Nip - det er jo kjempefint at du lager, serverer og spiser sunn mat. Men VR (og flere) har noen gode poeng. Det er ingen vits i å krisemaksimere at folk koser seg med vafler, is og brus ved en og annen anledning.
Jeg skjønner at det er trasig at det serveres Nugatti og pølser i pappahelgene, hvis dette er utbredt.
Jeg synes du skal fortsette å servere din gode, sunne mat. Ikke alle liker alt, men det er greit. Ofte er det lurt å ha litt forskjellig, mange unger liker ikke at alt er blandet, men vil ha det separat på sin tallerken. Sett fram rå grønnsaker. Liker de ikke maten, så er vel ikke det noen krise en gang i blant, da får du heller si fra, så får ungene spise litt ekstra kveldsmat når de kommer hjem til seg selv.
Å ta kontroll over hva andre spiser til middag - vel det kan du ikke. Om det plager deg så veldig så kan du vel kanskje redusere bortespisingen til en gang i uka?
Det synes jeg også du skal være glad og stolt for. Jeg har aldri ment noe annet heller.
Jeg synes du roter litt med argumentasjonen din. Det virker som om grunnbudskapet ditt er at folk må være kostholdsbevisste og at det er for lite gode tilbud i matveien på barnehager/sfo/bensinstasjoner etc.
Samtidig hopper du rett over til at de aller fleste har slappe kostholdsvaner at det er lørdagsstemning hver dag hjemme hos alle andre etc. Dette hevder du på bakgrunn av noen konkrete opplevelser fra egen hverdag og du gjør direkte sammenligninger med eget kosthold.
Førstnevnte her er nok alle som har vært inne i tråden her helt enig med deg i. Jeg også.
Neste punkt er vanskelig å akseptere fordi det er så løselig fundert og det virker som det er konkludert på bakgrunn av veldig smale kriterier. På den måten virker det (iallefall for meg) som om kun dine valg er gode nok. Mulig jeg har tatt feil.
Jeg synes det er vanskelig å servere mat her hjemme når vi har besøk, jeg prøver å servere så vanlig mat som mulig. I dag var planen for oss laksefileet med spinatsaus og salat - jeg ville uansett lagd fullkornspagetti til Vetle da han ikke er glad i spinat, men siden vi fikk besøk kjøpte jeg med fiskekaker også kokte jeg grønnsaksblanding. Av alt dette spiste besøket spagetti... Ikke at det gjør meg noe, og jeg serverte frukt (1 av 3 ting ble spist) også lagde jeg kjernesunne vafler med brunost litt senere - det spiste han ett par hjerter av da. Jeg synes det er super vanskelig og uansett hva som lages så spises kun kanskje pasta, mais eller kjøttdeigen liksom...
Det er bare koselig å ha besøk uansett da, men litt synd. Vetle spiser også mindre med besøk.
Jeg gir det fortsatt litt sjanser og nekter han ikke å dra bort og kommer til å begrense ihvertfall middags-borte besøk litt om det blir for ofte.
Jeg føler ikke at jeg lager noen krise ut av vafler en gang i blandt, Vetle også får jo som sagt det og ingen problemer med det - jeg synes bare det er enormt mye overalt hele tiden.
Jeg har en 17-åring som propper i seg cola og grandis på dataparty, så jeg burde vel ha rødmet av skam over det dårlige kostholdet jeg har påført han, om jeg skulle tatt til meg mølet du kommer med.
Men jeg hører heller på Dronningen og tenker at det vil helst gå bra. Poden er oppvokst med to fiskemiddager pr uke, grovt brød, leverpostei, kalkunskinke, daglig dose grønsaker og lørdagsgodt. En sunn og fin gutt som propper i seg mye skit sammen med kompisene på dataparty. (Og sikkert i alpinbakken også.)
Og du: Vi snakkes når ditt barn er på den alderen. :knegg:
Jeg mener ikke at jeg har full kontroll på andres matvaner og jeg tror jo ikke at noen spiser pannekaker hver dag, jeg skulle bare ønske å vite hva de egentlig tenker om det at det serveres så veldig barnevennlig mat som pannekaker, posesuppe osv - om det er fordi de selv er redd for å ikke servere noe barnet ikke liker, eller om det er fordi det er mat de pleier å ha ofte, eller om det er fordi alle gjør det så de også føler de må. Jeg følte ihvertfall det siste i starten da jeg hadde med barn hjem.
Det jeg prøver å få frem er jo at jeg synes det til stadighet - altså i de fleste tilfeller så ser eller hører jeg om bare mat som er mer mot usunn enn sunn, jeg skjønner jo at de sikkert også har fisk til middag innimellom alikevel - men om det var sånn at det oftest var at man serverte skikkelig sunn mat ville jeg jo fått med meg det også? Jeg får jo med meg så mye av hva folk spiser av usunn mat, jeg går jo ikke med skylapper og overser hvis folk spiser sunt... jeg er jo heller på jakt etter akkurat det. Vi hadde foreldremøte i går, jeg vet jo at det er enkelt å bare ta med noe kjeks når man skal ha med noe å bite i - jeg tok med frukt og nøtter, og det var ingenting annet der jeg ville spise. Kaffe er godt da :)
Nå kom jeg over paradise hotel så da skal jeg plukke opp noen fine sminketips som jeg lærer av gutta der inne. herlig! Håper jeg ikke benker meg foran tven før det er av skjermen :cool:
Akkurat det med at barn bare spiser spagetti er et velkjent fenomen. Også det at de er mer kresne borte enn hjemme. Og at de tror mat de ikke har sett før er gift. Mens p-mat av en eller annen grunn er spiselig for de fleste. Min tilnærming til dette er at jeg serverer familiens mat, og små gjester får tilbud om å spise hvis det passer sånn. De takker ofte ja hvis det er p-mat, nei hvis det er mer traust mat. Hvis det er planlagt besøk av små gjester, prøver jeg å finne på noe som er litt "festmat" for barn. Det er nok dette vetle har vært utsatt for også, tenker jeg. Dette gjelder inntil barna blir husvarme her, da blir de avspist med vanlig hverdagskost hos oss. Som varierer både i sunnhet og smak. At gjestene ikke spiser annet enn pølser og spagetti tenker jeg ikke noe mer om. Jeg er utstyrt med et sånt barn selv, og jeg foretrekker faktisk at folk ikke diller med han. Han skal ikke presses eller tvinges, men han skal ikke ha spesialservering heller. Det kommer seg sakte, men sikkert.
For å få i dem grønnsaker, kommer grønnsakene på bordet først hos oss. Og det er et poeng at ting ikke er blandet. Idag var det skåler med perletomater, paprika, agurk og salat på bordet ohs oss. Det ble tomt. Så kommer hovedretten. Og så har vi litt karbohydrater ved siden av, men jeg prøver å unngå at mine barn kun spiser spagetti. Det er dog ikke alltid det går så bra.
