Giveren er nettopp det, en giver av gaven, ikke en deleier i den. Konfirmanten har gått et kurs med fokus på blant annet mellommenneskelige verdier, etikk og det å ta selvstendige valg. Jeg kan ikke skjønne at det på noen måte skal være galt når konfirmanten gjør akkurat det.
At du gir til veldedighet er det jo ikke det samme som at konfirmanten gjør det. Det blir jo som å si at konfirmanten ikke skal kjøpe seg en iPad, siden du allerede har en.
Hvis jeg oppsumerer svarene mine og skal konkludere kjapt,så mener jeg at jeg hadde blitt stresset og overstyrt konfirmanten min om han hadde valgt å gi bort pengene. Om han mente han hadde alt,så hadde jeg tenkt langsiktig og visst at han snart hadde hatt brukt for mer. Slik tenker jeg. Hva andte gjør med pengegaver gitt fra meg,det driter jeg i.
Da jeg så denne overskriften på en tråd regnet jeg med at alle svarene inneholdt lovord og applaus for en sånn handling. Veldig pussig å lese den dikusjonen det har blitt.
Ang det jeg har sitert, så er jeg uenig i det du sier om verdsetting av gaven, Meissa, hvis jeg hadde gitt min nevø en større pengesum til konfirmasjonen, og han hadde gitt den videre til en veldedig organisasjon hadde jeg følt at han satte pris på gaven og brukte den på det lureste han kom på, helt uavhengig om han hadde gitt beskjed om det på forhånd.
Jeg synes det står stor respekt av å handle så uselvisk på den måten, å altså gi bort alle konfirmantpengene sine.
Men hvis jeg skal prøve å se det fra andre sider, så kan jeg skjønne at det kan oppleves litt vanskelig likevel. Altså jeg kan skjønne at om man har hatt det trangt i årevis, spinket og spart til barn eller barnebarn for at de feks skal få kjøpe seg noe av det de har måttet klare seg uten i årevis. Jeg kan jo skjønne at man kan bli litt, ja, finner ikke helt ordet, men ambivalent kanskje? Man vet jo at dette er en god ting å gjøre, men kan jo bli urolig for om h*n vil angre, trenge penger etterhvert.
Og da må moralen være "Ikke gi et barn mere penger enn du har mage til å se at barnet kaster bort". (Alternativt å gi bort øremerkede penger.) Moralen bør da ikke være "Ikke gi pengene dine til et godt formål".
For det er jo ikke slik at alternativet til å gi pengene til Leger uten grenser er å bruke pengene på "en god start i livet". Det er da virkelig nok av konfirmanter som bruker pengene på ting som de virkelig hadde klart seg fint uten og som ikke gir noen "start" hverken her eller der. Og det må man bare regne med når man gir bort penger.
Hvordan synes du hun skal vise det da?
Hva er godkjent?
Jeg kan ikke tenke meg en bedre måte å sette pris på pengegaver. Hun gir til de som trenger det mest, og tenk hvor mye de setter pris på den hjelpen de får, "bare" på grunn av at denne jenta tar et så godt valg som hun gjør. All ære til henne.
Ja jeg er enig i det altså. Mitt innlegg var mer ment som et forsøk på å sette seg inn i hordan man kan tenke i visse situasjoner. Altså å prøve å forstå hvorfor noen kan synes det er litt vanskelig. De kan godt være stolte også.
Konfirmasjon er egentlig et utrolig dårlig tidspunkt å velge for de store overføringene med tanke på livet videre. Jeg skulle ønske vi hadde tonet ned konfirmasjonen og jekket opp myndighetsdagen noen hakk. Det hadde forøvrig vært et bedre tidspunkt for bunadstilpasning også.
Denne diskusjonen får meg til å tenke tilbake til søndagsskolen. Til historien om den gamle, fattige kona som gav alt hun hadde, og den rike mannen som bare gav en bitteliten bit av sin rikdom. Jeg er jo glad i å se historisk på ting, og det er jo gjerne sånn at det er i dårlige tider at man klarer å gå sammen og lage gode og solidariske ordninger. Velferdsstaten f.eks. ble etablert før oljeeventyret skyllet inn over Norge. Barnetrygd, pensjon - viktigheten av å sikre de svakeste var viktig. Jeg har mine tvil om vi hadde etablert en like raus velferdsstat om vi skulle begynne på skratsj i dag, for nå har vi så uendelig mye mer å tape. Det som blir skrevet i tråden her gjør meg enda mer overbevist om at det ville blitt vanskelig å få i stand et anstendig sikkerhetsnett i dag.
Jeg håper at ungene mine får en trygg og god framtid, men jeg håper at de samtidig klarer å se på seg selv som et menneske i verden - ikke et menneske som bare skal sikre sine egne interesser. Som selv når de har det godt, så skal den altoverskyggende tanken være å sikre seg enda mer for framtiden, skaffe seg enda et hus, enda en bil. Det er nå en gang sånn at man bare kan sove i en seng om natten, har man mer enn en seng så har man mer enn man trenger.
