Hvordan har barna reagert på nissebesøk? Vi visste jo at Leo ville bli litt redd, siden han trossalt er redd for mommos nissefigurer :o, men guttungen ble helt hysterisk! Hadde det vært opp til meg så hadde vi droppet hele nissebesøket, men i og med at vi feiret med ca 100 andre (ok da, 18) og de andre barna hadde lyst til å få besøk av nissen, så ble det sånn. Jeg måtte ta Leo med meg ned på badet, og sitte der med ham i fanget til nissen hadde gått. Han hikstet og hulket, og klarte såvidt å stotre frem "nissen gå ut". Han var faktisk så redd at han var på grensen til hyperventilering.
Så vi håper at det ikke blir noe nissebesøk i dag. :knegg:
Stakkars Leo. :dakars:
Lillesøster på 4 ble litt redd idet nissene kom inn. Det kom nemlig to stykker hit; en stor og en liten. Men da hun hadde fått den første gaven kom hun over skrekken så det gikk bra. Før de gikk stilte hun seg sammen med dem til fotografering. :jupp:
Her var det bare jeg som var engstelig for nissen. :knegg: Foreldrene mine hadde nemlig lånt en fyr som var nisse for oss for et par år tilbake.
Han er så engasjert og synes det er kjempekult. Drar i gang allsang, sier mye rart. Egentlig kjempekul, men når han spør om jeg kan være forsanger så synes jeg det blir litt rart. :knegg:
[font=Comic Sans MS][/font]
For å si det slik: Barna digget han. :knegg:
Nissen var en nabopappa, og 4-åringen gjennomskuet ham (slik hun gjorde med onkelnissen i fjor), men hun syns det er stas likevel, ser det ut som. 2-åringen hadde på forhånd lært at nissen er en venn, så hun var imøtekommende og positivt innstilt. Nissen fikk til og med en klem.
Ungene her på 6 og 7 gjennomskuet bestefar i fjor og skulle derfor holde et
godt øye med han så ikke han var borte mens nissen kom.
Derfor gjorde vi det prosjektet ut av det, pappaen latet som han fikk en tlf
av broren sin og måtte ut å kjøre med noen gaver vi hadde glemt.
Ungene stod i vinduet og vinket og så han kjørte(rett rundt hjørnet),
han fikk på seg kostymet og gikk bak huset og banket på verandaen og
ungene ble ganske skeptiske og ikke så høye i hatten, han sa ingen ting(bare vinket) for ikke å røpe seg.
Vi fikk sekken med gaver over verandakanten og ungene så nissn forsvinne inn i skogen.
De forstod ikke at det var pappaen i det hele tatt, men var opptatt av at han hadde maske!
Vi prøver å si at nissen ikke alltid rekker over alt så hjelperne hans bruker maske:knegg:
Da nissen banka på verandadøra her, vandra frøkna glad og lykkelig bort dit og åpna. Minien løp til tanta si i sofaen og gjemte seg der - han sa bare: "men hainn e jo så stor!". :knegg: Han trodde vel det skulle komme en knelang liten gnom. :fnise: Men da pakkene kom fram kom også minien fram, og da nissen gikk fikk han flere klemmer. Frøkna hviska til sin mormor: "æ trur itj det e ein årntli nisse altså, men æ ska itj sei det høgt". :humre:
Det var forøvrig min bror som var nisse. Han er atten og har hatt oppgaven i et par år nå. Helt knall! Vi kjørte også opplegget med at noen ringte og han måtte ut og levere noen gaver i siste tiden.
Knerten elsker julenissen. Han syntes det var stooor stas med nissen i fjor, 1 år og 4 mnd gammel, og stor stas i år, et år eldre. Vett til å synes nissen er skummel har han åpenbart ikke, han synes nissen er staaaas han...
