Miraluca sa for 13år siden:

www.klikk.no/foreldre/foreldreogbarn/article686922.ece

Hva syns dere om dette? Har dere noen gang sett dere "nødt" til å bruke sovemedisn til barna deres?

Primrose sa for 13år siden:

Nei vi var heldige og hun lærte seg å sove selv etterhvert, selv om vi måtte prøve mange metoder for å lære henne det. Jeg vet om flere som har prøvd melatonin og etter å ha hatt barn som ikke sover selv så skjønner jeg at folk blir desperate. Jeg følte ikke at det var mye hjelp å hente hos helsestasjonen (jf. "la de gråte") og vurderte midt-i-mellom-senteret. Det er ikke alle som har råd til det eller har sånne ressurser i nærheten. Jeg synes det er trist å lese at mange må gi ungene sovemedisiner, men etter å ha gått nærmere ett år på max to timer sammenhengende søvn selv, så skjønner jeg som sagt at folk blir desperate.

Chablis sa for 13år siden:

Vi har ikke brukt det, har fått tilbud om det men jeg ville ikke. Poden her sov lite over lang tid, jeg var alene med han og sleit med min egen søvn derfor fikk vi tilbudet.

Jeg må innrømme at jeg jeg synes 20.000 var et høyt tall.

Lykken sa for 13år siden:

Ja, ifjor. Vår sønn på nå 9 år har nattskrekk og går i søvne og til slutt gikk vi til legen.
Det ble en uke på vallergan for å bryte mønsteret. Det fungerte ganske bra, han hadde noen perioder igjen i vinter, men det har blitt mye mindre hyppig, mindre kraftig når det skjer.

www.snl.no/.sml_artikkel/nattskrekk

www.oblad.no/nyheter/nattskrekk-for-de-minste-1.3754748

m^2 sa for 13år siden:

Ja, lillegutt har fått Melatonin siden han var 3 mnd. Før det sov han egentlig ikke noe særlig. Etter det sov han opp til 10 minutter i strekk, heldigvis i mange strekk da men våken mellom (måtte roes og sees til pga pustestopp/problematikk). Og etterhvert som han ble større sov han lengre og lengre.
Nå som han er 8 får han fortsatt melatonin, legger seg 2030, er oppe 1-2 ganger og våkner rett før 0600 på en god natt. Oppe flere ganger og gjerne i timesvis, og våkner 0400 på en dårlig natt.

Både for hans og min skyld er melatonin helt, helt nødvendig. Vallergan har han aldri tålt, han slutter å puste av det - gjorde hvertfall det da vi prøvde på sykehuset Og det var jo litt mer enn den effekten vi var ute etter :knegg: Nå har jeg ikke tenkt å prøve det igjen, så lenge han sover såpass greit med melatonin. (diett og magnesiumtilskudd/bad gjør også at han sover bedre nå av en eller annen grunn) Uten melatonin "roterer" han mye mer. "sover som en hjulvisp".

LilleRosin sa for 13år siden:

Mine to eldste har hatt et par runder med Vallergan da de var små.

Lilith sa for 13år siden:

Jentene mine har hatt en runde med Vallergan da de var små. Tror de var rundt 2-2,5 år og begge to hylte i timesvis om natten fordi de ikke ville sove lenger. De gikk på det en uke og det var med på å få orden på søvnmønsteret deres igjen. Synes en uke med dopede unger var vel verdt det for å slippe å stå midt på stuegulvet med en unge i armene, kvalm og omtåket av søvnmangel og snerre til mannen fordi man er så trøtt at man ikke klarer å bli enige om hva man skal gjøre videre og begge er like nærmt sammenbruddet.

Trulte sa for 13år siden:

Ja. Eldste har hatt to runder på Valergan da hun var liten. Jeg var alene og hverken jeg eller hun sov mye sammenhengende. Og det er sannelig ikke lett å sove på kommando.

Propella sa for 13år siden:

Heldigvis så har mine barn sovet godt og sovnet greit på kveldene. Selvsagt har vi hatt perioder med dårligere søvnkvalitet hos både barn og foreldre men ikke noe alvorlig. Minstepropellen har likevel brukt Melatonin en preriode. Hun fikk store problem med søvnen pga bivirkninger av et annet medikament. Hun fikk derfor i en periode på 6 mnd Melatonin for å klare å sovne på kvelden.

Darth sa for 13år siden:

Det var et veldig høyt tall. Det er fristende å undes over om det er våre krav til at alt "skal virke" hele tiden som er årsaken. Vi lever i et samfunn med høyt tidspress, og at ungene sover om natta er kanskje mer prekært når hele familien skal ut av huset klokka sju neste morgen - enn på 70-tallet da man kunne sove litt frampå etter ei dårlig natt (vi av oss som hadde hjemmeværende mødre vel og merke).

Jeg syns i alle fall at det er trist at man løser problemer i så stor grad ved bruk av medisiner i dag.

Bomull sa for 13år siden:

Nei, aldri - det har ikke falt meg inn som mulig må jeg innrømme, men så har jeg barn med veldig godt sovehjerte også da.

Avelonia sa for 13år siden:

Ja, eldste fikk melatonin en periode.

Pesten sa for 13år siden:

Storebror har gått på melatonin i korte perioder. (autist)

Hannah sa for 13år siden:

Vi bruker Vallergan til lillemor nå. Hun har aldri sovet noe særlig. Da hun var ca 3 mnd var hun gjerne våken i ett strekk fra kl 00.30 og til kl 13 neste dag. Nå har hun store problemer med å sovne, og sovner sjelden før midnatt om hun ikke får vallergan. Uten Vallergan våkner hun også flere ganger om natta.
Det satt langt inne å prøve sovemedisin, men når det helt tydelig går ut over hennes livskvalitet å sove så lite, så valgte vi å prøve, i håp om å få orden på dette før skolestart neste høst.

Malama sa for 13år siden:

Knerten går, som jeg skerv i den andre tråden om temaet, på Vallergan.
Det har han gjort siden mars, og vi har ingen umiddelbare planer om å slutte. Det funker. Bedr enn Zyrtec, Aerius og Polaramin/Phenamin gjorde. For ja, han får det pga allergi.

Jeg skal ikke nekte for at det har hjulpet på søvnen, den første natta etter han hadde fått allergimedisin sov han til klokka var 5 på morgenen, natta etter sov han til 6, og siden har han baer unntaksvis våknet på natta. Det var deilig for morshjertet. Det handlet ikke så mye om min nattesøvn, som og gleden over at gutten ikke lenger våknet av kløe på natta.

Vi pleier av og til spøke med at vi doper ham så han blir lett å legge, når vi gir kvedsdosen av Vallergan. Men det er jo bare en spøk, vi ba aldri legen om medisin fordi gutten ikke sov. vi ba legen om hjelp fordi gutten klødde seg til blods.

tiddelibom sa for 13år siden:

Jeg fikk, etter en søvnløs sommer for både store og små, sovemedisin til datteren vår. Tror det kan ha vært Vallergan, ja (er ikke det egentlig allergimedisin som virker søvndyssende?)
Vi forsøkte en gang, men hun var ikke det minste motivert til å ta pillen, så det ble med den ene gangen. Etter hvert har vi erfart at rutinebrudd gjør at søvnmønsteret hennes rotes til, og når ting kommer i vanlig gjenge igjen, roer alt seg.