Jeg håper at ungene mine kan tenke på sin mormor som var barn under krigen, måtte flykte fra Finnmark og da de kom tilbake bodde de 13 mennesker i ei hytte på 27 kvadratmeter gjennom en hel vinter mens de bygde husene sine opp igjen hovedsaklig av drivved som de fant. Jeg håper at de husker at oldeforeldrene deres tok til seg to foreldreløse unger i tillegg til de fire de allerede hadde den vinteren, og to gamlinger som ikke hadde noen familie som kunne ta seg av dem. Jeg kjenner egentlig mest av alt at det jeg vil komme til å mislike aller mest ved mine egne barn er visst de vokser opp og blir superegoister som bare ser og pleier sine egne behov. Det blir trist det - mye tristere enn om de videreformidler penger de har fått i gave til noen som trenger det mer.
Nå har vi det godt i Norge, og det skal vi være glade for, man skal være stolt om man oppdrar barna sine til å gi pengene sine til Leger uten Grenser.
Det minner litt om å diskutere med Bestemor med minstepensjon som har spinket og spart til barnebarnet for at barnebarnet skulle bruke dette til å etablere seg i egen bolig når hun skulle studere Viktige Fag som sikret hennes fremtid. Og hvor barnebarnet da velger å bruke gaven til noe kortsiktig. Hva som helst en tenåring måtte like å bruke penger på omtrent blir feil i en sånn setting.
Men hvis man ser konfirmasjonspenger ut fra mange tenåringers ståsted, som en mulighet til å få seg stereoanlegg, sydentur, kule klær, shoppingtur til Londn eller nytt musikkinstrument, står det å gi det til veldedighet frem som en antimaterialistisk og flott ting å gjøre.
Jeg tror man bør gi konfirmasjonsgaver på sperret konto om man mener det skal brukes til etablering en gang i fremtiden.
Det lurer jeg også på.
Ikke nødveningvis grusom, men ego. Du skriver jo rett ut at hun viser at hun ikke setter pris på gaven ved å gi dem bort - det høres jo ut som om hun har brukt pengene til toalettpapir til eget forbruk. (På bergensk: Tørket seg i ræven med dem.) Hun har gitt bort sine egne penger til et formål som antakeligvis gir henne langt mer glede enn lappen, PC og moped, og du mener altså at det er galt? I rest my case!
Den forklaringa der er noe av det dummeste jeg har hørt - særlig når jeg leser det i sammenheng med det innlegget du siterte. Til og med om du faktisk ikke siktet til meg så syns jeg at det var en pussig sammenligning. Og når du knegger når jeg stiller deg et direkte spørsmål så blir jeg ikke spesielt imponert.
Jeg tok ut akkurat samme setning som 007, og fler med oss, gjorde. Rett og slett fordi den, for meg, sier mye om hvordan jeg tolker alt du skriver. Og at jeg setter spørsmål ved det du skriver da det rett og slett virker helt på vidda. For meg.
Uten og ha lest noen av svarene:Jenta er helt fantastisk,og jeg hadde helhjertet støttet hennes valg,viss jeg var en av gjestene i hennes selskap som hadde gitt henne penger.
Da hadde jeg vært superstolt over at pengene jeg gav henne gikk til et så flott formål.
[quote=Meissa;2801685]Jeg mener man bør være ærlig om at man ikke har tenkt å beholde pengene selv.[/quo
Hæh?!
Så viss hun hadde sagt fra på forhånd hva hun ville bruke pengene på,så hadde hun ikke fått noen penger/gaver av deg??
Hadde hun derimot ville bruke pengene på en Iphone feks.så hadde det vært helt ok??
Ja, for da hadde hun jo vist at hun satte pris på pengegaven hun fikk. Hun hadde jo kjøpt seg en iPhone og ikke sløst dem bort på mennesker i nød. :gal:
Ikke sant? Og alle kan få se på iPhone-en hennes og er de riktig snill: Få spille Angry Birds på den. :rørt:
Nei, er du gal? :what: Gir man pengene til veldedighet uten å varsle det på forhånd er man jo direkte slem, uhøflig og utakknemlig.
Jeg skjønner meg ikke på folk som kan omtale denne jenta som egoistisk.
At noen syns hun er dum som ikke bruker de på seg selv,er en ting.
Men egoistisk??!
Det er jo mennesker som henne,som gir håp til verden.
Æsj. Jeg ble rent lei meg av denne debatten jeg. Jeg ble så strålende glad når jeg leste om denne jenta, så det var nedtur.[/quote]
Enig med Irma.:nemlig:
Meissa, jeg ser du har slettet innleggene dine, så jeg skal la være å kommentere dem selv om jeg har aldri så lyst.
Når det er sagt, så syns jeg det er fantastisk gjort av denne femtenåringen. Hun har gjort en uselvisk handling, og virkelig tatt til seg og brukt det hun lærte i forberedelsene til konfirmasjonen. Jeg har selv to jenter som er veldig bevisste og fint kunne ha kommet på det samme. Før jeg ville latt dem gi bort alle konfirmasjonspengene sine, ville jeg snakket med dem grundig om hva dette innebar. En femtenåring er ikke moden nok til å ta store avgjørelser uten veiledning fra en voksen, og det er her jeg som mor kommer inn.
