Tallulah sa for siden:
Marte Michelet har skrevet en utrolig god kronikk i Dagbladet i dag, som jeg oppfordrer alle til å lese:
< Tilbake til oversikten | Hvem kan lese?
Forum for diskusjoner av nyheter og artikler. Husk å lenke til aktuell artikkel i første innlegg, så meddebattantene får mulighet til å sette seg inn i temaet.
Tallulah sa for siden:
Marte Michelet har skrevet en utrolig god kronikk i Dagbladet i dag, som jeg oppfordrer alle til å lese:
Ine sa for siden:
Dette speiler vel ikke hvordan den vanlige nordmann ser på feks denne jenta?
(Bare lest det du siterte.)
Tallulah sa for siden:
Da foreslår jeg at du leser kronikken, så du ser hva det handler om.
Bluen sa for siden:
Allerede i går kveld hadde 5000 personer henvist til artikkelen på Facebook, så jeg - dette skaper engasjement.
Polyanna sa for siden:
Å fytti grisen, den var godt skrevet!
Og spot on i debatten som går nå. Siv Jensen hadde en helside i DN her om dagen der hun gjorde nettopp det kronikkforfatteren her beskriver, nemlig slår sammen alle som en som er "ikke-vestlige" og bruker begrepet som kan gi deg frysninger og brekninger. Hun påstår at den eneste måten en "innvandrer" kan være lønnsom på er om han kommer hit ferdig utdannet og reiser igjen etter 40 år i arbeidslivet, uten å ta ut pensjon. :dåne: Jeg tuller ikke, det er dette hun skriver.
Ellers så er vel svaret til Ine en ganske god pekepinn på reaksjonene kronikken sikkert vil få, som man alltid gjør når man løfter opp et enkeltmenneske ut av en hop som er beskrevet med en kollektiv stereotyp oppfatning: "Jamen, vi mente da ikke DEG/HAM/HENNE! Jeg mente DE ANDRE! De late/dumme/slemme av din sort! Ikke DEG, kan du skjønne!"
ingling sa for siden:
Anbefaler kronikken på det varmeste! Tøff, klok dame. :nemlig:
Ine sa for siden:
Jeg skjønner at det for innvandrere kan virke belastende at de som gruppe blir beskyldt for at velferdsstaten går under. Samtidig er de jo ikke alene om å føle seg stigmatisert da, den følelsen deles vel av feks alle snylterne som ikke har helse til å jobbe, men koser seg med å ligge på sofaen med de skyhøye trygdene.
Men de fleste er vel kommet dit hen at de ikke ser på alle som er brune i huden som innvandrere? Hun kommer jo til å føde et norsk barn..
Dronningen sa for siden:
Ja det tenkte jeg også.
"Problemet" slik jeg ser det, er vel integrasjon, språk og kulturelle forskjeller. Det er ikke lett å lære et nytt språk i voksen alder, og kan du ikke godt norsk blir det meste vanskelig. Da forsvinner mulighetene. Ikke er det så lett å løse heller. Men for generasjoner som vokser opp i landet vil jo dette komme av seg selv i stor grad. Skoleverket er jo dermed sentralt for å minke kløften mellom grupperinger, både i forhold til språket, kultur/tankegang som lover/regler/samfunn er tuftet på, og ikke minst som utgangspukt for utdanning.
Luftslottet sa for siden:
Klok og fin kronikk.
Eh, nei. Og det er ikke bare huden det står på. Har du et utenlandsk navn og søker jobb, er det fort gjort å havne bakerst i bunken. (Forskning her.)
Det funker også andre veien. Jeg er gift med en "godkjent" innvandrer med hvit hud, som fikk jobb straks han kom hit, uten å kunne norsk og uten noen fornuftig utdannelse. "Han ser jo så norsk ut!" Det er ikke en sjel som kommer til å se på mine unger som halvt utlendinger eller 2. generasjons et-eller-annet.
ingling sa for siden:
Men dere skjønner vel at det hun peker på ikke først og fremst er sin personlige situasjon og sitt barn??? Det er jo et større samfunnsproblem hun omtaler, der hun bruker sin situasjon som et eksempel for å illustrere galskapen. Dere ser det?
Kanina sa for siden:
Ha ha, det hadde kanskje vært svært lønnsomt om vi alle gjorde det på den måten.
:dåne:
kokosbolle sa for siden:
Og der sa du det jeg tenkte, på en mye enklere måte.
Generalisering er én ting, det kan og bruker politikerne. En annen ting er hvilken retning innvandringspolitikken tar/har tatt.
Lisa sa for siden:
Det hjelper ikke om du er norsk hvis du er brun i huden uansett. Jeg tror det blir fryktelig mange år til vi kommer dit i Norge at brune barn slipper å forklare seg med hvor de kommer fra (samme hvor "norske" der er vil ikke samfunnet hverken se på eller behandle de som norske).
IOA sa for siden:
Jeg syns også denne kronikken er utrolig godt skrevet, og jeg kjente meg veldig godt igjen.
Mine barn er også norske, og har alltid vært det. Men de har en utenlandsk pappa med et annet morsmål enn norsk (som de forøvrig ikke snakker), og ble derfor omtalt som blant annet minoritetsspråklige i en artikkelserie i VG for et års tid siden. :snill:
Slettet bruker sa for siden:
Joa. Men det er ikke bare feil heller? Jeg spør jo hvor på Island min islandske kollega er fra akkurat slik jeg spør inderen? Og både inderen og pakistaneren som jeg jobber sammen med er jo helt klare på at de ikke lever standard norsk kultur - de lever litt annerledes. De er jo stolte av kulturen sin og snakker svært gjerne om den. De er ikke akkurat som meg - men de er jo akkurat like tess som meg og like smarte, verdifulle og alt annet som meg.
Teofelia sa for siden:
Veldig bra kronikk som tar opp et viktig tema.
Jeg ser at jeg absolutt ikke trenger lese kommentarene, dog …
Candy Darling sa for siden:
Viktig tema, og absolutt velskrevet. Men tror dere egentlig at en så personlig vinkling har noen særlig effekt? Nettopp fordi folk vil si jammenattederforatte. Og attpåtil en "det hadde kanskje vært bedre om de var DØDE, eller hva?"-argumentasjon - da shutter folk fort ned. Tror jeg. Synd.
Tjorven sa for siden:
Jeg vet ikke helt hvor langt unna det er. Da jeg begynte å studere kom jeg hjem med noen bilder av de nye vennene mine som jeg viste til mamma.
