Velkommen, Gjest.

< Tilbake til oversikten | Hvem kan lese?

Julegavesosiologi

#1

Brutus_ sa for siden:

....så et program om dette 1.juledag fra UK, herlig sarkasme over julens mange fallgruver. Tydelig at det er litt av en kunst å treffe blink med gaver. En av de spurte vedgikk at han likegreitt hadde sendt en gave i retur med beskjed om at den var totalt uønsket :lol:

Hvordan er dette i de tusen hjem? Hva er tanken bak en gave som mottakeren finner meningsløs?


#2

Maverick sa for siden:

Jeg kan ikke fordra julegaver pr. definisjon, jeg kan ikke fordra alt bullshit'et om at "det er ikke gavene som er poenget, da!", når det jo så opplagt er det, jeg synes det er forferdelig å høre voksne mennesker sutre over julegaver, og jeg FIKSER ikke frasen "man kan risikere å få".

Noen gjør det sjarmerende og hyggelig, men det er ikke den generelle stemningen man opplever når man observerer dette utenifra. Langt derifra.

Sånn. :knegg:


#3

Toffskij sa for siden:

Gavegiving er en vanskelig skikk. Men når den virker, er det så hyggelig at jeg synes det er verdt det.


#4

Benzo sa for siden:

Det er vel ikke mange som med viten og vilje kjøper en gave som mottakeren finner meningsløs, men det er nok ikke alltid giver og mottaker har lik oppfatning av hva som er en fin gave. I dag var jeg hos en venninne som sukket oppgitt over å få perlehøner til jul, dvs. en gave som går til Care. Jeg synes slike gaver er en bra ting og har selv gitt bort geiter. :knegg:


#5

Thomas sa for siden:

Julegaver: nok en ting vi kan bekymre oss over og analysere ihjel :)


#6

Pebbles sa for siden:

Voksne som sutrer over gaver har jeg eller ingen tålmodighet med. What's wrong with people??

Jeg er så heldig at de få voksne jeg gaveveksler med er både oppegående, hyggelige og høflige - og gaveutvekslingen er som en følge av dette en 100% hyggelig affære.


#7

Toffskij sa for siden:

Men man jo analysere en hel del for å gi vellykkede gaver. Og med en gang du har analysert, har du også investert følelser og engasjement. Og dermed blir tærne lange. Og så har du det gående.

(Til orientering har jeg stort sett bare fått gaver jeg ble veldig glad for til jul i år.)


#8

Lille Foo sa for siden:

Når gaven jeg får er en tydelig skivebom, da er det på tide å slutte med gave-bytting. En tydelig indikasjon at vi heller bør prioritere å tilbringe tid sammen.


#9

Enhjørning sa for siden:

Jeg har en veldig fin omgangskrets. De blir glad for det jeg gir, og de gir ting jeg blir glad for. Men så er jeg ikke vanskelig å tilfredsstille heller: Jeg blir glad for bare det faktum at noen har husket på meg i år igjen.


#10

Tjorven sa for siden:

Jeg synes virkelig ikke at gaver til meg er viktig i jula. Min største glede er å se at ungene koser seg så innmari med det de får. Og så var det skrekkelig gøy da jeg virkelig traff innertier med gave til min far i år. Jeg forsøker å glede meg mer over de gavene som treffer enn de som ikke traff.

Det eneste er at jeg blir litt lei når vi får pyntegjenstander. Vi har ikke slikt stående fremme og dermed blir ikke gaven brukt. Jeg har begynt å regifte sånt til noen jeg tror har større nytte av det enn oss.


#11

Ying sa for siden:

Tja. Jeg vet ikke helt hva jeg skal si. Vi har fått dokost, badetøfler fra Nille og i år fikk vi jammen en oppvaskkost og oppvaskduker. Jeg kan ikke se at noen kan kategorisere det som fine gaver. I grunnen så synes jeg det er bedre at barna får gaver enn oss voksne.


#12

Muad'Dib sa for siden:

En litt fin oppvaskebørste og oppvaskekluter hadde jeg faktisk satt pris på.

Heldigvis er hverken min familie eller svigerfamilien noe særlig til store gaver i julen. Kun de allernærmeste (Dibmann, 1997 og 2003 for meg) får litt dyre gaver, for de andre går det i konfekt, hjemmelaget syltetøy o.l.