Hva har dere mistet troen på? At ikke alle tenker likt? Nå har jeg lest de siste par sidene her og det har strømmte på med betegnelser som lavmåls, kvalmt, dumt, frp-aktig osv.
Jeg stemmer ikke frp, jeg har masse fradrag på skatten for gaver til gode formål, jeg har sittet i styret for lokalt Amnestylag mm. Jeg er ingen ond person.
Jeg startet denne tråden fordi jeg ble litt overrasket over min egen reaksjon. Fordi det hun har gjort er en God Ting. Så hvorfor reagerte jeg da?
Jeg er ikke spesielt interessert i at diverse medlemmer på FP gjentatte ganger skal skrive opp og ned om hvor ille person jeg er og hvor kvalme de blir av meg. De fleste på dette forumet pleier å være mer saklig enn som så. Jeg har skjønt jeg er i mindretall. Jeg har skjønt at de aller fleste synes det er helt ok å gi vekk umerkede gaver. Jeg ville aldri sagt noe som helst om det var min gave som ble gitt bort.
Jeg visste på forhånd at jeg satte meg selv lagelig til for hugg ved å starte denne tråden. Likevel må jeg si at jeg trodde jeg skulle få mer reflekterte innlegg enn hve de siste sidene har bidratt med. Uten personkarakteristikker og skingrestemmer.
Jeg er litt spent på hvor man får en god start i voksenlivet for 19 k jeg da. Sånn i den virkelig store sammenhengen når man skal ut og etablere seg så er konfirmasjonspengene verdt ca nothing altså. De har verdi til luksus, man kan få deler av et førerkort eller annet for dem, men man får hverken bil, leilighet, særlig med møbler/innbo eller annet. Muligens med unntak av noen ålreite kjeler. Når jeg vil lære mine unger å tenke langsiktig så går det på helt andre plan enn å småspare alt de finner. (Jeg lærer dem absolutt ikke å ødsle, men utdanningsvalg feks har uendelig mye større økonomisk betydning enn hva man bruker konfpengene til.)
Ved å donere dem er det nok til en stor forskjell for mange.
Jeg mener at denne jenta kanskje var en av få som skjønte poenget med humanisme og som virkelig tok konfirmasjonen basert på verdivalg og ikke for egen vinning.
Jeg slettet alle meldingene mine fordi jeg opplevde at folk tok setninger ut av kontekst og tilla meg en masse meninger jeg ikke hadde. Det er nesten umulig å forsvare seg når folk tyr til slike taktikker og ikke skulle det være nødvendig heller. Det er jo ens meninger man skal argumentere for ikke ens person. Folk må jo gjerne være uenige, det er hele poenget med å diskutere, syns jeg, men det burde være mulig å diskutere på et saklig nivå uten å henge ut folk.
SF: det at 19k er et ubetydelig beløp når det kommer til etablering er også en litt farlig tanke. Selvfølgelig får man ikke etablert seg for det. Men det kan være en start. 19 k i konfirmasjonsgave, 15-20k for sommerjobber noen år. Så kan man nærme seg 100-200000 til startkapital for den første lille leiligheten. Og da er det ganske mye mer enn ingenting.
Men jeg er veldig klar over at det ikke er slik de fleste konfirmanter tenker om konfirmasjonspengene. Det er nok mange av giverne som tenker at pengene skal være "startkapital" eller gå til noe Viktig, mens konfirmantene ikke helt er på den bølgelengden ofte.
Jeg har ikke det inntrykket i det hele tatt. Litt malplassert å spørre hvilket parti du stemmer på, det kan jeg være enig i, men jeg har også blitt spurt om jeg stemmer Frp når folk har vært uenige med meg, og har egentlig bare tolket det som om de på en eller annen måte ønsker å formærme meg, og muligens også har gått tom for argumenter :gruble: Poenget er: Ikke ta deg nær av det.
19 000 kunne fint vært brukt til depositum på leilighet når hun flytter ut en gang. Så verdi i framtida har det jo, siden noen spurte om det.
Jeg tror min "egotankegang" hadde sett på det som fint om mitt barn hadde noen penger å bruke selv en periode, slik at jeg ble spart for en del utgifter tenker jeg. Denne jenta sier hun har alt det hun trenger, ergo enten jobber hun litt eller så dekker familien utgiftene hennes. Hvis sistnevnte så er det jo litt spesielt å basere seg på det, hvis man hadde mulighet til å spe på litt på andre måter. Som forelder med flere barn så kan det jo komme godt med at barna kan betale noe selv av og til. Tanken hennes er så klart god. Det er ingenting å si på det. Men det er på en måte ganske lett å velge bort noe hvis du får det du trenger likevel.
