m^2 sa for 13år siden:

:rofl:
:riktig:

Katta sa for 13år siden:

:hehehe:

Jeg tror dette var essensen av alt jeg ikke kunne tenke meg å jobbe med da jeg var i den alderen hvor fag skulle velges. Kaldt, vått, klissete, hardt, stort og tungt. Jeg tror jeg så for meg de jobbene som avanserte dotømmerjobber på feil kant av landet. :knegg:

Det er en viss mulighet for at jeg hadde valgt et ingeniørfag hvis jeg hadde visst litt hva de faktisk gjorde på jobb altså. Jeg hadde jo egentlig lyst til å bli sånn som M^2. Egentlig fatter jeg ikke at jeg begynte med medisin, det var virkelig, virkelig ikke noe jeg så for meg at man kunne jobbe med. Jeg var jo asosial og sky, det var utdanningen som trakk tror jeg. Nå hender det man modnes på veien, og jeg har jo lært meg å omgås folk underveis og trives, men det var jammen meg et sjansespill. Og jeg liker jo mest den tekniske delen av jobben er jeg redd.

Inagh sa for 13år siden:

Jeg er vokst opp med en mor som presset. Mor var barn av en tid da kvinner ikke skulle ha utdanning - de skulle gifte seg, få barn og stelle hus. Utdanning var forebeholdt guttene, som skulle forsørge familien.

Mor hadde evner hun aldri fikk brukt, hun tok noe utdannelse i voksen alder, men var like fullt bitter over mulighetene hun kunne hatt.

Så de fikk jeg. Og jeg ble pushet - fikk streng beskjed om at livet ikke handlet om å ha det gøy. Så jeg ble pushet gjennom både videregående, som jeg overlevde med nød og neppe, fordi jeg gikk språklinja, og hadde evenen til å flyte på kjeften. Jeg ble pushet til universitetsutdannelse og høyskoleutdannelse, som jeg overlevde med nød og neppe, fordi jeg valgte - til store protester fra min mor - å ta siste året utenlands.

Resultatet er at jeg blir kvalm om jeg åpner ei fagbok den dag i dag, og jeg har en utdannelse jeg overhodet ikke trives med, som resultat av å bli pushet, og ikke være sterk nok til å stå i mot.

I dag er jeg sterkere, men sitter på en måte fast, selv om jeg i voksen alder har videreutdannet meg og er nærere hjertet mitt nå, enn hva jeg var som nyutdannet.

Hadde jeg valgt selv, og hatt mage til å stå i mot min mor, hadde jeg valgt noe langt mer kreativt, om enn mindre matnyttig - og så kanskje gledet meg til å stå opp og gå på jobb, i stedet for nå, gå på jobb, telle timer til jeg kan gå hjem, og glede meg til helg.

Nå har jeg ikke døtre, og bare en Guttunge som kommer til å "bli noe" her i livet. Jeg kommer til å oppfordre ham til å ta utdanning, selvsagt - men om han velger å bli "brøytebilsjåfør," som er den store drømmen nå når han er 8, skal han få lov til det. Om han blir en mann som går på jobb, glad og fornøyd, og tjener til livets opphold og trives med det, så kommer jeg til å være glad som mor.

Og realfag... Man skal både ha evner og anlegg til å velge det. Sjøl er jeg tallblind, og kan knapt gangetabellen. Fysikk og kjemi og biologi var mitt store mareritt på skolen, så den retningen har det aldri vært på tale å pushe meg inn i. Det innså til og med min mor. :knegg:

Pøblis sa for 13år siden:

:haha: Nå kommer det tilbake, ja. Psildefrokost og allsangkvelder og dessuten lurer jeg på om jeg hadde syntes det hadde vært morsommere på eksamen i MA 101 hvis jeg hadde tilbragt mer tid på lesesalen og adskillig mindre tid på RF-kontoret.

Men det å råde barn til utdanning er vanskelig, gitt. Jeg var faktisk aktivt pådrivende overfor min eldste når hun startet biologistudiene. Men samtidig kunne jeg ikke godt fraråde henne å ta sykepleierutdanningen heller. Jeg har jo alltid digget jobben min. Men jeg er skikkelig misunnlig på lønnslippen til økonomektemannen min.

Maverick sa for 13år siden:

Polyanna: Jeg skjønte egentlig at du mente at bransjen er sexy, altså. :knegg: Klarte bare ikke dy meg. Samtidig høres du jo fullstendig ut som m^2, og jeg digger å høre på folk som er så genuint glad i det de driver med!

... det er jo jeg også, og kan legge ut i det vide og det brede om adrenalinkick, svære trucker, logistikkpuslespill fra himmel og helvete, deilig kunnskap om vektorer og geometri og belastningsberegninger, rå muskelkraft, fantastiske personligheter og deadlines og alt som er gøy, men jeg tror fortsatt at et menneske som i utgangspunktet ønsker seg å være sykepleier eller førskolelærer ikke hadde sett gleden med mitt yrke i det hele tatt.

Hvilket i og for seg er like greit, all den tid det ikke er hverken et yrke eller noen utdanning.

Poenget er bare at det en selv synes er fantastisk interessant og spennende kanskje ikke nødvendigvis er "it" for noen med en annen personlighet og interessefelt. Noen snakker like engasjert og levende om det deilige i frisøryrket, andre er verdens lykkeligste sykepleiere og føler at jobben er en glede, og noen (and bless them!) er engasjerte og entusiastiske lærere.