#13

Lille meg sa for siden:

Veldig godt poeng. Jeg har faktisk flere venner jeg har avtale om å ikke bytte julegave med. Vi bestemmer heller at vi skal gå ut sammen. Enten bare på kafé, eller på restaurant. Fine fine julegaven. :hjerter:


#14

Left sa for siden:

Vi fikk faktisk to pakker med toalettpapir med nisser på i år. Greit det, for det er noe som blir brukt i det minste :knegg:

Ellers prøver jeg alltid å analysere den som skal få gave, slik at jeg har litt forhåpninger om å treffe. Det er dessuten alltid morsommere å gi enn å få.


#15

Chablis sa for siden:

Søsteren min fikk det samme som dere i år og ble veldig glad for det.
Så man er forskjellig.


#16

Filifjonka sa for siden:

Samme her. Heldigvis. Ellers tror jeg at jeg hadde kuttet ut hele gaveutvekslingen temmelig kjapt. Jeg syns ikke barn heller har lov å sutre over gaver.


#17

Milfrid sa for siden:

Vi har minimalisere gavene maksimalt. Kjøper ikke til søsken, kun til nevøer/nieser, og vi har bare ett vennepar vi bytter gaver med. Men jeg elsker å kjøpe gaver da, og kjøper skikkelige ting til de som får - forsøker å tenke h a de liker og ønsker. Når man kommer ned på "må kjøpe noe fornå kjøpe noe"-nivå er de på tide å revurdere. :nemlig:


#18

Katta sa for siden:

Jeg har gitt opp å få kuttet ut gavene til de voksne. Men jeg skulle ønske vi kunne gjøre det, det hadde vært veldig greit å kunne kjøpe litt dyrere ting til ungene istedenfor.

Men oppvaskbørster og kluter er ikke så dumt da. Det og ting som kan spises. Det er veldig mye bedre med ting man får brukt enn en nipsgjenstand til skapet. Ellers synes jeg det er veldig hyggelig at folk husker oss enten de bommer eller treffer på gavefronten.


#19

Brutus_ sa for siden:

To pakker dasspapir tror jeg faktisk hadde danket ut det meste. En voksen person med ansvar for eget hoshold VET at dasspapir er noe man trenger MYE mer enn et par lysestaker fra Nille eller et lass med suspekt godteri til unga.


#20

Brutus_ sa for siden:

Det er vel mer hoderystning over at man overhodet fremdeles får gaver og undring over motivet når det som er inni betyr niks og nada.


#21

Maverick sa for siden:

Nei. :knegg:


#22

Teofelia sa for siden:

Jeg fikk en hel stabel med oppvaskhåndklær fra min mor til jul i år; hun hadde sett seg lei på mine gamle og hullete, men veldig gode håndklær, som jeg har nektet å kvitte meg med, fordi de er de eneste jeg har som virkelig suger til seg vann. Så nå hadde hun kjøpt åtte nye, av skikkelig god kvalitet, med et tydelig hint om å kaste de gamle. Jeg syntes det var en morsom og flott gave, jeg.

#23

Filifjonka sa for siden:

Oppvaskhåndklær er helt greit for meg også.


#24

Brutus_ sa for siden:

Ja, det er et eksempel på blinktreff.


#25

007 sa for siden:

I don't know what's wrong with me, men i år sutrer jeg over gavene. Jeg sutrer over at jeg bruker masse tid og energi på å finne ut hva folk ønsker seg, jeg spør etter ønskelister og trasker fra butikk til butikk for å oppfylle ønsker, mens andre kjøper noe for å kjøpe og som "kan byttes om det ikke faller i smak" og som legger null energi i gavene.
Jeg sutrer over late foreldre/besteforeldre som gir penger til jul for "vi vet ikke hva vi skal kjøpe" når både vi og ungene har lange ønskeliste over ting vi ønsker oss, men ingen spør etter ønskelister. Eller "Dere har jo alt" når vi mangler panner, sengetøy, blender, eggekoker, dørmatte, steketermometer, deler av et serviset vi samler på og ellers mye i enhver prisklasse.
Jeg sutrer når jeg peker på ting/viser bilder av ting/beskriver i minste detalj og kjøperen likevel ikke kjøper noe av det en ønsker seg, men noe annet og etterpå kommer med teite unnskyldninger for hvorfor personen ikke har kjøpt noe av det h*n vet at stod på ønskelisten.