Hva jeg sier: det du opplever er ikke så uvanlig. Det sier lite om de andre barna, det sier lite om deres kosthold. Og de fleste oppegående foreldre synes man skal servere sunn og god mat, så ordner det seg etterhvert. Barn må bare få sett mat et par hundre ganger før den inngår i det trygge reportoaret. Eller noe sånt.
Herregud, du har tydligvis lest lite av hva jeg faktisk skriver.
Jeg tror ikke sønnen min blir noe anderledes enn de andre ungdommen, desverre. Det er vel ikke møl at ungdomm spiser skammelig mye sukker og dårlig mat.
Jeg sitter med følelsen at du enten har et forvreng bilde av kostholdet hos folkene du omtaler eller bor et sted med mye spesielle folk, altså.
Jeg har hatt unger i 22 år nå og kjenner overhodet ikke igjen det med at nesten ingen unger spiser noe som er sunt når de er på besøk, eller at folk generelt spiser bare dritt og junk og har festmat hele uka.
Har små gjester spist de de har blitt servert i alle år, om det har vært pizza eller pasta eller grønnsaksuppe eller hva har du. Et og annet blir selvfølgelig plukket ut innimellom, men generelt går det meste ned.
Min barn har aldri hatt typiske brødskive med brunostmatpakker, men spist mye salater, middgsrester, paier osv, og de har da aldri fått negative kommentarer fra andre barn pga det, heller tvert i mot, deres matpakker har vært et yndet objekt for å bytte eller tigge til seg fra av andre barn.
Hovedpoenget med ungdom er slik jeg ser det ikke hva de spiser på dataparty, men at hva de tilbys av mat i viktige sammenhenger som på skolen og i idrettssammenheng burde være mye bedre. Det vil si, utvalget av usunne greier burde være nær null, de vil stort sett velge det om de har mulighet i den alderen.
Og hva er dette med alle de kakene som skal omsettes på alle idrettsarrangementer og skolearrangementer? Vi samles = vi har kake. Jeg er ikke uenig med Nip i den delen av saken.
Som de andre skriver: Jeg tror dette med mat og skepsis går seg til med økende alder. Det er dessuten slett ikke all ungdom som drukner seg i junk (her vil man heller dø enn å bli sett på McDonalds, det er klassifisert som trash og elendig av tenåringene, noe jeg for min del oppfatter som unødig strengt til tenåringer å være). At du ikke har kontroll annenhver helg kan jeg selv kjenne igjen, jeg valgte å akseptere faktum og kompensere litt men ikke overkompensere. Barn liker kjent og kjært og Toro, det kommer seg som regel. Barn får diller og liker plutselig ikke salat eller rødbeter, selv om de alltid har spiste det tidligere. Det går som regel over. Vafler i ferien går fint, det er ikke ferie hele tiden.
Vi hadde 'finnbiff' med elgkjøtt (i mangel på bedre ord for å forklare retten) Gutten på besøk hev innpå med mat, to svære porsjoner med kjøtt, saus og potetmos. Hvorpå vi spurte i det han var i ferd med å spise den siste munnfullen.
'Var det godt med elgkjøtt? '
'Elg???!!' *gutten løper bort til søplebøtten og spytter det ut.
'Jeg liker ikke elg'
Da måtte vi le godt.
Unger er rare, og gjerne kresne på ting vi ikke kan forutse, så en må ikke ta det så personlig om de ikke liker maten.
Jeg kom jo aldri så langt som til mitt eget kosthold.
Jeg spiser helt vanlig mat, men spiser veldig lite brødmat, pasta, ris og poteter men er heller ikke redd for å få i meg litt. For meg er det skikkelig kos å gå på cafe å spise frokost en gang i bland etter trening å ta meg ett grovt rundstykke med ost og skinke. Deilig å kunne kose seg med noe så enkelt - før spiste jeg det jo hver dag :P
Jeg spiser mye lavkarbo-mat, kjernesunt og littegrann raw/superfood.
Det jeg er mest opptatt av å holde meg unna er ferdigmat, sukker, hvetemel, fin pasta og ris. Jeg er også ganske skeptisk til melk, men bruker det fortsatt - men varierer med havre, ris og soyamelk.
Jeg spiser sikkert 6 måltider om dagen, den starter med hjemmelaget musli med havre, gojibær, hampprotein, bær, nøtter, hjemmelaget musli (det varierer etter hva jeg har egentlig) - med melk/rismelk/soyamelk/cottage cheese.
Lunsj er ofte middagsrester, kanskje med litt lavkarbo-gojibrød eller havregryn og gjerne frukt og grønnsaker til eller som mellom måltid.
Middag er alltid laget fra bunnen av (med svært få unntak som også er mest hjemmelaget). Jeg spiser nok mest grønnsaker, fisk, kylling, antagelig litt for ofte karbonadedeig, kjøtt, og noe fullkornspasta, ost, fløte osv (gjerne fordi jeg må lage så Vetle koser seg også.
kveldsmat er kanskje rester, eller jeg lager diverse som kikertfalafler osv.
Også koser jeg meg med nøttekuler, veldig glad i bananmos med kakao og peanøttsmør ol
De fleste synes nok jeg er rimelig sær i kosten, jeg koser meg veldig med å ha det sånn. Jeg drikker "aldri" (tok ett halvt glass med champis på nyttårsaften, og på julebord), jeg spiser heller ikke vanlige kaker - men kan godt ta en klype for å smake på Vetle sin. Dette er ganske nytt at jeg virkelig har kuttet det helt ut, det trappet seg ned og ned av seg selv og jeg er veldig glad for det.
Jeg trener endel, prøver å være aktiv og være mye ute - se positivt på livet og ikke stresse (stress er desverre en enorm del av livet mitt, men det jobbes mye med - kostholdet og treningen har nok hjulpet meg enormt mye der.
Veldig lite spennende innlegg, men prøvd å svare ihvertfall
Jeg skjønner også at det er vanskelig med hyppig unntakstilstand ift samvær med far, men ellers lurer jeg jo litt på om du ellers har litt snevert grunnlag for hva du tror om andres kosthold? Det du skildrer er i mitt hode stort sett helt normale ting. Jeg kjenner ikke igjen nugatti hver helg, vi kjøper sjelden pølse i bilen, vi har omtrent aldri brus, fine polarbrød med sprutsyltetøy er ikke noe vanlig mat hos oss.
Og vi er ikke voldsomt sunne av oss, helt middels tror jeg. Likevel synes jeg liksom ikke du skildrer noe revolusjonerende i beskrivelsen av deres kosthold? - selv om vi kanskje er mer rause med hyppigheten av kos (jeg synes ikke det blir noe stort problem slik vi har det). Polarbrød synes forøvrig JEG at ikke er hverdagsmat, og ikke lomper heller. På kino kjøper vi aldri brus. Jeg tror som sagt ikke vi bare er helt middels her, mange er mye mer restriktive enn oss.