Filifjonka sa for 13år siden:

Min eldste gutt fikk Vallergan en kort periode som baby, da han var innlagt på sykehus og fikk en heftig kortisonbehandling som bl.a. medførte at han bare sov et par timer i døgnet på det verste. Sovemedisinen hadde uansett minimal effekt, så det ble bare med forsøket.

Mulig jeg ble temmelig herdet av denne tøffe starten med det første barnet, det har ihvertfall aldri falt meg inn å vurdere sovemedisin ved "normalt" nattevåk med babyer.

Lisa sa for 13år siden:

Samme diskusjon her forøvrig
www.foreldreportalen.no/forum/showthread.php?t=118043

Lisa sa for 13år siden:

Men det er jo dette artikkelen sier, barn kan bli avhengi hvis de får det så tidlig i livet.

Jeg er nyskjerrig siden du har erfaring med dette, - utredes ikke barn i samme grad som voksene hvis de lider av slike ekstreme søvnvansker som du beskriver?

Hannah sa for 13år siden:

Hun har ikke fått dette da hun var baby altså, vi begynte først med det nå når hun er 4,5 år.

Vi har søkt hjelp hos både fastlege og helsestasjon, uten å få noe hjelp annet enn tips om å lage rutiner, og følge de. Dette har vi jo selvsagt gjort før vi søkte hjelp. Nå når barnehagen ville melde henne opp til PPT, så har de også kommet på banen, så nå endelig ser det ut til å skje noe. PPT har nevnt på henvisning til BUP til høsten, om det ikke er bedre til da.

Men min erfaring er altså at det er vanskelig å få skikkelig hjelp med dette. Det virker ikke som helsepersonell skjønner hvor stort problemet er, og tenker at det er vanlig at barn har litt søvnproblemer.

Miraluca sa for 13år siden:

Vet det finnes såkalt "søvngruppe" på noen av helsestasjonene i Bergensområdet ihvertfall. Det er psykologen som har ansvar for.

Inagh sa for 13år siden:

Melatonin har en sterk medvirkning til at vi henger på greip her i huset. Vi kan rett og slett snakke om livet før- og livet etter at Lillemann begynte sove om nettene, både av hensyn til oss voksne, som også fikk sove til slutt, og av hensyn til en liten kar som har mindre epilepsiaktivitet og som orker en god del mer i løpet av en dag enn hva han gjorde før.

Jeg er aldeles ikke for et ukritisk bruk av sovemedisiner til barn, det kunne ikke ramlet meg inn å gi det til Guttungen, da han var liten og hadde våkenetter. Dette går på kvota mi for "sånn er det å ha småunger."

Men - i noen tilfleller - så er det faktisk ganske så nødvendig for at familien ikke skal ramle i grøfta med et brak.

Hannah sa for 13år siden:

Det er faktisk helt sant, det som Inagh sier her. Familielivet her i huset er ikke bra. Vi foreldre er utslitt hele tiden, og får aldri hentet oss inn igjen. Vi kvier oss ekstra for å be om barnepass og avslastning også, når vi vet hvordan lillemor er å få til å sove. Barnevakt sparer vi til vi virkelig trenger det.

Polyanna sa for 13år siden:

Så lenge leger er veldig, veldig restriktive med å skrive ut dette, og følger bruken veldig, veldig nøye opp, så tror jeg de negative effektene av sovemedisin oppveies av de negative helsemessige effektene det har for et barn (og resten av familien) å over lang tid sove for lite.

Maysen sa for 13år siden:

Vi brukte det en kort periode på gutten vår.
Han sov knapt nok om natta fra han var 6 uker, til han var godt over 3år.
Så etter over 1, 5 år uten søvn, var vi desperate etter hjelp.
Da fikk vi prøve vallergan. Det hjalp i en uke, så var ikke det noe virkning på dette.
Så da kuttet vi ut.

Jeg serselvsagt at dette kan være vanedannede og i det lange løp ikke bra.
Men når man er desperat etter å få søvnen som en del av hverdagen, så prøver man det meste.

dharma sa for 13år siden:

Vi har aldri brukt det.
Ble rådet til det av lege med førstemann, men holdt ut.
Med andremann slet vi også veldig, men der var det en manuellterapeut som reddet oss.

Jeg er litt delt når det gjelds dette kjenner jeg. Jeg er virkelig ikke for unødvendig medisinering av barn, samtidig så kan jeg forstå at folk er desperate og kan bruke det i en kort periode for å få stoppet en vond sirkel.
Vi har noen venner som brukte det på barnet sitt. De behøvde ikke å bruke det mange ganger før gutten var kommet inn i rett rytme.

Jeg har kjent hangoveren av vallergan på kroppen, så jeg skulle ha vært vannvittig desperat for å ha brukt det på mitt barn.

Chablis sa for 13år siden:

Det har jeg også, det var pyton.

Tjorven sa for 13år siden:

Jeg klarte å hisse meg skrekkelig opp da en bekjent skrev på facebook:

Det er veldig lett å si for de som har unger som sover. Vi ga aldri sovemedisin til snuppa nettopp fordi jeg tenkte at sånt gjør man ikke mot barna sine. Dette til tross for at både helsesøstre og leger etterhvert sa at dette nok var veien å gå.

I ettertid tror jeg slett ikke at det hadde vært en dum ide. Både hun og vi var jo ganske så desperate på søvn etterhvert. Vi snakker 15 måneder med nesten ingen søvn på noen av oss. Vi gikk jo rundt som vandrende zoombier.

Vi fikk hjelp i flere runder av såkalt søvnpedagoger osv. Det hjalp ingenting. Til slutt fikk vi hjelp av en familieterapeut, men det var da snuppa var så stor at det var noe poeng, og hun mener bestemt at det hun gjorde ikke skulle ha utslag på søvn (men det hadde det altså). Jeg tror hele den lille familien vår hadde hatt det bedre om vi hadde fått sove.

dharma sa for 13år siden:

Vi fikk besøk så jeg fikk ikke fullført. Jeg forstår at man kan bli vannvittig desperat altså. Jeg har hatt to unger som har sovet lite og vi voksne har lidd veldig under dette, spesielt jeg som sliter med kroniske smerter i tillegg.
Så, det jeg skulle fram til var at jeg ikke har tenkt å sette meg på noen høy hest og dømme de som bruker det, jeg vet hva det gjør med en å ikke få sove over lenger tid.

Jeg sa jeg var delt i utgangspunktet, sant ja?:knegg:

Skremmern sa for 13år siden:

Tjorven: svaret mitt ville vært enkelt: Refleksjon er en fin ting!

Tinka sa for 13år siden:

Jeg tror ingen gir dette uten at det er veloverveid og at man trenger det.

Interference sa for 13år siden:

Nei!
Jeg fikk det anbefalt av legen til Lille etter nesten 2,5 år uten søvn, men så fikk hun dren i ørene og vips så sov hun og på natten.
Hun er fremdeles ikke noe sovebarn altså, men hun er mye bedre, og våkner somregel bare 1 gang i løpet av natten og sovner stort sett greit på kvelden bare vi holder oss i rutinen.