Vi er der og vi har bestemt oss for at dette var siste året vi kjøper gaver til forskjellige familiemedlemmer. (Uten at vi dermed har tenkt å bruke mer tid sammen med vedkommende.)
Meg og mannen har også bestemt oss for å droppe julegaver til hverandre, fordi vi tenker på veldig forskjellig måte og fordi det derfor ofte blir bomkjøp, bytting og tilgodelapper som blir brukt til helt andre ting enn det formålet egentlig var.

Dette ble langt, men temaet traff meg på den rette dagen. :knegg: Jeg skal aldri mer bruke så mye tid og penger på julegaver som det jeg har gjort i år, det har jeg i alle fall lært etter denne julen.


#26

Maverick sa for siden:

007, jeg er en sånn som får gavepanikk og har ordentlig, utrolig lyst til å finne akkurat den riktige, perfekte gaven stappfull av omtanke og kjærlighet og jeg_vet_ikke_hva, og så slår prestasjonsangsten inn så det griner, og så ender jeg med badesalt og en sløv ostehøvel, lissom. Jeg aner ikke hva som skjer, men det er sånn hele tiden. :sparke: Bortsett fra når jeg finner til ungene, da. :love:


#27

Lille meg sa for siden:

Det er virkelig trist om man legger mye tid og krefter inn i å finne gode gaver, og så oppdager at dette ikke blir gjengjeldt. Men det er kanskje en del av det å bli voksen?

Hos oss har vi kuttet antall mennesker vi gir julegaver til, til et minimum. Jeg er mye mer opptatt av å gi gaver og oppmerksomhet i andre sammenhenger. Slike un-birthday-gaver syns jeg er mye mye bedre både å gi og å få. Da vet man at det ligger noe ekstra bak, tenker jeg.


#28

Toffskij sa for siden:

I en ideell verden skulle det jo vært sånn at alle bare kjøpte gaver til folk de var nær og i synk med, sånn at det ble riktig hver gang. Og at man bare kjøpte når man visste at man hadde funnet noe mottaker ville sette ordentlig pris på.

Det er veldig Imagine, tror jeg nok.


#29

007 sa for siden:

Jeg er også sånn som vil finne akkurat den rette gaven, og derfor bruker jeg veldig mye tid på gaver. I år ønsket søsteren min seg et smykke, de var tom i butikken og jeg ringte rundt til butikker i hele landet og fikk napp i en butikk i Kongsberg. Men det tar tid, og det koster krefter og energi og derfor blir jeg litt oppgitt når jeg får en pyntekoffert igjen, "fordi den var kul." I alle fall når vi ønsket oss kule gangknagger på samme butikk.

#30

Toffskij sa for siden:

Jeg elsker unbirthday presents. :hjerter:


#31

Bobbelur sa for siden:

Du har ikke møtt mine brødre. Der er det sport i å finne den mest harry, håpløse og jævlige gaven til hverandre. Problemet er ofte at de har en litt ulik smak, så det som er grusomt for den ene er pent for den andre. De er imidlertid enige om at boka om skjønnhetstips for menn av Jan Thomas var :grøsser: og lydboka "Trist som faen" var akkurat det.
Men det hele er gjort med humor og kjærlighet søsken i mellom. :jupp:


#32

007 sa for siden:

Ja, jeg er sikkert barnslig og umoden, men jeg ser virkelig ikke vitsen med å kjøpe bare for å kjøpe. Da kunne man heller ha gitt pengene til Leger Uten Grenser, Kirkens Nødhjelp eller whatever.

#33

Filifjonka sa for siden:

Men vil du egentlig bare "bestille" gavene da? Skrive ønskeliste og få akkurat det? Jeg syns egentlig litt av moroa er borte da.


#34

Maverick sa for siden:

Altså, jeg skjønner jo hvorfor du blir lei deg, du har jobbet masse og vist masse omtanke, og føler ikke at det blir gjengjeldt, det er sårt i enhver situasjon, ikke bare julegavebonanzahelvetet.

Det er mer den idéen i jula om at perfekte partnere kjøper perfekte gaver og det skal være nyttig og god kvalitet og vakkert og huff, man kan jo risikere å få noe man ikke liker? :dramaqueen: Og så må man bytte! Ih!

(Det siste avsnittet refererte ikke til deg, agenten. Det refererer til den holdningen jeg får fnatt av. Når det er en opplagt skjevfordeling av omtanke blir det faktisk noe annet, det er jeg med på.)

