La oss si at du fikk tilbud om å kjøpe oppvaskmaskin og kjøleskap som stod i leiligheten du kjøper. Du betaler kontant unten kvittering for disse; 2500 for oppvaskmaskin og 4500 for kjøleskap. Selger sier de var nye da de flyttet inn i leiligheten de skal selge.
To uker etter overtakelse stopper oppvaskmaskina, elektronikken er kaputt. Det tidligste tidspunktet selger har flyttet inn i leiligheten er vår 2006, men oppvaskmaskina viser seg å være kjøpt vår 2005, dvs garantien kan ikke brukes, og maskina var ikke ny på tidspunktet selger flyttet inn, som selger sa.
Tanken på at jeg hadde solgt hvitevarer som jeg hadde løyet om er ganske fjern for meg. Men om en eller annen nå selger noe som han lyver om så er det vel ikke noen grunn til å tro at ærligheten er der når noe er galt med greiene etterpå heller.
Tanken på å kjøpe eller selge fem år gamle hvitevarer til den prisen, er i utgangspunktet så fjern for meg, at jeg aner ikke hvordan jeg ville reagert.
De gangene jeg har kjøpt og solgt brukte hvitevarer, har det vært opplagt at tingene selges i den stand de måtte være i og at det ikke ville kunne forventes noen refusjon om de skulle vise seg å ha et kort liv. Da vi flyttet inn, betalte vi 5500 til de gamle eierne for komfyr, kjøleskap, oppvaskmaskin og fryser. Jeg ville ikke drømt om å forlange penger tilbake hvis en av delene gikk i stykker etter to uker, og jeg ville ikke refundert noe hvis det var meg som var selgeren heller. I mine øyne er det en risiko man tar når man kjøper brukt. Og derfor betaler jeg heller aldri nesten-nypris for slikt når jeg kjøper det brukt heller.
Jeg er egentlig enig med Smilefjes: det er optimistisk å forvente at folk som lyver deg rett opp i ansiktet skal betale deg penger tilbake når de blir fersket.
Jeg hadde blitt rasende! Jeg hadde sikkert skrevet en iskald, lite hyggelig mail til selgerne om at de bør gjøre opp for seg umiddelbart. Gjør de ikke det, ville jeg gjort det klart at jeg har mistet all tillitt til dem, og jeg nå kom til å granske leiligheten med lupe. Er det så mye som et bittelite avvik i forhold til det som er opplyst meg i takst og av megler, ville jeg saksøke dem herfra og inn i evigheten. Hadde jeg hatt mistanke om at de hadde brukt svart arbeid noe sted i leiligheten, ville jeg skrevet til dem og sagt at jeg var redd for kvalitetet på dette arbeidet, og bedt dem dokumentere kvitteringer på alt. I motsatt fall ville jeg sagt at jeg føler jeg forpliktet til å si fra til skattemyndighetene om saken.
Mm, lærepenge ja! lært at man ihvertfall ikke skal skue hunden på hårene, verken i positiv eller negativ retning.
Saken er også, at ved overtakelse hadde de bodd her den første måneden av de tre siste husleiemånedene før jul. De sa at de hadde betalt for hele perioden og at vi skulle betale de to siste månedene til de. Og at sameiet ikke delte opp regninger ved overtakelse. Dette sjekket vi ut, og sameiet ordnet selvfølgelig med oppdeling av regninger for felleskostnader ved kjøp/salg! Så der prøvde de seg på å få to husleiebetalinger fra oss. Heldigvis gjorde vi ikke dette, og dette var før vi oppdaga at vi ble "lurt"/ var dumme ang hvitevarene.
Trodde vi ikke kom til å få noe problemer med disse, på visning hadde de de 10 bud hengende på kjøkkenet også..
Men har lært, av dette, og at man ikke skal skue hunden på hårene.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.