Jeg vil presisere at jeg dro fram FrP som et eksempel på hvordan jeg synes argumentasjonen (spesielt fra Meissa) framsto. Hun har skrevet innlegg på innlegg som underbygger det. Det går på flere ting, særlig på den biten at man skal sikre seg selv først, selv om man har så man greier seg. Jeg synes at dette er noe av det klassiske og mest ugreie ved FrPs politikk, det at man skal sikre seg selv på den måten at man har det helt perfekt selv, før man begynner å tenke på andre. Hvorvidt temaet er konfirmasjonspenger, gaver eller andre settinger - så synes jeg lite om argumentasjon som støtter et slikt syn. (Jeg tror ikke det er så mange flere enn Meissa som har argumentert på den måten? Så har man ikke skrevet noe slikt, så behøver man heller ikke føle seg truffet.) Jeg kunne sikkert ha dratt fram andre eksempler på hvordan argumentasjonen til Meissa fremsto, men jeg synes FrP-eksempelet var svært beskrivende for å forklare hva jeg mener. Det var ikke for å stemple Meissa som en person som stemmer på FrP, og det ble også spesifisert i et senere innlegg. Det var en argumentasjon på et spesifikt tema. Det må være mulig skille snørr og bart her. Politisk ståsted dreier seg om mer enn en enkeltsak for de fleste. Heldigvis.
Jeg ser at flere presiserer at de støtter veldedighet selv, men for min del blir egentlig akkurat det litt uinteressant i diskusjonen. (Selv om jeg selvsagt på genrelt grunnlag er glad for at folk støtter gode formål!) For min del gjør ikke det argumentasjonen rundt at det å støtte veldedige organisasjoner med egne penger gitt som gave kun er å gi bort pengene noe annerledes. Jeg tror kanskje det er her man ser mest forskjellig på det. Jeg mener å huske at en eller annen skrev for ikke så lenge siden noe slikt "Jeg ser at de fleste synes det er greit å bare gi bort pengene man har fått i gave." Dette er noe jeg er helt uenig i. Jeg tolker det slik flertallet av de som ville syntes det var ok at mottakeren brukte konfirmasjonspenger til veldedighet ikke tolker det å støtte en veldedig organisasjon som kun å "gi bort pengene sine". Man ser på det som et kjøp og som en investering. Man synes ikke dermed at det er greit å bare gi bort gaver man har fått. Jeg ser at flere også snakker om at mottageren ikke er takknemmelig og glad når de mottar penger som de donerer til en veldedig organisasjon. Jeg tror også det er her det ligger en stor tolkningsforskjell. Mange tolker det slik at denne konfirmanten ble veldig glad for disse pengene, fordi det da ble mye til akkurat det formålet hun ønsket å bruke dem på. Og som ikke minst, ga henne glede.
Dette ble muligens surrete. Kan summere opp kort. Jeg tror at skillelinjen på det som kanskje kan oppleves som to fronter i denne tråden går på tolkningen:
Hvorvidt man er takknemmelig og glad når man mottar penger som man gir til veldedighet.
Hvorvidt det å støtte en veldedig organisasjon er "å gi bort en gave".
Jeg tror ikke at de som tilhører min "fløy" i diskusjonen mener at de som har et annet synspunkt er helhetlig onde og fæle mennesker. Man er totalt uenig i en avgrenset og spesifikk sak, og synes at synspunktene i denne saken konkret framstår lite sympatisk.
Vel, de betegnelsene du nevner får de som har kommet med dem svare på. Jeg kan bare svare for meg selv (på det du siterte fra meg) og gjenta at jeg måper over at det diskuteres hvorvidt donasjonen er en fantastisk ting å gjøre (hvilket er min mening) eller om hun skulle ha "respektert giverne av pengegavene" og brukt dem på mer (etter fleres mening) fornuftige måter.
Jeg blir litt desillusjonert fordi jeg faktisk ikke trodde at det gikk an for noen å vri denne saken til en negativ handling. Selv ikke i tankene. Men jeg lærer så lenge jeg lever ...
Jeg synes ikke sammenligningen med frp var dårlig i det hele tatt, og jeg synes den passet i diskusjonen. Verdivurderingen fra Meissa - særlig kombinert med språkbruken er i sterk grad hva jeg tenker når jeg tenker på en frp-velger.
Jøsses. Tenk at det kan bli en lang diskusjon på FP om hvorvidt dette var en Fin Ting å gjøre. Jenta har et stort hjerte, og valgte å gi pengene til noen som trenger dem mer enn henne. Det må da vitne om gode verdivalg og håp for fremtiden? Det er neimen ikke lett å være ungdom nu til dags. :skuffet:
Strengt tatt har det vel ikke vært en lang diskusjon. Jeg har kommet med mine tanker, de fleste har skrevet masse om hvor lavmål og smålig mine tanker er og at de nå har mistet troen på det meste og et par andre har skrevet at de skjønte hva jeg mente og tenkte litt i samme baner selv. I liten grad en diskurs, egentlig.
Jeg synes at folk har vært ufine istedet for å diskutere sak. Alle her vet at hverken Pelle eller Meissa er ufine mennesker. Og da er det mer fruktbart å prøve å finne ut akkurat hvilken mekanisme det er som gjør at de reagerte sånn. For da er det jo noe interessant å snakkr om også.
Jeg tolket HI mer som en invitasjon til diskusjon rundt det. At ørti stykker hivet seg på og kommer med personkarakteristikker er langt under pari. Og en annen ting: Når mange har sagt noe, så trenger man ikke være nr 50 som sier det samme.
FP er et sted hvor man kan si ting direkte.
