Velkommen, Gjest.

< Tilbake til oversikten | Hvem kan lese?

Agnostiker?

#1

Joika sa for siden:

Jeg har ansett meg selv som en agnostiker. Jeg tror ikke på noen gud, men ettersom jeg ikke vet så tenker jeg at det er like dumt å fornekte en gud som å tro. Jeg har det supert med min overbevisnigsløse overbevisning, men etter å ha hatt Jehovas vitner på døra på søndag, ble jeg usikker.

Ettersom personen på døra anså meg for å være åpen for det meste, så ble jeg spurt om jeg ikke ville ha besøk av vedkomne og dens ektefelle en kveld, for en prat. Jeg takket pent nei, for jeg er overhodet ikke truanes til å bli omvendt. :knegg:

Kan jeg kalle meg en agnostiker? Eller faller jeg i kategori ateist?


#2

Katta sa for siden:

Kan ikke agnostikere være ganske bestemte på å være nettopp det da? Det betyr jo ikke akkurat at de er åpne for alt, de bare vil ikke utelukke en høyere makt av noe slag.


#3

Joika sa for siden:

Jeg trodde det var like greit å være agnostiker som ateist, men får følelsen av at man burde "tatt parti" for å være tydelig. Jehovas viter tok det jo som en invitasjon. Etter å ha bladd litt i Vakttårnet og fnist både her og der, så skjønner jeg jo at jeg aldri kan bli kristen.

Er Jehovas vitner mer ekstreme enn "vanlige kristne"?


#4

rajraj sa for siden:

Hva mener du med ekstreme, da? Og hva mener du med vanlige kristne? JV er i hvert fall mer aktivt praktiserende enn ett gjennomnittlig medlem av statskirken.


#5

Storm sa for siden:

Du kan godt være agnostiker og samtidig være totalt avvisende til Jehovas vitner.


#6

Joika sa for siden:

Jeg kan jo sitere litt fra bladet jeg fikk. Tar bare med deler av det, men mener det jeg har tatt med er representativt. Tipper denne artikkelen er litt inspirert av alt englepratet som er for tiden:

Budskaper fra de døde?

Bør vi prøve å komme i kontakt med de døde? Det finnes mange historier om noen som skal ha hatt samtale med de dødes ånder. En kvinne i Irland ble kontaktet av et åndemedium, som sa at hun natten før hadde hatt samtale med Fred, kvinnens mann. Men Fred hadde dødd noen uker tidligere.

(Her hopper jeg over litt av storyen om Fred og mediumet).

Hvordan så forklare slike historier? Et knep demonene bruker, er å utgi seg for å være den døde, i dette tilfellet Fred. Hvorfor gjør de det? For å vende folk bort fra det bibelen lærer, og for å svekke deres tillitt og tro på Jehova. Ja, Satan og demonene villeder mennesker....... (forsetter videre i samme dur).

For meg er dette helt hinsides, og jeg oppfatter det som mer ekstremt enn hva jeg kan huske vi lærte på søndagsskolen. Hørte aldri noe om demoner der? Men kan jo hende jeg bare ikke fulgte med helt. :p


#7

United sa for siden:

En ateist er en som er overbevist om at det ikke finnes noen gud, sånn jeg opplever det. Så da er det vel agnostiker du er når du ikke har en overbevisning i den ene eller andre retningen?


#8

shute sa for siden:

Hedningepakk. :nemlig:

I følge ordboka avviser agnostikere at det er mulig å vite om det finnes en gud. Jeg synes ikke det er noen motsetning mellom å mene det og å mene at de gudene som presenteres av f.eks de største verdensreligionene fremstår som usannsynlige og ulogiske.

Ellers har jeg vært borti folk som forsåvidt definerte seg som Jehovas vitner, men var ganske slappe i praksis, men jeg tror nok de er sjeldnere enn de som definerer seg som "statskirkekristne" uten å gjøre noen stor ståhei ut av det. Det er liksom litt mer ekstremt å gå på dørene for å omvende folk enn å ta en tur i kirken på julaften hvert skuddår.