Sånn oppfatter jeg at ungene mine har det også. De vokser opp som at det er helt naturlig at ikke alle har lik hudfarge. Skillet går slett ikke på hudfargen, men på om de kan norsk eller ikke. For jeg innser jo at det er vanskeligere å være 6 år og ikke kunne snakke med den du leker med.
Vi er langt fra mål ennå, men det er lov til å håpe at vi er på rett vei.
Milfrid sa for siden:
Jeg er litt der, jeg også.
Og jeg har to brune barn selv.
Nessie sa for siden:
Ja, det tror jeg også. Selv om kronikken setter fokus på noe viktig, så blir den kanskje litt for personlig. Men jeg håper den skaper gode debatter likevel.
I tillegg kan det også være navnevalget for barnet være avgjørende kanskje? :gruble: Om det er "typisk norsk" eller ikke.
Milfrid sa for siden:
Jeg synes definitivt det er en viktig debatt, det gjør jeg. Men jeg vet ikke helt om jeg liker vinklingen så godt. Jeg synes den rett og slett trekker den litt langt og gjør folk dummere enn det de er. Selv om det helt klart finnes de som er så dumme og enda litt til.
Hmmm, jeg er litt delt her, kjenner jeg.
Det er ikke det at jeg ikke er enig i at det er et problem, men noen ganger tror jeg det er et problem som forsterkes litt av dem det handler om selv. Illustrert med mitt eget brune barn, som føler seg annerledes i Norge, selv om det ikke er noen som påpeker forskjellen overfor henne. Hun ser den selv. Her synes hun selv hun sklir bedre inn, fordi det er så mange som ikke er hvite. Og det selv om hennes beste venninner også her er hvite i huden.
Det ble kanskje litt rotete skrevet, men jeg tror at det er to ting man må jobbe med. Både hvordan vi som ser etnisk norske ut ser på de som ikke ser etnisk norske ut, men også hvordan de ser på seg selv. Det henger selvfølgelig sammen på mange vis, men ikke nødvendigvis 100%. Minstemann feks har aldri reflektert et halvt sekund over at han er brun i huden (men han har heller aldri reflektert over det faktumet at noen andre har født ham heller).
Det var sikkert ikke noen som klarte å få noe fornuftig ut av dette, men det er midt på natten i hodet mitt, så det er kanskje ikke så rart om dette innholdsmessig og poengmessig står til stryk. :knegg:
Zulu sa for siden:
:nikker:Og når noen følte behov for å skrive dette - på FP - blir poenget til CD forsterket:
Polyanna sa for siden:
Og omvendt-omvendt, eller hva jeg skal si: En venninne giftet seg med en amerikaner, og da han flyttet hit regnet de med at det skulle gå like greit for ham å få jobb som for de fleste andre høyt utdannede amerikanere vi kjente. Og nei, jeg skal ikke til å fortelle at han er afro-amerikaner, selv om det ville vært en god fortsettelse på historien. :p Han er hvit, kristen amerikaner, og har aldri noen gang følt seg som en del av en minoritet. Men han SER arabisk ut (jødisk far som har overført mye av de "klassiske" utseendegenene), og her i Norge ble han alltid møtt som en araber som snakket gebrokkent. Han fikk for første gang i sitt liv virkelig kjenne på hvordan det er å bli behandlet som en uglesett minoritet, og det var en veldig, veldig skjellsettende opplevelse for ham.
Jeg er redd vi har et godt stykke igjen å gå. :sukk:
Ine sa for siden:
Kanskje, undersøkelser om folk med utenlandsk navn men som er norske har vel vist det. Men da har vel artikkelen sin misjon også da. Men ikke alltid. I Drammen er feks ordførerkandidaten for Ap 28 år og født i Iran, kom til Norge da han var 4 år. Velintegrert og er veldig populær blant sine velgere ihvertfall.
Jeg lurer litt på hvem hun "angriper", den gjengse FrP-velger? De mener vel at man skal ha innvandringsstopp av ikke-vestlige innvandrere. Og hvis det er de hun sikter til skjønner jeg hvor hun vil hen, selv om jeg synes den personlige vinklingen blir litt feil, men det kan jo hende jeg mener fordi jeg ikke har følt problemet nok på huden (bokstavlig "talt").
Samtidig har vel FrP-ere også fook med ikke-vestlig innvandrerbakgrunn i partiet. Så en undersøkelse av en sosiolog som hadde studert FrPs ideologi, og kommet fram til at den var egoistisk/materialistisk fundert. Kan vel summeres opp med en holdning en FrPer som fikk utdannelse betalt av Nav, da han ble konfrontert med min samboer med at om FrP hadde makta ville vel ikke han fått dekt utdannelsen av Nav; "Ja, men jeg er jo snart ferdig med den, så da har det jo ikke noe så si." :dåne:
Men er slike holdninger om at mennesker som er brune i huden ikke er norske nok, altså? Av folk som ikke er FrPere også? Men så har vel FrP ved stortingsvalg fått ca 30% av stemmene, så da er det vel en del slike hodninger ute og går? Men år jeg tenker meg om husker jeg jo feks ei gammel klassevenninne som jeg slettet fra FB, som la ut ei melding som lød som: "Gi alle innvandrere gratis førerkort, forutsatt at de kjører helt hjem", eller noe lignende. Jeg omgåes null av den sorten, så jeg vet liksom ikke hvor utbredt slike holdninger er.
Slettet bruker sa for siden:
Jeg tror de fleste nordmenn har kommet langt på nær-plan. Muslimer man kjenner er ikke skumle lenger. Man tenker igrunnen ikke så mye over om Ali er sånn eller slik - det er jo bare Ali. Petter er allergisk mot melk og skal ikke ha melk, Ali er muslim og skal ikke ha svinekjøtt.
Det er noe annet enn fremmedfrykt. Ali er ikke fremmed. Mullah Krekar er fremmed. Skummel er han og - jeg vil søren ikke ha ham i naboleiligheten min. :tilstår glatt:
Og det at Ali er en i gjengen til ungene og ikke tenkes over er et tegn på at fremmedfrykten er bedret. Fremdeles blir vi redde av både nynazister og homohatende muslimer. Men vi identifiserer ikke Ali som noen av delene - han er jo Ali han.
Polyanna sa for siden:
Ine: Både FrP og NHO hevder at den norske velferdsmodellen er truet av at folk med "liten tilknytning" til Norge har rett til "våre meget lukrative trygderettigheter". FrP vil gjøre trygd vanskeligere tilgjengelig for folk som ikke er norske, selv om de har opptjent rettigheter her. Siv Jensen påstår at "en innvandrer etter bare en dag i arbeid har full rett til alle våre goder" eller hva det er hun sa.
