Vi har en katt. To og et halvt år kastrert hannkatt. Pen og i god helse. Og ikke det aller minste interessert i å være ute om vinteren. Dermed ender han med å kjede seg veldig.
Og da jakter han altså på ungene. Storebror har ikke noe problem med å hamle opp med katteslasken så der har han lært at det er liten vits i å yppe. Men minsten greier faktisk ikke å sette seg i respekt for dette spetakkeldyret.
Det som skjer - i dag feks - er at minsten sitter på gulvet og ser på tv. Pus sitter ved siden av. Plutselig kaster pus seg over lillebror og biter han hardt og klorer. Samme i går. Går lillebror over gulvet så jakter pus på føttene hans.
Lillebror er ikke verdens beste i å lese kattespråk og blir stressa og utrygg - hvilket blir enda mer moro for katten.
Det meste er prøvd. Spruteflaske med vann, lære lillebror å sette seg i respekt, jeg tar dyret så ørene flagrer når han gjør dette osv osv. Det hjelper ikke en millimeter - han synes det er morsomt.
Her kommer det flere og mindre barn i hus etterhvert - hva søren skal vi gjøre? Må vi avlive dyret eller finnes det råd?
Om sommeren er han ute hele tiden, da er ikke dette noe problem i det hele tatt.
Hive ham ut en tur hver dag, selv om han ikke liker det, så han kaaaanskje får svidd av litt energi? Ellers synes jeg dere har prøvd det meste. Ingen som liker å aktivisere ham med lek og herjing litt, kanskje det også kunne fått ut litt energi?
Vi hadde engang en veldig lunefull katt, og måtte avlive han da vi fikk unger i huset. Han kunne ligge og male på fanget for så plutselig bite det hardeste han greide. Måtte jo bryte opp kjeften på ham flere ganger, og kunne ikke stole på ham. Ikke noe stas å ha slike dyr!
Hadde dette vært en hund så hadde det ikke vært noen tvil om hva som var riktig tror jeg...
Og er du sikker på at han oppfører seg ute? Den eldste min fikk et kattekrek i armen som ett-åring, og hun rørte ikke dyret en gang. Heldigvis hadde hun mye klær på seg, så det gikk bare så vidt gjennom til huden.
Forsøk å omplassere før avlive. Kranglefant hos dere kan være Riktig Katt i Riktig Hjem et helt annet sted. (Foreldrene mine har en "drittkatt som faen meg sku' vært slengt i en sekk og drukna!" som ikke er et problem i det hele tatt nå.)
Hvis katta ikke er lykkelig, dere ikke er lykkelige og det ikke funker så er det ikke noe vits i å tvinge det videre.
Min hunnkatt er litt lik, bortsett fra at hun ikke biter hardt, men hun er temmelig uforutsigbar og det er litt ekkelt. Hun burde antakelig hatt en kattevenn, men det tror jeg er for sent nå, hun er temmelig fiendtlig innstilt til andre puser. Jeg tenker at hun er slik (napper i beina f.eks), fordi vi ikke er flinke nok til å aktivisere henne. Når hun bare er inne krever det jo langt mer av oss. Hun går nemlig heller ikke ut om vinteren. Hun stikker imidlertid av til et fredelig rom dersom det kommer småbarn eller mange på besøk samtidig, det er hun ikke vant til, så da må hun på hvilerommet. Hun går aldri til uprovosert angrep på andre enn oss to som bor her til daglig, men jeg vet ikke om jeg hadde tort å stole på det dersom det kom baby i hus.
Jeg ville ha forsøkt mer aktivisering, og hvis katten fortsatt er like uforutsigbar - omplassering til voksne uten små barn.
Vi hadde også en slik katt. Den ble omplassert, og han ble gårdskatt med mange mus å jakte på. Det var helt uaktuelt at han skulle være i hus da vi fikk barn.