#9

Joika sa for siden:

Mitt spørsmål er egentlig om dette er en overbevisning som bør respekteres, eller er man da automatisk fritt vilt for feks Jehovas vitner? For meg så virker det som at de som tror det ene eller andre, mener at man MÅ ta et standpunkt i den ene eller andre retningen. Mitt standpunkt er at jeg ikke har noe standpunkt. :p


#10

Jessica sa for siden:

Jeg vil påstå at Jehovas er mer ekstreme både i praktiseringen i forhold til hva som er akseptert blant JVs medlemmer og at de har ên sannhet. De regner seg som kristne, men de tror ikke på treenigheten. For dem er det ên gud.

En ateist avviser at det finns noen form av en gud, mens en agnostiker er åpen for at det kan være "noe".


#11

Katta sa for siden:

Jeg tror nok at Jehovas vitner ser på alle som fritt vilt.


#12

Joika sa for siden:

Tja. Personen på dørstokke sa jeg hørtes åpen ut. Jeg er sikker på at jeg ikke var mer åpen der enn jeg er her, hehe.

Men ja. De har en litt i overkant aggressiv markedsføring. :p


#13

annemede sa for siden:

JV kom inn i hagen en gang jeg var ute med ungene og leika, og ikke ville de gå heller. :snill:


#14

Teofelia sa for siden:

Jeg er overbevist og uttrykt ateist, men det er ingen hindring for JV, slik jeg har erfart det.

Jeg er vant til å tenke på agnostikere som folk som ikke selv tror det finnes en gud, men som ikke ser bort fra at de kan ta feil, eller at det kan finnes en gud for andre.

Folk som ikke er sikker på hva de tror, kaller jeg vanligvis for tvilere.


#15

Milfrid sa for siden:

Jeg er agnostiker. Jeg tror ikke selv, men tenker som så at det handler om tro og ikke viten. Ergo kan jeg ikke si at jeg har rett og de som tror tar feil. Men jeg tror ikke så mye som bittelitt en gang, og er altså ingen tviler.


#16

Ugamra sa for siden:

For meg blir det veldig spesielt når JH i sin lære sier at det er bare et visst antall som skal komme til "himmelen" Til den som er Agnostiker/tviler Husk at Gud er kjærlighet og tror du på kjærlighet så tror du på det gode eller Gud.


#17

Matilda sa for siden:

Jeg regner meg som agnostiker og liker å gå i kirka ved enkelte anledninger - der siler jeg heftig. :knegg: Jeg tar med meg budskapet om nestekjærlighet og sånt, men har store problemer med å svelge en god del av hovedpoengene ved kristendommen. Jeg tenker som så, at om det finnes en høyere makt eller kraft, så er det i grunnen det samme hva man kaller religionen sin og hva og hvordan man tilber - eller lar være. Det får være opptil den enkelte, så lenge det ikke går ut over andre; jeg anser ikke en religion som bedre enn en annen. Jeg misliker misjonering sterkt. Selv om jeg ikke kontant avviser at det finnes en høyere makt, så forventer jeg at folk respekterer mitt syn og ikke prøver å overbevise meg om at deres utgave av Gud er den rette. Min oppfatning er avklart nok for meg - jeg er ikke fritt vilt. Så det så.


#18

Tallulah sa for siden:

Moderne misjonering? :knegg:

Og joda, det går helt fint an å tro på kjærligheten og ikke tro på Gud.


#19

Irma sa for siden:

Sier du at hvis man tror på kjærlighet så tror man på Gud, eller gikk du god for at "det gode" kan være et gode i seg selv?

Jeg har alltid definert meg som ateist, og vet ikke om det er riktig. Jeg har ikke så mye som et fnugg av tro på at Gud finnes, jeg har også fint lite tro på overnaturlige ting. Jeg sier ikke at jeg vet at Gud ikke finnes, men jeg benekter det jo for egen del. Hvis man sier at man vet 100% sikkert at Gud ikke finnes kan man slik jeg forstår det uansett ikke være ateist, for da tror man jo at man er synsk og tror på overtroiske ting.


#20

Jessica sa for siden:

Jeg har fått en tro pga egne opplevelser, men jeg passer ikke inn i noen av religionene så jeg kaller meg ganske enkelt en troende. Jeg har lært en del om de andre religionene og mener at jeg religion ikke er viktig for å tro. Sikkert mange som er uenig med meg i det, men jeg står støtt i min tro. Når det har stormet som verst med kreften jeg lever med så har overraskende ting skjedd. Min tro har et symbol og det er dette :hjerter:


#21

Daisy sa for siden:

Jeg definierer meg selv som en agnostiker, og jeg ser her ut fra det dere skriver at det fremdeles stemmer. Jeg mener at man ikke vet, men jeg stiller meg fjernt fra noen av de religionene folk i verden tror på sin eksistens.

