Sonja Sockersöt sa for 13år siden:

...

Nin sa for 13år siden:

Jeg synes ikke det er greit. Jeg synes det er respektløst.

Beathe sa for 13år siden:

Kan ikke kroppen ligge på kjøl frem til begravelsen, så i kiste under begravelsen og allikevel forskes på etterpå? Eller noe?
Må man altså ha ferske kropper når det skal forskes?

Avatar sa for 13år siden:

Jeg syns heller ikke det er greit.

Tallulah sa for 13år siden:

Jeg syns det et greit. Når man først er død syns jeg det er de etterlatte som skal ha det siste ordet. Her var det jo også motstridende ønsker fra Foss, slik at hun ikke kunne få begge oppfylle. Jeg syns ikke man kan kalle det å ignorere hennes ønsker heller, så lenge de faktisk har gjort en vurdering.

Embriksmamma sa for 13år siden:

Ikke jeg heller.

gnuri sa for 13år siden:

Det er et vanskelig dilemma. Når kroppen doneres til forskning, så tar det lang tid før pårørende kan avholde begravelse. Iom at Wenche Foss er en offentlig person, så forventes det en begravelse nokså raskt.

Jeg synes at man bør respektere avdødes ønsker, men som sagt akkurat med en offentlig person, så er det litt vanskeligere.

Tussa sa for 13år siden:

Kva var dei motstridande? Ellers har eg i grunn ikkje noko meining, eg håper berre mine nære ikkje ignorere mitt sterke ønske om kremasjon.

Tallulah sa for 13år siden:

Wenche Foss ønsket seg også en begravelse. Det går ikke, om man donerer bort kroppen sin.

mkj sa for 13år siden:

Jeg er helt enig!

Så lenge man måtte foreta et valg så bør man vel velge den seremonien hun nå har planlagt i flere år.

Slettet bruker sa for 13år siden:

Det har jeg ingen problemer med. Hun er død og har ikke følelser rundt det er, han er levende og har følelser. Da tar man hensyn til ham.

Tallulah sa for 13år siden:

Man får ikke en ordentlig begravelse i det hele tatt. Man får det som er igjen kanskje mange år etterpå, og har som regel en urnenedsettelse.

Kanina sa for 13år siden:

Det var nytt for meg. Jeg trodde begrevalsen i så fall ble forsinket.

Tussa sa for 13år siden:

Det visste eg ikkje. :blånn:

millact sa for 13år siden:

Nei, det synes jeg ikke er greit.

Tallulah sa for 13år siden:

Vi fikk i hvertfall ikke det, når det var snakk om et familiemedlem. Jeg skal ikke være alt for bastant, siden det ikke var jeg som håndterte det, men vedkommendes nærmeste syns det var veldig sårt å ikke få avholde en begravelse.

mkj sa for 13år siden:

Men hvordan ville du ha løst dette om du var hennes datter? Hadde du holdt begravelsen uten kroppen tilstede?

Jeg tror rett og slett dette var noe Wenche Foss ikke hadde tenkt godt nok over.

Begravelsen er vel nærmest regissert til minste detalj av henne selv, så det ville vel vært et større overtramp om de hadde avlyst den synes jeg.

Silje sol sa for 13år siden:

Min morfar døde i fjor, å han hadde donert kroppen sin til forskning. Begravelse ble det allikevel, bare 10 dager senere.
Men det spørs vel hvilken type forskning kanskje? :vetikke:

Inagh sa for 13år siden:

Men kunne man ikke holdt en form for offentlig minnestund, i regi av Wenche Foss, enn en begravelse, da? Ville man ikke da oppfylt begge ønskene til dama - både at hun fikk donere kroppen sin til forsking, og at hun fikk holde den store avskjedsfesten som hun har planlagt i flere år? :vetikke:

Uansett, jeg vil tro at når man er død, så er man død, og da bryr man seg ikke filla om hva som skjer videre.

Kanina sa for 13år siden:

Ja, altså jeg skjønner jo at valg må tas, og at sønnen og det offentlige går foran. Hun har nå i alle fall bidratt med å gå foran med en positiv holdning.

(Når jeg dør, håper jeg de etterlatte klarer å ta avskjed med meg uten at kroppen min må være fysisk til stede. Men jeg skjønner at man andre ser annerledes på det).

Olympia sa for 13år siden:

Mener du i dette spesielle tilfellet siden hun er en offentlig person eller generelt? At noen f.eks. ønsker å få asken spredt i havet men de etterlatte ønsker en grav å gå til og foretar en vanlig begravelse? At avdøde ønsket å bli kremert men de etterlatte har sterke følelser rundt det og velger heller en vanlig begravelse?