Jeg ville prøvd daglige uthivinger-tiltaket en liten stund, hvis ikke vil jeg forsøkt å omplassere han til et hjem uten barn. Dere har ikke noen venner/familie som kunne vært aktuelle? En eldre enslig tante eller noe sånt noe?
Jeg kan ikke vite hvordan han ter seg når han er ute, forøvrig. Men det virker som om han får kjørt seg litt når det er sommer, for da er han bare superfredelig kosepus inne. Når vinteren har vart en stund sånn som nå så er han helt håpløs. Jeg har forsøkt å kaste ham ut. Da sitter han utenfor døra med halen krøllet rundt innunder labbene og venter på bedre tider når døra åpner seg igjen.
Jeg vurderer å hardt og brutalt innføre ute-om-natta-samme-søren ned til minus femten grader eller noe så han i det minste bruker noen kalorier på å holde varmen. :sukk:
Du kan prøve. Katter er ikke de letteste å overtale til å forandre på seg, men det er verdt et forsøk.
Sleng han ut en gang om dagen (om han vil eller ikke) og se om han skjønner tegningen. De første dagene blir han sikkert bare sur og irritert, men det kan hende han skjønner at han faktisk kan være ute etter hver.
Vi tvang kattene ut i snø og vinter uansett noen turer hver dag. De satt å surmulte på trappa en del ganger, men som regel fikk de luftet seg litt lenger enn det til slutt.
Da forsøker jeg med å tvinge ham ut noen timer på dagen til å begynne med. Det er en fin type stort sett hele året ellers, synd å miste ham over noen strenge vintere. Han er ikke så smart, så det tar vel litt tid før han skjønner greia. (Han brukte flere måneder på å lære seg kattedøra - nå blir han vel helt forvirra når jeg stenger den.)
Er han leken? I så fall, send noen ut med et snøre med et eller annet fluffy og fjærete på enden til han og se om det er mulig å "tvinge" han til aktivitet.
Eventuelt kjøp en Roomba, det har fungert utmerket på aggrokatten til en venn av meg. Ingen føtter blir skadd lenger, med Roomba-budsjettet begynner kanskje å bli litt stort. :knegg:
Og for det andre, så hadde jeg sugd tak i kattekreket med en gang han "forgrep" seg, og kastet han rett ut, og latt han være ute lenge nok til at det ikke var så trivelig. Og gjort det konsekvent h v e r gang han gjorde det. Hvis han er så lite lysten på å være ute, så tar han den ganske fort vil jeg tro. De er jo så utrolig smarte disse kattebeistene.
Han høres akkurat ut som det beistet jeg hadde i noen år. Hun var dronning i Lyngvegen 6, og oppførte seg deretter. Og hun tok ikke 5 øre for å fly på deg hvis hun fikk sjansen. Hun roet seg da hun fikk kattunge, og ble "snillere", men før det var det et mareritt å dusje, for beina mine var alltid fulle av småklor og dets like. Det sved godt gitt :sur: Møkkakatte.
Av og til funker det bedre med to katter enn med en katt. Jeg har også en katt som er helt umulig når det er vinter, men han er heldigvis underholdt av de to andre vi har.
Men jeg tenker at den katten må ut. Jeg hadde ikke villet ha en katt som angriper barn i hus, spesielt hvis det skal være småbarn i huset. Prøve omplassering først, den kan jo være perfekt katt i et hus med kun voksne for eksempel.