Maggie74 sa for 13år siden:

Terskelen for å be om hjelp er jo veldig forskjellig fra foreldre til foreldre. Jeg tror fort vekk at både foreldre og leger kan be om og gi sovemedisin uten at det er tvingende nødvendig. Jeg har så pass liten tillit til legestanden, egentlig. Og mange nye foreldre legger stor vekt på hva de leser på nett og får tips om i forum.

Selv har vi fått Vallargan til eldsta. Hun var rundt 2 år og hadde startet i barnehagen. Hun sov ikke mer enn en time pr natt i en drøy uke. Hun endte opp med over 40 i feber og var bælsjuk. Snakka med legen, og da det kom frem at hun ikke hadde sovet noe særlig, og hun var sjekket ut for masse annet, ble det alternativet å prøve dette. Hun snakket ikke mye, men om kvelden spurte hun etter "namnam" etter første nattan. Hun fikk ikke noe hangover av den, og det er faktisk ganske vanlig at barn ikke får det, mens voksne derimot, kan gå fulle i dagevis. Hubbien fikk Vallargan for å sove på, og han var full og jævlig i 3-4 dager følte han!

Teofelia sa for 13år siden:

Vår yngste fikk Vallergan i to uker da hun var rundt 15 måneder. Da var vi desperate og nær psykotiske, hele familien og hadde prøvd alle trisk i boka, som vi overhodet kunne komme på.

Effekten var ganske skuffende, så det ble med det ene forsøket.

Balanse sa for 13år siden:

Jeg var jo alene med min sønn, og etter 2 år nesten uten søvn forsøkte jeg Vallergan 1 uke. Det fungerte ikke. Litt etter forsøkte vi Melatonin. Etter noen få uker med det hadde vi fått orden på søvnen, og med noen få unntak har vi ikke trengt det senere. Uten Melatonin er jeg overbevisst om at noe alvorlig hadde skjedd. Jeg var tilnærmet psykotisk, skvatt når noe kom inn i synsfeltet mitt og hadde kræsjet bilen inn i stillestående objekter fire ganger. Samspillet led også. Problemet mitt var vel heller at medisinbruken satt for langt inne, det var mye mer skadelig å gå så lenge på så lite søvn.

Morella sa for 13år siden:

Jeg har heldigvis to barn med godt sovehjerte. Men jeg forstår godt at i noen tilfeller er dette eneste utvei.

Malama sa for 13år siden:

Fælt å lese, for oss som har Knerten fast på vallergan i uoversiktelig fremtid. Han virker dog ikke plaget, vi fulgte nøye med på det når ham begynte. Det er den medisinen som funker best, både på kroppskløe og øyekløe, så vi føler ikke vi har så mye valg.

Miraluca sa for 13år siden:

Stor forskjell på å få medisiner av medisinske grunner, som f.eks allergier, enn pga søvnproblemer av psykiske grunner eller noe slikt. Høres jo ut som dere ikkje har noe valg og virkelig har behov for medisinene her da!
At han sover er bare en kjekk bieffekt!

På den ene siden vil eg si at eg syns medisinering av ting som kan behandles uten er veldig unødvendig og ofte en forhastet løsning, uansett om det gjelder voksen eller barn. Da spesielt sovemedisiner, antidepresiva og lignende.. Føler at det ofte blir skrevet ut medisiner hakket for kjapt fordi helsevesenet ikkje har tid eller kapasitet til å følge opp/behandle på andre måter. Mulig det er feiloppfatning, men de sier jo i denne artikkelen at vi er sannsynligvis på verdenstoppen med uskriving av disse preperatene til barn, så NOE er det jo som gjør at vi trekker opp denne statistikken.

På den andre siden vet eg ikkje ka eg hadde gjort om det var MITT barn som var "umulig" å få til å sove, eller våknet ørti ganger iløpet av hele natten i veldig lang tid. Har ikkje sovet igjennom en hel natt på flere måneder nå, men det er pga graviditet og liten baby og sånt "som hører med", men ikkje noe eg har noe ønske om å holde på med i flere år og er neppe i stand til å orke. Så om vi hadde prøvd alt vi kunne tenke på først, så kan eg ikkje garantere at vi hadde takka nei til "vårt siste håp" altså.....Vil jo ikkje at barnet mitt skal slite fordi eg absolutt skal holde fast på mitt prinsipp....

Katta sa for 13år siden:

Jeg er litt overrasket over tallene og lurer på om de egentlig stemmer. I barneklinikkpopulasjonen er det svært få barn som bruker sovemedisiner nemlig. Jeg tenker at hvis man løser vanlige søvnproblemer med vallergan blir dette feil. Men når både barnet og familien er på bristepunktet av søvnmangel er det en bedre løsning å bryte den sirkelen med et medikament enn å fortsette til noen blir syke. Man skal tenke seg om før man bruker ethvert medikament på barn, men jeg synes ikke man skal tro at man har prøvd søvnvansker hos barn fordi man har hatt noen våkenetter og moralisere ut fra det. Det bruker dessuten sjelden å være snakk om noe langvarig behandling, det er snakk om kortere perioder for å bryte et mønster.

Milfrid sa for 13år siden:

Våre to fikk melatolin da vi kom hjem fra USA. De var totalt døgnville og hadde problemer med å sovne når klokka var både 02 og 03 (og vi var for trøtte selv til å vekke dem grytidlig). Det var snakk om 3-4 netter. Nå legger de seg i 23-tiden og sover til 09-tiden. Totalt sett for lite søvn, særlig for minstemann, men vi stresser det ikke, siden de skal snus tilbake til USA tid om noen uker, og de har ferie.

Jeg kan ikke forstå at det er så mange som "doper barna i søvn". Jeg kjenner særdeles få som har valgt den løsningen i alle fall.

Kreps-77 sa for 13år siden:

Har hatt respeten på Vallergan liggende på kjøkkenbenken da minstemor var litt over året. Hun hadde da ikke sovet lengre dupper enn 20-30minutter siden hun kom til, og fra 20-21 om kvelden til 5-6 om morgenen var vi innom rommet hennes 35-40 ganger på de verste nettene.
Jenta hadde behov for mere, jevnere og lengre søvn, og det hadde vi voksne også ...
Min respekt for legemidler gjorde at respeten ikke ble brukt, og jeg spør meg noen ganger om jeg burde ha benyttet meg av den. Nå som hun er 3,5 år sover hun over hele nettene, og vi har fått et nytt liv - både jenta og vi voksne. :)

Niobe sa for 13år siden:

Nei, men vi fikk tilbudet om det flere ganger med eldstemann.

2ne sa for 13år siden:

Min eldste får melatonin hver kveld for å klare å falle til ro og få sove (adhd).

Stusser litt over at melatonin som er et hormon som finnes naturlig i kroppen, blir nevnt under overskriften "foreldre doper barna sine i søvn".