Jeg kjenner at jeg overhodet ikke synes det er greit, og håper inderlig mine etterlatte respekterer mitt siste ønske, selv om jeg ikke er her for å overvære det mer.

Jeg ser likevel at det er et spesielt tilfelle her, all den tid begravelsen blir utsatt hvis man velger å donere kroppen til forskning. Men det er jo ikke noe i veien for å ha en minneseremoni i Domkirken likevel, og foreta selve begravelsen med nærmeste familie om et halvt år? Helt ugjennomførbar kan det da ikke være.

Olympia sa for 13år siden:

Det er jo lett å være enig i akkurat det, men når det gjelder å donere kroppen til forskning så har man jo planlagt at noe spesielt skal skje med kroppen etterpå, og at den kommer noe til nytte. Jeg ville hatt meget høy terskel for å ikke respektere at noen ønsket det.

Slettet bruker sa for 13år siden:

Jeg er ikke så opptatt av at levende mennesker skal ofre stort for de dødes skyld på noe plan, nei. Jeg synes hensynet til de som lever er viktigst.

Tallulah sa for 13år siden:

Jeg vet du ikke spør meg, men svarer allikevel. Jeg syns det er helt greit i alle eksemplene dine. Jeg syns selvsagt de kan prøve å etterkomme ønsker, men om de velger anderledes syns jeg det er deres sak og helt i orden. Jeg som er død skal ikke legge føringer for deres sorg.

Tallulah sa for 13år siden:

Hvorfor mener du at det er greiere å ignorere det andre ønsket hennes, om en spesiell begravelse?

Che sa for 13år siden:

Jeg mener også at de etterlatte skal ha siste ordet. (og har diskutert dette mye med min mor vedr hennes ønsker når hun dør - uten at hun har noen indikasjoner på at hun vil kubbe med det første)

Olympia sa for 13år siden:

Det falt meg ikke helt inn at det må være en kropp tilstede under seremonien, jeg tenkte at hun kunne få en storslagen seremoni i Domkirken med all prakt akkurat som hun ønsket, men at selve begravelsen skjer senere.

For meg personlig har ikke tilstedeværelsen av den døde kroppen vært sentralt i begravelser, så jeg tenkte at man kan slå to fluer i en smekk.

Chablis sa for 13år siden:

Dette står på vg:

Dersom man donerer kroppen til forskning er den på universitet i to år før en begravelse. Jeg ønsket selvfølgelig at hun skulle gjøre dersom det var mulig, sier Fabian Stang til VG Nett.

Da skjønner jeg godt at de sa nei til det, så lenge hun også ønsket seg begravelse.

Floksa sa for 13år siden:

Jeg er helt på linje med smilefjes her altså. Det man ikke vet osv....

Nextlife sa for 13år siden:

Jeg tenker at de helt sikkert har gjort en totalvurdering av alle hennes ønsker og direktiver, og kanskje ble det slik for å oppfylle de som betød mest for henne.

Joika sa for 13år siden:

Er det umulig å ha en minnestund/begravelse OG donere bort kroppen sin altså? Jeg trodde ikke man måtte ha en fysisk kropp for å ha en minnestund?

shute sa for 13år siden:

Ugreit, halvgreit... på generelt grunnlag synes jeg kanskje det er litt ugreit, men da med forbehold om at jeg kjenner situasjonen og avdødes ønsker og alt det der.

I denne konkrete saken synes jeg vel det mest ugreie er at noen tenker det er en akseptabel ting å kjøre kritisk førstesidesak rundt hvordan noen begraver sin mor, dagen etter at vedkommende tok kvelden. Det er litt ekkelt og grafsete, offentlig person til tross.

Jeg ser Dagbladet har moderert sin krigstypeoverskrift som først var i sjangeren "Nekter å oppfylle sin mors siste ønske," så det er kanskje flere som har kjent litt på det.

Input sa for 13år siden:

Helt i starten av tråden lurte jeg litt på om dere hadde lest artikkelen eller ei, for det er jo ikke snakk om å ignorere noens ønsker. Hva skal man gjøre når ønskene er motstridende?

Tallulah sa for 13år siden:

Jeg er veldig enig, Shute. Det er en veldig unødvendig belastning å få private valg vurdert på den måten.

Fløyel sa for 13år siden:

Dette mener jeg er ene og alene de etterlattes valg. Wenche Foss hadde mange ønsker rundt sin død - om alle er mulige å etterfølge må jo bli opp til familien å vurdere og ikke norsk media eller det norske folk - offentlig person/begravelse eller ikke - man får vise respekt ovenfor de etterlatte - like mye som det kreves å vise respekt for henne.