Vi har ein katt som er snart 5 månader. Han er voldsom leiken og "forveten". Innekatt. Stort sett oppfører han seg eksemplarisk (bortsett frå at han hoppar inn i alt; smett inn i skapdører, opp i skuffer og bak kjøkkenbenken (via søppelskapet), så snart han ser snitt til det. Han har vore grei med ungane, men kan plutselig få raptusar der han legg seg på lur bak sofen og kastar seg over den stakkaren som intetanande kjem forbi. Han går rett i beina på oss voksne, men kan treffe høgare opp på 5-åringen (som er liten for alderen). Til nå har det ikkje blitt meir enn nokre kloremerker, og ungane kjeftar høglytt tilbake og kastar katteskinnet i golvet med rein refleks. Det hender også at han plutselig begynner å sparke på hånda når dei klappar litt for nær magen. Det likar eg i grunn aller minst. Eg prøver då å få ungane til å unngå kontakt med katten heilt - for når han er i det humøret kan han ikkje godsnakkast til. Eg trur det hjelper litt at vår katt er veldig leiken og oppfinnsom. Han har fleire katteleiker som han freser rundt med på eigahand - nokre små tøymus som får gjennomgå, samt hasselnøtter som det jo er godt av nå rundt jul. Han har seg nokre raptusar over stovegolvet med dei. Ungane lagar også dorull-leiker og spring hoiande rundt i huset med katten etter seg. Da går han berre etter dorullen, og dei syns også det er stas. Ut over dette søv han i forunderleg mange timar, og er ein fredeleg og god pus.
Så eg stemmer på meir action - har han nok leiker, eller bryr han seg ikkje om det?
Nå har han faktisk latt minsten være i fred selv da han kom ut av dusjen etter den omgangen kjeft med utkastelse han fikk før i dag. Han satt riktignok utenfor badet og ventet spent, men det holdt at jeg så på ham så lå han helt stille.
Kanskje han skjønte bittelitt, og kanskje han kan bli litt bedre hvis ungene leker med ham ute en stund fremover sånn at han får brukt seg litt mer. Det er lenge til det kommer småfolk her så sålenge minsten ikke når terskelen sin så har vi mulighet til å forsøke å løse det en stund.
Jeg tror veldig på mer aktivisering/leking, det er i alle fall verdt et forsøk. Katter som er inne trenger mye mer stimulering fra menneskene sine enn utekatter.
Først av alt: Gratulerer så mye med graviditeten! :)
Deretter: hvis han er som bikkja her i huset er, kommer han til å rømme livredd dersom det kommer en Roomba i hus. Den støvsuger så grundig at vi ikke trenger å støvsuge stue og kjøkken mer (unntatt sofaen), men bruker over en time på knappe 50 kvm, og bråker en del, så det er nok derfor bikkja trekker seg tilbake til fredeligere steder.
Hvordan aktiviserer man en katt, egentlig? :hmm: Jeg har bare hatt katter som barn, og jeg vet litt om aktivisering av hunder (typ: gjemme godbiter rundt omkring, leke med godbiter som de må bruke hjernen for å finne ut av hvordan de får tak i osv.) Men katter krever kanskje mer siden de er mer utspekulerte vesener, og ikke så luktstyrt som hunder?
Dessuten, interessert eller ikke, jeg ville pent tvunget katten til å være ute store deler av dagen/ natten. Ikke søren om han ville fått være inne og bli destruktiv.
Ta katten med engang den er umulig/ulydig/fæl, fres til den og si hard NEI mens du griper den hardt i nakkeskinnet,- mens du stirrer den morskt i øynene... også kaster du den rett ut! Vent i allefall 1 halvtime - 1 time før den får komme inn igjen, bare overse tiggingen om å prøve å komme inn. Gjenntar katten den uønskete veremåten igjen, gjentar du din på nytt.. Og på nytt og på nytt, - akkurat samme greie hver gang! Det er viktig. Tilslutt sitter det! Det bør iallefall gjøre det!
Og om ikke så er det vel bare å omplasere den... ikke noe dyr å ha i hus med småfolk nei. Ellers venter vel katte-himmelen..
Det fungerer ganske bra å få bort uønsket atferd hos katter på lik måte som hos hunder, men du er absolutt nødt å straffe i riktig øyeblikk.
En god og effektiv måte å gjøre det på er å ta han hardt i nakkeskinnet med en gang han har gjort noe slikt, løfte han opp og hive han ut i snøen. Og ikke slipp han inn før det har gått noen timer.
