Har du (eller ungene) fått noen uventede julegaver i år? Har du gitt noen? Altså, en gave hvor mottaker/du ble overrasket, og kanskje følte at han/hun/du burde hatt en gave og gi tilbake?
Hva synes du om slike gaver? Løper du ut og kjøper en i retur, eller lar du det være?
Jeg har gitt bort gaver som kanskje kan gi mottaker (dvs mor av mottakere) en følelse av å måtte gi noe tilbake. Men jeg håper hun ikke gjør det :)
Om vi har fått noen aner jeg ikke
Jeg har fått et par gaver fra kollegaer som jeg syntes var litt ubehagelig å få. Jeg følte at jeg burde hatt noe å gi tilbake, men da ble det plutselig veldig mange det ble naturlig å gi til i samme slengen, og dette var min siste dag før juleferien, så jeg bestemte meg for å takke pent og la det bli med det.
Storebror hadde laget noen småting på juleverksted hjemme som han hadde lyst å pakke inn og gi til vennene sine i gata og i barnehagen. Dette er kanskje gaver som kan få et par foreldre til å stresse seg opp og føle de må gi noe tilbake. Jeg syntes imidlertid ikke jeg kunne nekte han å gi en gave når han så gjerne ville. :vetikke:
I fjor kom en av vennene til minstemann med uventet julegave. Jeg syntes det var ubehagelig pga av barna - han som måtte gå uten å få en i retur, og min som ikke hadde anledning til å gi gave når han fikk en.
I år har jeg en ekstragave i tilfelle det skjer igjen.
Men jeg synes absolutt det er greiest om slikt avtales på forhånd.
Når det gjelder voksne, har jeg et avslappet forhold til det. jeg har både gitt og fått overraskende gaver - men da gaver i mindre skala, ment som en liten oppmerksomhet. det synes jeg er helt uproblematisk.
Vi har ikke fått eller gitt noen uventede gaver iår (enda). Men jeg har planer om å gi en liten ting til to kollegaer på jobben der jeg ikke forventer noe i retur av dem (jeg er leder og vil gjerne takke for god innsats).
Jeg synes stort sett det er uprblematisk hvis noen av barna får en uventet gave, da finner vi på noe i retur (har stort sett et lite lager å ta av eller barna lager noe de kan gi bort). For oss voknse kan det vel føles litt kinkig hvis noen plutselig dukker opp med noe helt uventet, men stort sett rekker vi å fikse noe i retur hvis det føles riktig. :)
Det er ikke "ubehagelig" på den måten at jeg blir sur eller synes folk skulle la det være. :knegg: Det er hyggelig med gaver! Men jeg skulle gjerne hatt mulighet til å gi en gave tilbake, særlig hvis det er barn det er snakk om, så dersom det ikke er noe som er avtalt eller etablert, så er det fint om slike gaver kommer så tidlig at man rekker å få gitt noe tilbake, synes jeg.
Gaver fra leder/sjef blir noe annet, synes jeg - det er ikke ubehagelig eller noe jeg føler at jeg burde gjøre gjengjeld på. Ikke når det er noe som åpenbart henger sammen med jobben, i alle fall.
Nå har vi tilfeldigvis en duploeske her som ikke er tiltenkt noen, som ville blitt pakket i en fei, men her har ingen uventede gaver dukket opp enda i allefall, og i morgen kjører vi tiiiiidlig, så jeg regner med det ikke kommer noen heller. Pleide ha en i-tilfelle-gave til ei tidligere venninne i noen år, hun stakk ofte innom lille julaften sent på kvelden. Men hun har sluttet med det, og jeg har sluttet å ha backup. Like greit.
Jeg har gitt en slik i år, men siden det omtrent stod navnet hennes på den og hun bare måtte få den, bestemte jeg meg for at hun fikk prøve å takle det på et eller annet vis. :knegg: Det kan være litt stress, men samtidig så er det jo en gave, og så problematisk kan man ikke gjøre alt mulig her i verden.
Det endte med at jeg fikk gave i posten litt senere, så jeg er jo svært fornøyd med utfallet, egentlig. :knegg:
Hverken fått eller gitt noen ennå. Venter i spenning på om ungene får levert noen overraskelser på døra.
Jeg har vel forresten gitt en i år, men den er ment som en overraskelse også da. Hun vet ikke at den er der, og vil ikke skjønne hvem den er fra før hun åpner. Slike gaver er moro å gi bort.
Ja, i år har jeg fått en, og jeg har dessverre ikke mulighet til å kjøpe noen gave tilbake til vedkommende, for jeg føler det blir rart å komme trekkende med den i januar (vi er ikke i nærheten av hverandre før det).