Charlie sa for 13år siden:

Jeg tenker at så lenge de etterlatte har gjort en avveining av avdødes ønsker og gjør så godt de kan, så må man også akseptere at de kommer til en annen konklusjon. Og jeg regner med at sønnen kjente henne best ( ihvertfall bedre enn Dagbladet..).

Mrn hvis jeg ikke blir kremert kommer jeg og spøker!:gladspøkels:

Left sa for 13år siden:

Helt enig.

Katta sa for 13år siden:

Jeg synes det er greit at de velger mellom hennes ønsker når disse er motstridende. Det er jo ikke vanskelig å se for seg at den damen har ønsket både det ene og det andre etter sin død. Det er ikke sikkert alt lar seg gjennomføre. At de pårørende da setter seg ned og lager et opplegg som er så nært opptil hennes ønsker som det er mulig å komme og samtidig ivaretar deres egne behov tenker jeg er helt greit.

Å bryte helt med den avdødes vilje synes jeg man bør ha en veldig god grunn til.

Joika sa for 13år siden:

Jeg hadde ikke lest den, men jeg har lest den nå. Ser jo at det er motstridene, men samtidig så ser jeg ikke helt at en minnestund blir noe helt annen enn en begravelse. Men de syntes det, så da får de gjøre som det passer dem. De kjente henne best. :)

Eneste jeg syntes var snodig sagt var dette:

Han legger til at hennes eldste barnebarn Fabian Emil (28) i stedet har bestemt seg for å donere bort sine organer.

Skjønner ikke helt at Fabian Stang følte det måtte et "kompromiss" til egentlig? Men det er alltids fint å være organdonor da..

Input sa for 13år siden:

Du vet jo faktisk ikke om det var noe i hennes ønsker vedr. begravelsen som gjorde minnestund umulig.

Joika sa for 13år siden:

Nei, og det er jo derfor jeg sier de får gjøre som de mener er best, ettersom de kjente henne.

Neket sa for 13år siden:

Helt greit. Er man død så er man død. Når jeg dør kan gjerne ungene ta meg med ut i skogen og bruke meg som blink hvis det hjelper på sorgen.

mkj sa for 13år siden:

Det eneste jeg er glassklar på er at om det finnes organer som skal redde liv så skal de gjøre det. Da får det bli hvilken komplikasjon det bare vil mtp min begravelse. Det er sekundært det å redde et annet menneskeliv.

Bortsett fra det så bryr det meg ikke så veldig. På samme måte som jeg ikke har sterke meninger om hva og hvordan egne slektninger skal begraves. Det er minnene vi har sammen som er viktige for meg, ikke hvordan de begraves.

Pegasus sa for 13år siden:

Jeg synes det er respektløst å ignorere avdødes ønsker. Forutsatt at avdøde har vært klar på hva som faktisk er ønskene.

polarjenta sa for 13år siden:

Jeg er på linje med smilefjes i denne saken, kjenner jeg.

emm sa for 13år siden:

Det var et ønske, ikke et krav. Jeg synes sønnens følelser og avgjørelser rundt dette bør respekteres.

apan sa for 13år siden:

Jeg tenker også at Wenche Foss har hatt motstridende ønsker i denne saken. Hun har jo hatt ønsker for hvem som skal forrette, og også for musikkinnslag. I tillegg har jo dette blitt en begravelse på statens regning. Jeg tror ikke alt dette lar seg forene med å donere kroppen til medisinsk forskning.

Forøvrig er jeg helt sikker på at hun ville likt løsningen som er valgt; en stor åpen kirke der alle er velkomne, og også at hun har ønsket blomster til dem som ikke får det så ofte.

Obelix sa for 13år siden:

I akkurat dette tilfellet synes jeg Fabian har tatt det rette valget, og jeg synes ikke det er å ikke ta hensyn til den avdødes ønsker all den tid Wenche Foss også ønsket en begravelse. Og som det står i artikkelen, så var hun kanskje ikke godt nok informert når det gjaldt hvordan ting foregår når man donerer kroppen til forskning.

Men sånn generelt er jeg veldig for at man skal ta hensyn til avdødes ønsker.

Tallulah sa for 13år siden:

Jeg regner ikke med at Fabian Stand har pålagt sin sønn (? Nevø?) å bli organdonor akkurat. Men siden det var en sak som var viktig for Wenche Foss er det jo fint at andre i familien følger hennes kampsak når det ikke har vært mulig for henne. Hva Fabian Stang har følt om akkurat dette, vil jeg ikke uttale meg om, siden det er en sak mellom han og hans familie.

Blondie sa for 13år siden:

:nemlig:

Esme sa for 13år siden:

Det går ikke an å mene så mye om en spesiell sak fordi man vet jo ikke nok om det egentlig. Og her virker det som at avdøde hadde motstridende ønsker så da må jo pårørende prøve å finne en løsning og det er vel neppe noen andre som er mer kompetent til å gjøre det.