Bayone sa for 13år siden:

Vi måtte kapitulere å gi eldste melatonin en liten periode i vinter. Da var hun 9,5 år og greide ikke å få sove om kveldene. Det hadde holdt på i ett halvt år og ungen var utslitt. Hun var stuptrøtt men greide ikke å få sove, noe som resulterte i en ekstremt uopplagt jente hele dagen og hun ba om hjelp selv. Vi fikk eliminert fysiologiske og psykologiske problemer før hun fikk medisin. Det holdt med to uker for å få snudd henne tilbake i normal rytme igjen heldigvis.

Teofelia sa for 13år siden:

Og bare for å sette det hele i perspektiv: jeg ammet dette barnet annenhver time om natten fra hun ble født til hun var ti måneder gammel, og jeg opplevde ikke det som et problem i det hele tatt. Jeg ville aldri vurdert å medisinere henne på et slikt grunnlag. De problemene jeg snakker om kom senere, og da snakker vi virkelig søvnterror.

Jeg tror man godt kan være forsiktig med å anta at folk som går til det drastiske skrittet å gi barnet sitt sovemedisin gjør det fordi det er bekvemt. Folk flest tar virkelig ikke lett på slikt, og det er både fordømmende og frekt å anta at slike virkemidler blir tatt lett på eller brukes når det ikke virkelig er tvingende nødvendig.

Kreps-77 sa for 13år siden:

Signerer til fulle. Nå klarte ikke vi å berge ekteskapet (vi ble separert, men fant HELDIGVIS tilbake til hverandre :hjerter: etter et halvt år,) og derfor lurer jeg innimellom på om vi hadde spart oss for den perioden fra hverandre, dersom vi hadde satsa på litt søvn - og da også spart ungene fra å oppleve at vi foreldre gikk fra hverandre.

Sure Eplet sa for 13år siden:

Jeg begynner nesten å grine av tanken på barn som ikke sover. Fjerde tilskuddet i barneflokken her sov ikke. Eller hun sov, men på dagen. Vi klarte å spa til en slags hverdag likevel, men etter hvert som hun ble større sov hun lettere og våknet når det var lyd i huset. Når hun var like over ett år og på kontroll på helsestasjonen, sloknet hun flere ganger og klarte ikke å vise verken pinsettgrep eller smil - hun var helt utslitt. Legen heiv resept på vallergan etter oss, og sa at jeg ikke trengte å hente den ut om vi ville prøve litt til. Men jeg hentet den, og etter første natta (hun sovnet ikke akkurat tidlig, sånn rundt to-tre, kanskje?) - så sa hun heeeeeeeiiiii for første gang :hjerter: og hun stabbet seg på to bein. Herregud - hun hadde sikkert aldri vært så uthvilt før. Det var en helt annen unge: enda blidere, mer fokusert, og med mye mer interesse for omgivelsene. Det var en helt vanvittig forskjell. Så vi hadde henne på en kur i en uke (med opp- og nedtrapping ble det nesten to) - og etter det har hun sovet på nettene.

Jeg lar meg provosere av HJEEELP-unger-får-sovemedisin!-artikler etter den opplevelsen. Å gå på halv maskin i ett år var egentlig greit for oss voksne, vi klarte oss og sov på skift. Men at en liten unge skal gå glipp av sin egen utvikling ... det er jo det som skjer om det ikke blir skikkelig søvn. Vi prøvde alt som sto i vår makt å snu døgnrytmen og å få henne til å få nok søvn uten medisin. Det GIKK ikke. (og den vallergan-hangoveren det blir snakket om ... den merket vi ikke. Tvert imot - humøret og formen hennes ble bedre med en gang hun fikk sammenhengende søvn på en tid på døgnet hvor det er rolig)

Jeg er ikke medisinkåt i det hele tatt, men noen ganger er det nødvendig. Kanskje noen også har fått skrevet ut medisiner som de ikke henter? Det var litt tilfeldig at vi hentet vår. (og jeg må innrømme at jeg skammet meg noe helt grusomt over ikke klare noe så ENKELT som å få et lite barn til å sove :sparke: men den skammen ble fortrengt altså, når jeg så hvor mye bedre hun fikk det)

Teofelia sa for 13år siden:

007 sa for 13år siden:

Jeg har aldri medisinert barna for å få dem til å sove, men jeg skjønner de som gjør det. Min søster levde som en radmager zombie i tre år av søvnmangel, at hun ikke ble både skilt og gal er for meg et under. De prøvde Vallergan, men ungen ble så sløvet på dagtid, så det ble med forsøket.

Pappalille sa for 13år siden:

Jeg priser meg lykkelig over sovebarnet vårt, og gir min fulle medfølelse og sympati til dem som sliter med søvnproblematikk. Hadde jeg vært i en situasjon der søvn ble konstant mangelvare hadde alle tiltak blitt vurdert og testet.

Maysen sa for 13år siden:

:tilber:

Signerer denne til det fulle.

Carrera sa for 13år siden:

Nei, vi har ikke gitt sovemedisiner til våre barn. De har heldigvis aldri hatt søvnproblemer.

Tidligere så reagerte jeg veldig når jeg hørte om sovemedisin til barn. Jeg syntes det var helt bak mål å gjøre noe slikt. Men det var før jeg selv fikk barn og jeg fikk oppleve at barn faktisk er ulike på ulike områder. I tillegg så har jeg lest og lært masse om andres problemer på dette området på nett, så nå har jeg en mye større forståelse for at det faktisk gjøres i noen tilfeller. søvn er viktig for at vi skal fungere, og får man en liten terrorist i hus, så skjønner jeg at noe til slutt må gjøres.

Jeg vet av egne erfaringer med storesøster hvor viktig en hel natts søvn er. Det å få sammenhengende søvn, uten avbrytelser. Hun hadde ikke søvnproblemer på noen måte, men hun var halvannet år før hun fant det for godt å sove natta over. Hun var aldri lenge våken, men nok til at jeg våknet og ikke fikk sove igjen. Det tok på, spesielt da jeg begynte å jobbe igjen, og ikke kunne sove når hun sov på dagtid.

Så all min forståelse og støtte til de som benytter seg av medisiner.

Fløyel sa for 13år siden:

Signerer Teo her.

Vi fikk dessverre aldri tilbud om sovemedisiner til Mini for 9 år siden. Han sov i 20 minutter og holdt det gående med skrik og skrål i flere timer. Han roet seg ikke. Jeg har ikke tall over hvor mange timer jeg har trillet han ute, natt som dag. Jeg la meg så fort han sovnet, men hvis han sov inne sov han som sagt i 20 minutter. Ute i bevegelse kunne han sove i flere timer. Vi sov på skift i perioder, hadde jeg den gang fått tilbud om sovemedisin, så hadde jeg takket ja. På helsestasjon og hos leger fikk vi beskjed om at noen barn er mer urolige enn andre og at det ville gå over. Det varte i 1,5 år.

Han var mye tett og syk. Når han fikk astmamedisin som 1,5 åring så endret også søvnmønsteret seg. Det er selvfølgelig bare spekulasjoner, men jeg har mange ganger lurt på om det hadde noen sammenheng.

kie sa for 13år siden:

1 av 5 barn her har prøvd både Vallergan og Melatonin. Vallergan som liten og med ganske dårlig effekt. Han sovnet, men "den indre motoren" sørget for oppvåkning igjen etter kort tid.