Tipper hun aldri har møtt en saksbehandler i NAV. :fnise:
Candy Darling sa for siden:
Knis. Ine, den blir litt som den til Radio Jalla:
:rofl:
Éowyn sa for siden:
Meget godt innlegg!
Nope. Barnet vil bl.a havne i sekkeposten "minoritetsspråklig" i f.eks omtale av skolen med stor andel minoritestspråklige barn. Selv om barnet også har en etnisk norsk forelder. Man må nemlig ha to etnisk norske foreldre, og helst ha aner i direkte linke tilbake til Harald Hårfagre for å være "norsk" nok.
Dette er kanskje voksne mennsker som har flyttet til Norge i voksen alder? Andre, som er født og oppvokst i Norge eller er adoptert, har ingen tilknynting til landet annet enn at opphavet er derfra. Og det er slitsomt å hel tiden måtte først og fremst være hudfargen sin. "Jammen, hvor er du fra EGENTLIG da?" :snill:
Tallulah sa for siden:
Jeg tror det er naivt å tro at vi har kommet så innmari langt i Norge. Jeg syns rett og slett ikke det. Jeg opplever både USA og GB som mye mindre rasistiske og fordomsfulle jevnt over, enn Norge. F.eks. kjenner jeg en innvandrerfamilie hvor faren jobber i England, men får ikke jobb her. Kun på grunn av navn og utseende. Nordmenn er generelt lite åpne, rett og slett. Og det gjør det veldig vanskelig å bli integrert. Jeg syns den offentlige debatten er trist, fordi den er på et så utrolig smålig plan. Det handler bare om penger, penger penger. Og veldig umiddelbare penger. Den handler aldri om langsiktige mål og langsiktig utvikling, så lenge den ikke har et negativt fortegn, da er det ikke måte på hvor langt fremover man kan dra domemdagsspekulasjonene.
Jeg likte kronikken nettopp fordi den var personlig. Debatten er ikke personlig, og tar ikke høyde for at det er mennesker vi snakker om. Levende menensker, med følelser, opplevelser, gleder, sorger, bakgrunn, kultur, utdannelse, familie og verdier. Vi trenger virkelig de stemmene også.
Maverick sa for siden:
:grineler:
Ellers synes jeg det var en flott kronikk, et viktig tema og at Norge slett ikke har kommet langt på "Se! Skummel! Mørkt hår!"-fronten.
Milfrid sa for siden:
Tja? Jeg diskuterte det med ei venninne her (45+ fra Mexico), og hun er særdeles uenig i at de er mindre rasistiske her. Hun er ganske hvit i huden, men med sort hår og brune øyne. Og hun opplevde feks å stå på en fotballkamp og heie på sønnen - på spansk - og så få beskje av Damen ved siden av at hun fikk heie på amerikansk eller pelle seg tilbake til Mexico. :snill: Hun sa at det var ganske representativt for en del av de holdningen hun møtte her - og vi bor i en veldi mulitkulturell by. Veldig. Til og med naboen, amerikaner fra Dallas, gift med dame fra Cuba, begynner å jabbe om at innvandreren bør pelle seg hjem når han får litt for mye under skjorta.
Jeg tror dessverre at de holdningen er ganske utbredt. Og det går andre veien også. Har ei venninne som underviser i spansk på en skole med ca 50/50 latinamerikanske og afro-amerikanere (de går i hver sine klasser, siden de latinamerikanske får morsmålsundervisning på spansk) og hun sier at det er håpløst å undervise de afro-amerikanske elevene om man ikke er afro-amerikansk selv, fordi kjefta huden full for rasisme om man ikke gir gode karakterer.
Jeg oppfatter ikke at fordommene er mindre her. Men man merker kanskje ikke like mye til dem, fordi man er en del av en større gruppe. :vetikke:
Éowyn sa for siden:
Det er ikke uten grunn til at jeg følte meg veldig hjemme med en gang da jeg bodde i USA. Jeg skled rett inn da jeg ofte ble tatt for å være Hispanic eller halvt afro-amerikansk. (Stor andel Afro-Americanere eller Hispanic på skolen.)
Nenne sa for siden:
Det er tullete sagt. Man har ingen rettigheter som minoritetsspråklig så lenge man har en norsk forelder. Mine barn får ingen opplæring i sin fars morsmål.Jeg synes kronikken var grei nok. Hun skriver om hva hun opplever og føler, men lager minst like store båser som dem hun skriver mot for å kalle det, det. Trygdebudsjettene i dette landet er helt hinsides av hva noen andre land har råd til og det er helt sikkert at man bør være nøye på hvem som har rettigheter og hvor store og hvor mange. Det gjelder ikke bare utlendinger, men det gjelder dem også.
Tallulah sa for siden:
Mindy, jeg sa ikke at rasisme ikke var ikke-eksisterende i USA. Men vi skal ikke tro at vi er så veldig gode på det i Norge, sammenliknet med andre steder.
Milfrid sa for siden:
Jepp. Som eldstemann sier: "jeg blender inn her, mamma". Og hun gjør jo det, på en skole med 45 nasjonaliteter og venner fra hele verden, i alle farger. Det er ingen som egentlig skiller seg ut, rett og slett.
Men for alt i verden, det finnes både "hvite" og "brune" skoler i USA også, hvor man kan stikke seg ut. Men akkurat her vi bor er det ingen som er likere enn andre, sånn utseendemessig.
Milfrid sa for siden:
Det er jeg enig i.
Men det er jo dessverre typisk norsk å tro at man er best i alt.
Polyanna sa for siden:
Det vi er eksepsjonelt dårlige til er å se at andre kan være kompetente, tror jeg. Jeg kjenner at det nesten mest provoserende med hele greia er at det jo er sløsing å ikke bruke kompetanse som er tilgjengelig. :vestlending - hater sløsing:
Tallulah sa for siden:
Og det handler ikke så mye om beint ut rasisme hos menigmann heller, men den underliggende skepsisen, den ikke-inkluderende holdningene, at man syns det er vanskelig å ta kontakt med folk som ikke er som en selv, at man ikke setter seg ved bordet med foreldre som ikke snakker så godt norsk osv.
Ine sa for siden:
Men ut i fra den nye uføre-modellen må vel innvandrere ha bodd 40 år i Norge for å få full uføre-trygd også? Er det slike hodlninger hun er i mot?
Artikkelen minner meg på hvorfor jeg aldri bruker penger på å kjøpe Dagbladet, ihvertfall.