Jeg har både gitt og fått. Det var helt greit å ta i mot, ikke rart, bare hyggelig. Det er utrolig hyggelig å se hvor glade enkelte blir for en liten oppmerksomhet. :)
Når jeg tenker etter har jeg vel gitt uventede julegaver til et par tre venninner også - bare fordi det var ting som ropte "denne tilhører henne" etter meg.
Ja, både mellombror, lillesøs og jeg fikk fra naboens katter. (Mellombror passer kattene når vertskapet er borte). Jeg kjøpte noe "katteleker" på dyrebutikken og en eventyrsjokoladeplate og sendte lillesøs bort med.
Jeg har strikket noen gnomer som pakket inn og ga til naboene. To av mottakerne er slike som jeg ikke pleier å bytte gaver med, men de har likt de (gnomene) så godt når de har vært her, at jeg hadde lyst å overraske de.
Frøkna fikk ei igår av ei venninne borti gata her....Jeg syns femåringer er for små til å gi til hverandre, eller, hva skal jeg si, det er liksom ikke nødvndig.
Lillejenta mi har fått en overraskende gave fra to eldre barn hun kjenner godt. Det var overraskende men veldig hyggelig. Ellers blir jeg stresset av uventede gaver, spesielt om det er til oss voksne. Blir også stresset om noen plutselig et år kjøper veldig mye dyrere gave enn vi har kjøpt til dem, liker tydeligvis at det er balanse i systemet.
Jeg trodde vi hadde en avtale i familien at vi ikke gir gaver til hverandre. Vel - i år har gutta fått tre overraskende gaver. Jeg løp og kjøpte gjengave til de to minste vi fikk fra. De andre fikk et "å så hyggelig, men beklager, jeg har ikke noe til dere." :humre:
Jeg syns ikke det er så problematisk nei.
Men nå skjer dette mellom voksne enn så lenge da, og da har jeg noen flasker med vin på lur, og noen små oppbevaringsbokser som jeg gjerne slenger i pakken med litt hjemmelaget julebakst, eller noe annet godt.
Jeg måtte ut og kjøpe et par smågaver i dag til noen jeg plutselig fikk nyss i at kom til å gi oss gave, men ingen krise. :)
Ikkje endå i alle fall. Skulle det komma noko til ungane frå venner har eg alltid noko på lur i "bursdagskassen", men her vert det avtala på førehand heldigvis. Kjem nokre vaksne med noko, får dei ein pose nysteikte rundstykker til julafrokosten med heim. ;) Eg stresser ikkje med å kjøpa tilbake, særleg ikkje no når eg er ferdig med julahandling for i år.
Jeg fikk en i dag, og det er helt greit. Jeg vet at vedkommede som har gitt den er veldig under gjennomsnittet opptatt av å få tilbake. Jeg gjengjelder ved en annen anledning!
Jeg har både gitt og fått. Selv om jeg skjønner det, er det i grunnen ganske trist at man ikke skal kunne gi en gave uten at folk blir stressa og mååå kjøpe noe til giveren. Jeg har nå sittet og pakket inn noen koselige småpakker der mottakerne ikke aner at de får dem og ikke har noen planer om å kjøpe til meg. Jeg håper ikke de synes det er ubehagelig at jeg kommer med dem i morgen altså, dette er jo noe jeg ønsker å gi ...
Uff, nå får jeg dårlig samvittighet. Lillesøster har kjøpt en liten ting til sin bestevenninne som vi hadde tenkt å gi i dag. Og jeg vet at moren til bestevenninnen begynte julehandelen på lørdag. Kanskje det bare blir negativt om vi gir gaven, hva synes dere?
Har gitt noen. Juleforklær jeg har sydd selv.
Minsten fikk en i går, men giveren fikk en av meg for en stund siden. Det er ikke julegave i så måte heller, da giveren er muslimsk og ikke feirer jul. Minsten fikk en fantastisk flott hjemmeheklet lue med navnet sitt brodert på.
Jeg liker godt å gi litt uventede gaver, gjerne hvis det er noen jeg har satt ekstra pris på det året eller jeg bare finner noe som passer perfekt. Jeg synes det er veldig hyggelig når noen gjør det med meg også. Jeg regner med at alle som gir gaver utenom de etablerte mønstrene gjør det av begeistring, overflod og glede, og ikke fordi de planlegger å bli snurte om de ikke får noe igjen.
Jeg kan vel egentlig bare signere Toffskij. Jeg synes at det er hyggelig å gi gaver og å få gaver, og jeg nekter å stanse jentene fra å gi vekk noe de har lyst til å gi vekk. Det er bare til nærmeste familie jeg kjøper noe dyrt. Uventede gaver til venner er hjemmelagete eller rimelige og gitt fordi vi har lyst til å gi dem noe. Om de har lyst til å gi oss noe en annen gang eller ikke i det hele tatt er helt likegyldig.
Jeg har fått noen, og gitt noen. Som voksen synes jeg det er veldig kjekt, og absolutt helt uproblematisk.