Så da lurer jeg egentlig på om du har et litt merkelig sammenligningsgrunnlag hvis du mener at deres eget kosthold er så spesielt i forhold til alle andres.
Nei, vi er ikke noe revlusjonerende, som jeg har sagt så gir jeg vetle ett ganske vanlig kosthold, selvom de fleste synes nok jeg er streng og strengere enn de fleste - dette er fordi det er vanskelig synes jeg å skulle "ta han ut av samfunnet" på den måten.
Jeg selv spiser ihvertfall ganske mye mer anderledes enn alle andre jeg omgås, så om ikke revlusjonerende - blir jo folk veldig :eek: når jeg sier at jeg ikke spiser sånn eller sånn, og helst ikke sånn :P
hehe... litt mer spesielt :) Men alikevel så er det ikke noe problem for meg å ha det sånn, litt synd at det er vanskelig å finne noe på cafe og sånn, men jeg har som regel noe, og Vetle deler gladlig salat med meg når han får pasta, bacon og agurk++ mens jeg kan spise bare det sunne :P haha.. Jeg er flink på matpakker blitt ihvertfall, og snacks i veska, for jeg spiser ganske ofte og mye :P
Ja, jeg skjønte det når jeg leste om ditt.
Men ift at du mener "alle andre" gir ungene sine så usunn mat, tror jeg nok du må ta til deg at veldig mange gir dem omtrent sånn mat som du gir Vetle, selv om jeg skjønner at far stiller i en annen kategori.
Jeg overfortolker kanskje Nip (dessuten synes jeg det begynner å bli ubehagelig å skrive i tråden siden det blir så mange mot en), men det virker for meg som om hun er litt skuffet over at sønnen ikke vil spise alt hun ønsker at han skal spise og at besøk hos andre og av andre underminerer kostholdet. Jeg skulle ønske for Nips del at hun kunne tenke "bra nok" i hverdagen. Da slipper man unna veldig mye stress, og stress kan virkelig være både fetende og helseskadelig på mange måter, akkurat som dårlig kosthold kan være det.
Og jeg (beklager!) kjøper virkelig ikke at godt kosthold og trening kan bøte på dårlig barndom, psykiske lidelser og andre helseproblemer ene og alene. Beklager, men så enkelt er det ikke. Man må gjerne ha trua, og det skader nok ikke (dersom det ikke bikker over i tvangsnevrose og tidligere omtalt stress), men nei.
Det er da ikke så vanskelig å finne noe på cafe`, synes jeg, det er jo bare å ta en salat uten brød og pasta. Jeg spiser ikke hvetemel i det hele tatt, men finner stort sett noe å spise. Det er sjelden noe problem å be dem ta mer av noe annet istedet for pastaen. Da slipper du å sitte og spise av sønnen din sin tallerken.
Det er jeg enig i. Jeg tenker at så lenge man selv gir barnet greit sunn mat, tåler de en del unntak. De fleste barn har et begrenset inntak uansett, de er jo gjerne travle og skal leke etc.
Jeg er helt enig med deg i at det er lurt og helsefremmende å spise sunt. Jeg er helt enig med deg at det er lurt å redusere sukkermengden i kosten og jeg er helt enig med deg i at pannekaker ikke bør serveres daglig. Jeg er også enig med deg i at det er lurt å være fysisk aktiv og at det er smart å ta vare på kroppen sin.
Det er måten du formidler budskapet jeg reagerer på. Samt at du skiller mellom deg og alle andre. Slik jeg leser kostholdet ditt har du et ganske vanlig lavkarbokosthold, noe veldig mange andre har.
Problmet mitt, det er å skjønne hvorfor du i alle dager serverer fiskekaker i steden for laks når dere får besøk av andre barn?? Hva er mer "vanlig" med de fiskekake, egentlig?? Mine unger ville ha valgt laks. Og så klart, om du serverer pasta til, så hadde nok det blitt spist først. Sånn er det bare, men det betyr ikke at alt de får hjemme, er pasta. Og at de ikke liker fiskekaker, betyr ikke at de slipper å spise det hjemme, eller at de ikke liker laks.
Jeg støtter derimot mange av tankene og meningene dine, i noen innlegg. I andre blir det krampe aktig. Synes jeg.
Kommer fra foreldremøte fra barnehagen, en far var direkte sur for det servers ikke lenger juice til frokosten, kun melk og vann. Det synes han var tragisk. Så ja da, det er en del uvitene folk der ute, som ikke alltid tar de sunne valgene. Men langt i fra alle. De fleste vet at for mye juice kan skade tennen.
Og et lite tips, ikke dra inn begreper som; vanlig, alle, de fleste osv, når det er ment i negativ forstand. Tror du vil møte mye forståelse, om du velger vekk de ordene. I alle fall så lenge det ikke er noe som helst fasit på hva som er nomalt.
Jeg synes det er veldig mange gode grunner til at juice godt kan være et alternativ til frokostdrikke i barnehagen. Jeg vil tro at det ikke er sunnhet, men økonomi som er grunnen til at det utgår.
Vi har en pappa i barnehagen som syns det er horribelt at de serverer melk - melk er ikke sunt! Jeg vet ikke hva han mener om juice, jeg må huske å spørre en gang.
Kan være. Det er uansett en liten avsporing. :knegg:
Jeg kan jo rapportere herfra, og jeg mener ikke at jeg er perfekt, men sånn tenker jeg: Datter var hos far og besteforeldre i starten av påskeferien. Hun kom hjem skjærtorsdag og fortalte gledesstrålende at hun hadde fått påskeegg. Jeg: Så utrolig hyggelig at du har fått påskeegg av pappa!! Så koselig!! Nip tenker: Så utrolig kjipt at han har fått påskeegg av pappa (forenklet, men dog). Jeg vet litt om hvordan det er å ha to sett regler og føle at den andre blir sirkuspappa mens man selv har havregryn og leksemas, men likevel da. Litt slækk må man ha. Nip kunne jo da like gjerne droppet sitt eget påskeegg siden barnet allerede hadde fått??? Det har jeg gjort.
(Pappapåskeegget var forsåvidt ikke mer viktig her enn at det ble gjenglemt hos pappaen da, så nå har hun et fint maiegg å se frem til. )
Angst for hva ungen får i seg av usunn mat ... der har jeg vært. Det er ikke noe moro. Det føltes som om svigermor satt der og ga ungen min - den rene, lille, sunne kroppen som kun fikk det sunneste, friskeste, reneste å spise - ren gift i form av boller, krem og saft. Jeg trodde ungen skulle stryke med, bli syk, få adferdsvansker, i beste fall bli sykelig overvektig og pleietrengende resten av livet. Jeg er såpass blyg at jeg ikke er den som sier ting høyt, det kunne fort blitt ... æærrrr ... pinlig. Hadde jeg vært mindre blyg, ville svigermor fått høre det. I steden ble det til at vi ikke gikk så ofte på besøk, fordi (jeg følte at) det alltid var søtmat der.