Som agnostiker tenker jeg som så "dette finner jeg ut når jeg dør, og det lever jeg fint med". Jeg har ikke behov for å TRO, for å VITE eller ha noen forankring. Men jeg stiller meg åpen for at kanskje, muligens det finnes noe av krefter eller slikt vi ikke kjenner til. Jeg lever fint i her og nå i min uvitenhet.


#22

Divine sa for siden:

Men hva er man når man tror på Gud, men er veldig åpen for at man kan ta feil?


#23

Irma sa for siden:

Hvis det er bibelens Gud man tror på, så tenker jeg at man er kristen.


#24

Daisy sa for siden:

Ja da tenker jeg at man er kristen. Mange kristne tviler vel? Skjønner jeg godt, det må være utrolig vanskelig å tro :knegg:


#25

Flubby sa for siden:

Jeg er ateist, og ikke åpen for at det finnes noen former for guddommelige krefter. At man opplever ting man ikke kan forklare, betyr ikke at det må ligge guddommelighet bak det, men heller at det gjenstå å finne den vitenskapelige forklaringen.
De fleste agnostikere er vel "ateister med døra på gløtt", men jeg har også inntrykk av at mange med spirituelle tendenser betegner seg som agnostikere all den tid de ikke kaller seg kristne/religiøse.


#26

Fløyel sa for siden:

Vi hadde JV på døra her onsdag, åpningsreplikken var "I lys av det som har skjedd på Utøya lurer vi på om vi kan komme inn å snakke om....." Da smalt døren igjen uten kommentar fra meg. Når jeg kom inn i stuen og hadde pustet tre pust kom jeg på at de burde få ett tydelig svar, men da var de hos naboen allerede.

Jeg ble rett og slett rasende over at de brukte Utøya for å forkynne sitt relgiøse budskap.

Jeg er ikke ateist, men noe midt i mellom.


#27

Nora H sa for siden:

:dulte:


#28

Milfrid sa for siden:

Jeg er agnostiker. For meg handler religion om å tro, og jeg tror ikke. Men jeg kan heller ikke vite. Uten at jeg har døren på gløtt for noe som helst av den grunn. Jeg er ikke ateist og har ikke behov for å være med i humanetisk forbund for å markere min mangel på tro. Ikke har jeg noe ønske om å overbevise andre om at Gud ikke finnes, folk får tro på det de vil. Slik jeg gjør når jeg ikke tror på Gud. :nemlig:


#29

Inagh sa for siden:

Jeg er vokst opp i et kristent hjem, og definerte meg sjøl som kristen fra jeg var rundt 14-15 år og opp i voksen alder. Etterhvert har jeg mistet troa på Gud og gudommeligheter, og definerer meg sjøl som ateist.

Jeg har gode, flotte, reflekterte venner - absolutt tenkende vesner - som er kristne av ymse slag. Jeg har også like flotte, tenkende, reflekterte venner som er muslimer. Likeså har jeg fantastisk gode, reflekterende, tenkende venner som helt ærlig tror framtiden kan forutsees i tarotkort, og at man kan snakke med sine hjelpere og skytsengler. Og på samme vis, har jeg, gode, flotte, reflekterende, tenkende venner som er ateister, slik jeg er. Jeg har dyp respekt for alle mine venner, uansett tro og/eller overbevisning.

Alle framstår som minst like tenkende, flotte mennesker som jeg liker innbille meg at jeg er, all den grunn at alle mine venner, inkludert meg sjøl, har det livssynet vi har, ut fra en tankeprosess - en refleksjon - over hvem vi er, og hvordan vi definerer våre liv.

Alle er vi salige i vår tro, eller mangel på sådann, og det skal sannelig bli spennende å finne ut av hvem av oss som kan si "told you so!" når alt kommer til alt.


#30

Nora H sa for siden:

Selv om jeg er ateist og er medlem av humanetisk forbund, har jeg heller ikke noe ønske om å overbevise andre om at gud ikke finnes, for meg må folk få tro på akkurat hva de vil.