Storebror fikk melding i går om at en av klassekameratene hans hadde lyst å komme oppom med gave. Mammaen var supersøt, og sa at hun visste at vi ikke hadde avtalt osv, men gutten hadde så lyst. Jeg er glad meldingen kom i går, for da har vi mulighet til å kjøpe en gave i dag.
Jeg gav to i går, men forventer ingenting tilbake. Og det sa jeg til de også, ville bare gi en liten oppmerksomhet, for jeg setter stor pris på disse damene. :hjerter:
Mellomste har gitt til noen venninner (2-3 stykker) som jeg ikke hadde avklart med foreldrene deres først.
Jeg likte det ikke, men hun hadde laget ting på sfo og pakket inn. Jeg har i ettertid snakket med foreldrene og fortalt hva innholdet er, og jeg konstarerer at hun har fått gaver igjen av to av disse, og heldigvis ser det hjemmelaget ut.
Ja, jeg har gitt til noen voksnepersoner og skal gi noen fler.
Det er ment som en koselig overraskelse og jeg venter ingenting tilbake!
Men personlig syns jeg det er litt bale å motta slike, føler liksom at jeg må gi noe tilbake og blir stresset over at jeg ikke har noe .... rar som jeg er, og tydeligvis full av dobbelmoral. :knegg:
Jeg hadde ikke ordnet med at knøttet skulle ha gitt uventede gaver til sine venner. Der syns jeg det er best for alle parter at slikt blir avtalt på forhånd.
Jeg har ikke gitt noen uventede gaver, men ungene ville så gjerne gi små gaver til noen venner. Vi hadde det kjempekoselig med at de plukket ut små ting i lekebutikken og pakket inn selv etterpå og en liten runde med gaveutlevering etterpå. Jeg sa til ungene at de ikke kunne vente å få noe tilbake, men at det var gleden ved å gi som var viktig. De har fått tilbake fra noen og ikke andre og det synes jeg er helt greit. Når jeg gir en uventet gave så forventer jeg ikke å få noe tilbake. Mannen sa at på gaveutlevering så var det en moren til ei av jentene som ble sur. God jul liksom. Enda mannen presisterte når han så hvor sur hun ble når jenta hennes fikk gave at det var bare en liten ting og det var ikke meningen med noe tilbake.
Selv har jeg noen smågaver på lur hvis det skulle dukke opp noe.
Storebror fikk en i går kveld.
Litt ubehagelig (men veldig koselig). Hadde heldigvis noe liggende, så svipper innom å gir i retur i dag.
Det mest ubehagelige var at Storebror nå kom på at han ville kjøpe gaver til alle vennene sine. :knegg:
Her i huset vil jeg at gaver skal avtales, hvis ikke kan en ikke forvente å få noe igjen iallfall.
Hjemmesnekra/baka gaver syns jeg en kan gi uten avtaler.
Enig i dette. Jeg synes det er hyggelig å gi folk en oppmerksomhet og venter på ingen måte noe i retur.
Litt større, ordentlige gaver mellom familiemedlemmer og nære venner synes jeg det er veldig ok om man avtaler på forhånd. Og når det gjelder julegaver mellom barn (som er mer enn en liten ting man har laget etc) synes jeg også det er mest realt å avtale på forhånd for barna sin skyld - mine gutter synes det er leit å få uten å kunne gjengjelde om venner kommer med gaver.
Her dukket det opp to fullstendig uventede julegaver i postkassen i går. De var så uventet at de slettes ikke var til oss engang, men til to gutter med navn Anders og Thomas. En pakke til hver.... Noen har vært her og puttet de oppi vår kasse ved en feiltakelse og jeg aner rett og slett ikke hvem som skal ha dem, eller hvem de er fra!?
Nei. Vi gjør ikke det og i tillegg har jeg forholdsvis god kontroll på de få naboene som finnes rett ved oss, og det finnes ingen med de navnene her. Jeg forstår ingenting.
Jeg og ei venninne har spleiset på en gave til ei nysingel venninne. Jeg håper at hun ikke åpner den i familieselskapet. :skremt: Jeg går ut fra hun skjønner at det er fordi hun trengte dette, og ikke fordi vi vil ha gaver i retur. :knegg:
Så rart. Kanskje det er et gatenavn/veinavn i området som ligner forveksling likt deres med samme husnr?
Evt at det er noen i området med samme etternavn som dere?
Ja... jeg aner virkelig ikke. Vårt gatenavn har nok ikke likheter med så mange andre i all den tid vi bor i Englekorveien og det ikke finnes noen veier i mils omkrets som kan minne om dette.
Jeg skjønner ingenting og fortviler for det er jo to gutter som ikke får gaver som er ment for dem.