Mange år, og våkenetter, senere var utredning og diagnose på plass og Melatonin ble skrevet ut fra spesialisthold med begrunnelsen "hjerneorganisk dysfunksjon" på resepten. Også dette hadde begrenset virkning, men litt er bedre enn ingenting. Spesielt fordi barnet var blitt stort nok til å skape noen potensielt farlige situasjoner i våken tilstand. Du sover liksom ikke på samme måte når du f.eks. natten før har våknet av lukten av røyk og måttet ile til for å spyle dyna i badekaret fordi den brenner.

Barnet er nå tenåring og nå har vi andre måter å takle det på.

1. De farlige situasjonene skjer ikke lenger.
2. Vi terper på regler for når man kan henvende seg til resten av familien. (Det tar på å bedrive nattevåk og avbrutt søvn år ut og år inn.)
3. Vi terper på regler for hva man kan gjøre når man er lys våken kl. 3:30 om natten. F.eks. må det å stikke ut en tur med hunden vente til etter kl. 05. Nattmat bør heller ikke forekomme. (Her sliter vi litt og barnet har et vektproblem.)
4. (Og denne er ganske ny). Jeg har funnet ut at jeg er nødt til å reise bort og få 1 natts uavbrutt søvn ca. 1 gang i måneden for å henge sammen. Der jeg før fikset mer, merker jeg at det går utover kvaliteten på annen oppfølging når jeg er helt utslitt. (Barn som kommer for sent på skolen fordi jeg er helt kake om morgenen, møter som glemmes, beskjeder som går i glemmeboken osv.) Så nå har jeg tatt en avgjørelse om å forsyne meg litt av hjelpestønaden for å sørge for den ene natten i måneden med skikkelig søvn. Man sover helt annerledes når man ikke er "på vakt".

Blir søvnvanskene et problem for barnet igjen, vil vi vurdere å gjenoppta Melatoninbruken.

Men altså: Kanskje er jeg ekstra gretten etter mange års søvnunderskudd, men jeg blir rett og slett muggen når man tabloidiserer et såpass reellt problem på den måten. Og spesielt når moraliseringen mikses inn i det hele og man glemmer at "søvnproblematikk" og "søvnproblematikk" kan være to helt forskjellige ting.

Darth sa for 13år siden:

Jeg innser at jeg har for liten erfaring med reelle søvnproblemer til å egentlig uttale meg. Det er enkelt å ha prinsipielle oppfatninger, særlig når man slipper å forholde seg noe særlig til dem. Vi har vært heldige, vi har bare hatt den vanlige dosen med nattevåk, og det hadde vi vel egentlig bare med mellomstemann. Dersom jeg ikke hadde sovet skikkelig på flere år så hadde nok kanskje også jeg tydd til legemidler - både for barnets og min egen skyld.

All ære til dere som henger sammen år etter år med avbrutt søvn :klemme:

Nip sa for 13år siden:

Jeg er imot å bruke medisiner så sant det ikke er alvorlig sykdom og det trengs.

Man burde finne andre muligheter og heller finne årsak. Det kan være kost, trening, psykiske problemer osv..
Jeg fikk selv skrevet ut sovemedisin pga sovesykdom i ungdomsalderen... tok det aldri og sover fint nå.

dharma sa for 13år siden:

Godt å lese at det ikke er så vanlig at barn får det.

Skjønner godt det og det var ikke sånn ment. Jeg tror dere ville ha merket det om han fikk hangover.
Jeg hadde (og har) store problemer med å sovne, kan ligge i timesvis, og med ei lita ei som våknet med jevne mellomrom gjennom natta ble det fryktelig lite søvn.
Valgte derfor å prøve vallergan på meg og ikke på jenta. Det fungerte ikke så veldig godt da. Jeg sovnet lettere, men hadde store problemer med å komme meg opp om morgenen og ble veldig morgengretten og følte meg fyllesyk.
Det løste seg etter ett års tid med manuellterapi. Da var helsen min dårligere enn noen gang og jeg og mannen kranglet mye, om tid og søvn.
Det jeg prøver å si er at jeg forstår virkelig at noen blir desperate nok til å bruke det. I en familie som knapt henger sammen på grunn av søvnmangel så er kanskje fordelen større enn ulempene med bruk av sovemedisin.
Barnet fungerer jo heller ikke uten søvn og er heller ikke tjent med foreldre som ikke fungerer.

Slettet bruker sa for 13år siden:

Jeg gikk gråtende fra helsesøster etter å ha blitt nektet å prøve med medisin til min minste. Da hadde han vært våken hver time hver natt og krevd full oppvåkning fra meg i to år, jeg var i full jobb og jeg var så sliten at jeg fikk tanker i hodet om å gi ham fra meg bare fordi jeg ikke orket mer.

I ettertid vet jeg at han hadde refluks på natten og at det var derfor han ikke sov. Han kastet ikke opp og derfor ble ikke refluksen oppdaget før lenge etter. Jeg kjenner fortsatt et visst behov for å ta den helsesøsteren et kraftig tak for å ikke ta oss på alvor og bistå med å finne ut noe som helst av hvorfor han ikke sov. Hvilket minner meg på at jeg får ny baby snart - jeg må finne en helsesøster som virker.

Inagh sa for 13år siden:

Jeg sov ikke - og da mener jeg sov ikke, med unntak av noen velsignede 10-minutters dupper i ny og ne - de to første årene av livet mitt. Mor var sikker på en ting, at jeg hadde kommet til verden med det mål for øyet å ta livet av henne.

Lavender sa for 13år siden:

Nei, vi har ikke hatt behov for det.

Men etter 11 uker med kolikk barn og søsken på 18 mnd, vet jeg at vi skal ta imot hjelp om vi trenger det. Alt. kunne jeg tatt en sykemelding for å ta nattevåk, men det får jeg vel aldri.

Barn, ekteskap og jobb fungerer ikke uten søvn. Vi blir lett aggresive og gjør rare ting som går utover hele familien.

Men utviklingen av medisiner til barn er vel allikevel påfallende? Er det barna som har behov, foreldrene, eller oppsøker vi bare hjelp oftere enn før?

Miraluca sa for 13år siden:

Vårt eldste sov bare rundt 10min sammenhengende i starten og våknet en gang i timen, maks 2 timers mellomrom på natten for å få mat første halvåret. Vi brukte LANG tid på å få han til å sove frem til han var over et år, men han sov i det minste litt lengre sammenhengende etterhvert... Spiste fremdeles 2 ganger iløpet av natten til han var ca et år, og pga at han la lite på seg såg vi oss nødt til å fortsette å gi han mat iløpet av natten. Dette var nok til at vi gikk rundt som zombier her altså!
Eg tenkte aldri tanken medikamenter da og hadde neppe takka ja om eg blei tilbudt, til tross for at vi var vanvittig trøtte. Men vi var enormt heldige. En helg, ihvertfall lørdag til søndag, så hadde vi barnefri. Mammaen min eller søstra til mannen lånte mini og vi brukte stort sett hele søndagen til å sove ut. Det var gullverdt og eg skjønner ikkje koss vi skulle klart det uten! Ikkje alle har den muligheten som vi hadde.
Men så var dette òg bare litt over første året til mini og det er jo gjerne normalt med lite søvn da og eg tenker at sånn må en bare holde seg ut og komme over, og prøve alle søvntriksa i boken, ta dag for dag og håpe på en bedre dag (og natt!) neste døgn... Men mange ÅR med slikt? DET er drøyt og jammen ikkje rart forhold sliter med å funke da! (Babyen vår på 2mnd sover forøvrig mye mer enn det storebroren noen gang gjorde første året sitt, så unger er bra forskjellige ja, selv søsken!)