Sånn ellers, så synes jeg at til en viss grad så er begravelsen for de etterlatte. Men jeg synes at avdødes ønsker skal respekteres så godt det lar seg gjøre.

Hva om jeg har sterke meninger om å donere legeme til forskning og har gjort det helt klinkende klart at det er det jeg vil. Om jeg hadde hatt få nære etterlatte og et eller annet barnebarn hadde ment at jeg skulle blitt begravet på en kirkegård (som jeg virkelig ikke hadde ønsket) bare fordi hun hadde kommet til å ha det litt lettere med sorgen? Føkk det. Kom over det på egen måte. Det får være måte på å være selvsentrert også.

Jeg er fullstendig enig i at det ikke spiller rolle for den avdøde, men jeg synes etterlatte som går svært på tvers av avdødes ønsker bare for å kunne takle sine følelser på best mulig måte, vel, det er ikke noe særlig ålreit synes jeg.

ElinM sa for 13år siden:

Jeg syns det er respektløst å sitte som utenforstående og kritisere de valg de pårørende har tatt. Jeg tenker at de har prøvd så godt det lar seg gjøre å oppfylle ønskene hun hadde. Ønskene hennes har helt tydelig vært motstridende, og da er de som stod henne nærmest de mest egnede til å ta avgjørelsen.

Man skal heller ikke glemme at de etterlatte er i sorg, og jeg syns at vi som ikke har noe med dette å gjøre heller kan vise litt raushet overfor dem. Raushet er noe jeg forbinder Wenche Foss med.

Floksa sa for 13år siden:

Jeg er faktisk helt motsatt. Ikke viktig, på noen plan, hva avdøde ville, det er faktisk de etterlatte som skal leve videre. Den som er død er død og tror han/hun får ønskene sine oppfylt og døde i visshet om det. Om mannens høyeste ønske var å bli spred utover Himmalaia, så hadde vi støttet han på det og gravlagt han på den lokale kirkegården når han var død.
Mulig jeg er kynisk?

Esme sa for 13år siden:

Jeg kjenner at jeg synes det er helt greit at pårørende ikke vil bruke masse penger på å følge avdødes ønsker, da får den avdøde sette av penger selv.

Men at jeg ikke har spesielt sansen for "sorgtaklingsargumentet", jeg kjenner at jeg synes det er svært egosentrisk og må tenke litt etter hvorfor jeg reagerer så sterkt på det.

Pøblis sa for 13år siden:

Jeg er helt på linje med ElinM her. Jeg synes ikke at hverken jeg eller andre utenforstående har noe som helst grunnlag for å hevde at de pårørende har handlet respektløst. Det er jo de som kjente henne og har best kunnskap om hva hun ønsket seg, og hva som var viktig og viktigst for henne.

Jeg var forøvrig blodfan av Wenche og var så heldig å møte henne
et par ganger. Hun var skikkelig kul og klok og engasjert og veldig, veldig raus. :hjerter: Og skikkelig nydelig vakker. :hjerter:

Divine sa for 13år siden:

Jeg reagerer også sterkt på dette argumentet. Jeg synes det blir helt feil om man har tilsynelatende respekt for et menneske fram til vedkommende er død, for så å si "men nå er han jo dau, læll" og så bare ta hensyn til sine egne behov. Hvis noen har sterke ønsker, så synes jeg at de skal få dø i visshet om at disse behovene blir tatt hensyn til og ikke dø i tvil.

Skilpadda sa for 13år siden:

Akkurat det vet vi jo strengt tatt ikke. :knegg:

Esme sa for 13år siden:

Altså, jeg synes ikke at det er viktig for den dødes skyld, den døde vet jo ikke noe om det.

Det er fordi jeg synes det er smålig av de etterlatte. Og jeg er ikke ferdigtenkt på det, så dette blir litt spekulering. Men det har noe med at om man er glad i en person så er man det fordi man er glad i den personen som menneske, personens meninger, personens holdning til verden.
Det er en tillitserklæring å få vite hva en som man er glad i ønsker skal skje etter at den er død. Og den tilliten skal man, for seg selv, som rakrygget menneske, ikke tillate seg å bryte.

Så når etterlatte går helt i mot avdødes ønsker, spesielt om avdøde har hatt sterke meninger om noe og det ikke koster de avdøde noe spesielt, så synes jeg ikke at de synder mot den døde. Men jeg synes de synder mot seg selv.

