Det viser seg at min mor er allergisk mot sin vakre, lille Chipoo-gutt (Puddel og Chihuahua blanding)og trenger noen som kan adoptere han.
Jeg er veldig fristet, men ser jo noen bakdeler også, og trenger litt innspill.
Har ikke så mye erfaring med egen hund, men hadde hund i barndommen/ungdomstiden.
Han her er liten, og trenger kanskje ikke noen timeslang tur før jeg går på jobb, hvis han får seg en skikkelig god tur etter jobb? (Ut å lufte seg, og gjøre fra seg er jo en selvfølge).
Jeg har også mulighet til å stikke hjem i lunsjpausen for å lufte om det blir for lenge å være alene. Det blir jo fort 7-8 timer....
Er det dyremishandling å la han ligge inni buret hele dagen mens vi er på jobb? Buret er stort, med plass til vannskål og evt. tørrfòr, og en sånn hundesengpute eller hva jeg skal kalle det.
Han har bur nå, og det virker ikke som om han har store motforestillinger mot å være der. Han sover der om natten bla, og går inn der selv når han vil ha fred.
Når vi kommer hjem fra jobb, blir det selvsagt ut på skikkelig luftetur, hvor han får rast fra seg litt.
Han er en bedårende, kjærlig liten skapning, som elsker å ligge i fanget og som er snill som dagen er lang.
Ganske aktiv, men det tror jeg like gjerne er fordi min mor ikke gidder å gå så lange turer med han, og han får aldri løpe skikkelig uten bånd, sånn at han får ut litt guff. Rundt her er det mange fine jorder og skogsområder å gå tur i, så når vi har fått han husvarm, og vet at han kommer om han blir sluppet, så får han løpt av seg litt energi.
Han virker lettlært og enkel å ha.
Bakdelene er dette med ferier. Man er ikke så fri til å gjøre det man vil, når man vil, for noen må jo passe dyret.
Ikke for det - jeg har venninner som har sagt at de gjerne vil ha han hvis det trengs, og vi har supre svigers som kanskje også kan passe litt, så det er vel ikke det største problemet, men allikevel...
Jeg kjenner også at jeg kanskje ikke synes det er så kult å gå ut med han kl 07 i helgene :knegg:
Sambo er heller ikke overbegeistret, men gir seg nok hvis jeg insisterer, og gutta blir helt ekstatiske hvis Chicco blir vår. Det betyr egentlig at jeg ikke kan pålegge han å ta så mye ansvar for lufting og sånt, så lenge det er jeg som er mest gira...
Så hva tenker dere - er vi potensielle hundeeiere? Jeg kjenner litt på den der med at han må være så mye alene.
Det blir forresten ikke hver dag, for jeg jobber turnus, så enkelte dager blir han ikke alene i det hele tatt nesten, og helgene er jo alltid noen hjemme, men enkelte uker har jeg jo kanskje bare en senvakt, resten dag.
Lufte om morgenen, lengre tur på ettermiddag og lufte på kvelden.
Helt ok å ligge i buret når han er alene hjemme.
Kan plasseres i kennel om dere skal på ferie. Det er ikke altfor dyrt og vår hund stortrivdes der (forhør rundt for å få tips om en bra kennel).
Og meld dere på kurs med hele familien så alle kan hanskes med dyret. :jupp:
Jeg stemmer også for, han er jo helt nydelig, og det høres ut som du har både veldig lyst og kapasitet til å ha ham. Det å gå ut kl 7 i helgene er ikke sikkert du trenger, alle hundene jeg har hatt har blitt b-hunder etterhvert som de har bodd hos meg, og det er heller jeg som må dra dem opp om morgenen enn at det er de som kommer og vekker meg. :knegg:
Ja, han er et herlig lite vesen, som alltid er klar for å leke, og som logrer med hele seg når vi kommer. Han gråter lenge når vi går ut, selv om moren min er igjen inne :elsker:
Vi får ta noen runder på kammerset. Vi er jo 3 mot en, men det teller vel ikke, for de to yngste kan jo ikke ta så mye ansvar for han. Storebror på 7 kan sikkert klare å ut og lufte rundt her, men kan jo ikke få så mye ansvar i så måte, så det er far som må overtales.