Milfrid sa for siden:
Det er jeg helt enig i. Og man må kunne diskutere det uten at man samtidig tråkker på alle som ser "utenlanske" ut. Men det er et sårt tema og lett å trå feil. Det blir for meg helt feil at mine unger skal havne i båsen man snakker om når man snakker om at man må begrense trygderettighetene i Norge.
Men nå følte jeg aldri at de var i den båsen da, selv ikke etter å ha lest debattinnlegg som taler den andre siden.
Polyanna sa for siden:
Jeg tror hun er mot noe som strengt tatt ikke finnes, nemlig at folk kan komme hit, kjøre taxi en dag eller to, og så reise hjem til Somalia (for det er jo mange som reiser hjem igjen dit...) og heve luksustrygd resten av livet. :gal:
Tallulah sa for siden:
Og du minner meg om hvorfor det er så viktig at vi har stemmer som Marte Michelet sin.
Éowyn sa for siden:
Beklager. SKulle ha skrevet "ikke etnisk norsk" i stedet og at det gjelder media og ikke skolevesenet.
Godt mulig skoler ikke definerer det slik, men media- som har stor makt til å skremme folk, gjør dette. hannej.blogspot.com/2010/08/kunsten-vre-norsk-i-norge.html
Milfrid sa for siden:
Det jeg har sett det har vært snakk om er EU/EØS og de store forskjellene i trygderettigheter her vs en del andre land, som gjør at ganske mange kan få rett på norske velferdsordninger, som må ses på som veldig attraktive, etter hvert. At det blir enda nifsere for Enkelte om man utvider det til å gjelde Sorte Mennesker tviler jeg ikke et sekund på. :knegg:
Ine sa for siden:
Deg om det. Jeg skjønner ikke helt hva jeg har skrevet i denne tråden som gjør at du sier det, men who cares.
Polyanna sa for siden:
Her er en av innspillene kronikken er en reaksjon på: www.dn.no/forsiden/politikkSamfunn/article2147653.ece
Fløyel sa for siden:
Veldig godt skrevet. Men mine tanker om temaet er at vår generasjon og våre barn innehar vel ikke denne "fremmedfrykten"? Vi er da ikke så gammledagse? Jeg må innrømme at jeg kjenner meg ikke igjen i artiklen. Jeg føler dette blir en kronikk til sirompa, sære, gretne gamle gubber og kjerringer.
Mani sa for siden:
Ære være henne, jeg har stor forståelse for det hun skriver, men jeg kjenner også at hun ikke traff helt blink hos meg. Når man drar ned perspektivet på et slikt mikronivå blir det en litt for stor invitasjon til å sette enkelthistorier opp mot hverandre til at jeg føler at det gir noe særlig effekt.
Men for all del, andre føler det sikkert anderledes.
Obelix sa for siden:
Det er desverre mange i vår generasjon som har akkurat denne fremmedfrykten.
I området her er det tendenser til at folk flytter fordi det er en ganske så stor andel av ikke etnisk norske på skolen vi sogner til og at foreldre er bekymret for hvordan det vil gå.
Det de ikek ser er at dette er et tall, de ser ikke hvem som faktisk "gjemmer" seg bak tallene og det synes jeg er fryktelig trist.
Tallulah sa for siden:
Det er den tanken jeg tror er veldig farlig. Åh, hun mener ikke meg. Jeg tenker jo ikke sånn. Jeg lærer ikke mine barn slikt. Men i stedet for å bare tenke det, så må man sørge for at Amundsen og Ulltveit-Moe ikke får all definisjonsmakt. Jeg føler meg heller ikke personlig truffet, men det går an å ha engasjement for noe man ikke føler seg truffet av. For meningene til veldig mange beviser at dette er et problem.
nolo sa for siden:
Jeg er lærer for unge mennesker, og er ikke ukjent med fremmedfrykt og fordommer og vrangforestillinger hos yngre generasjoner.
Fløyel sa for siden:
Jo, men engasjementet er jo der i den form at man motsier personer som innehar disse meningene og man oppdrar sine barn til å vite bedre og se på alle som likeverdige uavhengig av hudfarge. Det vil alltid finnes mennesker som ikke vet bedre, og personer som Amundsen og Ulltveit-Moe får man jo håpe er en utdøende rase.
Jeg ser jo, i den bransjen jeg jobber i, så er man avhengige av innvandrer arbeidskraft, mange av disse blir sett på som annenrangs, og de føler seg som annenrangs. Så ja, bevares, jeg ser at dette er ett problem, men jeg håper jo i min naivitet at dette er en udøende rase og at majoriteten i samfunnet gjør at personer som A og U-M og partier som FrP blir nedstemt i det lange løp.
Tallulah sa for siden:
Jeg tror desverre ikke de er en utdøende rase. Man ser en voldsom oppsving av høyreekstremisme i hele vesten.
maggypop sa for siden:
Jeg tror du tar veldig feil her. Det er vår generasjon som aksepterer innvandrerregnskapet - Arne Myrdals våte drøm, som 80-tallet vendte ryggen til. Jeg er redd for at vi er i ferd med å få et kraftig klasseskille i Norge, mellom oss og de som kommer hit for å jobbe/skape seg et bedre liv. Om de er indere, vietnamesere eller polakker trenger ikke nødvendigvis bety så mye, men hudfarge er jo mer synlig, da.
Teofelia sa for siden:
Du tar feil, dessverre. Jeg har sittet i en ansettelsessituasjon, der min jevnaldrende kollega la til side to av søknadene, basert utelukkende på at søkerne hadde utenlandsk navn, med kommentaren: "Vi kan ikke bruke noen som ikke snakker skikkelig norsk".Det hører med til historien at det å snakke godt norsk var et viktig kriterium, men at begge søknadene var skrevet på like godt norsk som noen av de andre søknadene vi fikk inn.
Maverick sa for siden:
Jeg har fått noen "men du snakker jo veldig godt norsk, da!"-lettede kommentarer.
:mørkt hår:
Greia er at selv om man ikke egentlig mener å være fremmedfryktende eller whatnot, så ligger det ofte en liten spore der allikevel. Jeg har den selv, og tar meg i det og fiskedasker meg litt sånn i ny og ne.
Som veldig norsk nordmann er det forsåvidt underholdende nok å bli bombardert med krav om fødselsattest fra meg for å få pass til min sønn, inngående spørsmål om jeg er helt sikker på at min sønn er "norsk" etter fødsel og alle disse "men hvor er du egentlig i fra?"-spørsmålene som stadig kommer, og også å oppleve litt av den, tja, distansen? flere ikke-etniske nordmenn kjenner seg igjen i, altså ikke uvennlig, men rett og slett distansert.