Når det er mindre ting holder det gjerne med å lage lyder, eller kaste skranglekule på både katter og hunder, men nakkeskinngrep og utestengelse er mer effektivt.
Ikke avliv før det har gått en stund- katter er sta, men i grunn og bunn ganske lett å lære hva de får lov og ikke.
Ville forsøkt iherdig på å endre adferdsmønsteret. Men husk at om det ikke er 100% suksess, så har du et problem. Med småbarn holder det ikke med dyr som ikke angriper, da må man ha dyr som tåler å bli angrepet.
Jeg tror pus kjeder seg.
Klatremøbel og katteleker kan være En Fin Ting. Katter kan være utålmodige dyr, og de må ha utfordringer, ellers kan de rasere huset eller finne på å tygge i stykker juletrebelysning eller tær. :nemlig:
Det er ikke at han er agressiv i utgangspunktet tror jeg. Det er at han kjeder vettet halvveis av seg. Han blir feit og fiser masse også nå på vinteren. Når sommeren kommer blir han superslank og fin igjen. Han maser generelt masse om oppmerksomhet hele tiden. Mjauer, går til døra, vil ikke ut likevel, maser på døra igjen, vil fortsatt ikke ut, maser om å få med Drammen til kjøkkenet, koooos, mjau, leke med ett eller annet littegrann, mjau, prompe litt, spise litt igjen, teste å angripe en eller annen .... og sånn går no dagan.
Gjem maten rundt i huset, slik at han må bruke hele dagen på jakt etter den. Han trenger antagelig å bli intellektuelt satt på prøve. Fjern skåla med tørrfor, og plasser det rundt om kring så han får brukt hodet.
Omplaser før du føder, så dør ikke pus- for det sekundet han ser sultent på babyen kommer du til å vri om halsen på den før du får tenkt deg om.
Hadde grinete pus som jeg var veeeeeeldig glad i før jeg fikk første, den kjærligheten forsvant fort.
Bikkja her i huset lever kun fordi han er lur nok til å gå i bue rundt meg og ikke engang se i retning av babyen( og fordi jeg etterhvert begynner å skjønne at det muligens er mine instikter som kødder med meg)
Men sur angreps pus som liker å tulle med menneskevalper hadde jeg ikke ville hatt hjemme med baby. Ser for meg krabbebaby og puseangrep...og igjenn :snæpp: død pus:/ Redd Pus få ham ut av huset:)
Svigers hadde en 80% utekatt (året rundt) med samme tilbøyeligheter som din katt så jeg tror mer det er lynnet enn det at den kjeder seg, dessverre. Og jeg ville ikke hatt en slik katt sammen med en baby - så enten omplassering eller gjøre den om til en utekatt?
Svigers har ikke katt lengre, og plutselig hadde leieboerne mus i veggen. :skremt: Enten må svigers få ny katt, ellers får mannen lære seg å ikke være allergisk mot katt, for jeg flytter ikke hjem til et nabolag hvor rotter og mus går fritt!
Markede for å omplasere halvgale hannkatter er relatvit snevert.
Avliv faenskapen før babyen kommer.
Døde dyr lider ikke og er heller ikke til sjenanse/fare for andre.
Har vært utsatt for min andel sånne katter og jeg kan ikke for mitt bare liv skjønne hvorfor man ønsker å ha et slikt dyr i hus. Hadde det vært en hund hadde den vært historie forlengst..
Jeg tror nok det kan bli vanskelig å få han omplassert ja, med mindre du kjenner noen som kan passe på han.
Jeg ville anskaffet noen katteleker tror jeg, vår har et klatrestativ han liker, også er hårstrikker foran en åpen dør toppen av lykke. Vel og merke om sommeren, han blir en feit latsabb om vinteren, men du kan jo prøve. Og ut med han ved minste tegn til rampestreker enten han vil eller ikke :nemlig:
Vi har også en sånn lunefull uberegnelig kranglefant. Han heter Laban og er fantastisk nydelig, grå langhåret med grønne øyne. Han kan plutselig angripe mens vi koser eller gir mat osv. Vi har lenge lurt på om vi må ta han. Han er mye ute, har kattedør så han bestemmer en del selv.