Miraluca sa for 13år siden:

Men er det ikkje slik at terskelen for å ta medisiner, både sjøl som voksne, og til barn, er mye lavere nå enn før? Da tenker eg alle typer medisiner. F.eks så vet eg at eg sjøl tar paracet eller ibux for hodepine ganske lett når eg vet eg ikkje har mulighet å legge meg ned og hvile istedet :rødme: ...

m^2 sa for 13år siden:

:nemlig: Vanvittig desperat som noen skrev her, er bare forbokstaven. Og det blir man ikke etter noen år, det blir man etter 3 mnd. Etter noen år har man bikket laaaangt forbi desperat og til overlevelsesmodus.
Bortimot hele det første leveåret til lillegutt sov jeg kanskje, kanskje 2 timer tilsammen på en natt - avbrutt, mer mot slutten men fortsatt avbrutt. Han hadde pustestopp/pusteproblemer så det var derfor han våknet hvert 10 min. og etterhvert sjeldnere heldigvis, stakkars lille fyren. Når han var våken hylte han mye, og spøy mye - konstant nærmest. Det var ikke mye ro å få. Jeg sov de samme 10 minuttene ved siden av han, og våknet av at pusten hans endret seg/forsvant. (så hadde jeg instruks fra sykehuset om hvordan få liv i han).
Effekten av det er at jeg forstsatt 8 år etter våkner om han snur seg i senga, endrer pustemønster eller lager den minste lille lyd - i naborommet.

Da lillegutt var liten og syk var det tvingende nødvendig for han å få søvn for å bli sterkere. Derfor fikk vi melatonin. Han lå på sykehuset og testet ut først Vallergan (som han altså sluttet å puste av) og deretter melatonin, som funket så han hvertfall fikk slappe av litt. Rett og slett fordi han ikke ble så panisk for å sovne, han var jo redd søvn stakkars ungen, og det forstår jeg godt. Så fikk han hvertfall roet seg og sovnet lettere men våknet ofte gjorde han likefullt da. Jeg kjørte ikke bil i denne perioden, turte ikke. Jeg hadde en tykk blå haug med drosjerekvisisjoner fra sykehuset som jeg stort sett brukte når vi skulle noe sted. Jeg var jo ikke tilregnelig i det hele tatt, hodet mitt var i en sky og jeg visste knapt nok hva jeg het. Jeg slo meg, gikk på dører, glemte ting, mistet ting i gulvet, sovnet sittende ved bordet med gaffelen halvveis til munnen. Helt svimete.
Hvis det overhodet var et annet voksent menneske i rommet som kunne passe på lillegutt, sovnet jeg bortiot momentant! Følte jeg at jeg ikke klarte å våkne når jeg skulle, eller var for sliten og var redd for lillegutt, var det en telefon til barneavdelingen så fikk vi komme rett inn. Lillegutt ble lagt på overvåkningsrommet på barneavd med en sykepleier i rommet til enhver tid, og jeg fikk et eget foreldrerom langt borti andre enden av gangen og beskjed om å sove. Så fikk vi være der til jeg var på beina igjen og våken nok til å takle han. Vi var uansett på sykehuset 2 dager i uka denne perioden, så det var en smal sak å stikke innom og "be for sin syke mor" også, om jeg var for sliten. :) Fine AHUS :hjerter: men fytti rakkern for en jævlig tid. Jeg husker ingenting fra det første leveåret hans men kan se på bilder at det har skjedd, liksom.

Da han ble eldre og ikke hadde pustestopp lengre, var han fortsatt masse plaget av refluks, og melatonin gjorde at han sov litt bedre hvertfall. Men opp 8-10 ganger om natta for å roe en panisk hylende unge er ingen god kombinasjon med full jobb. Vi to foreldrene byttet på. Den ene la seg helt i andre enden av huset (vi hadde stort hus, så da hørte vi ikke hylingen) 1900 og sov til 0200 elns, også byttet vi "skift". Og så var det opp på jobb.
Og det var MED melatonin. Nå er han som sagt bedre, nå er det bare 1-2 ganger om natta og opp tidlig. Himmelen i forskjell.

Etter 8 år med avbrutt nattesøvn kan jeg LOVE at man blir syk, gal, koko, sprø, fysisk og psykisk fullstendig ødelagt av det. Og det er ikke nødvendigvis så veldig reversibelt heller, man sliter seg jo ut på å ikke sove. Man blir som sagt langt, langt beyond desperat og hinsides at det ikke er et valg at ungen skal få sovemedisiner. Det er en nødvendighet for å overleve, både på egne vegne og ungens vegne, og har ingenting med bekvemmlighetshensyn å gjøre. Det er ikke et valg lengre når det pågår hver natt, og hvertfall ikke over så lang tid.
Jeg sover på busser, i lunsjen på jobb og av og til i 15-minutterspauser, jeg ELSKER jobbereiser for da får jeg sove en natt eller to på hotell!! Uavbrutt helt til 8! (fordrer jo barnevakt som tåler en støyt). Når jeg orker å komme meg ut med venninner og har skaffet meg barnevakt, går jeg ALLTID hjem tidlig og sover om natta i stedet for å være på fest (bare spør flere her inne... "2130 sier du?! Dah må tornerose hjem og sove :danse2: ")
Og i perioder har jeg vært inn og ut av sykehus med hjerteflimmer og annet hjertesnacks. 2-3 netter på hjerteavd. på AHUS er rene spa-oppholdet, det. Sove døgnet rundt, og få levert mat på senga akkurat når man ønsker det, glo på tv og bare slappe av. Gud bedre så deilig :knegg: I perioder gikk jeg nærmest og ønsket meg en hjerteflimmerepisode etterfulgt av sykebilsirenetur til sykehus og innleggelse, fordi jeg var så sliten og da hadde jeg "legitim" grunn til å få slappet av og sovet og noen andre måtte bare ordne opp med lillegutt :flau:

m^2 sa for 13år siden:

Æsj, nok et meg-meg-meg langt innlegg. Jeg sletter det nok, men nå som jeg har skrevet det kan dere jo få lese hva som står først :knegg:

LilleRosin sa for 13år siden:

Ikke slett, m^2. Det er greit å få ting i perspektiv. :klemme:

LilleRosin sa for 13år siden:

For oss, mener jeg. Om det kunne misforstås.