Litt sånn av og på, that is. :knegg:
Muad'Dib sa for siden:
Jeg noterer at bruken av "ikke-vestlig" og "andregenerasjons innvandrer" er tilbake for fullt, etter at SSB sluttet å bruke disse begrepene i 2009. "Ikke-vestlig" er nemlig et levn fra den kalde krigen, mens "andregenerasjons" rett og slett er ukorrekt, siden barn av innvandrer ikke innvandrer til Norge en gang til.
Utover det har jeg selvsagt mange tanker om temaet, men jeg orker ikke å skrive så mye akkurat nå. Det meste har jeg vel skrevet før, og så har jeg veldig travelt på jobb...:snill:
Inagh sa for siden:
Jeg har kjent barn som har fått spørsmål: "hvor kommer du fra da, lille venn?" - Hvorav svaret "Oslo" blir møtt med et stort spørsmålstegn, og et påfølgende: "men hvor kommer du egentlig fra da?" Når svaret da blir "eh... jeg er født på Ullevål," blir etterfulgt av et :snill: "men sånn helt egentlig..."
Herlige barnet da som svarer: "Åh, du vil vite hvor mammaen og pappaen min er født hen, du?"
Jeg har kjent mennesker som har god universitetsutdannelse - fra Norge. De er født her i landet, men har navn som minner om etnisk opphav utenfor Norges grenser, les mørkhudet. De har opplevd utallige avslag på jobber de har søkt. En opplevde å komme seg helt fram til intervju, for å bli møtt med: "snakker du norsk?"
Fyren følte for å svare at nei, han rakk ikke å lære seg norsk, på veien gjennom barnskole, ungdomsskole, videregående og universitet, han var for opptatt med å bli psykolog, og siden jeg ikke snakker norsk, fikk jeg en annen til å skrive jobbsøknaden for meg.
Hverdagsrasismen lever i beste velgående, også i min generasjon (født i 69) - og blant mennesker yngre enn meg. Jeg har vært i vill skriftlig krangel med et nek i 20-årene som helt alvorlig ville kaste ut alle fra landet som ikke er født her - eh... ikke har foreldre/besteforeldre som er født her, ble det til - da jeg konfronterete henne med "hvor mange generasjoner tilbake regner du før du er norsk nok?"
Jeg var på lekeland med Guttungen, sammen med en haug kamerater av ham. En av guttene kom gråtende, det hadde blitt litt klammeri med et annet barn, litt større gutt. Faren til kompisen ser gutten som har plaget dem og utbryter: "selvsagt måtte det være en av disse svartingene!"
Og derfor - siden hverdagsrasismen er så levende blant store deler av befolkningen, blir slike kronikker viktige - selv de som drar det ned på mikroplan. Fordi hvert enkelt menneske av oss lever nemlig på mikroplan, vi er oss selv nærest.
Så ja, jeg kan forstå Marte M. sin bekymring for hva barnet hennes vil ha i vente i framtiden, siden pappaen hennes ikke kan vise til et helnorskt anetre.
Pappalille sa for siden:
Jeg jobber i et svært blandet miljø og trodde kanskje av den grunn at jeg ville slippe unna raringer med fordommer. Men jeg snubler over dem hver eneste dag, og skillene på min arbeidsplass er tildels skarpt opptrukket. De yngste er de verste, begge veier.
Fordommene lever i beste velgående, i alle lag av samfunnet, og, oppdager jeg med jevne mellomrom, inne i meg også. Jeg skammer meg dypt over det, men jeg vet samtidig at jeg ikke kan gjøre noe med disse oppfatningene med mindre jeg tør innrømme at jeg har dem.
Men hvordan i alle dager kan jeg ha stereotypiske fordommer? Min mamma har, fra jeg var liten jente, sørget for å introdusere meg for det fakta at "alle er forskjellig, men det er utenpå", jeg har aldri hørt en rasistisk kommentar fra henne, ikke engang i spøker, hun er respektfull når det gjelder all religion og kultur, og har det falt kommentarer hjemme om grusomhetene som er begått i guddommers navn har det gått på hvor grusomme mennesker kan være. Det har aldri vært et tema hvilken religion/rase/kultur de tilhører.
Hvor kommer fordommene mine fra? Vel ... Hele samfunnet vårt er gjennomsyret med all slags informasjon, korrekt eller ei, som er med på å skape fordommer. Det er så og si umulig å ikke la seg påvirke på ett eller annet nivå.
Jeg har tatt meg i å la enkelte slike "sannheter" ramle ut av min munn, og da jeg ble oppmerksom på det gikk jeg dypt i meg selv og lette frem og lukte ut de andre jeg hadde på lager. Men det er et evig pågående arbeid, og er jeg ikke bevisst på det dukker det opp i dagligtalen min. På den måten overfører jeg det til jenta mi og så har vi det gående.
Og jeg snakker ikke her om stygge rasistiske uttalelser. Jeg snakker om de små tingene, de som er med på å bygge oppunder et samfunn som ikke bare godtar uttalelser som dem Ulltveit-Moe kommer med, men som omfavner dem og nikker i sitt stille sinn og tenker; var det ikke dét jeg tenkte hele tiden!
De snikende fordommene. De som ikke melder seg inn i Vigrid og fremstår åpent som de idiotene de er. DE er farlige de.
polarjenta sa for siden:
Veldig bra skrevet.
For meg som har barn med afrikansk pappa, så var netopp navnevalget veldig viktig. Vi har valgt fornavn som er helt vanlig i Norge, men som også er grei i hans hjemland. De har vært sitt afrikanske mellomnavn, men etternavnet er mitt. Det var jeg helt bestemt på at det skulle være, det var ikke aktuelt å bruke pappaens etternavn selv om hans navn ikke er det vanskeligste i verden. Jeg vil rett og slett ikke påføre barna mine problemer som kunne vært unngått.
Tallulah sa for siden:
Det er ganske fælt at man må tenke slik, polarjenta.
polarjenta sa for siden:
Ja, det syns jeg det er, jeg håper selvsagt det har endret seg til barna har blitt større, men siden det er slik det er, så tok jeg den avgjørelsen. Pappaen kunne nok gjerne tenkt seg at barna hadde hans etternavn, for etternavnet er ganske viktig i hans kultur, men det var rett og slett uaktuelt. Om barna selv skulle ønske å bytte når de er voksne så er det deres valg.