Er også litt i tenkeboksen, men det er ekkelt å ha katt samtidig som baby.
Krysser fingrene! Håper det ordner seg. Min pus elsker forresten å løpe etter snøballer, det er stort sett den eneste trimmen han får om vinteren tror jeg.
Godt at du fikk snakket sammen med katten. Hehe.
Utetid og leker som henger her og der i huset som katten kan jakte på, var løsningen når vår hankatt var ung. Nå er han 10 og bryr seg mest om å sove og spise, så det blir bedre med årene. Det hjelper også med flere katter i hus. De jakter fortsatt på hverandre våre to, til tross for at de er 10 og 15 år.
Hvis han ikke blir bedre, så får du si ifra. Omplassering før avliving. Kjenner at jeg blir så oppgitt når du sier så Floksa. "Avliv faenskapen" før man prøvet omplassering. Vi snakker om et fint dyr her som fungerer fint resten av året men som trenger mer aktivisering på vinteren.
Hvilken verden lever du i?
Søk på finn.no på katt gies vekk, snakk med Omplasseringen der du bor, Dyrebeskyttelsen, Mattilsynet hvem du vil. Norge DRUKNER i katter som skal gies vekk! Å avlive en katt er ikke det vær5ste du gjør mot den. Ved å omplassere den vet man lite eller ingenting om hva skjebnen bringer. Sjekk Oslo Omplasseringen sine sider og SE hvor mange av kattene der som er returnet av ymse grunner. Å avlive et dyr man ikke kan ha lenger er det ANSVARLIGE å gjøre!!
Selvfølgelig finnes det lykkelige omplasserings historier, men for hver katt som får et nytt hjem, bor 10-15-50 på gata eller livet ut på herberg.....
Ja, jeg blir SINT på sånne som deg, som mener det er galt å avlive et dyr.
Slik atferd har vel hannkatter når de parrer seg? Biter hunnen i nakken og og holder henne fast med forbena under parringen. De gjør gladelig slikt som kastrater også. Dette er vel atferd du må trene bort, men jeg ville aldri tydd til vold som enkelte her inne. Det vil bare kunne øke aggresjonen til katta.
Det vil også være lurt å ta med katten til dyrlege for undersøkelse og blodprøver for å forsikre deg om at katten ikke har vondt noe sted.
Det finnes forøvrig kompente mennesker /dyreklinikker du kan ta kontakt med som kan gi deg direkte og velkvalifiserte råd. Kanskje du også finner noe få råd her?
I min verden så avliver man ikke dyr for at man ikke lengre kan ha de. Man tar sitt ansvar som følger med når man skaffer seg et dyr, og finner et nytt hjem til dyret. Jeg har hatt flere omplasseringsdyr, både hunder og katter gjennom årene, og vet at det går å finne fine hjem til de, bare man leter litt. For øvrig støtter jeg både dyrebeskyttelsen og et lokalt kattehjem. Så ikke kom her og si at jeg ikke vet hva jeg snakker om.
Hiv ut kreket hver dag eller natt (altså minst en gang i døgnet) og ta den hver gang den prøver seg på bølling. Ignorer at den sitter på utsiden, den får bare finne seg i det så går den forhåpentligvis lei etterhvert og prøver å finne noe annet å gjøre ute.
Katt gis bort= 37000 treff i google
Katt gis vekk=62000 treff i google
Kattunge gis vekk: 553000 treff i google
Katt ønskes= 32000 treff i google
Kattunge ønskes: 25900 treff i google
Fant ingen resultater for "voksen hannkatt ønskes"
Dette er virkeligheten!
Man avliver et dyr man ikke lenger kan ta ansvar for, fordi det er den rette tingen å gjøre. Også tar man ansvar med å enten ikke skaffe seg et nytt, eller ved å sørge for at det nye dyret man skaffer seg har de kvalitetene man er på jakt etter.