Jinx sa for 13år siden:

Jeg vet vel ikke helt hva jeg mener om det,men vi takket nei da vi ble tilbudt det. Mellomste sov fra 10-60 minutter av gangen det første året. Jeg ble sjukemeldt etter permisjonen i 6 md fordi jeg var utslitt. Først nå da han er 3 1/2 år sover han hele natta,og ofte til 7. Så det ordnet seg etter noen år,uten medisiner for vår del.

Teofelia sa for 13år siden:

La det stå, m^2. :nemlig:

Det er veldig greit å få belyst ordentlig hva som virkelig kan ligge i søvnterror. Så kan de som tror det er snakk om å være sliten fordi gullungen våkner annen hver time om natten for å få smokk ta seg en bolle og gå et annet sted med prinsippene sine.

Inagh sa for 13år siden:

Amen! Ikke slett, m^2 - for det er viktig å få et perspektiv på denne saken!

Adrienne sa for 13år siden:

Jeg tror også det må skilles veldig på hva som er "normal" baby som våkner en del ganger på natten for å få mat (been there, done that, holdt på å blir sprø av bare det) og barn som sliter med søvn lenge etter at babyperioden er over og de "etter boka" burde sove natten gjennom, med en smokkeinput eller tre i løpet av natten.

Jeg har min egen, indre søvnterrorist i perioder, og jeg vet hva det gjør med meg. Filteret blir borte, produktiviteten på jobb går i dass og jeg er ikke spesielt god kone eller mor. Og det er bare peanøtter i forhold til hva m^2 har gått og fortsatt går igjennom, eller det marerittet Teofelia levde en god periode. Så om vi hadde hatt det sånn som dem og medisin var et alternativ så ville jeg glatt vurdert det og hadde det fungert så hadde jeg jommen meg ikke sluttet med det før jeg visste at vi var på rett kjøl og kunne klart oss uten.

Barn trenger søvn for å fungere og for å vokse og utvikle seg. Foreldre trenger søvn for å overleve og for å kunne ta vare på de søvndepriverte barna og deres søsken. Og i det store risikobildet tror jeg både verden og den enkelte familen og det enkelte barnet har en lavere totalrisiko om sovemedisin fungerer og alle får litt mer søvn. Det forundrer meg så ofte hvor mange som er helt elendige til å se det totale risikobildet og bare henger seg opp i små detaljer.

LilleRosin sa for 13år siden:

Mamma lagde et album til meg, der hun skrev om ditt og datt i LilleRosins tidlige liv.

Da Skatten holdt på som verst, bladde jeg i albumet for å finne ut av når jeg omsider sov natta igjennom. Jeg bladde og bladde, og til slutt står det "endelig sover LilleRosin hele natta". Da var jeg nesten 4. :knegg:

Viste det ikke til Rosinmannen, i tilfelle han ville konkludere med at mine dårlige gener var min feil og derfor måtte jeg ta alt nattetullet. Når man sover dårlig, kan man konkludere med hva som helst for å få sove litt mer nemlig. :jupp:

Malama sa for 13år siden:

Babyer som våkner for mat er barnemat. (ehh, ikke tiltenkt ordspill)
Barn som ikke sover er noe annet. Og de TRENGER søvn, det skjer så mye i kroppen når de sover, som de rett og slett ikke må gå glipp av. Det er utvikling, som skjer i søvne. Viktig.

Og ja, foreldre trenger også et lite minimum av søvn for å fungere som relativt oppegående individer.

At ettåringen fortsatt våkner på natta for pupp eller smokk, det er en helt annen historie, og slike ser jeg ingen grunn til å gi medisin. Men de som trenger det, de trenger faktsik det. Hele familien.

Også har vi da altså noen av oss som gir våre barn Vallergan av helt andre årsaker, men som kommer med på samme statistikk. Jeg er en av dem som gir et lite barn under tre år Vallergan på fast, langvarig basis. Han har fått det i snart fire måneder nå, jeg har nylig hentet ut ei ny flaske, og har resept på flere. Vi er med på den statistikken som artikkelen baserer seg på. Men nei, vi doper ikke vår sønn i søvn. Vi gir ham medisin han får resept på fordi han trenger den. Allergimedisin.

Teofelia sa for 13år siden:

For øvrig så omfatter de 20 000 det var snakk om i artikkelen ikke bare babyer og små barn, men ungdom opp til 18 år. Det kom ikke veldig tydelig frem, syntes jeg.

Og så vidt jeg kan lese er det de eldste barna som står for 3/4 av dette forbruket:

Malama sa for 13år siden:

Spesielt ikke dersom vi er et av de 4000 tilfellene... Knerten er neppe den ENESTE ungen i landet som bruker vallergan som allergimedisin.

Tallulah sa for 13år siden:

Det er veldig få som mener at man skal ta medisiner som ikke trengs.

Er dette noe du har belegg for å mene, eller bare synser du?

Nei, og det er vel ikke slik at alle disse igjen får det på grunn av søvnproblemer, men nettopp på grunn av allergi og angstproblemer.

Skjevo sa for 13år siden:

Så vidt jeg vet ble Vallergan brukt over en lav sko på slutten av 70-tallet da broren min og jeg var små. Vi fikk begge sovemedisin som babyer,(litt usikker når, kanskje rundt 1 års-alder?) uten at det var noe mer søvnproblemer enn litt oppvåkninger om natten. Dette var det legen som anbefalte, ikke et uttalt ønske av mine foreldre.

Vi har selv måtte ty til Vallergan i en toukersperiode da snuppa var rundt halvannet. Etter to kolikkbarn med lite søvn gjennom flere år, var jeg nær ved å kollapse av søvnmangel. Dessuten utviklet jeg insomnia som jeg dessverre sliter med ennå. Vallergan reddet oss den gangen, intet mindre. Medisinen fikk snuppa til å sove hele natten, selv etter medisineringsperioden var over. Ikke en enkel avgjørelse, men det var det rette i vårt tilfelle, mener jeg.

Miraluca sa for 13år siden:

Det var et spørsmål. Som sagt så tror eg min egen terskel for enkle medikamenter som reseptfrie smertestillende er ganske lave f.eks.

Polyanna sa for 13år siden:

4000 unger (0-9-åringer) av totalt 600 000 (er ikke hvert årskull på ca. 60 000?) gir at det er 7 promille av barn i denne aldersgruppen som får sovemedisiner (eller, har fått minst en resept i løpet av 2010).

Storm i vannglass.

Og utrolig mange tåpelige uttalelser i denne tråden. :dåne:

Skjevo sa for 13år siden:

Vår lokale helsestasjon satser de sterkt på søvngrupper der de veileder foreldre i hvordan de skal få barna til å sove bedre. Veilederen er psykolog. Det gjelder både ganske små babyer og større barn. De jeg har snakket med skryter veldig av opplegget. Jeg synes det er et veldig bra tiltak som forebygger både søvnproblemer og følelse av utilstrekkelighet og avmakt.

Polyanna sa for 13år siden:

Dette er da temmelig normalt! Jeg har hatt unger i snart 9 år nå, og har kanskje sovet hele natten et par titalls ganger til nå. Mellomjenta spiste i ett bankende natten igjennom til hun var 14 måneder. Det er ikke sånne som oss som får sovemedisin til barna, altså!