Slettet bruker sa for 13år siden:

Asså - ingeniørutdanningen er bra den altså. Det var bare det atte det ble så kjedelig når man hadde gjort veldig mye tøffere laboppgaver før hver eneste gang. :sparke:

Bluen sa for 13år siden:

Det er bare så utrolig lite fascinerende. :hehehe: Jeg blir så fengslet av å lese hvor betatt dere er av jobben deres. Egentlig er jeg nesten litt flau over hvor lite sånne ingeniørgreier appellerer til meg - jeg som har levd med sivilingeniører/-studenter i en mannsalder. Jeg er en av dem som kanskje "burde" vært oppmuntret til å velge realfag, med toppkarakterer i matte (og for så vidt også naturfag, noe jeg aldri har skjønt :knegg: ). Nå kommer jeg tilfeldigvis fra en familie helt uten akademiske ambisjoner og tradisjoner, så om noe ble jeg vel nesten oppmuntret til ikke å ta lang utdannelsle i det hele tatt. Jeg er glad for at jeg valgte med hjertet og ikke etter utsikter til karriere/penger/status/trass eller hva det måtte ha vært (for interesse var det ikke) - selv om jeg sikkert kunne funnet en nisje som interesserte meg genuint også. Jeg kan ikke se for meg at vi kommer til å pushe barna i noen spesiell retning (all den tid vi jo også trekker i hver vår retning i utgangspunktet).

Katta sa for 13år siden:

Slik som hjemme hos meg. Min mor med toppkarakterer i språkfag som gikk for realfag på universitetet, og min far med toppkarakterer i realfag som studerte språk. :knegg: Hovedproblemet med pushinga hos oss var utsagn som "Man må jo ha litt tysk for å greie seg i næringslivet". og "Man bør ha realfag til topps for å holde alle valgmulighetene åpne for videre studier". Problemet var at det gikk ikke opp. Jeg var skikkelig fortvilet en periode fordi det var kul umulig å gjøre alt man burde for å optimalisere sine egne muligheter fremover. Men de godtok det glatt da jeg søkte og kom inn på musikk og ville begynne der. Før jeg ombestemte meg i siste liten. :knegg:

Maverick sa for 13år siden:

Fatter'n kalte meg her en kveld for en "uskolert banditt". Jeg er litt usikker på om det var med oppgitthet eller kjærlighet i stemmen. :gruble:

Dronningen sa for 13år siden:

Kommer ikke til å pushe på det nei, men se an hva de har anlegg for og interesserer seg for. Selv fant jeg fort ut hva jeg ikke likte, for å si det sånn. Sluttet med all realfag etter førsteåret på VGs, gode karakterer til tross. Det var det psykologiske jeg likte, og det førte meg inn på pedagogikk og it, og deretter inn i jobben min. (har enda til gode å måtte regne ut omkretsen av en sylinder sånn i det daglige).

Lykken sa for 13år siden:

Etter første året på videregående, der du MÅTTE ha matte og naturfag (og tysk b-språk) sto jeg med et nødskrik i standpunkt på de førstnevnte fag, men strøk på matteeksamen som jeg var så uheldig å bli trukket ut til. Det medførte noen tusenlapper i privattimer for mine foreldre og en karakter over stå på ny eksamen som jeg forsåvidt er glad for at jeg ble presset til å ta et halvt år etterpå. Men, jeg strøk i naturfag (kremt, ekstremt lite pugging pga ekstremt lite interesse, men var best i fysikkdelen som min lærer ristet på hodet av og skjønte ingenting av). Da kom min historielærer til unnsetning, etter krigsråd på lærerrommet, og fikk satt meg ned fra 5 til 4 i historie og opp fra 1 til 2 i naturfag. For som hun sa, du klarer deg helt strålende bare du får kvittet deg med disse fagene og får gått videre med det du liker og er flink i. Min mattenerd av en mann påstår hardnakket at hvem som helst kan bli matematiker, og det etter å ha møtt meg! Han har helt åpenbart ikke undervist meg i matte. Hvis jeg får oppfylt drømmen min om å studere noe annet (selv om jeg begynner å føle meg for gammel til å skifte bransje) så er det et studie helt totalt fritt for matematikk. Siden jeg jobber så mye med tall og har gjort det i mange år. Så det så. Det er godt man har bruk for alt fra renovasjonsfolk, renholdspersonell, flyverter, aksjemeglere, kassaoperatører, kunstere, musikere, gründere, journalister (juhu!), lærere, servitører, økonomer og helsepersonell.

Milfrid sa for 13år siden:

Studietiden min var fantastisk gøy. Jeg havnet på faget ved en ren tilfeldighet (han som ville blitt veilederen min om jeg gikk videre på statsvitenskap, slik den opprinnelige planen var, var en "gammel" gris. Be måtte velge noe annet, og så klarte jeg ikke å slutte. Fantastisk fine studietiden. :hjerter:

Jeg passet bare ekstremt dårlig til å jobbe med det jeg spesialiserte meg til. Null gnist og ekstrem politikerirritasjon (Sim City var mye kjekkere. :knegg: ) Konklusjon? Man skal ikke velge utdannelse bare på bakgrunn av hva som er gøy... Men man skal virkelig tenke på hva man er interessert i. :nemlig: å ha noe man brenner for, slik Polyanna og m^2 skisserer, det er ganske smart tror jeg. Og så er jeg enig med M om at det ikke nødvendigvis er pengene som betyr noe, så lenge man har nok til å klare seg. Alle trenger ikke fancy bil og Enebolig for å ha et godt liv.

Selv tar jeg utdannelse nr to, en lavere grad enn jeg hadde fra før, og GG er med å tjene mindre. Men det er ok, for nå gjør jeg noe jeg interesserer meg for, ikke noe som bare er gøy.

Slettet bruker sa for 13år siden:

Sexy jobb ja?
Å, errugæren? :love:

Det er så kult - jeg sprekker nesten av stolthet over det jeg driver med og sitter på hendene gjennom hele denne tråden for å ikke skryte fra vegg til vegg. Men det er jo så fordømt lite anonymt at jeg kan jo ikke det. :hylgrine:

Éowyn sa for 13år siden:

Jeg er fascinert av enkeltes innlegg her som viser en voldsom lidenskap for yrket sitt.

:sukk:

kokosbolle sa for 13år siden:

Jeg likte utdanningen også jeg. :jupp: Men det kan kanskje ha noe med å gjøre at jeg hadde sittet og støvet bort i to år med juss på forhånd. Noe av det første vi gjorde på ingeniørutdanningen var å støpe betong og å gå på befaring på byggeplass. :glis:

Polyanna sa for 13år siden:

Jeg må bare presisere at jeg ikke jobber akkurat i oljebransjen. Jeg har bare vært innom der i mange omganger, og lever nå litt som en parasitt litt i utkanten av bransjen. :p

Slettet bruker sa for 13år siden:

Jeg har aldri vært på en plattform. Men jeg kan levende se for meg at det er et enda større rush enn jeg har når jeg ser store konstruksjoner til en obskur mengde penger forme seg fint på plass. :love:

kokosbolle sa for 13år siden:

Jepp. :glis: Også er det knallgøy å være med å konstruere noe helt nytt som ikke har vært gjort før i landet. :hyper:

Slettet bruker sa for 13år siden:

Åh! Jah! Eller i VERDEN! :hyper:

Jeg kan nok aldri sitte og dimensjonere kontorbelysning, tror jeg. :knegg:

kokosbolle sa for 13år siden:

Eller i verden ja. :hyper: Jeg har funnet ut at jeg er litt sånn megalomaniac, jo større jo bedre. :glis: Og raskere!

Jeg bare håper aldri jeg kommer dithen at jeg slutter å la meg imponere og begeistre, da må jeg finne på noe annet å gjøre tror jeg.

Polyanna sa for 13år siden:

Hver gang jeg går forbi en modell av Troll-plattformen så blir jeg stående og gape. Den er virkelig så helt utrolig svææær! At det går an!

Slettet bruker sa for 13år siden:

Jeg er skikkelig deppa for at jeg har så høydeskrekk. Jeg kan aldri reise ut på noen plattform. :snufs:

Blå sa for 13år siden:

Bare for å gjenta meg selv. Når jeg skal oppfordre mine jenter til å velge realfag, så er det ikke snakk om å pushe dem og nærmest tvinge dem inn i en realfagsutdanning. Det er å holde mulighetene åpne, å forutsette at matematikk og andre realfag er interessant og spennende og å gi dem muligheten til å se hvilke yrker og muligheter realfag gir.

Og til lege/sykepleierdebatten. Sykepleier er et utmerket yrke og jeg kommer ikke til å bli skuffet om mine døtre velger det. Men jeg blir skuffet dersom de velger det fordi de er interessert i medisin, men ikke engang vurderer å bli lege. Eller fordi de er interessert i å arbeide med mennesker, men ikke engang vurderer å bli ingeniør. Om dere forstår hva jeg mener. Om de brenner for å bli sykepleiere, så er det utmerket.

Tjorven sa for 13år siden:

Så søte dere er. :hjerter:

Jeg fasineres virkelig ikke av det samme som dere. Jeg synes verken plattformer eller raketter er det aller minste interessant. Da er det kanskje greit nok at jeg ikke valgte realfag?

veobra sa for 13år siden:

Man trenger jo ikke nødvendigvis gløde og gå helt av skaftet selv om man liker faget sitt. Det er helt ok å velge realfag alikevel. Noen jobber med fysikk, andre ER fysikere. :knegg:

Minerva sa for 13år siden:

:lol: Garantert med kjærlighet!

Minerva sa for 13år siden:

Jeg har prøvd å tygge på et svar. Jeg har ikke vært på FP en stund, men har sneket i kulissene. I februar leste jeg dette i en diskusjon, hentet herfra:

Nå vet ikke jeg om denne kommentaren var ment til meg ( jeg skal jo ikke selv påstå at jeg er oppegående :filer: ) men jeg har tidligere i en deltids-diskusjon skrevet at det er på tvers av mine verdier å kun tenke kun lønn ved et fremtidig yrkesvalg.

Så kan man sette det på spissen begge veier, og diskutere til man blir blå.

Det jeg vet er at jeg har lært en del av disse diskusjonene på FP, for jeg har ikke bltt fostret opp med fokus på teknologi og realfag. Jeg har blitt fostret opp på mye annet fint da, med særlig fokus på kommunikasjon, sosialt samspill, empati - og jeg sier ikke at det ene utelukker det andre.

Det har vært interessant å lese hvordan andre jenter (og gutter) her på FP har tenkt på utdannelse, økonomisk sikkerhet og interesser, og hvordan dere påvirker deres barn. Veldig lærerrikt. Og det brennende engasjemnetet jeg ser hos mange for at ungene skal få en trygg økonomisk fremtid, det tar ikke lengre som kritikk mot mitt eget yrke, men som omsorg for egne barn. Også er det viktig å jobbe for bedre status og betingelser for yrker som sykepleiere og lærere også, for dem som synes det er GØY, viktig og meningsfyllt.

Darth sa for 13år siden:

Hvis noen av mine dropper fordypning i matematikk på videregående så tror jeg at jeg lar dem få gjøre det uten å skrike opp hvis de gjør det fordi de ønsker å prioritere andre fag. Jeg ønsker dog at de tar T-matte og ikke P-matte på vg1. Jeg tok aldri fordypning i matte, det har aldri hindret meg i å blir det JEG ville bli...

Og - det er fullt mulig å ta den matten som privatist etterpå om man plutselig skulle få et innfall om å bli lege i stedet på et senere tidspunkt.

Esme sa for 13år siden:

Jeg tror jeg kommer til å reagere om en av mine dropper matematikk "fordi det er vanskelig" for man skal ikke la være å gjøre ting bare fordi de er vanskelige i mitt hode. Om de dropper realfag fordi de vil heller studere noe annet så er det greit tenker jeg.

Katta sa for 13år siden:

Jeg kommer i hvertfall aldri til å pushe dem til noe de ikke vil. Selv om jeg mener det er til deres eget beste. Det er litt sånn klok av skade på mine foreldres vegne. Broren min ville gå på elektrolinja, men de overtalte han til å gå allmennfaglig. Grunnen var at de ikke så for seg at han kom til å forbli happy som elektriker, at han heller burde holde mulighetene åpne for å komme seg på ingeniørskolen. Vel, gutten var skolelei og misfornøyd og gjorde det elenidig på tross av gode evner. Han har aldri greid å fullføre noen utdanning. Jeg tror de hadde helt rett, han ville ikke vært happy som elektriker i lengden. Men jeg tror at sjansen for å få det bra hadde vært større om han hadde fått gå det han ville. Så finnes det påbygningsår når man finner ut at man likevel vil et annet sted siden.

Polyanna sa for 13år siden:

Katta: Broren min stod i samme valget, og pga. min kloke bestefar ("la guten velja sjøl, dåke!") så ga foreldrene mine seg, og bror fikk gå mask. og mekk., og siden elektro.

Etter hvert fikk han sansen for skolearbeid igjen (gode evner i bunn, modning, gode lærere), og endte til slutt omveien via fagskole til siviningeniørgrad.

Av og til angrer han på at han ikke har almennfag i bunn, men jeg tror bestefar hadde rett. :nemlig:

Darth sa for 13år siden:

Polyanna sa for 13år siden:

Elektro tror jeg også er en veldig god fagutdanning, og jeg tror at kombinasjonen av praktisk erfaring og ingeniørutdanning i dette faget virkelig er gull verdt i industrien.

Nå er jo elektroutdanningen ganske krevende faglig også - du må jo ha litt omløp i hodet for å forstå nok til å fikse det faget, tror jeg. (Eller så er det en annen forklaring på at elektrikere jevnt over virker kjappe i toppen: Naturlig seleksjon: Kobler du feil, så er det rett ut. :p)

kokosbolle sa for 13år siden:

:knegg:

Mannen min gikk samme veien via elektro til ingeniør i data og han er ikke misfornøyd med det. Det er verdifullt å ha det praktiske aspektet på ting også.

Darth sa for 13år siden:

Jeg kunne fort ha foretrukket en ingeniør som hadde gått yrkesskoleløpet foran en med studiespesialiserende hvis jeg skulle ansette ingeniører :ja: .

Minerva sa for 13år siden:

Vanskelig balansegang å vite hvor hardt man skal påvirke. Det er noe med å ta ansvar for egne valg, tror jeg. Gjør man et feil veivalg er det kanskje lettere å finne motivasjonen for å rette opp når man bare kan skylde på seg selv. Å gi ungene tro på at at de kan fikse og ordne opp i ting selv er kanskje noe det viktigste?

Malama sa for 13år siden:

Påvirke til å tenke på mulighetene, oppfordre til å vurdere, opplyse om alternativenes reelle innhold. Men til syvende og sist la dem velge selv, og ta ansvar for egne valg. Å ta ansvar for eget valg er ikke ensbetydende med å måtte ta ansvaret selv når man angrer på valget, men om å ta ansvar for selve valget. Ansvar for å ta et valg, et bevisst og informert valg, da er det et godt valg.

Jeg ser jo at joda, det dere sier ingeniører gjør, det gjør de nok, og det er nok mye spennende der, men det er virkelig ikke slike tng jeg brenner for. Raketter er spennende, ja, men oljebransjen er for meg "kald, hard og skitten", jeg anser den ikke som sexy og spennende. Det er ikke det samme som interesserer oss alle, og at jeg ikke så så hardt på realfagene er nok fordi det var økonomi som var min greie.

Jeg er ikke :hyper: over tanken på å gå på jobb, og sørger ikke over at jeg ikke har planer om å beholdes disse arbeidsoppgavene resten av livet, men jeg trives med det jeg gjør, og angrer ikke på det valget jeg tok. Jeg er glad mine foreldre lot oss velge selv, så fikk de altså ei datter som tok studiespesialiserende og NHH, og en sønn som gikk yrkesfag og teknisk fagskole. Det var de veiene vi ønkset å gå, og da gikk vi dem. Med full støtte hjemmefra, aldri noe mas om at min bror burde gå den veien jeg gikk, eller at jeg burde fokuserer på realfag når jeg ønsket fokus på økonomifag.

Jeg håper og tror at vi vil oppfordre våre barn til å utforske mulighetene, tenkte gjennom hvilke muligheter som finnes, og hjelpe dem til å innse hva de innebærer, men aldri pushe dem i en retning de ikke selv ønsker å gå.

Dronningen sa for 13år siden:

Jeg syntes ikke det var så vanskelig, bare ikke så moro/interessant. Det samme med naturfag som inkluderte fysikk/kjemi/biologi 1.året. Jeg tror ikke jeg rådførte meg med mine akademikerforeldre en gang, men fortalte hva jeg valgte, som da var engelsk, tysk, fransk, språkkunnskap og psykologi 2.året. Jeg tror vel de var mer opptatt av at jeg skulle beholde motivasjonen og lykkes, og egentlig syntes det var litt "morsomt" at jeg med en matematikk-far til tross, valgte noe helt annet enn dem. Jeg var målbevisst. Jeg håper ungene blir det samme. Allerede på ungdomsskolen var tanken om høyere utdanning satt, og det ga meg et driv til å jobbe med alt jeg foretok meg. Innsats ga resultater. I tillegg kunne foreldrene mine hjelpe meg og veilede meg. Den verdien ser jeg helt klart, og skal forsøke å kunne bidra på samme måte.

Slettet bruker sa for 13år siden:

Åh - det var utrolig synd! Det var nemlig motsatt valg jeg tok. Jeg gikk elektro i to år. Så ville jeg ha mer fordi det var så gøy, så da tok jeg fagskole. Etter det var det fremdeles veldig gøy så da tok jeg ingeniøren også. Og erfarte fort at det her i høyeste grad stemmer:

Dessuten - elektrolinja er (eller var ihvertfall da jeg var barn) en virkelig, virkelig god linje.

Inagh sa for 13år siden:

Akkurat dette syns jeg er så riktig, og så viktig å få fram, at det faktisk ikke er verdens undergang om gutter - og jenter, for den saks skyld, velger seg bort fra almennfag, for å ta yrkesrettet utdanning. For - med årene modnes man, og almennfag kan man ta opp igjen, med mer interesse og glød, enn hva man gjør som 16-åring, skolelei - og pushet dit av myndige foreldre.

Guttas nest eldste fetter begynte almennfag, og han hoppet av etter et år. Nå er han ferdig utdannet industrimekaniker, godt i gang med læretiden - og nå tar han almennfag som privatist, "for det er jo ikke sikkert jeg gidder jobbe som mekaniker resten av livet," som gutten nå sier, i en alder av 20.

Det er mange veier til Rom, og jeg tror at for de aller fleste, så er veien til et godt arbeidsliv nettopp at man får finne retningen sjøl, ut fra interesser og evner.

ingling sa for 13år siden:

Jepp, veldig enig.

Darth sa for 13år siden:

Vi må ikke glemme at det er helt ok å gi seg med en fagutdanning også. Og det er mye bedre å sitte igjen med et fagbrev enn en dårlig eksamen fra studiespesialiserende uten motivasjon til å studere. Hvem av de to ender i kassa på Kiwi for å si det litt flåsete?

Det er ikke bra for samfunnet om alle tar høyere utdanning. Vi trenger håndverkere og fagfolk innenfor alle yrker, det er viktig at vi passer oss nøye for å nedgradere dette til å være noe dritt.

Katta sa for 13år siden:

Bare sånn for å ha sagt det: det går veldig bra med min bror altså. Det ble bare økonomi og ledelse for han istedenfor, og man kan vel ikke påstå det er helkrise når man er sjef for en større lokal bedrift. :knegg: Han har prøvd seg flere ganger på skolebenken etter videregående, men det bare funker ikke. Og det er synd i og med at det er dette han innerst inne vil.

Nenne sa for 13år siden:

De som har hodet til mer skolegang finner alltids en utvei. Mitt favoritteksempel er den skoleflinke, men akk så leie ungdomsskoleeleven som valgte å bli blikkenslager. Etter å ha gått i lære og tatt et fagbrev var han klar for mer. Han tok et års forkurs på ingeniørhøgskolen, fortsatt på NTH og ble sivilingeniør, tok en doktorgrad og er i dag professor. Det var ikke så mange som forutså det da han forlot ungdomsskolen.

Røverdatter sa for 13år siden:

Jeg vet om flere teknologibedrifter som helst velger ingeniører som har tatt veien om elektronikk-fagene fremfor allmenn dersom de har to ellers like kandidater. Ingeniør er heller ingen beskyttet tittel, så jeg kjenner flere som har ingeniørstillinger med fagbrev i et eller annet elektronikkish + god erfaring. Det går mye på anlegg og interesse. Jeg jobber også i en stilling som ofte besettes av ingeniører, men jeg kunne aldri jobbet et eneste hakk mer teknisk enn jeg gjør nå. Hardware-programmering for eksempel - helt uten GUI - :skremt:. Jeg sliter veldig mye så fort det blir snakk om å beregne annet enn et enkelt regnskap.

Joika sa for 13år siden:

Vel. Jeg hadde ikke noe synlig anlegg for det, men tok det likevel. Angrer ikke, det er mye morsommere enn forventet!

:fnise: Kjempegøy! Men vi har diskutert dette før!

Hilsen hun som mer eller mindre strøk i matte på vidregående.....

Sinobell sa for 13år siden:

Ok nå hopper jeg litt tilbake i debatten, men denne klarer jeg ikke la ligge: gutten er kvikke, men jentene er få?

Er jenter i mannsdominerte områder først og fremst et mindretall, utskudd, og sekundert har de egenskaper som kvikke, eller noe annet hyggelig.

Maverick sa for 13år siden:

Præhæ, vet du hva, det var ikke hverken det hun skrev eller mente, det tror jeg du rolig kan gå ut i fra.

Hun poengterte at gutta på elektro (og de få jentene!) er kvikke.

Polyanna sa for 13år siden:

ke?

Det var da et par usedvanlig vrange briller! (Og kreativ lesning)

ElinM sa for 13år siden:

Det sier seg vel selv at jenter i et mannsdominert yrke er få. Det er de pr def, hvis ikke hadde ikke yrket vært mannsdominert. Jeg forstår ikke hva du henger deg opp i, må jeg innrømme.

Sinobell sa for 13år siden:

Jeg hener meg opp i at darth gjorde et poeng av at jentene er få. Istede for å si at de er en kvikk gjeng med gutter og jenter. Og darth er en av flere som av en eller annen grunn finner ut at det er viktigst å påpeke at det er få jenter. Hvorfor er det et poeng her at de er få? Og hvorfor er det viktigere enn at de er der er kvikke?

Det triste er at darth ikke er alene om dette. Senest for noen dager siden fortalte en studieveileder meg at hun hadde 'måttet' forklare hvor få jenter det var på faget den kvinnelige søkeren som ringte for å få vite mer om ingenørstudiet...

Så hva mente darth? at elevene på elektro er kvikke?

Darth sa for 13år siden:

Ja, det var det jeg mente :ja: . Og for å utdype det enda mer - det er ikke alltid at studiespesialiserende er veien til himmelen for alle - heller ikke for alle skoleflinke elever. Jeg opplever elektroelevene som relativt målbevisste og smarte elever (kjønnsnøytral benevnelse) - hvis de hadde ønsket det hadde de fint kunnet klart seg på studiespesialiserende. Jeg tror det er negativt på sikt å forherlige studiespesialiserende med fordypning i realfag som det eneste gode valget mot en trygg og god framtid.

Darth sa for 13år siden:

Hvorfor jeg sier det? Jo, jeg sier det fordi de er få. I mange av klassene på elektro er det ingen jenter i det hele tatt, noen klasser har to-tre stykker. Da syns jeg det er helt greit å poengtere at jentene er få. Det er jo også litt av problemstillinga i hovedinnlegget også - at jenter i liten grad velger realfag/mannsdominerte studieretninger.

Polyanna sa for 13år siden:

Eh, det er da høyst relevant at det er få jenter på studiet all den tid denne tråden handler om nettopp det. :dåne:

Sinobell sa for 13år siden:

Jeg leste svaret ditt i sammenheng med innlegget over, og da var det ikke noe videre poeng å gjøre av at det er få jenter. Det blir ikke flere av at det understrekes hvor få og hvor anneledes det er med jenter i realfag. (forøvrig er det tull av meg å skrive realfag siden biologi, geologi og medisin trekker hauger av jenter) Å alltid gjøre et poeng av at jenter er få, er med på å understreke at de er anneledes, som ikke alltid er fint. Men du har helt rett i at det er et poeng i hovedinnlegget.

Tilbake til det du skriver om at realfag ikke nødvedigvis er veien og målet til en god fremtid: Realfag har en høy status, det er det 'ekte' vitenskapen. Psykologi eller enda værre: sosiologi og kulturvitenskap er ikke videre annerkjent. Sånnsett er realfag om ikke annet en enkel måte å få noe annerkjennelse fra omgivelsene på at du har faktisk studert /noe/. Og da er realfag i hvertfall ikke en tabbe. Jeg vil påstå at å studere realfag er en måte å bomme mindre på en trygg fremtid.

Darth sa for 13år siden:

@sinobell
Hva som er anerkjent avhenger vel hovedsaklig av hvilke kretser man beveger seg i. Jeg har all min utdannelse fra samfunnsvitenskapelige og humanistiske fag, og jeg er ikke enig i at det ikke har anerkjennelse.

Jeg skal ikke en gang spørre hva du tenker om elevene mine - som hovedsaklig er faglig svake jenter på helse og sosial. Jepp - her dro jeg fram kjønnsvariabelen igjen gitt, og koblet den i tillegg opp mot karakterer. I motsetning til deg så mener jeg at de fortjener masse anerkjennelse. De kommer til å jobbe i barnehager og på sykehjem - og den som ikke anerkjenner den jobben de gjør, den burde gå hjem og skamme seg dypt og inderlig!

Cuyahoga sa for 13år siden:

Men blir det flere jenter på realfag ved å late som de ikke er i mindretall per i dag, altså? Den teorien må du nesten utdype litt mer.

Og hvilke studier som har høyest status kommer vel an på hvilket miljø man refererer til. Om ikke annet håper jeg ungene mine velger utdanning ut fra andre kriterier enn hva de tror andre måtte synse om hvor mye status som ligger i utdanningsvalgene deres.

Inagh sa for 13år siden:

:tilber:

Bare det at mange på en litt småspøkefull måte konsekvent kaller det "Trøste og Bære-yrker," vitner om at det er mange mennesker som rett og slett ikke klarer anerkjenne at enkelte jenter og gutter faktisk trives med å ikke gå mange herrens år med tung utdanning. Det finnes faktisk de som syns de gjør en knakande god jobb i barnehage, som assistenter og fagarbeidere og pedagoger, og i aldershjem og sykehus som hjelpepleiere og sykepleiere- og de trengs da for pokker meg i like stor grad som leger og ingeniører. De fortjener ikke småmorsomme kommentarer om at "hvorfor ble du ikke lærer/lege i stedet" - underforstått - du har et lavstatusyrke, og er ikke verdt mer enn at vi humrer litt søtt av deg som har valgt det et "trøste og bære-yrke," framfor at Anerkjent Realfagyrke.

For hvem skal passe ungene til legene og ingeniørene, ja om de ønsker faglig kvalifisert barnepass, og ikke oppbevaring, da. Og hvem skal stelle legen og ingeniørens gamle mor, den dag de ikke orker stelle dem selv? Noen må gjøre det - bare ikke våre barn finner på å gå den veien.

:kjepphest:

Slettet bruker sa for 13år siden:

Det er ingen som noe sted sår tvil om at barnehageassistenter trengs. Ei heller hjelpepleiere eller andre. Selvsagt trengs de. Det betyr ikke at man råder barnet sitt til å bli en likevel. Det blir som andre ting i samfunnet - er det greit å voldta noen som går på en mørk pub naken? Nei. Råder du da din unge til at det er trygt? Absolutt ikke.

Ja - uten sammenligning forøvrig altså. Det er parallellen til at vi nettopp har diskutert forskjellen på holdninger vi har og holdninger vi praktiserer i en annen tråd. Dermed falt eksempelet meg i hu. Jeg sidestiller IKKE risikoadferd med å utdanne seg til hjelpepleier.
Ok?

:sniker:

Inagh sa for 13år siden:

Selvsagt mener jeg, og jeg kommer til å gjøre det sjøl, at å råde barna til å ta en utdannelse er en Lur Ting. Det er holdnignene til de som er lavtutdannet jeg vil til livs - den tendensen man rett og slett har til å se litt ned på de yrkene, og humre litt: "trøste og bære-yrker." Høy utdannelse ligger rett og slett ikke for alle mennesker, og da skylder vi dem å anerkjenne at de faktisk gjør en viktig og god jobb de med.

Blå sa for 13år siden:

Men Inagh. Din sønn må gjerne bli sykepleier. Faktisk skulle jeg håpe at han og mange andre menn ble det, ettersom det virker som om det at mange menn velger et yrke dytter det oppover både status og lønnsmessig. Jeg ser behovet for sykepleiere og barneskolelærer og mange andre helt nødvendige arbeidsoppgaver i samfunnet. Men jeg komer til å oppfordre mine døtre til å ikke la sitt kjønn bestemme yrkesvalget, og i hvert fall snuse på det som har vært sett på som mer "maskuline" interesser.

Særlig siden ingen av dem ser ut til å være særlig omsorgsfulle. ;)

Inagh sa for 13år siden:

He he - den dagen min sønn blir sykepleier, kan grisene fly. Blir det ikke noe data-greier ut av den nerden der, så henger ikke noe på greip. :rofl:

Og ja - jeg er helt enig i det prinsipielle at man bør oppfordre jenter til å tenke ut over kjønnsrollemønsteret når det kommer til utdanning. Det er ordbruken om-/og holdningen til de jentene som velger tradisjonelt, blant mange kvinner som er høyt utdannet, og som ikke kan med sin bare vilje forstå at noen jenter faktisk ikke ønsker dette sjøl, jeg vil sette fingeren på.

Blå sa for 13år siden:

Jeg ser hvor du vil Inagh, og det var jo også derfor jeg skrev at dersom mine døtre virkelig har lyst til å bli sykepleiere så synes jeg at det er et utmerket valg. Men jeg vil gjerne at de selv tenker over om sykepleier er et reelt valg eller en "default" lønins og om de heller er interessert i medisin og like gjerne kunne vurdere å bli lege.

Ikke at det er noen stor sannsynlighet for noen av delene med mine. De er ikke spesielt omsorgsfulle og skvetter ved tanken på blod, begge to. :rolleyes:

Slettet bruker sa for 13år siden:

Altså - ungene mine må gjerne ta lavtlønnsyrker om de virkelig ønsker det yrket. Men jeg mener at jeg ville svikte min rolle som forelder om jeg ikke sørget for at de forstår at store hus, nye biler og luksusferier ikke kommer seilende på ei fjøl. At de faktisk må betales over et budsjett, og at hva slags jobb man har sterkt påvirker dette budsjettet.

Det betyr ikke det jeg tror du leser inn i utsanget - at lavtlønnsyrker er teit. Det betyr kun at de skal ta sine valg med alle parametrene inne i regnestykket. Er dette yrkesvalget noe man brenner knallhardt for så kan det godt hende at det er helt riktig å velge noe som nesten ikke betaler seg. Er det hipp som happ så kan det hende økonomisk fremtid bør trekkes inn det også. Velger de å utdanne seg til noe som ikke medfører særlig risiko for å leve av egne penger så kan det være greit å realitetsorientere dem på forhånd om hva de kan forvente - og ikke forvente - fra meg av barnepass og penger.

polarjenta sa for 13år siden:

Får dessverre ikke prikket deg, veldig bra skrevet, og jeg er helt enig!!

Darth sa for 13år siden:

Og uansett om foreldreportalens brukere selvsagt ikke har unger som blir berørt av det jeg sier nå... - så er det jo et faktum at ikke alle KLARER å ta høyere utdanning heller, det er så vidt de klarer å hangle gjennom videregående rent karaktermessig. Og da tenker jeg ikke bare på de som mangler motivasjon, jeg tenker på de som rett og slett ikke er så flinke i teoretiske fag. Jeg har mange elever som aldri ville ha klart å ta høyere utdanning, det være seg innenfor realfag eller andre retninger, men de klarer å skaffe seg en fagutdanning, og de fleste av dem kommer til å gjøre en knakande god jobb. Jeg liker ikke nedlatende holdninger til det kjenner jeg.

m^2 sa for 13år siden:

Jeg skjønner ikke helt hvorfor det ikke gjelder FPs brukeres barn også jeg? :blånn: Så überopphøyet og Flinke TM er vi vel ikke.

Slettet bruker sa for 13år siden:

Joooo - det er vi. :filer:

Katta sa for 13år siden:

Jeg er veldig enig med deg. Det er ærlig arbeid. Mennesker som jobber, gjør en god og betydningsfull jobb for tildels lite betaling. Den er kinkig den der relasjonen mellom teoretisk utdanning og lønn. Ikke at det alltid er sånn heller. Men jeg plages litt av at vi verdsetter markedskrefter mer enn nødvendige omsorgsyrker i kroner og øre. Jeg kommer heller ikke til å anbefale mine barn å satse på en fremtid i et typisk lavtlønnsyrke. Men hvis det blir sånn enten fordi de vil eller fordi det er det de har evner til, skal de vite at jeg respekterer dem for det.

m^2 sa for 13år siden:

Ja, jo, jeg fikk litt lange tær kjenner jeg. :sukk: For det Darth skriver deretter er jo et godt poeng.

Polyanna sa for 13år siden:

Jeg tror Darth spøkte litt med det til tider litt oppblåste FP-selvbildet. :fnise:

Ellers er jeg helt for fagutdanninger, men jeg vil ikke at barna mine skal velge tradisjonelt og lavtlønns på default fordi de

• ikke kommer på at det går an for dem å velge annerledes og utradisjonelt.
• fordi de er feige og ikke tror de klarer et "vanskelig" studium (laaaangt mer utbredt hos jenter. Det må være flere enn meg som har ganske god empiri på at gutta på studiet jevnt over ble negativt overrasket over karaktene sine, og jentene jevnt over positivt overrasket?)
• fordi de regner med å bli forsørget på et tidspunkt, og derfor ikke ser på lønn som relevant. (om de derimot ser på lønn som irrelevante fordi de virkelig ønsker seg et liv med lite materielle verdier, og fullt ut forstår hva det innbærer, er det selvsagt ok)

Darth sa for 13år siden:

Jeg også ønsker at barna mine skal få seg en god utdanning, bare så det er sagt :ja: . Og jeg ønsker nok primært at de skal skaffe seg høyere utdanning. Det gir på sikt bedre arbeidsdager - i alle fall hvis man tenker på egen helse, og det syns jeg man skal gjøre :ja: .

Men, jeg glemmer ikke hvor jeg kommer fra - jeg plasserer ikke min anerkjennelse på folk etter antall studiepoeng innenfor realfag!

Slettet bruker sa for 13år siden:

Jeg kunne heller ikke finne på i halvsøvne å plassere anerkjennelse etter antall studiepoeng folk har. :sjokk:

Esme sa for 13år siden:

Det som er greia er jo at om man har en datter som ønsker etter en vurdering at det passer for henne å velge hjelpepleier eller førskoleassistent eller noe så er det greit.

Det som ikke er greit er om hun sviver inn i et yrke som hun ikke passer til fordi det er et av "standard"-yrkene som jentene velger. Om man har en jente som passer til å ha en ingeniørutdannelse (og det er like høy utdannelse som sykepleier) så er det fint å henlede oppmerksomheten hennes på at det også er mulig.