Dette er vel en av de svært sjeldne gangene google ikke er allvitende.
Siden det allerede er en trillion treff på "katt gis bort" er det vel for pokker'n ikke så stort behov for å legge inn "åh, jeg ønsker meg så veldig en katt, er det noen som har en?"-annonser, siden man finner det uansett.
Selvfølgelig er det et problem at det er alt for mange katter der ute, men å ta en runde med de forskjellige omplasseringsmulighetene før man avliver et dyr er fortsatt den Riktige Tingen å gjøre.
Når du skriver to motstridende svar, antar jeg at det siste svaret gjelder.
Står det noe i tråden om at Smilefjes sin katt ikke er en rasekatt? Det kan godt være at jeg ikke har lest tråden nøye nok, men det har jeg altså ikke fått med meg.
Hvordan får til at det er to motstridende svar?
Jeg pro omplassering også for katter, men pr i dag er det en så stor overflod av katter at alle som velger avlivning, sannsynligvis gjør katten sin en tjeneste.
Hvorvidt :) sin katt er en rasekatt eller ikke vet jeg lite om. Men er den det vil hun neppe ha så store problemer med å omplassere den. Da vil kanskje til og med oppdretter ta den i retur. 1,5 år gamle huskatt hanner derimot, går det 30 av, på dusinet. Vi fikk sånne katter kastet etter oss da vi jaktet på katt i sommer. Bortsett fra de som driver med omplassering, for i følge dem var ikke det å bo på gård med full frihet godt nok for en katt som hadde levd deler av livet sitt på gaten....:rolleyes:
Men det blir veldig utenfor tema.
Dere vet at voksne katter ikke skal løftes etter nakkeskinnet alene, ja? Da kan du ende opp med hud som revner, sikkert ikke noe kos. Ta dem gjerne bestemt i nakkeskinnet, og hold dem gjerne i nakkeskinnet, men legg den andre hånden under rumpa og løft der.
Aktivisér dyret, det er heller ikke bra for puser å bli tykke for så å gå ned igjen til sommeren. Vi har ei sånn ei selv og ble bedt av dyrlegen om å heller gi mindre mat når hun er mindre i aktivitet. Hun maser som et tog, men det går seg til.
Har ikke lest alle innleggene...
Men følger opp Pappalille:
Du trenger ikke å løfte katten i nakkeskinnet, det holder å ta den i nakkeskinnet i mens den sitter på gulvet. Hankatten her prøver seg også noen ganger når han kjeder seg (mest på meg, lite på poden). Hvis jeg tar tak i nakkeskinnet på han så legger han seg flat på gulvet: "ok, du er sjefen..."
Forøvrig så tror jeg også det er lurt å kaste han ut litt hver dag/natt hvis ikke det er for kaldt. Se om det hjelper. Og så er det viktig å markere på en eller annen måte at det ikke er greit å gyve løs på barna. Nakkeskinn, hive ut e.l.
Men altså, er det kaldere enn 10 kuldegrader, bør han ikke være ute i flere timer i strekk da. Katter som ikke er vant til å være mye ute i kulda kan bli syke om de tvinges til å være mye ute om vinteren.
Håper det ordner seg med kranglefanten, smilefjes. Utetid høres bra ut.
Dette er det riktige i din verden, Floksa, men det er jo ikke sånn for alle. For meg for eksempel blir det helt fullstendig galskap. Jeg er hjertens enig med Kalufs.
Fullstendig galskap?
Har du prøvd å omplassere en katt noen gang?
Eller en hund med små issues eller av feil rase(blanding)?
Eller selge/gi bort en hest som ikke er spesiel på noen måte, pr dd?