Det var IKKE morsomt. Det var IKKE et sosialt sjakktrekk. Det var IKKE nødvendig.
Hvordan jeg kom meg over det er jeg ikke sikker på, men det gjorde jeg :) heldigvis. Mye koseligere å kunne glede seg over at ungen spiser, bygger opp sosial kompetanse og koser seg. Det er ikke gift - det er mat, tenker jeg om jeg kjenner at det begynner å bygge seg opp usunne tanker i hodet mitt om at barna ikke har godt av det. Vi spiser stort sett mat jeg regner som sunn hjemme, så om det blir litt partymat innimellom ... det er ikke noen stor krise for meg mer. Noen ganger kommer festene og søtmaten på rekke og rad, andre ganger går det lenger tid. Det er hverdagskosten, den man lærer å lage og å spise hjemme som er viktigst - det er mye mer av den.
(jeg kjenner deg jo ikke Nip, men jeg har lest hele tråden og det ser ut til at din frykt for usunn mat er litt større enn den reelle faren for hva moderat inntak av pannekaker gjør for helsetilstanden. Pannekaker utelukker f.eks. ikke fysisk aktivitet, kvalitetssøvn eller hygiene - ting som også er viktige for helsa)
Snodig tråd å lese de siste sidene av mens jeg spiser frokosten min. Som i dag består av cottage cheese med bringebær oppi. Og likevel føler jeg meg igrunnen litt sånn fordømt av deg, Nip - all den tid jeg er en del av the others. De som serverer ungene pannekaker iblant.
Det er ikke noen motsetning mellom å spise bra, ikke like å lage mat likevel, spise pannekaker innimellom, la ungene få lørdagsgodt og noen is på sommeren, greie fem om dagen uten minste problem, trene masse og ta vare på helsa si. Det går helt fint med alt sammen. Også om man spiser vaffel i slalombakken. Jeg mener - hallo - det er i slalombakken. De vaflene bruker man opp i løpet av dagen. Det betyr ikke at man spiser sukkerbiter dyppet i ribbefett hjemme. Og det at jeg lever lavkarbo selv fordi jeg igrunnen spiste min livskvote sukker før fylte tyve betyr ikke at ungene mine trenger et like restriktivt kosthold som jeg trenger selv. De har ikke spist sin livskvote enda nemlig. Og med dagens tempo varer den en stund også.
Jeg tror heller ikke kosthold kan bøte på en dårlig barndom, hehe... men jeg tror mye psykiske plager, kan hjelpe med kosthold/trening. Jeg har gått fra å sove 13-5 timer i døgnet til å sove 7. Stress har jeg masser av, men ikke pga kosthold, kosthold og trening har nok hjulpet mye på stress, sammen med mye annet.
Jeg ønsker heller ikke at Vetle skal spise så sært som meg, men at jeg ikke skal være den stire stygge heksa eller ugla passer vel bedre i denne tråden. som ikke liker at Vetle får i seg all denne usunne maten.
Og det kan umulig være at alle spiser like strengt som Vetle, da hadde det ikke vært noe problem. Pappan til Vetle har heldigvis sagt at han skal prøve å ta seg sammen, han har jo ikke ett bra kosthold når Vetle er borte heller, pappan min mener jo også han spiser sunt - med det er kaker og enorme mengder kjøpebrød osv (uten å gå inn for det). Selvom jeg ikke vet 100 prosent om nabons kosthold, får jeg jo med meg ganske mye. Mulig det er vanskelig å tro, men det er jo mye fakta-opplysninger ute å går med hvor mye brus som blir solgt i året, hvor stor andel barn som får i seg for mye sukker (for ett par år siden var det vel 9 av 10), 1 av 3 40 åringer er overvektige, barn sitter for mye rolig osv. Det er jo fakta, ikke bare noe jeg tror?
Jeg har jo gått mye til leger og går til psykolog pga svimmelheten min som har skapt mye vansker for meg, og har spurt om dette med kosthold om jeg kan ha spiseforstyrrelser, om jeg er for tynn. Kan det være noe jeg mangler osv pga at jeg er svimmel, men det er ingen misstanke om det - ikke tror jeg det heller, men da svimmelheten startet for 8 år siden trodde jeg jo at det kunne være alt fra kreft, svulster og kanskje noe i kroppen jeg manglet (da spiste jeg jo veldig anderledes også)
Neida, jeg tror ikke jeg er alene i verden med å være sunn. Som jeg også sier ville jeg også kunne servere Vetle pannekaker en gang i blandt, antagelig som kveldsmat istedet for middag, men pga all denne usunne maten ellers blir det "aldri tid"
Det virker jo på meg som ihvertfall de som er aktive i matforumene her, mange er veldig opptatt av sunn mat, og det er jo supert, kjenner jo også noen som også er det - bare veldig få. Jeg tror heller ikke barn trenger lavkarbostil, men jeg tror det trengs en stor forandring fortsatt.
Jeg tror det er stor forskjell da på når barna har spist sin kvote for å si det sånn...
Jeg også koser meg med at Vetle får kake innimellom og alt det der. Jeg kjenner meg jo igjen med hvor styrete jeg synes det er. Jeg har ikke noe problem at Vetle drar bort å sipiser at han får en helt annen type mat enn hjemme, det er jo bare bra. Det er når det er "julekvelden" hos andre på en onsdag jeg synes det er synd, og sånn synes jeg ikke det skal være. Det heller gjør ingenting en sjelden gang - Vetle er vandt med at andre gjør ting anderledes. Det jeg egentlig ønsker er at man burde kunne kose seg med enklere midler og ikke så ofte. Vi er mye sosiale og har ingen problemer der, så jeg føler ikke at jeg har latt det gå for langt, selvom jeg vet jeg må passe meg, det er vel derfor jeg fortsatt kjøper grove polarbrød til Vetle - selvom han spiser mitt hjemmelagde brød, han får risgrøt til kvelds innimellom osv - fordi jeg skjønner at jeg må passe meg for ikke å dra den for langt. Jeg sier ikke at jeg ikke kan ta feil, men tror jeg klarer å balansere det greit.