Og, jeg har mistet min egen far, så jeg vet noe om hvordan det er å oppleve stor sorg. Og jeg må si at om det å ha en grav eller en urne eller det ene eller andre hadde hatt stor innvirkning på sorgen, vel, da er det feil fokus på hva tapet og sorgen etter et menneske egentlig er altså. Sorgen er at man ikke har det mennesket mer. Og om noen av søsknene mine hadde laget spetakkel over begravelse vs kremasjon med sorgargumentet i hånda så hadde de fått beskjed om å slutte å mememe seg. Det hadde ikke blitt godtatt.

Divine sa for 13år siden:

Takk, Esme. Der satte du ord på det jeg ikke klarte å uttrykke selv.

Teofelia sa for 13år siden:

Esme sa for 13år siden:

Hehe, vi er alltid enige når det gjelder begravelsesdiskusjoner, har du lagt merke til det? Og ofte i mindretall. Kan det være fordi vi faktisk har opplevd å miste foreldre i ung alder?

Røverdatter sa for 13år siden:

Jeg syns det er så trist for Wenche Foss og de etterlatte at mediene kjører frem denne saken og med den vinklingen de har valgt. Jeg syns det er svært invaderende både overfor den avdøde og de etterlatte. :(

Når det er sagt så kan jeg på generelt grunnlag si at de jeg har rundt meg som jeg eventuelt ville blitt etterlatt til betyr så mye for meg, og respekteres så mye at jeg vil strekke meg svært langt for å oppfylle deres siste ønsker. Ikke fordi de har noen glede av det etter døden, men fordi det vil glede meg å vite at jeg gjorde det for dem.

Floksa sa for 13år siden:

Smålig? Jeg greier ikke å se den altså?
Om det er økonomi, sorg, praktisk gjennomførbarhet eller ren ondskap som er grunnen spiller liten trille. Jeg har full forståelse for og respekt for at det kan være viktig for en som skal dø ( og det skal vi jo alle) å føle at en bestemmer og har et ord med i laget, men jeg kan ikke se noen gode argumenter for hvorfor man skal utføre dette, når de etterlatte ønsker noe annet. Den som er død er død og det er de som lever som er viktige, synes jeg. Jeg har tenkt en del på dette, særlig i forbinnelse med en tenkt situasjon med koma og hvor lenge jeg ønsker at mannen skal holde GrønnsakFloksa i live og svaret er at det må han bestemme. Jeg ønsker ikke å ligge slik i årevis, men om det er sånn han vil ha det, så la det bli slik. Nettopp fordi det er de levende som teller, ikke de som er døde.

Floksa sa for 13år siden:

:snill:

Esme sa for 13år siden:

Klarte du å ta den personlig? At Divine og jeg reagerer temmelig likt er da faktisk veldig sannsynligvis fordi vi har opplevd det samme.

Jeg har ikke sagt at Divine og jeg vet mer enn andre på grunn av det. Extraher caput fra rektum!

Skilpadda sa for 13år siden:

Men da har jo du tatt en avgjørelse om hva du ønsker, nemlig at han skal få gjøre som han vil. (Joda, du sier at du ikke egentlig ønsker å ligge slik i årevis, men samtidig sier du at du har overlatt valget til ham, og da er det jo det som er valget ditt.) Og da er det jo ingen konflikt mellom ditt og hans ønske. Det Esme snakket om, var jo at du (i dette scenariet) har et sterkt og uttalt ønske som ikke er at han skal få bestemme, og det er jo noe annet.

Divine sa for 13år siden:

Ja, jeg har merket meg det. Men jeg tror ikke det har noe å gjøre med det at vi har mistet en forelder. Det er det vel mange som er uenige med oss som har gjort også. Men det er litt godt å vite at det er noen som føler på samme måte som meg. :ja:

Tallulah sa for 13år siden:

Jeg syns du drar sorgtaklingsargumentet veldig langt ut, Divine. Det er temmelig mange nyanser mellom å veloverveid se bort i fra et ønske, og å bare drite i det.

Divine sa for 13år siden:

Klart. Jeg bare reagerte sterkt på Floksas innlegg.

Jeg synes likevel at avdødes ønsker skal respekteres så langt det lar seg gjøre.

Blondie sa for 13år siden:

Jeg tenker vel at det ikke nødvendigvis er et tegn på sykelig hang til å tilfredsstille egne behov dette med å ha et legeme å begrave. Som oftest er man jo i en sjokklignende tilstand rett etter dødsfallet, uansett om det var ventet eller ikke. Å kjenne at avdødes ønsker blir helt feil å etterfølge synes jeg vel derfor ikke er respektløst eller at man dyrker egne egoistiske tanker, det kan like gjerne være et uttrykk for å kontrollere en situasjon som føles helt ukontrollbar.