Markedet svømmer over av dyr ingen vil ha, og å finne gode, ansvarlige hjem er SVÆRT vanskelig. I en perfekt verden lages det ikke flere kjærledyr enn det finnes gode hjem. Det er dressverre Utopia, for Hvermansen avler bikkjer, katter og hester i et forykende tempo helt uten vett og tanke for at de skal ha dem selv eller finne gode hjem.
Å ta ansvar ved å avlive, heller enn å legge til ENDA et individ i denne galskapen er å ta ansvar. Et dødt dyr lider ikke, har ikke vondt og ikke minst, det har ingen begreper om hva det evt gikk glipp av, enten det er et godt liv hos snille folk, eller et liv frossen og sulten på gata, eller et liv i bur på et katte Hus......
Nei, de har jeg jo kranglet med deg om før. :knegg:
Ja, jeg har prøvd å omplassere dyr. Jeg måtte kvitte meg med dine fire katter når jeg flyttet på hybel. Jeg var kanskje griseheldig, men det gikk helt fint. Poenget er vel mer tanken bak her - at det er galskap å ikke avlive dyr man ikke lenger vil/kan ha. Jeg ser på det som en nødutgang.
Å avlive et dyr er dessverre en alt for enkel løsning for enkelte. Å skaffe seg dyr innebærer ansvar. Alt fra omsorg, sosialisering, kastrering til atferdsregulering.
Det var et veldig følsomt innlegg du skrev. Jeg startet denne tråden fordi jeg er fortvilet fordi katten min altså angriper ungen min. Jeg er en ansvarsbevisst dyreeier og ønsker råd om hvordan få dette til å fungere. Oddsene er - hvis du har lest tråden - ikke kjempegode.
Det å da slenge ut at man - i denne tråden meg - skaffer seg dyr så lett og ikke tar ansvar var innmari teit. Jeg tenkte å bare være sarkastisk, men nå synes jeg du ble rødprikkbar. God jul. :snill:
Jeg har ikke sakt at det er galskap å ikke avlive, nå må du gi deg :dult:
Jeg har sakt at det er det ansvarlige å gjøre, sett i lys av hvor vanskelig det faktisk er å bli "kvitt" mainstream dyr. Lik det eller ikke, markedet er overflommet av slike. I Utopia hadde alle dyr hatt gode og ansvarlige eiere, men vi bor ikke i Utopia, vi bor i verden...
Selvfølgelig skulle man kanskje ikke ha skaffet seg dyret i utgangspunktet,men livssituasjoner endrer seg og alle er ikke like flinke til å forutse framtiden. Da tar man ansvar og avliver. Går man så hen å skaffer seg et nytt dyr og må ta samme reisa igjen, kan man gjerne brenne i helvete for meg, men de som mener det er galt å avlive et friskt dyr man ikke har et godt alternativ til, kan ta seg ei bolle!
Dessuten har du aldri måttet omplassere mine katter :trasser:
Jeg har svart på hovedinnlegget tidligere i denne tråden. :innlegg 53: :)
Nå er det vel ingen (såvidt jeg kan lese) i denne tråden som anklager deg for å være en uansvarlig katteeier. Men man kommer allikevel ikke unna det faktum at det finnes mange uansvarlige dyreeiere rundt om kring, folk som avliver bikkja for å dra på ferie, setter igjen kattunger alene på E18, slipper ut kaninene fordi barna er lei osv osv.
Kanskje pusen din trenger en kjæreste? Ei vakker, ung (født på Halloween 2009), sterilisert, chipmerket, grå, leken, renslig, sosial, snill og kosete pusejente å være sammen med?
Vi må nok kvitte oss med Amipusen. Det er tung katteallergi blant nøkkelpersoner i familien vår, og nå blir vi MYE sammen når vi flytter. :leppe:
Men jeg tror nok ikke at veien vi skal gå akkurat nå blir å få en katt til. Jeg har tenkt tanken - men jeg tør ikke. Går det ikke det heller så sitter jeg der med to katter jeg ikke har noe å tilby.