Alle de kvinnelige sykepleierne som jobber som det, har helt åpenbart ikke valgt det fordi de passer til det. Noen har gjort det. Mange har ikke gjort det. Mange angrer og ønsker videreutdanning og vekk fra sengepostene. Noe av problemet mener jeg da er at mange sykepleiere f.eks faktisk ikke liker jobben sin, og jeg tror at om dette yrket som er så krevende i større grad hadde blitt valgt og ikke blitt svimt inn i, så hadde det vært bedre for alle.

Slettet bruker sa for 13år siden:

Jeg vet ikke hvor mange studiepoeng jeg har selv, når jeg kjenner etter. :sjokk:

Altså - ja, det Esme sa, egentlig.

Polyanna sa for 13år siden:

Er ikke sykepleieryrket et av de yrkene det er aller, aller flest med utdanning innen, som ikke bruker den, eller jobber relativt lite med den? De har andre jobber eller er hjemmeværende?

Blå sa for 13år siden:

Darth. Jeg er ikke uenig med deg. Og jeg ser gjerne jentene mine med en fagutdanning. Dersom de har valgt den fordi de ønsker den og jeg ser at de har tenkt gjennom ønskene sine.

Og så det Esme sa. Selvfølgelig.

Jeg synes at det er ganske naivt å tro at 16 åringer helt av seg selv (eller med den til dels ganske dårlig rådgivingen de får på skolen) tar rette valg i forhold til sin fremtid. Og jeg synes at det er på sin plass at vi, som foreldre, hjelper dem med valgene. For å gjenta meg selv. Det betyr ikke å presse dem inn i en høyere utdanning de ikke ønsker. Om de ikke vet hva de vil så vil jeg mye heller at de tar en kort og yrkesrettet utdanning, som kan gi dem muligheten til å prøve seg i yrkeslivet for å så vurdere om de er på rett sted eller om de ønsker å videreutdanne seg.

Pøblis sa for 13år siden:

Det vet jeg ikke, men over halvparten av norske sykepleiere har videreutdanning i faget sitt, i hvertfall. Og det er jo en god del som jobber som ledere og med utdanning av sykepleiere og helsefagarbeidere, og de regner jeg som sykepleiere fortsatt, selv om de ikke jobber turnus og med direkte pasientarbeid. Men det er en god del sykepleiere som jobber deltid, det er riktig. Noen fordi de ønsker det, og noen fordi de ikke får 100% stillinger.
Selv er jeg stipendiat, og regner meg fortsatt som sykepleier, selv om det er en stund siden jeg drev med pasientrettet arbeid.

Darth sa for 13år siden:

Det er jeg helt enig med deg i :ja: . Det er et stort valg å ta, og man har ikke særlig godt grunnlag å ta det valget på heller - så jeg syns også at det er viktig at foreldrene hjelper dem med valgene. Og jeg stoler i grunn mer på min egen rådgivning enn på skolens, om jeg kan få være helt ærlig... (Et lite paradoks siden jeg både er lærer og mor, hehe)

Polyanna sa for 13år siden:

Ja, det er forhåpentligvis en stund siden sykepleieskolen var "norges dyreste husmorskole".

Generelt syns jeg det er mange rare oppfatninger om sykepleieyrket som et kose/trøste/klappe-på-yrke. Jeg har alltid sett på det som et veldig "faglig" yrke, med medisinering, symptomregistrering (mitt ord, men altså å få med seg hvordan det står til med en pasient, om noe endrer seg, og om noe skal gjøres/noen varsles), kommunikasjon med både pasient og lege, smertelindring og masse annet.

Silje sol sa for 13år siden:

Veldig godt skrevet. :nemlig:

Sinobell sa for 13år siden:

Det har skjedd lite på tråden den siste uken, så våger meg på å plukke opp på ting som ble rettet min vei.

• Og jeg har min fra psykfak og HF. Som betyr at på jobbintervju blir jeg mer enn en gang blitt spurt om jeg har tatt noen studiepoeng i noe "skikkelig", som for det meste betyr matematikk i en eller annen form.

Jeg tenker lite om elevene dine, jeg tenkte mest på det du sa. Og så tenkte jeg på det som Cuyjahoga sier. "Men blir det flere jenter på realfag ved å late som de ikke er i mindretall per i dag, altså? "

Og så vil jeg spørre motsatt: Blir det flere jenter på realfagene ved å påpeke hvor få de er?

Jeg har begynt å tro at i diskusjonen om den ujevne kjønnsfordelingen er i ferd med å skremme jenter bort igjen. Fordi ved å påpeke hvor få de er, så blir det også klart hvor anneledes de er som velger det er.

I tilegg forsøkes det å gi hylles til de som hylles bør, av kvinner som har i lang tid deltatt i mannsdominerte yrker, ved å fortelle dem hvor forferdelig urettferdig de hadde det. Men jeg er redd det er mislykket, fordi istede for å nevne hvor hyggelig å arbeide der, blir en sånn "husk at det var værre før(vær takknemlig for det du har)". Jeg leste i boken som jernbaneverket gav til sine kvinnelige nyansatte nylig. Det var trist lesing. Er dette forbildene? Jeg vet ikke om jeg vill ha et forbilde som ble utsatt for urettferdighet til hun ble pensjonert.

Og til sist tenker jeg på Esme sier. Om drifting. Jeg tror drifting er omtrent definisjonen på hvordan unge mennesker med mange valg velger seg 'noe'. Og så frykter jeg at unge kvinner med potensiale til å bli gode, eller helt middels ingenører, drifter bort fra realfagene, fordi de ikke ser for seg at de har lyst å drive med kjønnskamp og statuere eksempel.

Tror jeg at det blir flere jenter som velger realfag ved å tie om hvor få de er? Ja og nei. Nei for uten å diskutere det, blir vi ikke å finne ut hvorfor der er forskjeller, slik at de kan evt gjøres noe med. Og ja, om vi kan unngå å skremme potensielle kanidater bort, med den uoverkommelige oppgaven det er å fikse noe som er galt.

Så mine godt utdannede, ûberopphøyede, flinke medmennesker med humor: ble det noe klarere?