Jeg hadde mange rare tanker etter at pappa ble begravet (jeg var nylig fylt 23, så jeg var ikke så ung), som gikk på at jeg fikk det for meg at han var begravet med hodet fra gravstenen. Det plaget meg intensivt i noen uker, men så bestemte jeg meg for at det rett og slett ikke betydde noe. (ikke kunne jeg jo få avkreftet det så lett heller). Det er jo gjerne litt lettere å være rasjonell en stund etter dødsfallet.

Tallulah sa for 13år siden:

Det vil jeg tro de aller fleste syns.

Divine sa for 13år siden:

Selvsagt. Jeg tenkte utelukkende på sterkt uttalte ønsker fra en klar person.

Blondie sa for 13år siden:

Veldig enig med Fnatten. :nemlig:

Esme sa for 13år siden:

Nå er jeg klar over at det finnes mye sprø folk.

Men sånn i hverdagslivet mitt så er disse diskusjonene typisk kremasjon vs begravelse, urnenedsettelse vs askeutstrøing.

Og jeg synes at slike ting, som at etterlatte går i mot ønske når det gjelder kremasjon f.eks "fordi de vil ha et sted å gå til", er egosentrisk. Det spiller ingen rolle for den som er død, men jeg synes det sier noe om den som velger å se bort fra den avdødes ønsker.

(med disclaimer om at ja, det dreier seg som klare mennesker med klare ønsker)

Divine sa for 13år siden:

Det er slike ordinære ting jeg tenker på også. Jeg tenker ikke på ekstreme ønsker som "jeg vil at alle skal danse naken på graven min" og slikt.

Esme sa for 13år siden:

Nå kommer svigerfaren min til å gjøre det i sann gledesrus om jeg dør først, så jeg kan likegodt ønske det og late som at han oppfylte mine ønsker. :knegg:

Floksa sa for 13år siden:

Nei jeg tar sjeldent sånt personlig, men den type argumentasjoner er bortimot det dummeste jeg vet!

Esme sa for 13år siden:

Det dummeste jeg vet er folk som bare skriver smilesmileyer, ikke greier å holde seg til saken, drar inn andre momenter og ikke greier å skrive hva de reagerer på.

Esme sa for 13år siden:

Jeg synes godt man kan respektere det da, om det var et klart ønske og ikke at personen på en måte ikke våget å tro at de var verdt noe, om du skjønner forskjellen.

Jeg er så privat at om jeg hadde blitt alvorlig syk så hadde jeg sagt til mannen min at jeg aller helst ville hatt kremasjon med askeutstrøing, helst bare han og søsteren min til stede og at en begravelse med masse mennesker (og jeg kjenner jo enormt mange folk) hvor de skulle pratet om meg var helt i mot mine ønsker.

Jeg synes at i en slik setting så er det feil å arrangere en storbegravelse faktisk. Men da hadde det vært et helt klart ønske uten tvil om hva jeg hadde sagt. Og motsatt. Om mannen min hadde dødd og helst ville hatt en stor begravelse, så hadde jeg syntes det var en enorm påkjenning, men jeg hadde jo klart gjort det.

Olympia sa for 13år siden:

I min (fjerne) slekt var det en gammel grandtante som var egosentrisk på alle måter, overbevist ateist, elsket rockemusikk til tross for sin høye alder, dro på jordomsegling og skaffet seg en mye yngre partner når hun var langt opp i syttiårene. Familien hennes var not amused, men respekterte hennes valg. Hun hadde planlagt sin egen begravelse humanetiskt, og ønsket at det ble spilt rockemusikk som hun selv hadde valgt ut.

Jeg skjønner at det ikke spilte noen rolle for henne at begravelsen ble avholdt i en kirke, med prest og orgelmusikk, men at man respekterer noens meninger og det noen stod for så lite at man driter i alt vedkommende ønsket seg fra det øyeblikket hun døde, det gjorde inntrykk på meg. Jeg kjenner at jeg blir fortsatt lei meg når jeg tenker på det.

Og jeg forstår veldig godt hva Esme mener om at det handler mye om mememe. Jeg mener at en begravelse handler i første linje om den som er død, men jeg har forstått at jeg er i absolutt mindretall her.

Tallulah sa for 13år siden:

Det gjør det jo minst like mye andre veien. Jeg syns det er vel så mememe å bestemme hva som skal skje etter min død.

Og selvsagt syns jeg det var respektløst det du beskriver, og selvsagt strekker man seg så langt man kan, som en gest til noen man er glad i. Egentlig mest av respekt for hva den avdøde har betydd for en. Men jeg syns det er litt snodig å skulle legge veldig sterke føringer for sin egen begravelse o.l., hvertfall ikke om det ikke er rom for de etterlatte å gjøre fornuftige justeringer.