Jeg fikk roser av kjæresten til jul. Han fikk nada. Ingen av oss fikser julegaver. Perfect match. :knegg:

Edit: Herlighet, jeg vasket jo leiligheten hans! Det er nisse-Mavericken sin, det. :stolt:


#35

Katta sa for siden:

Hvordan ville du da reagert hvis de plutselig ikke engang gadd kjøpe en gave? Det blir ofte ikke tatt godt opp det heller. Og det synes ikke nødvendigvis på en gave hvor mye omtanke som ligger i den. Byttelapp og forsikringer om byttbarhet kan skjule like mye gaveangst som lite omtanke. Hvem liker vel å bomme fullstendig?


#36

007 sa for siden:

Kanskje moroa er borte, men det er begrenset hvor mye nips, glassengler, smykker, kakegafler og te-kanner jeg trenger. Jeg ønsker meg masse, har en laaaaaang ønskeliste og vil helst ha noe jeg liker. Og siden det ikke er så lett å vite hva andre liker har jeg skrevet ned hva jeg ønsker meg. Jeg er ganske lett å kjøpe gave til, jeg ønsker meg ting fra 50-1500 kr og det er mye å velge i på lista mi/vår.


#37

007 sa for siden:

Jeg tar han med i butikken, jeg peker og sier "Den ønsker jeg meg i den og den fargen og den og den størrelsen." Enklere kan det ikke bli.
Neste steg er å kjøpe gaven selv og det skal jeg gjøre neste år. :knegg:

Jeg synes det er helt OK så lenge det er avtalt på forhånd. Vi har prøvd oss på å kutte ut julegaver flere år nå, men noen/enkelte er ikke enig. Men til neste år er det slutt, jeg har nok te-kanner nå. Og nok tilgodelapper å holde styr på. Nevnte jeg at vi ikke drikker te? :knegg:

#38

Brutus_ sa for siden:

Hvis jeg får svare på denne så vil jeg si at det hadde vært en lettelse. Hvis du føler du MÅ gi noe og ikke aner HVA, så send er kort istedet.


#39

Maverick sa for siden:

Jeg tror faktisk at til og med jeg hadde klart å kjøpe en ok gave til deg, agenten. :knegg:


#40

Lille meg sa for siden:

Altså - jeg mente ikke å være nedlatende. Jul og julegaver var tidligere noe jeg virkelig virkelig var opptatt av. Men så begynte jeg å se hvordan ting egentlig var. Når man blir voksen og særlig når man får barn, så ser man at det svært svært ofte er snakk om en tildels dårlig byttehandel.

Du har tydeligvis lagt ned arbeid i å finne gode gaver til de du utveksler slikt med. Det kan jo være at de ønsket å finne noe som de syns var fint til deg, og ikke bare være en pengemaskin som skaffet deg noe fra din "handleliste"?


#41

007 sa for siden:

Det er jeg faktisk 100% sikker på, Mav.

#42

007 sa for siden:

Jepp. Det er derfor jeg sitter her med en kul pyntekoffert som jeg skal ha strikketøyet mitt i. Uten de kule knaggene fra samme butikk, de kan jeg ønske meg til bursdagen. (Så får vi se hva jeg ender opp med. :humre:)

#43

Lille meg sa for siden:

Forøvrig: Jeg elsker folk som skriver ønskelister. Bare sånn at det er sagt! Det gjør gavekjøp så uendelig mye enklere.


#44

Maverick sa for siden:

Pyntekoffert. :gruble: Hva er en pyntekoffert?


#45

007 sa for siden:

:værsågod:
for stort bilde


#46

Maverick sa for siden:

Ah.

( :fnise: )


#47

007 sa for siden:

Litt store bilder, ser jeg. :knegg:


#48

Teofelia sa for siden:

Kan du ikke bare bytte koffert i knagger da?


#49

007 sa for siden:

Jo, men jeg valgte å ikke gjøre det. Litt fordi kofferten var kul (men hva skal den brukes til? :vetikke:) og aller mest fordi hun hadde valgt noe som noe hun trodde jeg likte (og jeg liker den, jeg ser bare ikke nytten i den) og aller mest fordi lillesøster elsket den. Men jeg byttet te-kannen.

#50

Katta sa for siden:

Ønskelister er på ett vis bra, på den andre siden synes jeg det er litt kjedelig å kjøpe fra en ønskeliste. Da kan man jo nesten like godt bli enige om å droppe gaver og heller bruke penger på seg selv.