Slettet bruker sa for siden:
Til den det var baki her som spurte - nei, de på jobben hos meg er ikke innvandret til Norge i voksen alder. Pakistaneren er innvandret hit som småbarn, inderen er født her. Inderen er den jeg kjenner i hele verden som er stoltest av sin bakgrunn, han er praktiserende Sikh og forteller levende og svært gjerne fra både India og indisk kultur og miljø i Norge. Spør du ham hvor han er fra så svarer han "India".
Tallulah sa for siden:
Selv om de syns det er kult så trenger man ikke å mene at alle andre skal synes det er toppers. Det er litt verre for dem som er født her selv, og har foreldre som er det, å svare "Pakistan" når man er fra Kjelsås eller Snåsa.
polarjenta sa for siden:
Jeg har opplevd å bli spurt om hvor ungene mine kommer fra. Jeg skjønner jo selvsagt hva folk mener, men for meg blir det helt feil å si at de kommer fra pappaens hjemland, når de faktisk er født og oppvokst i Norge. Ja, også får jeg innimellom spørsmål om hvor de er adoptert fra.
Slettet bruker sa for siden:
Men altså. Er det virkelig så ufint å spørre noen om bakgrunnen? Hvis jeg hører noen med en eller annen dialekt jeg ikke greier å plassere så vil jeg temmelig fort spørre hvor de kommer fra. Ser jeg en med sari så kan jeg finne på å spørre om det samme. Det er hyggelig ment, det er ikke fordi jeg skal avgjøre om jeg skal stigmatisere dem eller ikke - det er fordi jeg lurte i en prossess med å bli kjent rett og slett.
Klart - svarer de Kjelsås så er jeg fornøyd altså. Jeg står ikke og argumenterer "men du er jo så brun - er det spraytan da?" eller noe sånn.
Skremmern sa for siden:
Jeg også. Man må visst være blond eller ha blå øyne for å kunne kalle seg ordentlig nårsk.
polarjenta sa for siden:
Det kommer helt an på hvordan spørsmålet stilles. Jeg syns ikke det er så veldig kult at folk jeg ikke kjenner begynner å stille spørsmål om ungene mine sin bakgrunn.
Éowyn sa for siden:
Det kommer an på. I utgangspunktet hadde jeg svart hvor jeg ha vokst opp. Hvis du ikke var fornøyd med det, og kom med den sedvanlige "jammen, hvor er du egentlig fra da da", hadde jeg på en dårlig dag blitt rimelig muggen, ev. lat som jeg ikke skjønte hvor du ville hen med spørsmålet mitt.
Men det er meg og min erfaring. Jeg er overhodet ingen representant for "annerledesheten".
Slettet bruker sa for siden:
Jeg tror - uten å vite, siden tanken på at jeg skulle henvende meg til fremmede i det hele tatt og særlig bare for å spørre om landegreier er veldig fjern - at det kan hende at en som spør slik egentlig forsøker å starte en samtale? At det er ment hyggelig? Hva skjer dersom man smiler og sier på en hyggelig måte at man er vokst opp på Kjelsås, men har slekt i Pakistan da? Smiler de hyggelig eller slår de etter en med paraplyen?
Éowyn sa for siden:
Det er som regel ment hyggelig og som forsøk på small talk, f.eks når bussen er sen. Med det til tider slitsomt og irriterende å være annerldesheten sin.
Slettet bruker sa for siden:
Det skjønner jeg utmerket godt - jeg blir helt svett av tanken på å måtte forholde meg sånn. Men jeg synes det er veldig annerledes at noen faktisk spør og tar initiativ til å bli kjent med en enn at man trakasseres på grunn av hudfarge. Det er mange som har lest historier om innvandrere som kommer til Norge og føler seg ensomme fordi ingen feks snakker til dem på bussen. Det er mange opp gjennom som har stått og sagt at de har følt seg usynlige. Jeg vil anta at mange av de som da tar initiativ til å snakke med en de tror er innvandrer gjør dette i beste mening. Og føler at de får døra i fleisen om de møtes med spydigheter.
Kanskje det da er greiere å få frem at det ikke er gjengs oppfatning slik Madcon synger om at de vil snakke med deg - men at folk gjerne liker best å være i fred?
Maverick sa for siden:
Altså, det er vel situasjonsbetinget?
"Hvor er du fra?" på samme måte som om man lurer på om noen er fra Bergen eller Fredrikstad, ikke noe problem. "Men hvor er du egentlig fra?" har jeg ingen store problemer med å skjønne at blir irriterende i lengden. (Hey, det synes jo til og med jeg. :knegg: )
Polyanna sa for siden:
Vi har noen foreldre på skolen vår som snakker kav dialekt fra en norsk by, foreldrene deres igjen har enellerannen aksent. Farge og navn og sånt ellers tilsier indisk eller pakistansk eller noe. Jeg er fullt klar over at de "er fra" Norsk By, men jeg er nå likevel nysgjerrig på hvor bakgrunnen før det igjen er også, jeg. :flau: Jeg lurer på om navnet er hindu eller urdu eller noe helt annet. Jeg lurer på om de er muslimer eller noe helt annet. men siden jeg vet at det kan være fordømt irriterende å bli spurt "hvor er du egentlig fra"-spørsmålet så lar jeg det ligge. Og går og lurer i stedet. :flau:
Jeg vet da søren hvorfor jeg syns det er interessant, jeg? Men jeg lurer jo også på om folk med tysk-klingende aksent er tyske eller fra Østerike. Og så vil jeg alltid spørre svensktalende finner om de er finlandssvensker eller ikke, men tør ikke spørre om det heller. :p
:nysgjerrig:
Miss Norway sa for siden:
Jeg likte ikke den kronikken noe særlig faktisk. :tilstår: Ja, det er kjipt at det finnes rasisme, og ikke noe stilig når man opplever den på nært hold - hverken egne eller andres vegne. Men jeg er litt immun for enkeltpersonsutring, så "Jamen se på meg!!! Det er urettferdig! Jeg/barnet mitt er et offer! For zyztemfeil!"
For saken er jo at man ikke kan se bort fra Brochmannrapportens innhold heller. Eller skal man det? For uansett hvordan man vinkler det så står man overfor en truende økonomi-smell i fremtiden, enten bølgen heter eldrebølgen eller uførebølgen eller innvandrerbølgen eller de legges sammen og blir en tsunami. Gildet skal finansieres, og det er et problem. Det blir naivt å bare avskrive rapporten og det den peker på. Og like naivt å stikke fingrene i ørene og synge "Alle skal få!" med Valen-stemme.