Jeg ser nå at jeg burde ha hoppet inn i tråden tidligere, siden jeg er fostermor for katter til FOD, og vet sikkert mer om omplassering enn de fleste her.
Det er ingen tvil om at katten må bort. En katt på 2 1/2 år er for gammel til at du får forandret atferden uten veldig stor innsats. Gjennom årene har jeg hatt katter i forskjellige aldre, med forskjellige utfordringer, og det skal veldig mye til å endre på etablert oppførsel hos en voksen katt. Og når man har små barn i huset, er det nesten umulig å kunne ta den tiden. Det er derfor jeg ytterst sjeldent tar imot de mest utfordrende kattene. Og FOD vet at jeg ikke tar imot katter som ikke går med barn. Det er ikke aktuelt.
Du kan snakke med FOD eller Dyrebeskyttelsen. Problemet er det at mye vanskeligere å omplassere katter som ikke går sammen med barn. Da kan katten risikere å bli boende der veldig lenge fordi FOD ikke avliver katter. Jeg vet ikke hva som er praksis hos Dyrebeskyttelsen. Og da tar den plassen fra en katt som faktisk har en fremtid foran seg.
Jeg ville forsøkt å omplassere katten til noen uten barn. Jeg tror ikke katten vil endre atferden så mye selv om den får gode utemuligheter. Den har lært seg at atferden er greit. Hvis det ikke går, da får du heller ta avlivingsdiskusjonen. Men katten må vekk, ja.
Jeg må forresten svare på noe Floksa nevnte. Det stemmer nok ikke at det er like høy returprosent alle steder. Jeg er ganske sikker på at FOD ikke får så mange katter i retur fordi de er fryktelig nøye på hvem som får adoptere. Og de vil nok ikke la en familie få en katt som er stemplet uegnet for familier.
Dette er en katt med utemulighet - han går ut og inn så mye han vil og vi bor landlig. Og på sommeren er han er grei fyr som bare er trivelig og fin. Da får han ut villdyret i sitt indre gjennom å ta litt småfugl og mus og sånn. Det er når det blir veldig kaldt på vinteren og han nekter å gå ut at han blir slem.
Burde ikke det da bedre mulighetene noe?
Som strakstiltak har jeg stengt kattedøra nå og begynt å tvinge ham ut noen timer i døgnet.
Jo - også har vi ikke småbarn nå. Minste er ni år, så vi har flere måneder på oss før det kommer små her som sluker tiden.
(Det er mulig jeg høres veldig rar ut altså, men jeg er så innmari glad i katten. Jeg vil så veldig gjerne få det til å funke hvis det finnes en god mulighet.)
Jeg skjønner deg godt. En katt er jo et familiemedlem. Jeg hadde ikke fått med meg det at det var bare når han ikke kom seg ut at det gikk slik. Da synes jeg at den nye planen din er god, og verd å prøves i noen uker. Men ikke for lenge - du vil jo ikke at ting skal gå så langt at det blir en alvorlig skade.
Kattekreket kjeder seg. Han må få ut energien og jakttrangen sin på et eller annet, og da blir det tær, fingre og alt som rører seg. Sett en border collie i en liten byleilighet og du får en hund som gjeter unger, sykler og biler. Jeg synes det høres ut som en bra plan jeg, å slenge katta ut noen timer om dagen selv om han ikke vil (med unntak av sprengkalde dager, da må han få lov til å være inne). Aktiviser ham når han blir innpåsliten, få ungene til å leke med ham til han køler, og da sover han sikkert lenge. Eller lag morsomme leketing for ham, heng små snorer med småballer i enden e.l. overalt i huset sånn at han kan leke når han vil.
Jeg forstår så inderlig godt at dette er vanskelig, og jeg skjønner at du ikke har lyst til å avlive ham. På prinsipielt grunnlag synes jeg at kattene fortjener at eierne prøver å tilrettelegge til en viss grad, men går det ikke og omplassering ikke er mulig så er veterinær siste mulighet.
.jpg)
.jpg)