#51

GydaG sa for siden:

I vår familie er det litt festlig egentlig, en familie hadde nemlig bestemt seg for at det er en finfin ting å kjøpe to flasker vin til alle andre, og det var fast gave i flere år. Det var vel den gaven jeg satte aller minst pris på det året jeg var gravid med termin i juli, og vinen burde drikkes i løpet av noen mnd.
Ikke at det er noe galt med vin, de ble regiftet som vertinnegaver i romjulen så det passet jo fint. Men det er jo noe med å tenke litt når man handler også.
Jeg har forøvrig meldt meg av den der handlekarusellen, vi prøvde for mange år siden å bli enige om at vi bare skulle fokusere på barna, og så var det ok med en liten oppmerksomhet til de voksne. Så enten de vil det eller ei får de hjemmelagde spiselige gaver hvert år, sammen med feks en bunke hjemmelagde kort til enhver anledning eller noe sånt.
Og så smiler jeg pent og legger pakken med 12 håndklær i forskjellige str i boden, sammen med de andre håndklærne vi fikk i fjor, Og i forfjor, og året før.
Hvor ofte trenger man egentlig nye håndklær? :gruble:


#52

007 sa for siden:

Jeg er typen som ikke kjøper ting (og her snakker vi ikke klær og sko :flau:) til meg selv, jeg bruker pengene på andre. Jeg kjøper meg ikke dype tallerkener til serviset vi samler på, jeg kjøper meg ikke en blender på en helt vanlig torsdag. Slike ting ønsker jeg meg i gaver.
Ja, jeg vet at jeg er rar. :knegg:


#53

Teflona sa for siden:

Når du får tenåring, trenger du cirka 12 om dagen. Spar dem!


#54

Katta sa for siden:

Jeg synes sengetøy, håndklær og kjøkkenkluter er gode gaver jeg da. Heller det enn nips og rare smykker. :knegg: Da gir man i hvertfall noe som blir brukt tenker jeg, men det er åpenbart noen som har overdose håndklær også.


#55

GydaG sa for siden:

Greit å vite, vi fikk nemlig 25 i år, og i fjor var det vel rundt 15.
Vi trenger snart et eget skap til sånt. Og et eget bad når vi får tenåring i hus. :knegg:


#56

Teflona sa for siden:

Seriøst? Så mange? Men det var vel ikke fra samme giver?


#57

Teofelia sa for siden:

25 håndklær til jul?! :what: Det er mer enn vi har til sammen, tror jeg. :knegg:


#58

Teflona sa for siden:

Helt enig. Jeg blir gal av nissetelysestaker og dess like og det verste er at jeg jo må ha dem fremme når giveren kommer på besøk.


#59

Teofelia sa for siden:

Det må man vel ikke? Å stille ut gaver man har fått, men ikke liker, bare når giveren er til stede, er litt som lyving i mitt hode.

Hvis folk ikke klarer å treffe bedre på smaken min enn at jeg vil bruke gaven, så kan de jammen ikke forvente at gaven blir brukt heller. Klage over gaven skal jeg ikke gjøre (med mindre den er så skrekkelig at den er bloggverdig, så klart), men bruke den vil jeg til gjengjeld ikke.


#60

Katta sa for siden:

:knegg: Julaften blir da et lottospill hvor man bruker mye penger på andre og håper ma får noe av det man ønsker seg i retur, for det bruker man jo ikke penger på. Neida, jeg skjønner at det ikke er motivasjonen, men det er mye morsommere å pønske ut en gave enn å kjøpe noe på ønskelista.


#61

GydaG sa for siden:

Nei, det kom fra 3 forskjellige.
Ett sett med 4 av hver str: 100x180, 70x100 og 40x60 ca.
Og ett sett med 2 badelaken, 4 stk 70x100 og 6 stk 40x60-ish.
Og ett gyselig badelaken fra en annen, men det tror jeg må ha vært en gave med tanke på hundene.
Og når man legger til at jeg byttet ut hele håndklebestanden her i huset i sommer, så har jeg nok så jeg klarer meg en stund. :knegg:


#62

Snippa sa for siden:

Jeg får fnatt av gavesytere. Gavefnisere er greitt :jupp:
Jeg klarer bare ikke å skjønne at noen kan bli SURE av å få gaver, eller at noen har bomma 210%. Jeg kan skjønne at barn kan bli skuffa og lei seg hvis enorme forventninger blir møtt med skuffelser, uten at jeg mener at de skal være utakknemmelige eller la det vises for giverne for det, men voksne mennesker? Næ. Det kan bli gode historier og rom for :knegg: , men ikke surving. Selv ikke fra nære slektninger eller de du virkelig har brukt både tid og penger på.
(og ja: jeg har opplevd de helt håpløse gavene, og har nok av unyttig og ubrukelige greier i huset :humre: )


#63

GydaG sa for siden:

Og ikke spør hvor mange kluter vi fikk. Det har jeg faktisk ikke oversikt over engang.


#64

Teflona sa for siden:

Jeg er jo høflig, da, lar det stå fremme første gang de kommer.


#65

Teofelia sa for siden:

Det er da skrekkelig utaktisk. Da tror de jo bare at gaven falt i smak, og du risikerer mer av det samne neste år. :hehehe:


#66

Katta sa for siden:

Jeg har ei tante som er helt fantastisk på gavefronten. Da vi var småbarn, ble vi alltid skuffet av hennes gaver. Etterhvert var de kilde til stor humor og rå latter på julaften. Som den gangen jeg fikk dorullholder da jeg var 13. Hennes oppskrift var loppemarked og auksjon, raske med seg det som ikke var ødelagt nesten gratis og redistribuere til jul. De gavene sirkulerte nok, de havnet jo på neste loppemarked. Og hvem vet, kanskje i hendene på ei annen gal tante.


#67

Teflona sa for siden:

Jeg syter ikke, men i vårt tilfelle er dette folk vi har avtalt med at vi voksne IKKE skal utveksle gaver med (bare gi til barna) og da synes jeg ikke det er vits i at de kjøper noe ræl bare for å ha gjort det. Jeg kan finne stor glede i noe til 15 kr, det er ikke det.


#68

Teflona sa for siden:

I know. Jeg er for bløt.


#69

Pebbles sa for siden:

Ja, gådd - major difference!

Jeg er opptatt av å finne gode gaver til andre, men selv er jeg under middels opptatt av gaver, og med unntak av den gangen jeg fikk en dukke med langt lyst hår som jeg gledet meg til å frisere, men som viste seg å ha kortklippet hår i nakken (!), har jeg aldri blitt lei meg, skuffet eller sur over en gave. Jeg klarer bare ikke å ta sånne reaksjoner på alvor. Get a grip, lzm.


#70

Skilpadda sa for siden:

Jeg synes gaver er hyggelige både å gi og å få. Jeg har fått veldig få gaver i mitt liv som jeg har oppfattet som "meningsløse"; stort sett synes jeg både jeg selv og de andre i familien får fine og hyggelige og veldig åpenbart godt mente gaver. Jeg er vel ekstra heldig, da, og har hatt en beskyttet oppvekst.


#71

Fløyel sa for siden:

Puh, godt vi er to.


#72

Milfrid sa for siden:

Jeg er helt elendig på å ønske meg ting, for jeg kommer aldri på å skrive ned når jeg ser ting jeg der og da tenker jeg kunne ønske meg. Og når jeg i tillegg har teflonhjerne...

Men så blir jeg sjelden skuffet på gavefronten da. Fniser litt av noen gaver da, for jeg har noen i familien som helt tydelig kjøper ting de synes er fine, uten å tenke over om det er noe jeg også synes er fint. Som blir litt dumt når man snakker om Digre Ting av typen Nips som min kan brukes som pynt. Men der er jo godt ment.


#73

Neket sa for siden:

Jeg tror aldri jeg har opplevd voksne mennesker som har sutra over gaver - det gjør man vel ikke? Men vi lo litt av kusina mi som ofte skriver om fancy mat hun lager på Facebook med det resultatet at alle hadde kjøpt kokebøker til henne i år :humre:

Jeg har liten familie, så vi kjøper fremdeles gaver til "de nærmeste" voksne, men i mannens familie kjøper vi bare til ungene og til moren hans. Jeg er ikke så opptatt av de gavene egentlig - det er mer gøy med gaver til ungene. Og de hadde jo blitt overlykkelige for hva som helst så lenge det var pakket inn, tror jeg.

Foreldrene mine har en fin regel om gaver, de har alt de trenger, så de vil bare ha ting som kan spises/drikkes, ting som kan oppleves eller ting som kan glede andre (type geit, frelsesarmeen osv.) Det er en fin ønskeliste.