Vi har fått en, av venner jeg mener jeg avtalte med i fjor at vi skulle slutte å gi til og få fra. Ikke ubehagelig på noe vis, men vi føler jo at vi må gi noe i retur. Det rakk vi ikke før de reiste bort, så da får de en god vinflaske eller noe annet kjekt over nyttår. De er uansett ikke nøye på sånt, så det går seg til. :)
Nei.. ingen av barna kjenner søskenpar som heter det som står på pakkene. Hver for seg har vi mange alternativ, for navnene er mye brukt. Forslaget med å ringe avisen var bra! Det skal jeg gjøre. Tusen takk!
Takker forresten for denne tråden. Like etter at jeg oppdaget den, oppdaget jeg at det hadde kommet en gave til en av ungene. Og da slo det meg at det jammen ikke er sikkert den er den eneste. Så jeg fløy på butikken og kom ut med en bærepose beyblades. De har fått bein å gå på for å si det sånn.
Når poden kommer hjem lille julaftenkveld med pakke fra en kamerat han nesten aldri er med så blir jeg faktisk litt gretten. Spesielt siden jeg er ferdig med all handling og har ingen planer om å dra i butikkene for en liten presang.
Jeg er veldig enig med Elisabet. Kan man ikke bare ta en gave for en gave og ikke som et ledd i en eller annen transaksjon? Hvis jeg gir noen en liten overraskelsesgave lille julaften, da venter jeg ikke noe tilbake. Men jeg forventer at folk er voksne og vettuge nok til å ikke bli sure for initiativet. Det får da være måte på grinete millimeterrettferdighet.
Det er jo noe helt annet med voksne enn barn altså, så jeg er helt enig med deg, Busy. Jeg blir ikke gretten, men jeg hadde heller aldri droppet å fremskaffe en gave til ei veninne av datteren om dette skulle ha skjedd her.
Jeg ser for meg at det hadde blitt ganske trist både for venninnen og datteren i grunnen.
Jeg er ikke så sikker på at det er nødvendig verken å bli sint eller trist av at noen kan finne det ubehagelig med uventede gaver til barn.
For min del handler det om det GydaG skriver under her:
Jeg selv er ikke nevrotisk på at jeg MÅ gi noe tilbake om jeg får en uventet gave, og selv gir jeg stadig små oppmerksomheter uten at det er meningen at man skal få noe tilbake. Det er viktig å være flink til å bare ta i mot også og sette pris på en hyggelig oppmerksomhet uten å stresse med det.
For små barn er det nok annerledes. Min yngste som var fire i fjor ble ihvertfall ganske lei seg da han ikke hadde en gave å gi tilbake til bestekameraten da han kom innom her på julaften.
Å gi en gave er jo så mye mer enn å gi en ting. Det er en måte å bekrefte en relasjon eller et vennskap på samt en måte å si "jeg er glad i deg" eller "jeg setter pris på deg" - det er det lurt å ha i bakhodet når det gjelder småtassene, synes jeg.
Jeg synes det er ganske greit å begynne tidlig med å lære barna at man ikke MÅ gi noe tilbake fordi man får noe. At det er gøy å både gi og få, men det må ikke nødvendigvis skje samtidig. At man ikke trenger å bli skuffet om man ikke får noe tilbake, eller å bli stresset fordi man ikke har noe å gi tilbake. Kanskje man da klarer å tenke sånn også som voksen. Det er slett ikke gøy å gi gaver til folk som tydelig har løpt i butikken i all hast og plukket med seg noe bare for å ha noe å gi tilbake.
Når det gjelder småting, er jeg helt på linje med deg. Guttene elsker å lage ting å gi bort til kamerater, og neste gang er det kanskje kameratene som gir bort noe.
Men ordentlige julepakker kan jeg ikke se noe poeng i å ikke avtale på forhånd.
Hadde avtalt å kjøpe til nabobarn, og mannen kom med en julestjerne i samme slengen. Var imidlertid en av barna som tok i mot, og hun tenkte IKKE på levere gaver tilbake - så ejg sendte sms at vi kommer med gavene snaaart, rakk ikke mannen din. Da tok jeg en søt liten kakeboks jeg hadde kjøpt på lur og fylte den med sånn coop twist i fine farger. Hun syns det var en hyggelig gest tilbake.,
En annen veninne som alltid sier at en julehilsen skal ikke koste mer enn en normal flaske vin, hadde plutselig lagt ved mummi-drikkebrikker (heter det det?) i pakken. Disse vet jeg er dyrere enn en flaske vin, så jeg takket og skrev hun var en gærning som ikke holdt avtalen :knegg: Da skrev hun at den var vel undt og at hun ikke klarte å gå forbi dem. og det har hun jo rett i, de gikk jo "rett hjem" her :) Jeg får heller gi henne litt ekstra til bursdagen i mars tenker jeg :D