Olympia sa for 13år siden:

Det skulle jo bare mangle, det er jo min begravelse. For mye forlangt at den handler om meg og hvem jeg var? Jeg har ingen skam for at min egen bursdag blir litt mememe, uten sammenligning forøvrig. Det er en (1!) siste fest for meg.

At noen andres begravelser handler om hva jeg ønsker meg har jeg større problemer med.

Og selvsagt er det ønsker som ikke lar seg gjennomføre enten praktisk eller økonomisk, uten tvil. Det handler om hvorvidt man ønsker å strekke seg for å imøtekomme ønskene.

Floksa sa for 13år siden:

:nemlig:

Det er klart man kan trumfe gjennom rosa kiste til en mann som ønsket kamofarget kiste, men da er det vel gjerne en siste "faen ta deg" men slike ting handler vel ofte om mye annet.
Noen ønsker å å få asken sin spredt både her og der. Først og fremst er det vanskelig å få tilatelse til å gjøre det, dernest er det ikke alle som har råd og mulighet til å farte verden rundt å spre aske og mange ønsker seg en grav å gå til, et sted å legge blomster og samles. Og jeg mener oppriktig at da er det de pårørende og ikke den avdøde som skal hensyntaes. Jeg synes det er ganske egoistisk å skulle pålegge sine nærmeste å detaljstyre også etter sin død. Man kan ønske og fortelle hva en ville foretrukket, men å forlange at tinge skal gjøres sånn og slik.... Nei, jeg synes det er forferdelig egoistisk. Man er tross alt død!

Tallulah sa for 13år siden:

Når du forlanger å lese meg med så vrange briller tror jeg ikke jeg gidder å diskutere med deg.

Floksa sa for 13år siden:

Jeg må innrømme at jeg synes det er veldig mye viktigere at hun ble respektert og satt pris på for de valgene hun tok i live, enn at de pårørende tok hensyn til egene ønsker under en bisettelse/begravelse.

Jeg er av de som mener en begravelse i stor grad er til for de pårørende og ikke for den avdøde. Hadde det vært hensynet til den avdøde som var viktig kunne vi jo like gjerne brent alle i forbenningsovnen og ferdig med det...

Esme sa for 13år siden:

Jeg synes begravelsen er en del av et menneskes død. Det er menneskets sortie fra samfunnet og bør avspeile hvem den personen var. Jeg synes altså ikke det er det samme for eksempel å komme med ønsker om begravelse som å komme med ønsker om hva de etterlatte skal gjøre ellers med livene sine.

I kulturen vår så er det jo rom for at den som dør har noe å si om sitt ettermæle, som jeg synes begravelsen er en del av. Det synes jeg også gjenspeiles av at den som dør har rett til å bestemme mye over hva etter dem skal gå til for eksempel.

Esme sa for 13år siden:

Eh nei? Om alle hadde rutinemessig blitt brent i forbrenningsovn, så hadde man jo ikke tatt hensyn til de avdøde, da neppe alle hadde ønsket kremasjon.

Floksa sa for 13år siden:

Rent prakisk/juridisk spørsmål:

dersom jeg, dødssyk, planlegger, bestiller og betaler for alt fra kiste til snitter å forhånd. Hvem har da siste ordet etter at jeg er død?

Floksa sa for 13år siden:

Men altså, en død kropp trenger lite annet enn å håndteres på en smittevernmessig og miljømessig rett måte?
Vi snakker om noen kg kjøtt, bein og innvoller...

Esme sa for 13år siden:

Jeg er helt enig i at pårørende ikke skal måtte sette himmel og jord i bevegelse altså, det er de gangene hvor det ikke koster dem noe det er snakk om.

Og bestemor står jo fritt til å la være å gi tingene sine til arvingene, såpass bestemmer hun. Jeg synes derfor at bestemor kan få lov til å bestemme hvem som skal være "begravelsesforvalter" f.eks. At man kan angi en person man stoler på til å styre begravelsen og at det ikke automatisk skal være den med "størst" sorg som skal bestemme.

Olympia sa for 13år siden:

Nå skjønner jeg virkelig ikke hva du mener her. Mener du at alle avdøde hadde ønsket seg dette? :dom:

Esme sa for 13år siden:

Hva snakker du om nå?

Olympia sa for 13år siden:

??? Hva er det egentlig du snakker om? Hvor kommer ønsker om egen begravelse inn her?

Floksa sa for 13år siden:

En som er død "trenger" veldig lite.