#32

Milfrid sa for siden:

:fnis:


#33

Milfrid sa for siden:

Mine fordommer er selvfølgelig basert på at jeg kjenner et par-tre humanetikere som er på grensen til hysterisk bekymret for at barna deres skal utsettes for kristen påvirkning og veldig opptatt av at barna skal gå i deres fotspor. Og de er ganske hoderystende til min mangelfulle bekymring for at barna mine skulle finne på å tro på Gud (noe eldstemann gjør litt til og fra, uten at jeg kjenner behovet for å forklare henne at hun tar feil). Jeg er åpen om at jeg ikke tror, men sier samtidig til barna at siden det handler om å tro er det en personlig sak, og ikke noe jeg legger meg oppi. Men jeg kjenner jo med meg selv at jeg kanskje ikke hadde vært like raus om de var snakk om en sekt eller konvertering. :gruble:

Men altså, jeg er klar over at ikke alle humanetikere er like, altså. ;)


#34

Ulvefar sa for siden:

Her i huset proever vi etter beste evne aa unngaa hysteri og forklare Ulvejenta og Plutten at alle tror paa hva de selv vil, og fremhever at selv om Acsa og jeg er humanetikere er flere andre i deres naermeste familie er religioese, og de velger selv naar de blir store.

Men forsoekene paa upartisk og avslappet tilnaerming blir litt oedelagt av mine spontant ikke-pedagogiske utbrudd av :blinke::gaah: naar jeg i jobbsammenheng blir utsatt for en kreasjonist, pavens motstand mot prevensjon, eller faith healing (evolusjonsbiologi og epidemiologi har ikke bare fredelige kontaktflater med religioese og alternative miljoer). Ca halvparten av vaare aller naermeste venner er dessuten lesber, og noen var sentrale i den nye ekteskapsloven, og smaa gryter har ogsaa oerer og fikk med seg hva en del religioese sa om deres elskede tanter... Saa jeg er redd de har helt klart en klar formening om vaare personlige meninger og foelelser naar det gjelder religion.


#35

Teofelia sa for siden:

Ja, det blir ikke oss ateister, i alle fall. :knegg:

#36

Mex sa for siden:

Her er jeg også.
Jeg tror ikke på noen Gud, men jeg vil bombastisk si at det ikke finnes siden det handler om personlig tro og overbevisning.

Jeg tror på mennesker og jeg tror på vitenskap. Jeg tror at vi ikke har noen sannheter, men at konstant søken og nyskjerrighet gjør oss stadig klokere.


#37

Pepper Lemon sa for siden:

Og det synes jeg høres rimellig ut, at vi ikke skjuler våre meninger og følelser om religion overfor barna. Jeg forteller mitt barn at jeg ikke tror. Det legger så klart føringer på hva han selv kommer til å gjøre, selv om jeg ikke forteller ham hva han skal tro. På samme måte som jeg forteller ham at jeg synes det er slemt av en rik inder å belegge yachten sin med gull når det sulter folk i Afrika, og at det å ha en konge i Norge er litt tullete og litt søtt, og at han ikke egentlig bestemmer noe. Verdisynet mitt blir jo formidlet gjennom hvordan jeg svarer på hans spørsmål, og det gjelder også religion.

:haha:


#38

Daisy sa for siden:

Enig med Pepper Lemon. Det er jo viktig å formidle verdisynet vårt. Jeg forklarer ungene mine at jeg innser at jeg ikke kan vite, og derfor lever fint i uvitenhet. Folk tror på forskjellige ting av forskjellige grunner og det får de lov til. For egen del synes jeg mye av det er tull. (ok den siste delen kan de bli litt eldre før de får høre :knegg: ) Siste slike samtale endte i at guttungen på fem spurte om kanskje det var mulig at stjernene kunne strikke, så jeg har kanskje ikke helt lyktes i den jordnære strategien.

Min mor var/er veldig "hedningete" av seg i oppveksten min, og så klart det påvirket meg. Galgenhumor om at "når noen dør i vår familie og vi sitter der fremst i kirken, kjenner presten oss igjen og begynner alltid en lengre preken" sier vel litt om hvordan det var. Men det var greit det altså.


