan medisin). Type 2 diabetes, som voksne får, kan ein gå med i mange år. Det er ein heilt annan sjukdom egentlig :)


#58

Bergensis sa for siden:

Mine vart amma etter anbefalingane, men var sjuke i eitt køyr frå dei var eit par månader gamle og fram til 3-årsalder. Etter dette har dei (bank i bordet) vore ganske bra, eller normale?


#59

Esme sa for siden:

Det er jo mye mer global kontakt og folk reiser mer, så det hadde ikke vært rart om man blir utsatt for fler typer virus enn før, men det er spekulering altså.

Jeg prøvde å finne ut om det er mer noro-virus nå enn før, men fant ikke noe klart svar på det. Barn er jo mer i barnehage nå, så det skulle ikke forundre meg om det er mer av det bare av den grunn, hos småbarnsfamilier i hvert fall.


#60

Tjorven sa for siden:

Jeg er født i 75, har fulgt vaksinasjonsprogrammet og fikk kusma da jeg var 15. Det er godt dokumentert siden jeg står på avslutningsbildet for ungdomsskolen med verdens største kjake.

Det går ikke an å se på enkelttilfeller i denne typen diskusjoner. Jeg fullammet knerten til han var 6 måneder og ammet han frem til han var 15 måneder. Jeg ammet snuppa også, men hun fikk mme i tillegg. Det er allikevel knerten som har barneastma og er syk annenhver uke, mens snuppa knapt har hatt en sykedag i år. Jeg betviler allikevel ikke at amming kan være bra.


#61

Tallulah sa for siden:

Jeg er 74-modell, har fulgt vaksineprogrammet, men ble ikke vaksinert mot røde hunder og kusma. Jeg hadde begge deler før skolealder.


#62

sindrome sa for siden:

75-modell kan melde om det samme.


#63

Røverdatter sa for siden:

Jeg hadde kusma og kikhoste, men kan man ikke få sykdommene i en mild, ufarlig grad selv om man er vaksinert mot dem? Jeg fulgte vanlig vaksineprogram og er født i 77. Hadde begge sykdommene da jeg var ganske stor.


#64

Inagh sa for siden:

69-modell her. Jeg har hatt kusma og røde hunder, så jeg ble neppe vaksinert mot det.

Jeg vet jeg ikke er vaksinert mot meslinger, jeg husker ikke helt hvorfor, men jeg mener å huske at mor foralte det var fordi jeg var plaget med falsk krupp da jeg var lita, så da turte ikke legen vaksinere meg mot meslinger? :vetikke:

Jeg har aldri kunnet amme, så guttene mine er vokst opp på MME. Guttungen er så og si aldri sjuk, og sånn bortsett fra grunntilstanden til Lillemann, har han vært lite sjuk han med. (Folk ser rart på meg når jeg sier Lillemann er frisk som en fisk. :knegg: )


#65

Tallulah sa for siden:

Jo, man kan få sykdommene til tross for vaksinasjon, men jeg vet altså at jeg ikke er vaksinert mot røde hunder og kusma. I hvertfall ikke før i skolealder.


#66

Esme sa for siden:

Her er en oversikt over nåværende og tidligere vaksinasjonsprogram.

Da ser man at MMR (meslinger, kusma og røde hunder) ble innført på småbarn fra 1983, men at før det, fra 1978 fikk jenter på 15 år røde-hunder-vaksine.


#67

Teofelia sa for siden:

Jeg ble i alle fall vaksinert mot røde hunder i ungdomsskolen. (Da hadde jeg hatt det også som barn.) Denne oversikten viser også at man vaksinerte mot meslinger på små barn fra 1969 (ikke 50-tallet, som jeg trodde).

#68

Tallulah sa for siden:

Ja, jeg fikk det vel da i den vaksinen alle fikk som 13-åringer, den som man fikk arr etter. Men jeg ble altså ikke vaksinert som barn.


#69

Slettet bruker sa for siden:

Kusma er den ene barnesykdommen jeg faktisk fikk. Den kommer jeg til å huske, kjenner jeg.

Den vaksinen vi fikk arr etter var BCG - er ikke det tuberkulose da?


#70

Tallulah sa for siden:

:vetikke:

Det er den eneste vaksinen jeg fikk på ungdomskolen, i allefall. Hjernehinnebetennelseforsøket i 9. klasse var jeg ikke med på, og så var neste sprøyte hjernehinnebetennelse før russetida.


#71

Slettet bruker sa for siden:

Jeg er 71-modell og husker godt den der vaksinen der som alle gruet seg til. Det var en eller annen prikketest først, de med utslag der skulle ikke ha den.

Lurer på om det var kopper også i den jeg, sånn når jeg tenker meg om.


#72

Zulu sa for siden:

Det høres ut som BCG-vaksinen, mot tuberkulose. Da tok man først "rip", to risp på armen som ble dryppet med noe virusmateriale som skulle trigge antistoffene. Dersom man fikk utslag over en viss størrelse, var man fortsatt beskyttet av en tidligere vaksine (eller hadde i hvert fall antistoffene i kroppen av en eller annen grunn). Hvis ikke måtte man ta BCG-sprøyten, og fikk et pent arr på overarmen. Og ja, vi gruet oss. Sjikkelig! Vi fikk den i sjette klasse. (Jeg er 1977-modell.)

For øvrig husker jeg at jeg fikk MMR på barneskolen en gang. Da reagerte jeg slik at jeg fikk én uke hver med henholdsvis meslinger, kusma og røde hunder. Yay.


#73

Teofelia sa for siden:

Jeg har to arr på overarmen: det ene er ganske stort og utflytende, og det er koppevaksinen som jeg fikk som baby. I tillegg har jeg et mindre arr, som ikke er utflytende, men mer som et lite "hull" eller krater. Det er BCG-vaksinen, tror jeg ganske sikkert. Denne vaksinen husker jeg godt at vi fikk på skolen, og jeg mener bestemt det var den vi fikk i etterkant av den skrekkelig skumle pirké-testen (to risp på underarmen).

#74

Nenne sa for siden:

I min hjemkommune ble MMR-vaksinen innført i 6. klasse fra og med 1971-generasjonen. Jeg som er -68-modell fikk bare vaksine mot røde hunder etter det gamle opplegget, men jeg var tilstede på barneskolen den dagen 6. klassen fikk sine vaksiner så jeg snek meg til å få den jeg også, for å unngå kusma og meslinger. :)

Jeg har også fått koppevaksine, tuberkulosevaksine og alt annet som ble tilbudt min generasjon.


Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling. Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.