Men hver gang man peker i retning en bølge, så kommer enkelthistoriene frem og pipekoret begynner. Og så pakker man bort alt, eller bestiller kanskje et nytt utvalg i stedet? :überlei:
Og denne skjønner jeg ikke hva hun mener med en gang. Sikkert jeg som er domm. Men jeg tror ikke økonomer og politikere har noe egenagenda eller noe privat behov for å lure befolkningen til å ribbe velferdsordningene, men heller få folket til å oppdage at vi har et fremtidig økonomisk uløst problem. Som er blant annet forårsaket av at vi har innmari gode sosiale ordninger, som kanskje koster mer enn de smaker.
Tjorven sa for siden:
Jeg spør om opprinnelsesland hvis jeg lurer. Det er ikke ment som snoking, men fordi jeg oppriktig lurer. Jeg synes det må være et privilegium å være både norsk og pakistansk/indisk/polsk/serbisk. De jeg kjenner som kommer fra andre kulturer presiserer jo nettopp det, at de er begge deler på en gang og fornøyd med det.
rine sa for siden:
Jeg tenker akkurat likt som Polyanna og SF her. Jeg lurer også på hvor folk kommer fra, samme om det er en norsk dialekt jeg ikke klarer å plassere, eller om det er aksent. Jeg løper ikke bort og spør fremmende mennesker om hvor de kommer fra, men kan godt finne på å spørre om det hvis jeg av en eller annen grunn har en samtale med dem. For meg er det et spørsmål på lik linje med "hva jobber du med" og jeg fatter ikke at folk kan bli støtt av det så lenge man spør på en hyggelig, naturlig måte og lar være å himle med øynene når man hører svaret.
Og så tenker jeg likt som Miss Norway om artikkelen. :nemlig:
Maverick sa for siden:
Hyggelige, nysgjerrige spørsmål er nok sjelden et problem, altså. I så fall er man i overkant fintfølende.
rine sa for siden:
Jepp, og hvis jeg spør en mørkhudet person hvor han kommer fra og han velger å svare bare Hønefoss, skjønner jeg jo at det kanskje blir tatt ille opp hvis jeg følger opp med; Nei, jeg mente- hvor kommer du egentlig fra.
Miss Norway sa for siden:
Jeg spør gjerne taxisjåfører og sånt hvor familien deres kommer fra; det synes alle er hyggelig og man kan velge hvor langt bak man vil gå - og man slipper hele generasjonsgreia.
Maverick sa for siden:
Exactly. :knegg:
Teofelia sa for siden:
Det er ikke ufint, nødvendigvis, men man bliiiiiir sååååå leeeeei innimellom.Jeg har en dialekt som absolutt ingen klarer å plassere, og jeg får stadige spørsmål om hvor jeg er fra. Og selv om jeg ikke synes det er galt at folk spør, så blir jeg mektig lei til tider.
Jeg skjønner veldig godt at folk kan bli sliten eller lei av å til stadighet måtte svare på hvor de er fra, ikke minst når spørsmålet ofte følges opp av kronidiot-spørsmålet "men hvor er du fra egentlig".
Polyanna sa for siden:
Problemet med Brochmannrapporten og mye av debatten er at den ikke skiller mellom ulike typer innvandring. Hva i alle dager er likheten mellom en iransk sivilingeniør og en somalisk flyktning, liksom? Selv om de begge er "ikke-vestlige". Det er jo åpenbart at folk som kommer hit som flyktninger ikke er lønnsomme. Men så har vi ikke noe særlig valg om å ta i mot dem eller ikke heller. Det skal vi jo bare.
En pakistansk jente som kom hit som barn eller der faren er familieforent innvandrer gift med norskpakistansk jente, har helt andre odds igjen. De raser jo gjennom utdanningssystemet og tar rotta på norsk ungdom i kamp om studieplasser og jobber. :forenkler grovt:
Jeg er enig i at man ikke kan holde debatten på enkeltpersonsnivå, men å gjøre det i blant peker på at vi er nødt til å nyansere langt mer enn nå.
Hva gjør vi for å integrere og ta vare på krigssflyktninger? Hvordan kan nordmenn bli bedre til å møte folk slik at vi faktisk ansetter kvalifiserte dem med rare navn og mørk farge i stedet for å sende dem til NAV og SÅ klage over at de ikke jobber? Hvordan løser vi utfordringene i skoler med komplekse integreringsutfordringer?
Og trygdespørsmplet er jo viktig å utforske uansett. Hvorfor smitter trygdebruk? Hvordan lage sikkerhetsnettet trygt nok, men ikke så komfortabelt at det blir attraktivt å ikke jobbe?
Det blir et skikkelig sidespor å peke på en flokk med brune folk og rope at "det er DEM! DEM! DEM!"
Inagh sa for siden:
Veldig bra sagt, Polyanna!
Pamina sa for siden:
Jeg deler Miss N sine synspunkter på denne artikkelen.
I forhold til Borchmannrapporten, så er jeg enig med deg, Polyanna - det er dumt og lite opplysende å kalle alle innvandrere. Det er enormt store forskjeller på hvor man innvandrer fra og hvilken bakgrunn man innvandrer med.
Problemet er jo at ingen (på toppen der man kan lage gode løsninger) er villig til å stikke fingeren i jorda og faktisk ordne til et system der ulike mennesker kan få tilpassede løsninger slik at de blir godt fungerende i det norske samfunnet og gis muligheter til å velge sin framtid.
Særlig nærliggende tanke for meg er ungdommer som kommer hit helt mot slutten av barneskolen, som får et knapt år i mottak, og som så skal i gang med ungdomsskolepensum uten å ha mer enn 10 mnd norskopplæring. Norske barn har 7 års erfaring med skoleverket før de setter i gang, en somalsk gutt uten noen form for skolegang annet enn mottak skal følge samme skolegang. Selvfølgelig skaper vi tapere når vi ikke legger forholdet til rette for at de skal lykkes med skolegang og utdannelse - det igjen skaper store sosiale forskjeller, det formerer ulikheten mellom "dem" og "oss" og får en hel masse skattebetalere til å tenke "sitt" om "innvandrerne".
Det er så innmari enkelt å skjære alle over en kam, da blir alt så forståelig og overkommelig. Nå har vi sett at det norske samfunnet ikke er ideelt for en hel mengde mennesker, kanskje vi skal begynne å se på hvilke strukturer som må endres for at samfunnet skal fungere for flere.