Veldig gøy for fireåringen, han er dog veldig sjenert av seg og ville hverken snakke med nissen eller gi nissen en klem. Men han gjorde det han ble bedt om- og var kjempestolt etterpå.
7.5 åringen var veldig i tvil om nissen fantes eller ikke, men håpet og trodde innerst inne at nissen fantes. Når nissen kom inn i stua ble hun kjempelang i maska og ropte: "Det er jo pappaen til ***** jo! ". Etterpå måtte vi forklare henne at nissen egentlig ikke finnes. Det ble noen tårer ja. :trist:
Vi hadde bestemt oss for å ikke ha nisse, siden begge vet med sikkerhet at det er pappa.. men når middagen var fortært og pakkene skulle åpnes spurte mini "skal ikke du ut med søpla pappa så nissen kan komme?" Og for da å gjøre det litt EKSTRA spennende gikk farfar ut med søpla!! "Det blir ikke jul uten nisse vet du mamma" så joda, gavene ble delt ut, nissebildet tatt og alle var enige om at farfar var kvalifisert for jobben :)
jeg er nå litt i mot nissebesøk på julaften jeg da.. Syns det ødelegger så utrolig mye av spenningen og mange barn blir jo bare redd, stakkars.. Her har vi tradisjon med at nissen "kommer" natt til julaften, vi setter ut grøt, og henger opp strømper og julaften morgen har "nissen" spist av grøten og fylt strømpene og lagt gaver under treet..
dette har ført til mye spenning og undring og nissen blir magisk for oss..
Er nesten så jeg tror det er han selv.. hehe..
Snuppa er hos far/besteforeldre i år og der er de vant med nissebesøk, og jeg kunne jo ikke si hva de skal og ikke skal gjøre, så jeg måtte jo bare irritere meg i sjul.. og neimen har de ikke klart å ødelegge alt nå, for snuppa avslørte nissen/bestefaren og rev av han skjegget og begynte å hylgrine av skuffelse.. så nå ringte hun i sted og bare ville hjem stakkar.. "litt synd" syns jeg.. :himle:
Nå må jeg bygge opp nissemagien på nytt det kommende året.
Hos oss løp nissen (pappaen) forbi stuevinduene og ringte på ytterdøra. Han hadde tulla seg inn i en rød juleduk.:D Da vi kom ut var det spor i snøen og en sekk med gaver på trappa. Pappaen var allerede inne igjen kjøkkendøra og var med på å åpne. Ungene fikk forklart at nissen allerede var dratt for han hadde det jo så travelt. Veldig grei løsning pga begge to er ganske redde for nissen (tvillinger på 3 år) og vi slapp å finne nisseklær. :Late foreldre:
Nissebesøket var helt topp, selv om mine to eldste gjennomskuet nabopappaen. Mannen selv var ute som nissse i to nabohus og i det ene så var 2 klassingen så redd at hun satt godt gjemt under bordet.
Her er nissebesöket aarets höydepunkt. Gutten min er 7,5 naa og har aldri vaert skikkelig redd for nissen. Litt skeptisk de förste aarene, men naa forteller han, synger han og koser han seg. Haaper paa et aar til. :ber:
:knegg: Glemmer ikke da han ble hysterisk redd av de Zhu Zhu-hamstrene hjemme hos meg, hehe.
Her er nissen veldig populær. Eldste tror ikke på nissen lenger, men minsten ELSKER julenissen og på Kvadrat når nissen har vært der, han han spradet RETT bort til nissen med hånda ut, for å få godtepose. :knegg:
Storesøster var livredd julenissen tidligere. I fjor og i år syntes hun det var kjempestas og da syns lillesøster det også. Julenissen fikk klem og de stilte villig opp på bildet sammen med "hin" (det var søsteren min i år, men det fant de ikke ut). Storesøster er lurte veldig på hvem det var og om det virkelig kunne være den ordentlige nissen :)
Ungene mine har alltid syntes det har vært skrekkelig stas når nissen kommer. Det er litt skummelt, men mest stas.