Men det har tradisjonelt også vært et sted hvor noen kan legge frem kontroversielle meninger sånn at man kan få dem diskutert.
Esme - jeg tror noen av de sterke reaksjonene kommer etter at feks Meissa sa at dette nærmest var svindel. Det er å legge ballen på straffemerket og sende keeperen til lunsj i en sak hvor en tenåring har valgt å gjøre en udiskutabelt god gjerning.
Jeg tar også gjerne en diskusjon og har jo sagt at min tenåring ikke står fritt å bruke en stor sum penger, for eksempel. Uten å ha fått en eneste rar reaksjon på dette.
Nå er jo mye slettet, men mye av det jeg i hvert fall reagerer på er at konfirmantens donasjon sidestilles med svindel, det snakkes om å rettferdiggjøre det hun har gjort, konfirmanten setter ikke pris på gavene hun får, og at hun mangler folkeskikk. Jeg synes dette er ufint, særlig mot ei ung jente som ikke en gang er deltaker i diskusjonen. Jeg synes ikke det er rart i det hele tatt at slikt får krasse motsvar. Og så mener jeg det er helt tullete å slette innleggene sine, for så å syte over at folk ikke svarer pent og hyggelig på det man har skrevet, som om man bare selv har strødd om seg med rosenblader og saklig diskusjon. Man høster det man sår.
Jeg syns det var en flott ting å bruke pengene sine på. For en skjønn, fornuftig jente. Det spiller jo ingen rolle om hun bruker 200 lappen fra deg på en bukse eller tilskudd til lappen, eller om hun gir det til veldedighet..?? hadde du ikke heller blitt glad for å høre at hun hadde brukt pengene på dette, enn å kastet dem bort på fyll og fanteri?
Dette har jeg aldri skrevet, aldri ment eller antydet!!!! Jeg har kun prøvd å argumentere for at jeg ikke synes det er greit å gi bort gaver man får. Det betyr ikke at jeg ikke ønsker at ungdommen nå til dags skal tenke på andre enn seg selv. Det betyr bare at jeg mener ungdommen ikke burde være så kjapp å gi bort pengegaver (som er gitt i en annen mening) før de har et fundament å stå på slik at de ikke må forsørges av andre.
Jeg skrev at det å gå opp til konfirmasjon kun for å samle inn penger så man kan gi til veldedighet - uten å si i fra om dette til venner og familie - minte om svindel og det står jeg for! (dette var forsåvidt svar på et tidligere innlegg av noen andre, men det er klart det er så mye gøyere for alle å bare ta ting ut av kontekst å henge folk ut i stedet for å forsøke og forstå det personen skriver, eller i det minste spørre hvis man syns man ikke skjønner det).
(og for å poengtere, så syns ikke jeg det er greit å konfirmere seg kun for å samle inn penger til seg selv heller, men det var ikke diskusjonen her i dag)
Meissa - jeg skriver ikke kun for å ta deg eller latterliggjøre deg. Jeg svarer først og fremst fordi jeg tenker at hvis du ser at mange er uenige med deg og hvorfor de er dette så kanskje du endrer synspunkt. Når du reagerer med å beskylde meg for personangrep så synes jeg du er litt drøy, men jeg skjønner jo at det ikke er gøy at mange er uenige heller. Jeg synes jeg skjønner hva du mener og derfor har jeg ikke spurt mer - du mener, såvidt jeg skjønner, at det er svindel om jenta tok konfirmasjon med en plan om å gi gavene sine videre til å redde liv. Du ville ikke ment det samme om hun beholdt pengene til eget forbruk. Du har ikke gitt uttrykk for noen negativ mening om alle de som tar konfirmasjon hvert eneste år ene og alene for å få penger, men denne jentas valg tar du kraftig avstand fra. Enda det står i artikkelen at hun har valgt dette ut fra at det var et prinsipielt godt alternativ for henne.
Ja, jeg synes også det er fint med fruktbare diskosjoner og noen ganger ender det med at jeg tenker meg om og endrer synspunkt, men i denne tråden er det veldig mange som ikke ser eller skjønner at det kan finnes andre perspektiver enn det de har selv og isteden for å bare være enig om å være uenige så går man til angrep.
Og jeg sikter ikke spesielt til deg smilefjes, tror jeg, men du tok opp dette med svindel og jeg følte for å presisere. Ellers så tror jeg det er meningsløst for meg å legge noe mer til i denne tråden uansett ettersom de fleste her åpenbart tenker at jeg ville skutt Robin Hood om jeg hadde fått sjansen.
Jeg blir direkte opprørt over reaksjonen til HI. Jeg må bare si at jeg kjenner sterkt på at jeg er glad for at jeg ikke har deg og dine likesinnede som venner. At noen faktisk ønsker å hjelpe, så synes du og dine det er opprørende?! Takke meg til min omgangskrets da, gett, hvor man ser på det som en positiv ting å gi penger til veldedighet.
Selv hadde jeg vært driiiitstolt hvis min 15-åring hadde gitt nesten 20.000 kr til Leger uten grenser fremfor å bruke dem på klær, sminke, pc-spill m.m. Viser at jenta virkelig er mye mer reflektert enn sine jevnaldrende!