Jeg har også litt slækk, men han trår så langt over grensa for meg at det blir kjipt - lang historie forsåvidt, men kosthold har helt klart vært endel av tema. Nå hadde han ikke med seg påskeegget til oss, og vi hadde planlagt dette og det var ett par andre gutter med oss, men han spiser ikke så mye sammen med oss at det går bra. Vetle også delte ut påskeegget sitt (det som var igjen) før han dro hjem :P Så han spiste ikke noe mer enn en vanlig lørdag, for lørdagsgodtet var jo påskeegget :P
Du har helt rett i at vi er mange her som er opptatt av kosthold, Nip. Jeg spiser ikke så helt ulikt deg, og har også opplevd hvor mye kosten har hatt å si for helsen min. En blir litt "frelst" av å oppdage hvor mye som kan endres ved å endre kosthold, og får veldig lyst til å spre det til andre. Men altså, det er vel og bra at du vil dele og formidle det du har opplevd, og det gjør du blant annet gjennom bloggen din. Jeg gjør det samme. Det er tonen din som har skapt mye irritasjon her, først og fremst. Du har fått litt mer pepper enn du strengt tatt fortjener synes jeg, men jeg tror det er fordi du ikke later til å ta til deg motargumenter og gjentar deg selv ganske mye. Tror jeg, da. Jeg er litt lost etter alle innleggene i denne tråden, må jeg innrømme. ;)
Du startet en tråd for å hate på folk som serverer pannekaker til sønnen din når han er på besøk hos de.
Starter du en tråd i en dårlig tone så fortsetter den i en dårlig tone. Det er litt sånn verden og folk fungerer.
Se, jeg kan starte en tråd om bilsikring.
Og jeg kan si "Herregud, alle som snur unger under fem år er IDIOTER, jeg fatter ikke hva som er galt med folk! Gidder ikke Ola Nordmann bry seg om ungene sine eller? :rolleyes:". Ikke noe mer informasjon, bare et surt innlegg.
Da vil tråden bli ganske full av folk som har snudd ungene sine for gode grunner og syns jeg er en idiot, og folk som er enig i grunnmeningen bak det jeg sier ("det er best å sitte bakovervendt så lenge som mulig") men som føler at måten jeg uttrykker det på er både ufin og dårlig.
Det blir ikke en spesielt koselig tråd, og det kommer ingenting ut av det.
Derimot så kan jeg starte en tråd hvor jeg sier "Okay, jenta skal på tur med noen hvis holdninger til bilsikring spriker såpass fra mine egne at jeg blir bekymret. Hvordan håndterer jeg dette?"
Da hadde jeg fått råd, hjelp, og folk hadde generelt vært greie. Noen hadde selvsagt syns jeg er i overkant hysterisk, men det hadde kommet frem på en rimelig nøytral måte, og jeg hadde fått muligheten til å tenke "hmm... er jeg overhysterisk?" og ta den delen av diskusjonen med meg selv også.
Sannsynligvis hadde FP-orakelet reddet hele situasjonen, det pleier nemlig å gjøre det.
Men vi er folk. Selvsagt er de sosiale kodene og atferden annerledes når det er skrift på skjerm, og selvsagt er det langt mer direkte. Men de som sitter og skriver er folk, og de reagerer som folk.
Når noen er negative blir de negative tilbake. Når folk ber om hjelp og råd så vil de gjerne hjelpe og gi råd.
Det er en grei ting å ta med seg.
Du kommer ganske mye lengre, også hos de som serverer pannekaker, med smil, vennlighet og velvilje.
Absolutt det Kitty sa.
Du har jo fått tilbakemelding i ekstrem klartekst et betydelig antall ganger i denne tråden om at det er noe grunnleggende håpløst med måten du legger frem budskapet ditt på. Det er ingen på dette forumet som mener hovedernæringen til barn eller voksne skal være pannekaker med sukker på. Men når du fremdeles etter fem hundre innlegg med beskjed om at det er ikke budskapet, men presentasjonen fra et høyt antall brukere fremdeles remjer på med "alle spiser jo sørenmeg bare hveteboller hele tiden, er det rart de blir syke" - da blir folk oppgitte og spydige fordi de skjønner at det ikke går å snakke med deg, du snakker kun enveis - utover. Det er svært mange her - også av de som har gitt deg motbør i denne tråden - som har utstrakt peiling på mat og ernæring til liten og stor. Du bare greier ikke å finne tonen fordi du er så opptatt av å rope selv at ørene er lukket.
Ser den med juicen, at det går som en om dagen osv, var bare jeg som var opphengt/oppgitt over pappan's reaksjon, når jeg kom hjem. Ikke dermed sagt at det er usunt og at han ikke vet bedre. Min feil. :nemlig:
Ellers Nip, fortsett å gi sønnen din god, hjemmelaget mat. Dersom venner og naboer synes du er sær, tror jeg det bunner i misunnelse på at du lager mat fra bunnen av mens de kanskje ikke har tid og ofte, ikke alltid, lager mat med hjelp fra feks Toro. (Det betyr bare ikke at de vil barna sine vondt, ikke vet bedre, serverer usunt hele tiden osv.)
Hilsen ei som stadig har hjelp fra Toro, men ser på seg selv som sunn. ;)
Grøten - om jeg var Nips nabo så ville jeg ment at hun var sær fordi hun hadde meninger om kostholdet hjemme hos meg uten å ane hva hun snakket om. Og jeg ville ikke vært misunnelig på at de hadde hjemmelaget mat der i heimen.
Jeg har skjønt det med presentasjonen, jeg synes jeg har lagt mye tid og innsats på å skrive på en bedre måte jeg nå da, mulig jeg ikke får det til men... Jeg tar da til meg det meste som skrives her, selvom jeg synes det er utrolig synd med alle spydige kommentarene, det er vel ikke nødvendig, samme hvor irritert man blir?
Er du dum, skal jaggu meg jeg ikke være noe bedre. Dere burde vel heller gjøre motsatt å stille som gode forbilder om dere mener jeg ikke klarer å skrive på en fin måte, istedet synes jeg dere legger dere under meg og oppfører dere enda verre (ihvertfall mange her).
Det trengs vel ikke gjentas så mange ganger det? Jeg også føler jeg må gjenta meg i det uendelige med å si at det er som sagt ikke snakk om en pannekake i måneden det er snakk om her. :)
Det var kun ment ut ifra hva HI skriver, om naboer og venner. Hun kjenner ikke særlig med sunne folk. Etter som jeg har klart å lese meg fram til. Var derfor jeg så for meg at de synes hun var sær, dersom de var veldig forskjellig med tanke på mat, og kanskje litt misunnelig. (Skjønner ikke meg selv akkurat nå, får klarer ikke uttrykke meg. :sparke: :henter seg kaffe: )
Jeg hadde ikke vært misunnelig, for jeg ser på mitt kosthold som bra. Det passer oss, og hva andre spiser bryr meg egentlig fint lite. Bare de ikke legger seg oppi hva vi har på middagsbordet. :henter mer kaffe:
Jeg var bekymret da Admini begynte i en vegetarbarnehage. De synes de hadde et sunt og riktig kosthold, jeg var bekymret for proteininntaket (hvordan skal ungene bli mette på bare grønnsakssuppe?! Ingen byggesteiner! Hvordan skal de kunne vokse? ). Jeg landet ganske kjapt og sto stødig igjen med tanken på at han ville kose seg med masse grønnsaker, og at totalt sett ville dagen bli ganske balansert, for han ville jo få frokost, middag og kveldsmat hjemme. (Og heldiggrisen ham, som fikk all den deilige varmmaten i barnehagen!)