I år var vi hos min far og de hadde fått en nabo til å være nisse, så ungene ante ikke hvem det var. Snuppa var allikevel tidlig ute med å fortelle meg at det ikke var den ordentlige nissen som hadde besøkt oss, for hun hadde sett at det var strikker som festet skjegget bak øret. Men hun er grei, og fortalte ikke det til lillebroren sin. For som snuppa så kjekt sier det: "Den ordentlige nissen har jo ikke tid til å komme på besøk til oss hvert år."
Snuppa tror fremdeles at det finnes en ordentlig nisse.
Den ellers så robuste minstesøster er skeptisk til nissen, så vi hadde ikke nissebesøk. Vi satte bare ut nissegrøt om kvelden lille juleaften, og om morgenen juleaften så var grøten borte og pakkene på plass under treet. Ungene var fornøyde og det var ingen spørsmål om nissen.
Snart 3 åringen gråt og gråt før nissen skulle komme, men vi klarte å forklarer at han var snill osv. Når han kom så gikk det heldigvis veldig fint, det var pappaen som var nissen og barn merker jo i slike tilfeller noe trygt og kjent.
Lillesøster var skeptisk, men trygg så lenge hun fikk henge på arma til pappa.
Storesøster kom med disse kommentarene:
"Han har svart hår under der, det e onkel!!"
Når hun skulle gi nissen en klem var hun overbevist, hun gikk ett skritt tilbake og sa:
"Du lukte akkurat som onkelen min!"
:knegg: Ganske avslørt.
Her var det en slektning som var nisse. Er vel tredje året han har jobben nå. Eldste på tolv tror seff ikke på nissen og avslørte ganske lett hvem det var. Hun er heldigvis stor nok til å skjønne at hun ikke skal si det høyt.
Han gjorde ikke om stemmen sin, så jeg var redd pompen skulle avsløre han. Men heldigvis ikke. Pompen tok nissen i handa og sa høflig takk, også fikk han en klem da han gikk. Kusina til pompen som er seks uker eldre mente bestemt at nissen hadde maske på, men pompen nekter for det. :humre:
Toåringen sprang ut på kjøkkenet og ropte "nissen, nissen"! Jeg trodde han var redd, men det var ikke noe problem å få han med tilbake til stua igjen, og han gikk bort til nissen og tok imot gaven han fikk. De tre større gutta sang villig til nissen og takket høflig for gavene. Da nissen var på tur ut døra, hvisket femåringen til meg at han trodde det var eldstebroren - han hadde likedan stemme som han.
Her hadde det derimot ødelagt mye av jula om nissen ikke kom, han har jo gledet seg til det kjempelenge. Når det blir jul skal vi reise til bestemor og pynte juletreet og så kommer nissen med pakker! (uttalt med de små feil en kan forvente fra en toåring som bl.a ikke sier R, men også med all den spenningen og iveren en toåring kan oppdrive) har vært gjengangertema i hele høst. Helt siden bestemor i sommer sa at når vi kom på besøk til jul skulle han få pynte juletreet hennes. Knerten elsker nissen, og husker nok ikke mye fra sist jul, men vet at nissen kom med dukke. Og gledet seg masse til nissen skulle komme igjen i år. Det ble stoooor stas.
Poden hadde blitt ordentlig skuffa om ikke nissen kom på julaften, det er noe han ser frem til i flere dager og gleder seg masse til. Han har alltid likt nissen, stor stas hver gang han kommer.
Nissen hadde det kjempetravelt på julaften, så han ringte på døren og satte sekken utenfor, før han for avgårde igjen.
Litt action var det å få ringt på den døren samtidig som mamma var på do, men det gikk bra, ingen oppdaget at mammaen var våt etter å ha skikkelig trynt an i snøen i finstaes.
-Trevor-R.jpg)
.jpg)
