Det er vanskelig å dressere unger til å ikke ta imot "usunn mat". Det er til og med vanskelig å dressere mange voksne til å la være. Vi hadde et barn jevnlig på besøk her som reagerte på at vi ikke brukte speltmel i pannekakene, at vi ikke spiste proteinpulver, at vi hadde helmelk og ikke ekstra lettmelk osv osv osv ... det var jo et veldressert og kostholdsbevisst barn, men hun spiste is likevel. Til tross for de kjappe karbohydratene :nemlig: det var ganske creepy igrunnen.
Jeg har et barn som har levd med mange restriksjoner i kosten siden hun var liten, og av den grunn ikke kunne benytte seg av vanlig, ferdigkjøpt mat. Man blir veldig kreativ, og etterhvert oppleves det ikke som noe styr eller merarbeid :)
Det kan være en kjip jobb å dressere barnet slik, det er jeg enig i, men slett ingen umulig oppgave. Det kommer bare an på hvor viktig dette er for en, og i hvor stor grad man klarer å stå i det å være den foreldren som setter slike restriksjoner for barnet sitt.
Det kommer jo veldig an på hyppigheten også. I perioder er enten ungene innom og får mat hos andre, eller andre innom hos oss nesten daglig. Og om ALLE disse serverte søppel, hele tiden, så ville det jo fort vekk blitt søppel på daglig basis. Og det har tross alt ingen godt av.
Og så ER det kjipt når man da føler at siden det vanker is og boller i eninga både her og der, så kan man sjeldnere si "ja" hjemme. Og blir kjip og traurig av den grunn. Jeg syns i hvert fall det er hyggelig å si ja til is rett som det er om sommeren, og av og til kjøpe en bolle på butikken. Men ikke hvis det medfører at totalen ender på 2 stk sukkerbombeinntak daglig.
Takk. :) Jeg føler jeg prøver å legge frem ting litt bedre, til tross for at det ikke skal ta hele dagen min, sikkert mere igjen å lære der, men jeg prøver nå ihvertfall.
Det virket ikke som om barnet led på noe vis altså, men jeg må innrømme at jeg ikke likte det enorme matfokuset hun tok med inn i huset. Jeg syns ikke ti år gamle jenter trenger å telle kalorier eller tenke noe særlig på kjappe karbohydrater, frie radikaler eller bekymre seg for fete melkeprodukter.
Neida, det er noe med å balansere matglede mot et fornuftig kosthold som kan være ganske vanskelig. Jeg mener bare at dersom man har et så trøblete syn på andres kosthold som Nip virker å ha er det hennes ansvar å ta grep i forhold til sin sønn.
Jeg gjør det, jeg. grunnen til at jeg svarte, var at jeg oppfattet at det ble antydet at det var et tegn på et sykelig forhold til mat at man heller lot være å spise enn å spise på-farten-maten, fordi den ofte er så usunn.
Hvis det var mitt innlegg du oppfattet slik var det overhodet ikke meningen min, det skulle bare være et tips til hvordan man håndterer det å av en eller annen grunn ikke kan/vil spise det man får kjøpt i farta. Jeg har det slik selv og må alltid planlegge mat å ta med meg.