#39

Inagh sa for siden:

Ikke sant - pokker så ergelig, egentlig, at jeg sitter og tror at jeg ikke kan peke nese til de som tok feil etterpå. :knegg:


#40

Daisy sa for siden:

Derfor er det så deilig å slippe å tro :knegg:


#41

Milfrid sa for siden:

Mine svar er selvfølgelig også preget av at jeg ikke tror, og jeg svarer ærlig på hvorfor. Men samtidig så sier jeg at siden det handler nettopp om å tro, ikke å vite så kan man ikke si at det er galt å tro. At hun har lov til å tro på Gud om hun gjør det. Så kan vi heller ha de mer alvorlige diskusjonene om religion nåe hun blir moden nok til å argumentere for sitt eget syn, hun har en Moe som synes religionsdiskusjoner er utrolig spennende, når man møter folk som er villige til å diskutere sin tro eller mangel på sådan. :nemlig:


#42

Daisy sa for siden:

Mindy, akkurat det du skriver der er nøyaktig det samme som jeg formidler. Det er lov å tro. (og jeg er medlem i HEF, om ikke et veldig aktivt og reflektert hef-medlem.)


#43

Maz sa for siden:

For å svare på det andre spørsmålet ditt, om Jehovas Vitner er mer ekstreme enn andre kristne, så er svaret JA.

De tror bokstavelig på sin bibel, og de jobber intensivt med å rekrutere. Gir du dem et lite håp om at du kan omvendes, dvs ikke blankt avviser dem så vil de fortsette å oppsøke deg.

Voksne barn som bryter med religionen blir avvist av sine foreldre.

En ting er at de ikke feirer jul, men bursdager er heller ikke lov å feire.


#44

Milfrid sa for siden:

:popcorn:


#45

Joika sa for siden:

Jeg har blitt veldig godt kjent med en som er x-jehovas vitne. Han har vokst opp med det og har i følge han selv hatt en svært traumatisk barndom. Veldig spesielt å høre hvordan de sender barna sine ut for å rekruttere på folks dører 5 dager i uka.

Jeg kjenner jeg står enda mer støtt på hva jeg ikke tror på.....

Dette er bare litt av det jeg også har fått fortalt. Ikke bare slår foreldrene hånden av en, alle venner som er JV gjør også det. Ettersom de heller ikke syntes det er så bra med venner utenom JV, så står man igjen med null nettverk. Om man ikke går på nok møter kan man også bli "merket" slik at hele JH overser en, til de eldre mener du er bra nok igjen.

Tror nok det er rimelig ekstremt de historiene jeg har hørt. Men bare det at det er sant ryster meg ganske mye.


#46

Pepper Lemon sa for siden:

:knegg:


#47

Joika sa for siden:

Syntes Maz ordla seg ganske greit jeg. Var ingen overdrivelser der. :niks:


#48

Milfrid sa for siden:

Jeg er temmelig sikker på at det finnes dem som vil påpeke at det er en generalisering, at de har andre erfaringer og at det ikke er en regel som sier at man må slå hånden av folk som forlater JV. Derav popcornspisingen.


#49

Candy Darling sa for siden:

"Okay, atheists? Atheists over here please! You must be feeling a right bunch of nitwits!" :moahaha:


#50

Inagh sa for siden:

Den er bare så bra! :grineler:


#51

Maz sa for siden:

Selvsagt er det dem som påstår det, og når en uttrykker seg på få linjer er det vanligvis generalisering. En mer dyptgående analyse er det ikke plass til, og jeg har ikke forutsetninger til det heller. Om du skal lever en hel avhandling og foreta en dyp analyse av alt en uttaler seg om ble det rimelig tørt.

For meg er det en bruker sier her inne ikke fakta, det er en persons mening, bygget på deres erfaringer. Det er rett og slett subjektivt, og så og si alltid generalisert.

Når det gjelder JV så har jeg lært en ting. Gir du lillefingeren får de håp om en omvendelse og du blir IKKE kvitt dem. Det lærte jeg etter å ha invitert dem på videregående og de fortsatte å kontakte meg i flere år, jeg måtte bli ufin og flytte utenlands før de ga opp. Det handler om de individene, selvsagt.

Men jeg har opplevd det samme i ettertid, og selv om jeg nå også omgås JV gjennom diverse aktiviteter har jeg skjønt at avstand er en fin ting. Også har jeg overdrevet min egen gudstro.


Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling. Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.