Skilpadda sa for 13år siden:

Jeg personlig ville ikke vektlagt avdødes ønsker om hvordan jeg skulle gjøre med mine ting i særlig sterk grad. Uttrykte ønsker om hvordan boet skal fordeles synes jeg jo man skal prøve å etterkomme (jeg synes ikke man skal kaste ting som man vet bestemor ønsket at man skulle gi til hennes grandniese), men når man først har arvet noe, så må man kunne disponere det selv.

Jeg synes gravferd og gravsted blir noe litt annet, for det knyttes så veldig sterkt opp mot den avdøde selv, selv om begge deler jo forsåvidt er der for de etterlattes skyld. Jeg skjønner tanken om at man bør kunne få ha innvirkning på sitt eget ettermæle, og synes det er ordentlig stygt å f.eks. velge et religiøst rituale og bibelvers på gravstenen når man vet positivt at avdøde overhodet ikke ville at det skulle være slik.

Men i de fleste tilfeller er det jo snakk om gråsoner, og jeg synes jo stort sett at det er rimelig og "naturlig" at man velger slik man som etterlatt ønsker, samtidig som man prøver så godt man kan å tenke etter hva man tror den avdøde ville ønsket. Noen egentlig "konflikt" blir det jo bare i de tilfeller der avdøde har sagt helt klart fra om hva vedkommende ønsker, og de nærmeste pårørende har et helt klart motstridende ønske. Og jeg tror jo ikke det er veldig ofte det skjer?

Floksa sa for 13år siden:

Si meg, tror dere at et dødt menneske føler/opplever/ er tilstede under ritualene som foregår etter at man er død?
Siden dere ikke skjønner hva jeg mener. Føler litt at vi sitter på forskjellige planeter her. En avdød trenger/ønsker/vil/behøver ingen ting?!?

Blondie sa for 13år siden:

Jeg tror absolutt ikke at den døde føler noe etterpå, nei. Ei heller at det skjer noe annet enn at kroppen råtner. Jeg klarer likevel å se at det finnes mennesker som ønsker noe konkret for begravelse og tid etterpå. Jeg for eksempel, har et uttalt ønske om hvor jeg skal gravlegges. (og har reservert plassen. :knegg: )

Skilpadda sa for 13år siden:

Jeg synes du er fryktelig uklar i hva du egentlig mener, men grunnen til at jeg ikke forstår deg, er ikke at jeg er uenig med deg i akkurat dette. Jeg tror ikke den avdøde er til stede eller vet hva som skjer under begravelsen, nei.

Men jeg vet jo at mange har sterke følelser om hva som skal gjøres etter at de er døde, enten det nå er religiøse grunner eller annet som ligger bak. Og jeg synes det er veldig respektløst av etterlatte som overhodet ikke tar hensyn til eller respekterer avdødes egne, sterke ønsker. (Og da mener jeg ikke at man er forpliktet til å gjøre akkurat som vedkommende sa, uansett, men at man i det minste skal tenke over, ta hensyn til og ha respekt for ønskene.) Jeg synes det er en dårlig og umoralsk ting å gjøre av de etterlatte, og synes de burde skamme seg over det.

På samme måte som, tja, det ville være veldig respektløst å bruke dikt av en avdød kommunistisk dikter som ledd i en konservativ valgkamp, eller noe sånt - dikteren vet jo ikke noe om det, men jeg ville synes det var et overtramp mot vedkommendes ettermæle, ja.

Zulu sa for 13år siden:

Jeg leser, og konkluderer med at jeg ville strekt meg langt i å etterkomme en nær og kjær avdød sine siste ønsker. For meg ville det føltes som det siste jeg kunne gjøre for vedkommende. Selv om han/hun var død og det rasjonelt sett er for sent å gjøre noe som helst, betrakter jeg likevel tida fram til håndteringen av kroppen/bisettelsen/minnestunden/begravelsen, som et vakuum hvor "saken enda ikke har gått til arkivering", for å si det litt flåsete. Et sted å vise min siste respekt.

En annen ting jeg forundrer meg over, er argumentet om å ha "et sted å gå til", som motargument mot en håndtering av kroppen som ikke fører til et gravsted. Det argumentet uttrykker et behov for en sørgeplass, et sted å legge blomster, tenne lys og ha konkrete minnesymbol, slik jeg oppfatter det. Kan man ikke lage seg det uten (restene av) en kropp? Det ville vært et enkelt kompromiss for meg hvis mine ønsker om en sørgeplass og avdødes ønsker om askespredning, f.eks., var motstridende.

Floksa sa for 13år siden:

Jo, men flere her uttrykker at avdøde ønsker/trenger/vil ha osv. Og avdøde hverken trenger eller ønsker noe som helst. Før man dør kan man derimot ønske seg både det ene og det andre også er det jo opptil de pårørende å se om det er mulig å etterkomme disse ønskene/påleggene....