Men det er nok lurt å få mannen med på laget først tenker jeg. Men kan han si nei til den klumpen der da? Hadde ikke jeg klart. Og jeg har ikke tenkt å skaffe meg hund;)
Jeg er oppvokst med puddelhund, både mellomstor og liten, og de er så kjælne og lekne og smarte ( i hvert fall sammenlignet med spanielen vi hadde). :hjerter: Go for it!
Og fine sambo ringte i sted, og sa at vi kunne ta han hvis jeg virkelig hadde så lyst - og det har jeg jo :hjerter:
Så bror tar med hund og utstyr tilbake fra juleferie hos mor. I romjula er vi hundeeiere :hyper:
Hvor gammel er den? Har den vært hjemme alene før? Hvis ikke må du ha det i bakhodet altså, at du ikke bare kan gå fra den når du må på jobb. En hund krever skikkelig alene-hjemme-trening.
Her vi bor står det to nabohunder og uler HELE dagen. :(
Hvis det er tenkt igjennom så sier jeg kjør på. :)
Han er vant til å være hjemme alene i flere timer allerede, så det er ikke noe problem. OG jeg kan i starten løpe hjem i matpausen å lufte stakkaren vettu. Da får han seg et lite avbrekk.
Ja, da hører det jo ut som om han er trent til det.
Naboen vår kunne fortelle meg at hennes puddel sov hele dagen når de var borte. Jeg kunne fortelle at det gjør han IKKE. Han uler hele dagen. Grunnen til at jeg peser på dette er dårlig erfaring selv, vi trodde vi hadde trent nok...
Ja, han er utrolig vakker, og har et skjønt vesen. En morsom, nysgjerrig og leken liten tass, som nok kommer til å gi oss veldig mye mer gleder enn strev :)
For! Jeg har kun gode erfaring med å ha barn og hund. Har hatt det hele tiden mens vi har hatt barn. Det går fint å la hunden være hjemme alene når man er på arbeid. Etterhvert kommer jo barna tidligere hjem fra skolen også.
Vi har nettopp overtatt en 2,5 år gammel hannhund. Han skulle visstnok være veldig aktiv inne. Men han er veldig rolig hos oss. Det er kanskje fordi han får gå nok turer, og at det alltid er noen her som vil gi han kos, og leke med han når han ønsker det.
Einaste gangen eg har hatt hund som ville ut på vilt tidlige tider, er når dyret har vore sjuk og -må- ut. Alle mine har lagt seg til samme vaner som husets tobeinte ang. leggetider og oppstandelser.
Han er her også ganske speedy inne hos min mor, men jeg ser jo hvor mye hun går tur med den :rolleyes: så det er nok ikke så rart. Jeg er temmelig overbevist om at han kommer til å bli den roligste lille tass når han får ut gruffet ute. Når vi har vært der, har vi alltid gått laaang tur hver eneste dag med han, og han går jo tre ganger så langt som oss, fordi han svinser hit og dit og skal lukte på alt :knegg: Så litt bevegelse gjør susen. Og mor må ut - det er ikke noe minus det heller gitt.
Hun bor på Møre, vi bor utenfor Oslo, så det er ingen problemstilling.
Mamma hentet han i juni i fjor, og da var han leveringsklar, så regner med han er født i mars... eller noe sånt?
Vi skal gi fra oss vår hund nå pga. dette. Hun var jo 1.5 år da hun kom til oss, og har ikke vært alene i større grad før. Her er det ikke noe alternativ, og det fungerer dårlig - hun er mye bedre nå og vi har trent som best vi kan, men hun er ikke lykkelig; hun er meget selskapssyk og takler dårlig å være alene. :nemlig: Det er en stor kamel jeg svelger nå ved å ha tatt avgjørelsen om å gi henne fra oss, men det er til det beste for oss alle tror jeg.