#74

Retz sa for siden:

Jeg synes ikke det er vanskelig å treffe blink med gaver i det hele tatt. Mottakerne er jo de menneskene jeg kjenner best i hele verden. Da vet jeg jo hvilken stil de liker, hvilke hobbyer de har, interessefelt, hvilken type litteratur de foretrekker, musikkpreferanser, hvilken retning smaksløkene orienteres mot osv.

Jeg sutrer ikke høyt når gaver ikke treffer, bare kaster eller gir bort i stillhet. Det hender sjelden, men jobbgaver og enkelte venninnegaver havner av og til i søpla eller hos andre. De som kjenner meg godt, og/eller bryr seg nok til å bruke litt energi på å sondere behov og ønsker får oftest fulltreff hos meg. Alle mine julegavegivere vet at jeg ikke liker å få vin, hud- og hårpleieprodukter, nips, smykker m.m., derfor får jeg selvsagt ikke den type gaver. Og hadde blitt veldig skuffa om noen i familien hadde gitt meg noe sånt. På samme måte som høvdingen ikke hadde blitt overbegeistra over en rundpinne i rosentre eller et fjelltelt.


#75

Bobbelur sa for siden:

Stort sett synes jeg gavene vi får er både fine og godt gjennomtenkte. Stort sett.
Stort sett gir vi gaver som er gjennomtenkte også. Men jeg må innrømme at jeg ikke alltid legger like mye energi i julegavene til svigerfamilien som til min egen familie. Det er noe med det å strikke og tove tøfler til alle sammen og så åpner man gavene fra dem på julaften og får en tidtaker for kjøkkenbruk som ikke fungerer, eller en parfyme og neglelakk (til meg) og gedigen nøkkelring (til han) som er... mer passe for... Jeg vet helt ærlig ikke hvem som ville brukt slikt.
Jeg prøver hvert år å legge omtanke bak gavene. I år fikk alle de voksne en julecd - jeg aner rett og slett ikke hva annet vi skulle gitt. Til neste år tenker jeg at jeg skal strikke skjerf til den siden av familien. Min side er en helt annen historie - der har vi dialog gjennom året og gavene vi veksler passer.


#76

Isolde sa for siden:

Dette er første året vi ikke har fått ting som radiopenn fra 10kr korgen. Skal innrømme at vi blir litt utakknemlig når vi får 5 sånne gaver av svigermor som vi vet aldri blir brukt. Vi tenker hun kan bruke uføretrygden sin på noe helt annet til seg selv. Hun kjøper gjerne gaver for 2000kr til alle, der 400kr av disse ca er ting som ingen av oss får brukt noen gang.

I år kom det ikke noe som helst av sånne gaver. Det gjorde oss faktisk veldig glade. Ikke var verdien ellers så høy heller. Supert! Vi trenger ikke store gaver, vi har det vi trenger.


#77

him sa for siden:

Jeg har fått gaver av alle slag, og jeg er glad i gaver, både gi og få. :) Når det er sagt så synes jeg også det er sårt å få gaver som ikke "treffer" fra mennsker som er nær meg. Det er jo ikke fordi at gaven i seg selv er dårlig eller feil, men fordi at den så tydelig demonstrerer at vedkommende rett og slett ikke kjenner meg. Og det er leit, synes jeg.


#78

Malama sa for siden:

Tja, bommert-gavene kommer stort sett utelukkende fra svigerfamilien, hvilket sikkert har noe med forskjellen i kontakten min mann har med sin familie, og den jeg har med min, kommunikasjonsnivå etc... men det gjør det jo desto vanskeligere, det er et eller annet i meg som låser seg, jeg får ikke til å kaste/gi bort helt ubrukelige ting som fyller skuffene mine, siden det da indirekte er en kritikk av svigermor... som egentlig er verdens snilleste, men ikke helt har lik oppfatning som meg på hva som i det hele tatt er i nærheten av fornuftig...

men i år har vi egentlig unngått de store bommertene, mye fordi mannen har vært konkret i et par ting han virkelig mente han/vi trengte. (Dog lurer jeg litt på den fondue-kokeboka vi fikk... kanskje vi får fondue neste år? I mellomtiden kan jeg lese og se hva jeg har lyst å prøve? Men tanken var sikkert god altså!)


Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling. Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.