Men hva er det som er så ufint med svarene Meissa har fått? Har jeg blitt FP-miljøskadet, eller hva? Jeg finner iallfall ingenting som slår meg som spesielt slemt. :niks:
Og dette var skrevet før jeg så Maggie 74 sitt svar.
Jeg er ikke hellig et sted, men jeg stiller ikke spørsmålstegn ved hva folk bruker pengene til som jeg gir i gave. Jeg synes det er direkte ufint og ville følt det kjempevanskelig hvis jeg hadde hatt venner og familie som hadde gjort det.
Igjen - min fjortis får ikke bruke konfirmasjonspengene han får av meg til hva han vil. Insisterer han på retten til det så påvirker det dramatisk størrelsen på beløpet.
Jaja.. deg om det. Vi blir nødt for å stramme livremma hardt for å gi niesen min penger i gave når hun konfirmerer meg. Jeg føler ikke noe rett til å fortelle henne at hun må bruke de fornuftig fordi jeg har dårlig råd.
Og hvis du ikke stoler mer på fjortisen din, hvorfor ikke gi han mindre, da? Og heller sette noe på en konto som han kan bruke når du mener han er blitt fornuftig.
Personlig er jeg 36 og fremdeles ikke fornuftig når det gjelder penger, så jeg ville nok aldri fått konf.pengene mine av mine foreldre hvis de hadde hatt den mentaliteten (og hvis jeg hadde blitt konfirmert).
Det handler ikke om å stole på ham. Det handler om at hvis jeg skal være villig til å avstå fra ting fordi jeg skal gi ham en pengegave så må poenget med gaven være såpass at jeg faktisk er villig til å spare opp pengene. Jeg er ikke villig til å avstå fra hverken ferietur eller kule støvletter for at han skal ha øl. Derimot er jeg svært villig til å avstå fra det meste for å gi ham en stor gave dersom han vil bruke den på noe fornuftig. En donasjon til feks Leger Uten Grenser sorterer med soleklar margin innunder fornuftig. Øl og ps3 spill ikke.
Uten å legge meg bort i resten av innholdet i tråden, hadde jeg gitt pengegave til en konfirmant og vedkommende hadde valgt å gjøre det samme med sine penger som jenta det er snakk om her ville jeg ha jeg syntes det hadde vært fantastisk. :)
Nå har jeg hoppet over de siste sidene. Men mener å huske en tråd her for litt siden hvor man bare ville kjøpe ting av barn som solgte på gaten om pengene gikk til veldedighet. Men når det går 3-4år til og disse barna skal konfirmeres da vil bare gi om de IKKE går til veldedighet? Ser ikke logikken.
Kjempebra av jenta å gi vekk pengene. Hun fikk diskutert mye etikk og moral under konfirmasjonsundervisningen og lærte mye der. Når konfirmasjonen var overstått gjorde hun noe med det hun hadde lært også og ga vekk pengene hun følte hun ikke selv trengte. All ære til henne.
Jeg lurer litt på hva er det som gjør at enkelte synes at dette ikke er en grei ting å gjøre med penger man har fått? Har det med å ikke beholde gaven å gjøre (selv om man sjelden beholder penger sånn sett)? Eller har det med å ikke spare et stort pengebeløp å gjøre? Altså at man ikke bruker det til noe varig som sølvbestikk, førerkort eller hus? Jeg prøver å forstå hva som er tankegangen, jeg kjenner nemlig at jeg har det litt i meg jeg også selv om jeg har kommet frem til at jeg synes en sånn donasjon er helt ok.
Katta: jeg tror jeg ser for mye på meg selv som konfirmant når jeg svarer. Vi hadde dårlig råd. Mat hver dag, men noen dager bare brødskiver. Hvis moren min hadde spart opp penger til meg, så var det for å gi meg penger hun ikke ville kunne gi meg senere. Jeg brukte ikke de pengene på noe før flere år senere, og da som depositum på min første leilighet. Penger jeg ellers måtte lånt( jeg fikk veldig mye mindre enn 19'), og det er ikke så lett å få lånt penger når man er 19. Jeg var superfornuftig med penger da jeg var tenåring, og svært farget av vår økonomiske situasjon.
Jeg er jo heller ikke av de som har sagt at jeg synes det er en feil handling av jenta, men at jeg er glad at jeg ikke hadde spinket og spart i lang tid for at hun skulle gi det bort til veldedighet. For meg er penger gitt i konfirmasjonsgave startkapital.
Jenta i artikkelen sier hun har alt hun trenger, og det har foreldrene også. Da synes jeg det er en flott ting at hun gir dem til noen som trenger dem mer.
For å være litt saklig: De gangene jeg gir penger i konfirmasjonsgave er det fordi jeg ikke aner hva konfirmanten trenger eller ønsker seg. Ofte ønsker de seg penger og da gir jeg det. Jeg synes det er lettvint med pengegaver, da kan konfirmanten selv kjøpe det hn vil ha og evt samle det sammen med andre pengegaver og kjøpe noe dyrt hn vil ha.