Avelonia sa for 13år siden:

Eldste som i dag snart er 13 år, fikk melatonin i nesten 1 år. Da hadde vi forsøkt ALT i 10! lande år uten fullverdig søvn. Vi har to andre barn også og en alvorlig hendelse midt opp i det hele.
Årsaken er at hjernen hennes produserer for lite melatonin, skulle ønske at jeg sjekket det ut litt før det hadde gått 10 år.:nemlig:

Serafin sa for 13år siden:

Jeg har så vannvittig med respekt for deg, at du aner ikke! Når det stormer som verst her, så tenker jeg på deg, og får krefter til å stå på i noen timer til!

Niobe sa for 13år siden:

Jeg tror også en mer realitetsorientert søvnveiledning før barnet er født, kunne avhjulpet mye søvnfrustrasjon hos småbarnsforeldre. Man må komme denne "små babyer sover omtrent hele tiden"-myten til livs, og ikke minst gjøre det kjent at sovebabyer som sover natten rundt fra navlestrengen klippes er unntaket, ikke regelen.

Selvsagt finnes det ekstreme situasjoner og tilfeller som krever medisinering, men jeg tror også møtt på mange urealistiske forventninger til babyer og søvn.

Serafin sa for 13år siden:

Og sovebabyer kan føre til problemer det også. Minsta var sovebaby de første månedene. Hun holdt på å sove seg ihjel, hun hadde jo ikke tid til å spise, hun måtte jo sove, må vite! Der ble det full pakke med UL av hjernen og mistanke om hjerneskade. Herregud så redd jeg var!
Det gikk over, dog. Hun får fortsatt mat om natta, og er våken 2-10 ganger hver natt. :trøtt:
Kvikk og rask ble hun også, når hun først våknet nok til å spise.

kie sa for 13år siden:

En annen ting med denne statistikken: Melatoninsalg registreres vel ikke på samme måte i andre land som det gjøres i Norge? Hva vet vi om Melatoninbruken i land der det selges over disk som helsekost?

Dersom det er slik at land x har lavere sovemedisinbruk + høye, ukontrollerbare "mørketall" for Melatonin kjøpt på helsekosten og Norge har et noe høyere tall totalt, men der ALL bruk av sovemedisin, også Melatonin, går via lege (spesialist i mange tilfeller) og registreres, så virker i grunnen den Norske varianten mer tilbakeholden. "Over en lav sko" virker ganske malplassert da også.

Jeg vil heller ha en høy, men korrekt, statistikk og gode rutiner for sovehjelp gitt til små barn, enn en statistikk som tar seg bra ut.

Polyanna sa for 13år siden:

Stemmer det, kie? At man ikke teller det samme fra land til land? For da er jo virkelig dette stor i et vannglass! :dåne:

kie sa for 13år siden:

Jeg kan aldri tenke meg at man fører samme statistikk over håndkjøp i helsekosten som ved resepter utformet som "søknad om registreringsfritak" av lege/spesialist, med begrunnelse og det hele. :nemlig:

Men ja: I noen land er Melatonin helsekost, i Norge er det sovemedisin.

Candy Darling sa for 13år siden:

Det stemmer at melatonin er helsekost bl.a. i USA, ja.

Candy Darling sa for 13år siden:

Det er sjelden Vallergan brukes til allergi, det er for sederende, og det finnes bedre alternativer. Men det brukes litt til urticaria, tror jeg.

Candy Darling sa for 13år siden:

Du har vel forresten rett i at det har vært leveringsproblemer på Phenamin, ja. Det kan jo ha gitt en økning i Vallergan-salget, men trolig har det meste gått til Phenergan og Postafen.

Floksa sa for 13år siden:

Dette er vel ganske sammensatt vil jeg tro?
Flere barn med sykdommer overlever svangerskap/fødsel/de første årene, vi er blitt flinkere til å diagnostisere, veldig få familier har husmor som kan sove litt på dagen og dermed ta unna ekstrem nattevåk om natten uten å slites fullstendig i stykker, barna har en helt annen hverdag i dag og stress kan gi søvnproblemer ( det er alment kjent ja?) også har det helt sikkert også oppstått en viss massesugesjon i at man vet om noen som har fått medisiner til sitt barn osv, men at det dopes unger over en lav sko i nogre, har jeg vondt for å tro.
Vi har sovebarn, men sistemann er nok noe mer normalbaby i søvnmønsteret og han tar virkelig knekken på meg når han har sine perioder, så at foreldre med barn utenfor normalskalaen trenger hjelp skjønner jeg godt!

Candy Darling sa for 13år siden:

Nå måtte jeg faktisk sjekke, og antall brukere 0-9 har gått ned de siste årene, fra 5421 i 2004, til 3944 i år (litt opp fra i fjor). Dette finner alle selv i reseptregisteret, btw. : dagens brukertips:

Polyanna sa for 13år siden:

Å kalle 7 promille massesuggsjon er vel uansett å trekke det litt langt, er det ikke? Særlig sett i sammenheng med CDs udmerkede statisitikk der.

Floksa sa for 13år siden:

Helt klart, CDs tall var glitrende!

Polyanna sa for 13år siden:

Jeg tror faktisk at det godt kan finnes langt flere som hadde hatt positiv effekt av medisiner, enn som medisineres unødvendig. Nettopp pga fordommer som kommer frem av denne artikkelen og delvis i denne tråden.

Balanse sa for 13år siden:

Litt ved siden av, og om statistikken, jeg tror det er veldig mange som får resept og ikke henter den. Jeg ser det i tråden, og vet jeg selv har fått dobbelt så mange respter på Vallergan/Melatonin som det vi faktisk har hentet ut, og i tillegg har vi ikke brukt alt som er hentet ut heller. Jeg tror ikke det er uvanlig.

Candy Darling sa for 13år siden:

Reseptregisteret lages på antall resepter som hentes ut i apotek, så den faktoren er ikke med. Men den sier ingenting om på hvilken diagnose, eller om man har hentet én eller 40 resepter. Og man kan så klart ikke se om man har brukt opp alt.

Man kan se på antall døgndoser som er skrevet ut også, totalt sett, men definerte døgndoser er lite brukbart på denne typen medikamenter og aldersgrupper, siden det doseres så individuelt.

Malama sa for 13år siden:

Det er ikke førstevalget nei, vi har vært innom de andre flytende, zyrtec, polaramin resept som ble phenamin utlevert, og aerius er prøvd før vi landet på vallergan. Men for oss (Knerten) ER dette det beste alternativet, for det er den som tar kløen hans best, og dertil så godt at han nesten ikke trener øyedråper heller.

Balanse sa for 13år siden:

Det var nyttig å vite, spesielt siden jeg tolket feil i denne tråden.

Candy Darling sa for 13år siden:

Ja, også man må jo huske at førstegenerasjons antihistaminer har blitt brukt en stund til barn, altså, på andre indikasjoner. Var det forkastelig å bruke dem den gangen man ikke hadde alternativer for allergi? Er det altså høyverdig å bruke det for å hindre snufsing og øyekløing, men forkastelig som akutt sovehjelp hos desperate foreldre og småbarn som holder på å tørne av insomnia?