Naboen vår er en dame på ca 60 år, vi har ikke noe særlig kontakt med henne annet enn at vi hilser og utveksler noen få ord når vi treffes ute. Men da guttungen ble født, kom hun veldig uventet med en pose med klær hun hadde hatt til sine sønner på 70-tallet som de ikke ville ha til sine egne barn. Jeg synes sånne klær er kjempekule, så satt stor pris på det. Vi kjøpte derfor en pose kaffe og noe marsipansjokolade, og skulle gi henne det og et kort der vi takket for arveklærne.
Nå kom hun med julegave til gutten i tillegg, og mannen min mener at vi må reise ut og kjøpe noe til henne. Jeg er uenig, vi har gitt gaver til venners barn uten å "forvente" å få noe tilbake, og i år har vi fått gave til guttungen av våre venner uten at de får noe tilbake, så jeg tenker det blir litt samme greia her.
Hun synes helt sikkert det bare er superkoselig å ha en liten tass å gi gave til, så jeg syns hun bør få ha den gleden uten at dere skal gi noe tilbake, så føler hun at dere bare gjør det av plikt.
Jeg hadde takket og gitt uttrykk for at det var koselig av henne å gi han en gave. Utover det hadde jeg ikke gitt noe tilbake. Jeg tror ikke hun "forventer" det og i min lille verden er det veldig koselig å kunne gi noe til noen uten å måtte få noe igjen.
Nei. Skulle vi gitt gave til alle de gamle nabodamer og andre som dattera vår får gave av, hadde ting gått helt av skaftet. Hun gir nok ikke for å få, men for at hun syns det er hyggelig. (og slik har jeg tenkt å forholde meg til hun lille venninna som kom med skikkelig gave igår også).
Hun får allerede et kort med bilde, det ble bestemt før hun kom med den siste gaven. Det var ment som et takkekort for arveklærne vi fikk, men siden jeg ikke hadde skrevet det ennå, fikk jeg nå slengt på et takk for julegaven også. Så da får hun et kort, litt kaffe og litt sjokolade, og da holder det, sant?
Nabodama på 70 år kommer alltid med en liten gave til minstemann på julaften. Vi har ikke noe med henne å gjøre annet enn at vi skravler litt om vi treffes utenfor.
Jeg kjøper alltid en liten ting til henne. En pose twist, en eske konfekt o.l. Og så får hun julekort med bilde. Det koster meg liksom ikke noe å gi henne det, jeg vet hun er ensom og det er ikke så mange som bryr seg med henne.
Om hun hadde hatt barn som var små, så ville jeg nok kjøpt noe til dem. Men jeg ville nok ikke kjøpt noe til en dame på 60 år. Ville takket pent da. :)
Ja, det er da kjempefint! Vi har også en nabodame som husker på ungene i huset. Hun pleier å få julekort og en liten hilsen av oss til jul - i år var det bare et stort hjemmelagd pepperkakehjerte som vi hadde pyntet. Det er tanken som teller, tenker jeg.
Ville vel kjøpt en liten blomst tenker jeg.
Jeg gjør det til hun ene naboen vår som er en supersøt dame på rundt 90 år. Bare en sånn liten julestjerne til rundt 20,-
Enig. Faktisk lukter det jo litt desperasjon når man kommer med en gave tilbake sånn plutselig (ikke alltid da). Jeg liker egentlig best å ikke få noe tilbake når jeg gir en liten oppmerksomhet, for da føler jeg at mottakeren er blitt stresset av at jeg ga noe og følt de MÅTTE kjøpe noe i all hast. Med mindre det er et takkekort, noen julekaker eller lignende. Synes det er voldsomt trist dette fokuset "alle" har på at når man får en plutselig og uventet gave MÅ man kjøpe noe tilbake. Jeg liker det ikke i det hele tatt.