Jeg tror muligens jeg snakket meg litt bort.
polarjenta sa for siden:
Nei, det syns ikke jeg heller. Men av og til når jeg får disse spørsmålene så opplever jeg det som snoking rett og slett og det er ikke noe hyggelig. Om noen er oppriktig interessert så er det ikke noe problem i det hele tatt og da svarer jeg hvordan det henger sammen.
Candy Darling sa for siden:
Jeg tror jeg er usedvanlig lite interessert i andre mennesker. Det har ikke falt meg inn å spørre taxisjåfører om hvor de kommer fra, eller noe annet, for den del. Jeg sitter med nesen i mobilen min.
Og jeg må innrømme at de få gangene jeg har møtt på noen som prater, angrer jeg nesten alltid på hvert eneste spørsmål.
"Nei, jeg tar en skje aloe vera hver eneste morgen, og er aldri syk. Legemidler er bare noe svindel. Nei, aloe vera hver morgen, en skje. Aldri syk. Bortsett fra litt forkjøla og sånn, så klart, eller omgangssyke og sånn, men aldri noe annet. Aloe vera. Det skulle du solgt." :i serien Taxisjåfører redder verden:
Candy Darling sa for siden:
Jeg bare lurer på hvordan syk vi andre friske er. Eller tenker han at det holder ham kreftfri på sikt? :blånn:
Brutus_ sa for siden:
Tror Marte Michelet kan trøste seg med at barnet hennes fødes inn i en ressurssterk krets med de beste forutsetninger. Med mindre mannen er et regimetro khamenei-implantat i landet, er han nok ganske fjernt fra sitt hjemlands mørkemanns autokrati. Persere er bra folk. Tror jeg ville sett mer lyst på det, multikulturalismen realiseres biologisk. Det er det få eksempler på. Blandingsbarna sine utfordringer ligger ikke i avisoppslag i VG, men realiteten i skolehverdagen i stadig flere områder av Oslo. Og byrden kommer ikke fra det lukryggete mindretallet i hjørnet av skolegården...
Slettet bruker sa for siden:
Jeg snakker virkelig helst ikke med taxisjåfører. :avslører stadig flere fordommer:
Det spiller ingen rolle hvor de kommer fra - jeg får totalt noia av taxisamtaler.
Tallulah sa for siden:
Jeg gidder ikke ta denne diskusjonen på dine fordomsfulle premisser, brutus.
polarjenta sa for siden:
Jeg fordrar heller ikke taxisamtaler, men siden jeg er så høflig så svarer jeg nå på alt svadaet de snakker om.
Slettet bruker sa for siden:
Jeg også. :sur:
Milfrid sa for siden:
Min datter svarer med stolthet i stemmen at hun er fra Colombia om noen spør. Dvs her i USA hender det at hun sier Norge også.
Brutus_ sa for siden:
Er vel for det meste realisme i at en unge født inn i Michelet-slekta vil amme intellektuell fløte så det tyter ut av øra. Å komme halsende med at faren er perser forandrer ikke mye på det. Snarere tvert imot. Gamle Jon var vel en bedårer sjøl. Og med perserblod i tillegg til år med ressurstyngde i sosialiseringa ser jeg få fallgruver for ungen til Marte Michelet. Hxn kommer til å leve et liv i møblert borgerlighet. I trygg avstand fra virkeligheten.
Lisa sa for siden:
Kristin Clemet skriver, som vanlig, veldig fornuftig.
clemet.blogg.no/1306850899_brochmann_amundsen_og.html
Brutus - det hjelper ikke at ungen vokser opp i et møblert hjem skjermet for virkligheten. Utfordringen til slike barn, blandingsbarna som du kaller dem, er folk som deg. "Vanlige" folk de møter på gata, på jobben, på skolen og ellers overalt i samfunnet. Folk med fordommer som kategoriserer folk etter hudfarge og religion, setter de inn i båser og dømmer de deretter. Det er deg, og dine likesinnede som er den store utfordringen. Du evner ikke å se noen som helst nyanser. Du snakker kategorisk negativt om hele grupper og makter jo ikke se individet for pokker. Om du møter Michelets datter eller et annet barn som ser likt ut, som muligens har to analfabeter til foreldre og ikke kommer fra et møbler hjem, så spiller det egentlig INGEN rolle. Michelets barn kan komme fra et så møblert hjem hun bare kan, men hun vil alltid være en synlige minoritet og ergo, den "jævla muslimen" eller utlendingen for veldig mange folk hun møter på gata og ellers overalt i samfunnet. Oppgulpet vil ingen ende ta. Debatten om innvandring og integrering i Norge må da snart ha nådd bunnen, må vi bare håpe.
ingling sa for siden:
Brutus: Du er helt og totalt på viddene, og jeg skjønner ikke hva du gjør her. Det eneste du gjør er å skape kvalme og komme med de vanvittig fordomsfulle innleggene dine, og jeg blir regelrett kvalm av det. Som Lisa også sier, du ser ingen nyanser, du dømmer grupper og har noen enormt bestemte oppfatninger om ting du rett og slett ikke har greie på. Og hvorvidt noen er fra en intelektuell familie eller ikke har ikke en dritt å si her. Igjen: hun snakker ikke om at det er så synd på akkurat hennes unge, men om et samfunnsfenomen. Hvor vanskelig er det å forstå, egentlig?
Pebbles sa for siden:
Jeg fikk sjokk da jeg begynte å jobbe i vgs for tre år siden. Jeg må ha levd i en slags boble, for jeg ante virkelig ikke hvor mye primitiv fremmedfrykt dyrkes hos tenåringer (fortrinnsvis tenåringsgutter, slik jeg opplever det). Jeg trodde de tullet først. For det var så grelt. Da jeg skjønte at de mente det - også så mange av dem - gikk jeg hjem og grein, faktisk.
Det er så fordummende og hatsk.
Polyanna sa for siden:
Brutus: Lisa har orket å svare deg grundig og bra og klokt her, og all ære til henne for det.
Men jeg orker bare å si dette: Du er den ekle, forferdelige kombinasjonen av slem og dum som virkelig bare gjør skade i verden. Du gjør meg rett og slett kvalm.
Heilo sa for siden:
Jeg leser kronikken litt annerledes enn deg Miss Norway. Jeg oppfatter ikke den personlige vinklingen som å handle om at man selv er så veldig annerledes enn alle de andre, og at det derfor er systemfeil, men derimot at de generaliserte fortellingene om Innvandrerne ikke treffer virkeligheten. Og jeg synes det må være lov å bli sint også. Ikke på de som vil diskutere politikk, men på de som bruker generaliserte fortellinger om "kultur" som politisk skremmebilde og veiviser.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling. Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.