For meg spiller det ingen rolle hva konfirmanten bruker pengene til. Ny sykkel, klær, sminke, ferie, telt, speiderkniv, moped, Leger Uten Grenser, festing, depositum til leilighet - alt er het OK for meg, selv om jeg håper at foreldrene har en viss kontroll over ungdommens pengebruk og at ungdommen ikke bruker konfirmasjonspengene til noe veldig dumt og skadelig. (Som heimebrent, medlemskap i Vigrid, piercing i tunga osv)
Poden ble konfirmert for noen år siden og fikk svimlende 43 000 kr. Han ville ta lappen på lettsykkel og deretter kjøpe seg motorsykkel, og selv om jeg er redd når han er ute og kjører, så lot vi han få lov til det. Pengene ble satt på høyrentekonto i mitt navn, så alle uttak går gjennom meg. Han brukte også noen tusen på klær og sko (som var for små innen få måneder :rolleyes:), men han om det.
Om han ville ha gitt bort pengene til et veldedig formål, så hadde jeg godtatt det men (og her er det et stort men): Jeg hadde da gjort han oppmerksom på at lappen, sykkel og klær var valgt bort. Jeg hadde ikke finansiert verken lappen eller sykkel for han, han hadde i så fall valgt det helt og holdent bort. Om han følte at det var OK å forsake egne goder, så hadde han fått lov til å gi bort pengene sine. Jeg tror verken onkel Arne eller tante Agnes hadde blitt sur av den grunn. Jeg tror de heller hadde foretrukket at han gav bort penger til veldedighet enn at han kjøpte seg motorsykkel, for å være helt ærlig.
Ikke dersom jeg, som mor, måtte ha betalt 15 000,- i motorsykkellappen og 20 000,- for lettmotorsykkel. Jeg hadde ikke godtatt at poden gav bort pengene sine og deretter forventet at vi skulle finansiert disse tingene. Vi har ikke råd til å først betale konfirmasjonen og deretter betale 35 000,- for ar poden skulle kjøre sykkel - et sted går grensen for hva privatøkonomien i heimen tåler.
Jo, men da må man velge bort noe. På samme måte som oss andre. Det ligger vel i sakens natur at det også bør ligge en lærdom i dette. Jeg kunne jo også gitt bort mye mer hver måned til veldedighet, men ikke da ringt mine foreldre og bedt dem betale vinterjakken min. Da hadde jeg vært uansvarlig. Man må jo gjøre en vurdering i forhold til reelle behov og eventuelt overskudd. Eller de kan jobbe ved siden av. Men ikke alle 14-15 åringer har mulighet til det.
Men tror du ikke en så reflektert person som i dette tilfellet skjønner det?
Kanskje har hun en liten jobb utenom skolen eller kanskje hun ikke er så opptatt av feks.merkeklær som de fleste på henne alder?
Nå tar jeg bare utgangspunkt i denne spesielle saken,altså.
Vil tro at det aldri hadde vært noe tema med de fleste kids i denne aldersgruppen.For de fleste ville aldri gjort som denne jenta.Dessverre.
Jeg kan love deg at til dags dato har jeg aldri stilt spørsmålstegn ved en eneste gave jeg har gitt bort. Og hadde jeg vært i familie med denne jenta ville jeg holdt tankene mine for meg selv.
Jeg svarte ikke i den tråden, så jeg vet ikke hvilken logikkbrist du snakker om. Jeg har heller aldri sagt at jeg ikke ønsker at penger skal gis til veldedig formål. Men jeg hadde synes det var naturlig at gavemottaker opplyste om at hun ønsket penger til godt formål i forkant, slik de fleste som bruker gaver til veldedighet gjør.
Endelig et svar som har å gjøre med det jeg opprinnelig ønsket å ta opp. Jeg vet ikke helt, det er jo også derfor jeg er litt forvirret over min egen (hypotetiske) reaksjon. Jeg kjente meg veldig igjen i svaret Tjorven ga. Jeg hadde lite i oppveksten, er ikke vant til å ødsle med penger fra barndommen av, er innprentet at penger man får bør spares for å bruke på ting man ikke uten videre kan kjøpe seg fordi man ellers ikke har råd - feks utveksling til USA, dyrt turutstyr, depositum mm. Jeg hadde nesten alt det samme som andre barn, men det kostet mine foreldre harde prioriteringer.
Å gi vekk pengene har for meg ikke fremstått som et alternativ jeg har hatt i mente når jeg gir gaver. De som får penger av meg er folk jeg kjenner, og jeg ville ikke gitt dem større summer penger hvis jeg tror de kommer til å ødsle. Gir jeg vekk en større pengesum antar jeg at pengene vil bli forvaltet til noe som kommer denne personen til nytte.
Jeg er også en person som på forhånd pleier å forhøre meg om hva folk ønsker seg. Ønsker de seg penger antar jeg de skal brukes til noe eller spares. Ønsket de seg penger til veldedighet hadde jeg tatt som en selvfølge at dette ble opplyst. Det er jo det som er vanlig rundtom, ihvertfall.
Men, det er slik jeg ser verden. Jeg ser jo i denne tråden at få ser det på samme måte som meg. At Maggie74 av den grunn er glad jeg ikke er i hennes vennekrets får jeg nok bare leve med.