Totalen blir bra ut i fra det jeg synes er viktig.
Tidligere var jeg lei meg fordi jeg aldri kunne gi ungen min noe godt, fordi alle andre prakket på ham godterier. Nabounger delte kjeks, besteforeldre hadde kaffimat og desserter, de hadde lys skive med syltetøy (sukker med sukker, ingen mat), barnehagen feiret bursdag, vi gikk i familiebursdager, Poden gikk i vennebursdager, det var påske, 17. mai, sommerferie-is-spising, adventstid, juletid, Halloween, fastelavn, påske ... U name it. Alt! Og når det allerede var for mye, så var det jo aldri rom for at jeg også kunne få glede ham med is eller noe annet godt.
Men så begynte jeg altså å tenke at ... Det jevner seg ut. En kjeks om dagen eller en is om dagen, er egentlig ingenting i løpet av det hele store bildet. For det store bildet er ikke "Shit, med alle dagene det blir godtespising i året, så er det faktisk over halvparten av dagene i året regnet sammen!". Det store bildet blir de 95% resten av dagene som faktisk er bra. For i regnestykket med hvor mange dager i året det blir, så er over halvparten av dagene jo ikke 100% elendige, de er bare krydret med litt sukker.
Så lenge man har et fint kosthold til vanlig, så gjør det ikke så mye med litt "krydder". Og da er man jo inne på et minefelt igjen. Hvor hva er litt, og hva er et sunt/fint/riktig kosthold, osv. Jeg tror det er viktig at alle finner sitt eget ståsted, og finner fred på det. Det å ha fred med maten er vel så viktig som å ha et godt kosthold tenker jeg.
Noe av problemet er at vi får inntrykk av at du mener noe om det du ikke ser ut fra det du ser. Altså ut fra pannekakemiddag på onsdag ekstrapolerer du at vi har et kosthold bestående av sukker og raske karbohdrater resten av tiden.
Jeg synes dog du fortjener kred både for å holde ut i denne tråden, du har fått mye pepper, både fortjent og ufortjent, og for å ha endret tone endel på de siste sidene, og da ser jeg at selv om du er mer ekstrem enn mange, er det du mener egentlig noe mange av oss er enig med deg i.
Noe som kan være greit å vite om barn før du "dømmer" andres kosthold nord og ned ut fra hvor kresne barna deres er - er at MANGE barn er veldig skeptiske til mat borte. Hjemme kan de spise både bra og variert, men når de er borte kan de bli skeptiske på hva maten inneholder, om den smaker likt, og er derfor forsiktige. Mange syns også det er litt flaut å ikke spise opp maten man har forsynt seg med, og vil derfor helst ikke forsyne seg med mat de er litt usikre på.
Dette betyr ikke nødvendigvis at barna er kresne, og at de hjemme har et stusselig kosthold.
Jeg synes det lyser litt arroganse av nettopp det du skriver her. Du er så overbevist om at du ser hele bildet. Hvordan kan du være så sikker på at du gjør det? Du kan sikkert se en hel del, men at du kan konkludere ut fra dine observasjoner (og nå antar jeg du ikke renner ned dørene til folk..) stiller jeg meg kraftig tvilende til.
Jepp, det skjønner jeg.
Jeg pleier som regel å si ifra at vi hadde det og det til middag og at f.eks de ikke spiste så mye men fikk tilbud om brødskive. Det er jo sånn at foreldrene ofte sier at barnet er skikkelig kresen. Vi burde jo legge mer tilrette for at det ikke skal være skummelt å spise borte, at man er vant til å smake på mye forskjellig osv så ikke det skal være sånn da, synes jeg. Jeg tror ikke man er født med så mye "restriksjoner".
Ok. Jeg prøver enda en gang. Kom f*** ikke her med flere innlegg om at vi skal forklare deg bedre eller komme med bedre eksempler - du nyter herved godt av en større dose tålmodighet enn jeg evner å spandere på selv et barn altså.
Ditt poeng: Du ser selv - og trekker konklusjoner ut fra det du ser. Ergo må konklusjonen din være god nok.
Alle andres poeng: Det du ser er svært lite av det totale bildet. Det er ikke holdbart på noe vis for å trekke en eneste konklusjon ut av. Datagrunnlaget ditt henger ikke på greip.
Det har du rett i. Og på samme måte som man mener Nip skal ta til seg det folk skriver til henne, fordi mange ulike mennesker har sagt det samme mange ganger, bør vi ta til oss at vi fort oppfører oss som hakkete høns (nei, ikke burugler) hver gang en nybegynner sier noe dumt på en ikke-optimal måte og ikke legger seg langflat for kritikk med en gang. Veldig mange oppfatter FP slik av og til, (undertegnede inkludert) og da bør man kanskje ta det til etterretning?
Nå er ikke jeg Nip, men svarer likevel. Vi spiser såpass annerledes fra andre folk, såpass vidt forskjellig fra andre folk virker det som av og til, at det kanskje kunne vært interessant å se :vetikke: Og som sagt, prinsippene er mye de samme som Nip synes å følge. Lillegutt står på en diett som nok er veldig lik mye av det Nip snakker om (SCD-diett, for den interesserte, medisinsk begrunnet. Han er cøliakiker og har melkeallergi, og skal heller ikke ha sukker (dog spiser han frukt), stivelse (ris, potet, mais, etc), soya, gjær, og noe annet småplukk. Jeg spiser lavkarbo, rett og slett fordi det passer meg og fordi jeg ønsket å spise mat som var så lik lillegutts som mulig.
frokost:
frukt (gjerne melon og pære), egg (f.eks omelett med erter og paprika, eller kokt egg). Grønnsaker (tomater, paprika, agurk). Av og til litt påleggskjøtt eller bacon. Frokostblanding laget av nøtter, kokosflak, frø - og med kokos- eller mandelmelk. Hjemmelagd juice eller smoothie.
lunsj:
Rundstykker (av egg, linfrø+solsikkefrø, og en av mandelmel/kokosmel/kikertmel). De er temmelig kompakte og fiberrike, derfor vanligvis bare til ett måltid daglig.
fisk (røkt ørret er en slager, stabburets laksepålegg, tunfisk/majones-blanding, reker)
eller kylling (i skiver, blandet m. f.eks majones og erter).
eller annet pålegg (leverpostei uten sukker/tilsetningsstoffer, bær eller usøtet syltetøy, etc)
plukke grønnsaker på siden, f.eks tomat, paprika, agurk, salat, selleri
Frukt til mellommåltid på skolen
Ettermiddagsmåltid på SFO:
restemat fra middagen dagen før
Dessert: en muffin, vaffel, e.l. laget på kokosmel/mandelmel/kikertmel (kikertmel er helt på kanten av det han kan ha) og søtet med banan eller eplemos.
eller en hjemmelaget pudding (gjerne på kokosmelk, med banan, vaniljepulver f.eks)
eller en hjemmelaget geledessert (laget på bær, el fruktjuice (gjerne hjemmelaget))
eller hjemmelagd yoghurt laget på kokosmelk, med bær el frukt
Middag
Vi har ukesmeny for middagene; hhv. fisk (man), kylling (tirs), vegetar (ons), fisk (tors), kjøtt (fre), valgfritt (lør), kylling (søn).
Tilbehør er ofte kokt blomkål (erstatning for potet, ris). Ellers brokkoli, salat, aubergine, squash, selleri, erter, etc.
Maten lages alltid fra bunnen av. Evt. sauser lager jeg også selv, dog "skeier vi ut" med sukkerfri ketchup. Tacolefser lager jeg selv.
Vi har alt fra fiskegrateng (men med mandelmelk for kumelk, blomkål for makaroni og kokosflak for brødrasp :knegg:) og deilige hjemmelagde fiskekaker, til taco, til pizza (med fantasifull bunn og uten ost, men pizza lager vi allikevel :D), til alle rettene Madam Mim har lagt inn oppskrifter til - men erstatter det vi ikke skal ha med noe vi kan ha. Vi spiser gode middager :jupp: Pannekaker lager jeg også, men erstatter da mel med noe annet :)
Kvelds:
ofte linfrøkjeks eller hjemmelagde kjeks
litt frukt eller småplukk-grønnsakere
Hvis det er noe ekstra kan jeg lage is selv (har ismaskin), vi lager "potetgull" av fruktskiver eller grønnsaksskiver i ovnen selv, vi lager sjokolade selv (lillegutt skal ikke ha så mye sjokolade, så det blir lite av det men det vi spiser lager vi som oftest selv for å unngå innhold han ikke skal ha. Også er det gøy), lager kake med de forutsetningene vi har (eple, banan, og gulrot er gull verdt i kake! Blir så godt atte). Jeg klarer til og med å lage bløtkake med krem og pynt - uten mel og melk - med litt kreativ bruk av gelatin og litt ymse :knegg: Vi spiser pølser fra jacobs eller ilsøe som koster en liten formue men er veldig "rene", og hjemmelagde lomper. Gele, og hjemmelagd vaniljesaus. Går så fint atte. Lillegutt foretrekker uansett bris eller farris med smak framfor andre brustyper men av og til får han også sukkerfri brus. Og av og til sukkerfrie pastiller, men det vil han også vanligvis ikke ha.
Det rare er at nå som hvertfall jeg spiser mye mindre sukker og søt mat, smaker det lille jeg spiser desto søtere, og ferdigposer og slikt saltere. Faktisk hæler jeg nesten ikke å spise ferdigkjøpte kaker og godteri og slikt lengre - det er rett og slett for søtt!
Men når man kommer opp i over 750 innlegg hvorav svært mange temmelig grundig har forklart det samme om igjen så er det da lov å bli oppgitt vel? Det er noe annet enn om man peprer en som er helt ny. (Hvilket jeg har tatt til etterretning at vi har hatt tendenser til og forsøker seriøst å gjøre noe med.)
Men hvis jeg skal tolke Nip i beste mening, er det hun mener noe sånt som:
*Mange kunne fått et bedre liv med et bedre kosthold. (Ok, hun mener dette litt mer ekstremt enn de fleste andre, men det er dog essensen).
*Det er for høyt sukkerforbruk blant barn og unge i dette landet.
*Situasjoner hvor man skal kose seg innebærer veldig ofte inntak av usunn og sukkerholdig mat.
*Foreldre serverer ofte lettfordøyelig og barnevennlig mat når de har små gjester på besøk, dette er hyggelig, men ikke ønskelig ut fra et kostholdsperspektiv.
*Endel barn har med seg usunn mat på skolen.
*Summen av dette er bekymringsfull og gjør at det er vanskelig å holde en sunn linje overfor egne barn uten å ha rollen som den lokale kostholdsugla.
Akkurat dette er det jo flere av oss andre som også mener. Det blir bare så vanskelig å forholde seg til det når det blir formidlet som det gjør.
Ja, formidlingen er verst. Men det har vært litt faktamessige ekstremiteter også. Selv om jeg mistenker at noe av dette også er formidlingspolitiske utfordringer.
Svar på prikk - Nei Nip. Jeg tror ikke jeg misforstår deg. Medmindre du mener noe helt annet enn det du sier da. Men det tar jeg ikke kritikk på isåfall - det får du ordne selv.
Det er noe med å møte motargumenter med påstander om at andre er misunnelige eller har dårlig samvittighet som ikke akkurat frembyr til en interessant diskusjon. :gal:
Det ver jeg som dro inn, misunnelig, tror jeg. Ikke med hensikt i å lage en dårlig diskusjon.
Baktanken var litt som den jeg bruker på barna når de kommer hjem å sier feks: " Per sa den nye genseren min var stygg". Hvorpå jeg kan svare:" Den er jo kjempe fin, kanskje de er misunnelig?!"
Jeg tror Nip har og mener mye bra, bare det ikke kommer så godt frem.
Det Katta sa. :nemlig:
Legger godviljen til, og prøver å ikke lage noe mer ut av dette, jeg.
Du sier mot deg selv, først sier du at du spesialtilpasser maten besøket og så hevder du at det ikke gjør deg noe at besøket bare velger ut enkelte av varene? Det er ikke mye logisk i mine ører. Du gir heller inntrykk av oppgitthet, du har jo gjort det du kan for å tilpasse deg ute å lykkes.. Jeg tror du kommer lenger ved å senke skuldrene og ikke ta ernæringsansvar for unger på besøk. Lag heller det du vanligvis ville laget (med mindre besøket ikke tåler det) i litt større porsjoner. Jeg har aldri skjønt meningen med å spørre besøket hva det ønsker seg, er man gjest spiser man det man får servert. At unger spiser mindre når de har besøk er naturlig, det er andre ting som står i fokus.
Å begrense middagsbesøk synes jeg er fornuftig hvis du ser at det ikke fungerer godt nok, men hvis begrunnelsen er at besøket ikke spiser riktig, er det horribelt. Om ungen din ikke får i seg nok mat, er det en god grunn.
Jeg synes ikke unger må få vafler hjemme, kan høres ut som du mener at servering av vafler, kaker mm er noe foreldre gjør for å være snille. I min verden har ikke snill, noe med mat å gjøre.
Vi, som samfunn, har en stor jobb å gjøre mtp hva som tilbys på arrangementer. Det forundrer meg at det er så lite kostholdsbevissthet blant arrangører og foreldre i idrettssammenhenger. Jeg hadde en forventning om at maten skulle være sunn (i allminnelig betydning av sunt), men oppdaget at det ikke stemte. Har innsett at slik er det bare. Tilbudet på kiosker og bensinstasjoner er elendig. Det som kalles salat ser ikke bra ut og grovt mel finnes ikke i bakverket. Det som kalles fullkort består i virkeligheten av noen helkort og litt fint sammalt hvetemel. Utvalget burde vært av høyere kvalitet og kunne fint vært betydelig sunnere uten å bli sært. Her er det mye vi kan gjøre, likeså politisk og i foreldreutvalg mm, f.eks sørge for at det blir tilbudt sunn mat, lage en slags standard for det. Det er mange undersøkelser som viser at sunn mat er betydelig for skoleprestasjoner, hodepine, oppmerksomhet mm. Det forundrer meg at politikere og ledere i skole/sfo/barnehage er så passive.
Nip
Du skrev i et innlegg at du spiser seks ganger til dagen, er ikke det et problem i sammenheng med ferier, besøk hos andre og slikt?
Jeg er også opptatt av kosthold og er avhengig av en del særheter for å fungere i hverdagen. Alt som regnes som normalt er unntak for meg. Derfor ser jeg at særheter i kosthold kan være en demper i sosialt liv og gjøre matfokuset ekstra stort. Det kan være uheldig.
Nei tror sjelden det har vært noe problem egentlig.. det kan helt klart være litt vanskelig og jeg må planlegge godt - uansett om jeg skal være sosial, men alikevel er det en vanlig ting i hverdagen min, og jeg prøver bare ha enkel og mettende (og mindre mettende mat) med meg.
Når jeg er på hotell tar jeg alltid med ekstra frukt og gjerne musli - da trenger jeg bare vann for å spise det. Nøtter også. Siden det ikke holder med litt seint middag for meg. Det er som regel noe å spise de fleste steder jeg er sosial, om det er på hyttetur, cafe, stranda eller ligende - hvis det skulle være sånn at jeg plutselig trengte mat uten at jeg hadde med nok selv.
Vi har akkurat vært en helg hos mamma, på toget har jeg med matpakke, mamma vet jo hva jeg liker å kjøper inn litt ekstra grønnsaker :P og på cafe spiser jeg jo bare en salat eller lignende, i verste fall tar jeg meg ett grovt rundstykke om jeg "må". Det som er litt synd er at det virker som mamma synes det er litt vanskelig at jeg ikke skal spise noe på cafe - selvom jeg sier at det er jo ikke viktig for meg, jeg har da spist og tar meg en kaffe. Før når jeg spiste mer vanlig var det jo ikke alltid jeg var sulten på cafe. Siste jeg vil er å være til bryderi for jeg spiser på en måte helt vanlig mat, jeg bare unngår endel så godt jeg kan, er jeg borte så spiser jeg det jeg får, men kanskje ikke spiser så mye som jeg ville gjort om det var "min type mat", det gjelder vel for de fleste som kan få mat som ikke er det beste de vet.
Skjønte ikke helt hva jeg sa imot meg selv med, skal prøve å lese det litt mer nøye.
Vi skal ha (hjemmelaget)tomatsuppe m/egg og (hemp) pannekaker m/bacon i dag, og Vetle skal ha med seg 3 gutter hjem fra skolen. Foreldrenettet har ødelagt meg. :nemlig:
Jeg bruker økotomatpuré, hjemmelaget kraft eller kraft fra svineknoke el + en boks hermetiske kjøttboller. (Noen ss smør, noen ss hvetemel, tomatpure røres sammen, spe med kraft eller vann + buljong eller noe slikt) Før jeg har i kjøttbollene lurer jeg alle sammen og koker med noen gulrøtter, hermetiske tomater, løk og paprika eller hva jeg nå ha til det er mørt, og så stavmikser jeg det til riktig torosuppekonsistens. Å, så godt det blir!
Så koker jeg grov makaroni og har oppi, sammen med kjøttbollene og kokt egg. Jummi jummi!
Frese grønnsaker i små biter i gryta (f.eks. løk, hvitløk, stangselleri, gulrot) til det blir blankt, oppi med hermetiske grovhakkede tomater, spe på med kraft eller buljong og la boble - og så en fløteskvett til slutt. Omtrent :nikker: det går sikkert an å bruke tomatpure i steden for grovhakkede tomater. Eller friske tomater. Og det er sikkert snadder med urter - basilikum passer vel til tomat?
Jeg jobber med saken, og kommer nærmere for hver gang. Mest mulig mosing, og minst mulig skarp smak, i alle fall. Og noe som er godt oppi, f.eks gode kjøttboller.
Jeg lager ganske likt for Sure Eplet, og det blir stort sett spist av det fleste. Stavmikser er helt vesentlig, da, for her i huset spises ikke biter av kokte grønnsaker, må vite.
Pannekakene likte de alle sammen (ingen som merket hemp-protein, kokosmel, havre og litt diverse :) fortsatt sjokkert over hvor mye sukker som gikk på pannekakene, jeg så sto på kjøkkenet og stekte. En likte ikke tomatsuppen: "Jeg liker ikke hjemmelaget tomatsuppe" - men han spiste de svense kjøttbollene jeg hadde puttet i.
Det ble mange og jeg serverte dem godt med melon, appelsin, gulrøtter, nøtter, mini fiskekaker, eple, jordbær osv en stund før middag som gikk ned på høykant. :) Det var såpass mye at alle fant noe de likte.
Nip: Det er som sagt veldig vanlig at barn foretrekker Toro tomatsuppe fremfor hjemmelaget. Kjipt såklart. Min erfaring er at det går over med tid og alder. Og jeg er veldig imponert over all frukten og stæsjet du serverte på forhånd! (som om pannekakesteking ikke er nok, liksom!)
Men hvorfor så mye hemp og havre? Jeg skjønner det ikke.
Jeg vil ikke servere toro poser, vi har ikke poser. Jeg kjøpte svense kjøttboller i sverige sist, for å ha til fullkornsspagetti eller ligende når Vetle har besøk.
Alternativet for meg er å ikke servere pannekaker, eller å lage noe litt alternativt. Nå har jeg testet mange forskjellige oppskrtifter og disse falt jo i smak, så da er et jo ikke noe problem vel?
Jeg liker forsåvidt å teste forskjellige oppskrifter og ihvertfall å lage ting sunnere, når det kommer til mat jeg i utganskpunktet synes er usunn.
Takk for at du gjør tråden ukoselig. Nå har jeg jo "vært flink" å prøvd å servere barnemat, selvom jeg ikke serverer posesuppe, trenger vel ikke komme med spydige kommentarer da. :confused:
Så flink du var som fikk laget et sunt alternativ som falt i smak også. :blomster:
Tomatsuppen som ungene liker best er etter min mening den som lages av tomatpuré. Og det er jo ikke så skrekkelig mye bedre enn Toro sin da. Men om man lager av hermetiske tomater og buljong også har i litt sukker (jada, jeg vet ...) og litt melk også sørger for at det ikke er skyggen av en klump i den så går den ned den også. Hvis fargen ikke blir intens nok kan du ha i både tomatpuré og tomater.
.jpg)