Jeg vil anta at hun og foreldrene hennes har det greit. Men for mange vil kanskje dette være et kjærkomment tilskudd til økonomien både for ungdom og foreldre. Så må jo foreldre og barn finne ut sammen hvordan dette skal håndteres med tanke på framtida.
Ja,jeg skjønner det.Men jeg tror ikke dette gjelder¨så mange,tror ikke det blir en hipp trend blandt landets fjortiser akkurat.
Jeg tar kun utgangspunkt i denne saken og blir faktisk trist når jeg leser at noen mener hun er utakknemling og at det nærmest er svindel hun driver med.
Hiver meg svært sjelden inn i heftige diskusjoner(les:aldri),men denne ble jeg så provosert av.
Hun er en inspirasjon i mine øyne.Så ung og samtidig så moden og reflektert.
Det er derfor man har jobber? Mamma betaler ikke hverken sminke, klær eller pc for podinnen. Dette må hun faktisk betale selv. Okay.. jeg kjøper klær hvis hun mangler f.eks. en bukse eller sokker eller noe som er nødvendig, og da blir det ikke det dyreste.
men .... jeg har jo ikke sånt forhold til konfirmasjon, fordi det er få i min familie/omgangskrets som konfirmerer seg. Her gir vi heller større gaver til f.eks. 16 og 18års dagen, for da trenger de ofte penger til lappen og bil.
Jeg kjenner mer på at jeg ville vært skeptisk til å la jentungen bruke penger på lappen til mop og til moped, for det er fali det... rar
Et vesentlig poeng er at det disse pengene ville dekket er ting n da betaler selv eller dropper, ja. Helt klart. Ellers er det jo ikke egentlig egne penger hun disponerer dersom hun henter inn igjen det hun gir ut fra foreldrene. Men jeg fikk da inntrykk av at hun ikke haddé slike planer.
Jeg skjønner det egentlig. Man blir overrasket, og så skjønner man ikke helt hvor den negative biten av overraskelsen kommer fra. Det er noe med å stå der som voksen med et litt annet perspektiv og se at en ungdom velger å ikke bruke pengene på sin fremtid når man selv vet hvor tøff en etableringsfase kan være. I tillegg signaliserer hun at hun ikke trenger noe, og det kan være sårt hvis den som har gitt pengene egentlig hadde hatt god bruk for dem selv.
Kanskje hadde det vært mer ryddig om hun hadde sagt fra på forhånd at hun ville ha penger til veldedighet. Men man må gi henne litt slakk fordi hun er ung. Hun valgte å konfirmere seg fordi hun ønsket å gå kurset til HEF. Hun hadde i utgangspunktet tenkt å la være på grunn av den materialistiske pakka som følger med. Konfirmasjon = kurs, selskap og gaver. Så sitter hun der med en sum penger hun føler hun ikke trenger, er idealistisk anlagt og velger å gi dem bort. Hvilket isolert sett er en flott handling av en tenåring, mange har helt andre perspektiver på tingene og langt fra det perspektivet besteforeldre som gir et etableringsbidrag har.
Jeg så intervju med denne jenten på tv og tenkte at noen kanskje vil føle seg litt provosert av dette. Provosert er egentlig et alt for sterkt ord men i mangel på dekkende ord...
Nettopp pga det Dronningen sier her at ikke alle er i en posisjon til å kunne gjøre akkurat det. De andre konfirantene er jo ikke griske fordi de ikke gjør det samme. Men dette var bare en følelse jeg fikk.
Må få presisere her at jeg syns det hun gjør er helt fantastisk!
Altså; man må jo ikke ha konfirmasjonsselskap og gaver kun fordi man konfirmerer seg, lite lite som man må ha stor bryllupsfest. At hun ville gå på kurset skjønner jeg godt, synes det virker veldig bra selv ut fra hva jeg har hørt.
Skulle gjerne ha prikket Katta for innlegget over her, for det formulerte mange av mine underbevisste tanker rundt dette. Man har man alt så det monner, så er trenger man kanskje ikke 19.000 slik andre ville gjort.
Mor Teresa har jeg aldri likt. På meg virket hun sykelig opptatt av andre mennesker lidelse, og som de fleste andre i dinosaur-religion hennes så hadde hun et elendig kvinnesyn.
Jeg kan styre meg for Ghandi også. Generelt sett så styrer jeg meg for hvemsomhelst som helst ville sove sammen med 14 år gamle småjenter.
Det spiller jo ingen rolle om jeg liker de eller ei, heller. :knegg:
Jeg kommer ikke til å protestere mot de, kaste stein, skjende graver eller lignende. Jeg kommer bare til å mislike de.
Masse folk jeg ikke liker har gjort skikkelig bra ting. Det fantes et menneske her i verden jeg er oppriktig glad for er død, og han gjorde mye mer bra for samfunnet enn jeg noensinne hadde gjort, så jeg er i stand til å skille mellom "jeg syns du er teit!" og "har gjort bra ting."
Det var bare passende siden den stripa ble dratt opp.
Jeg gidder IKKE grave opp og reanimere Mor Teresa bare for å bli kjent med henne altså.
Og Bono får komme til meg. Jeg har bekkenløsning og han har råd til å ta flyet. :nemlig: