Jeg har nå lest flere tråder og blogger om folk som synes det er strevsomt å være lenge hjemme med ungene. Det har jeg forsåvidt forståelse for. Det jeg ikke helt skjønner er hvorfor barna har så lange ferier fra barnehage og SFO.
Mannen min og jeg har 3-4 ukers sommerferie. Denne tar vi ut samtidig, og da har ungene fri fra barnehagen. Vi kunne delt oss for at ungene skulle få lenger fri, men jeg ser ikke helt poenget. Jeg tror ungene har det vel så fint i barnehagen som hjemme med mor/far som synes det er strevsomt.
Jeg mener ikke å hakke på de som velger den løsningen, men jeg lurer bare på hvorfor. Det erjo godt mulig at det ikke er sammenheng mellom de ungene som har lang ferie og de som har foreldre som strever. Det har jeg ikke undersøkt.
Her er SFO stengt hele juli. Da kan jo like gjerne minsten være hjemme også, selvom de bare må ha 3 uker (tror jeg). Jeg sender dem vekk til svigermor i to uker da, så det er ikke så lenge vi har dem hjemme.
Vår har fri i 5 uker. Det er fordi barnehagen er stengt i 3 uker, så da må han ha fri, og så må jeg ha fri de to første ukene i august pga har ikke barnehageplass til Lille - så da benytter vi sjansen til litt hytteferie som mannen uansett ikke liker så godt.
Strevsomt i fjor, i år er det ok. Ihvertfall etter en uke.
I år har mine unger hatt 1.5 uke litt tidlig på sommeren, og skal ha 3 uker om ikke så lenge. Sm regel pleier jeg å ha 4 uker sammenhengende, men i år valgte jeg å dele den litt opp.
Det er ofte lange dager i barnehagen og da kan det faktisk være godt for små barn å ha late dager hjemme. Derfor! Jeg mener ikke at det nødvendigvis bør være 6-7 uker, men jeg synes oppriktig at små barn også har godt av ferie. Barnehage kan faktisk være ganske hektisk og slitsomt når man tilbringer 8-9 timer der hver eneste dag.
Det er opplest og vedtatt at gode foreldre har barna minst mulig i barnehagen. Det gjelder både i hverdagen og i ferietiden. Diskuterte dette med styrer i barnehagen vår, i og med at vi er sommeråpne hele sommeren tas barn ut veldig forskjellig, men det passes på at alle barn har 4 uker fri i løpet av året.
Jeg har en venninne som åpent og ærlig sier at de bruker barnehagen mest mulig. Barnet deres trives veldig godt, tilbudet er bra og barnet får utfordringer der som det ikke ville ha fått hjemme- som feks lekekamerater. De har ikke et stort barnenettverk utenom barnehagen.
Selv har sønnen min hatt fire uker så langt i år. Og han skal ha fire uker til, før han over sommeren begynner på skolen. Men han er ikke sammen med oss nå, han er på to ukers ferie til besteforeldre på den andre siden av landet, eller på legd som jeg spøker om. Ellers av året har vi levert til åpningstid og sjelden hentet før stengetid...
Ungene må ha minst fire uker ferie fra barnehagen om sommeren, minst fem uker i løpet av året, det står i regelverket (studentbarnehage). Ellers kunne jeg godt hatt de litt i barnehagen nå, siden hverken jeg eller mannen egentlig har tid til å ta helt fri sammen med dem, selv om vi har "ferie".
Vi tar tre uker fri nå i juli fordi barnehagen er stengt. Ellers har hun allerede hatt 2 uker ferie + at det blir fri hele jula. Jeg synes det er viktig med ferie sammen så det er ikke aktuelt å dele opp meg og mannen for at det skal bli lenger barnehagefri. Derimot har vi besteforeldre som får ta henne når de vil det sånn at det blir litt ekstra.
Ungene synes det er kjedelig å være i bhg/SFO når det er lite folk der. Selv på slutten av juni før selve hovedferien startet begynte de å kjede seg, da det varierte så i venner som var der. Storesøster fosøker vi konsekvent skal slippe SFO i ferier, så da tar vi en ferieuke selv høst eller vinter, eller svigermor legger besøk til da.
Storesøster har i år fri fra skole fra 22.juni til 8.august. Da blir det litt SFO og litt fri før skolestart. Lillebror og minstemor har fri fra 1.juli til 8.august. Mannen har 6 uker ferie i året og jeg 5, så han tar 5 nå på sommeren, mens jeg tar 4.
Vi kommer til å dele opp vår litt etter hvert, slik at vi får 3 uker sammen, og så har jeg en uke alene og han 2. Så kommer svigermor ned og bidrar litt hun også.
Nå synes vi ikke det er et problem å ha ferie sammen med dem, og heller ikke at det er et problem å løse det slik. Spesielt hun som går på skolen vil veldig gjerne ikke være der når hun ikke må. ;)
Jeg synes også det er VELDIG greit å dra på jobb når mannen er hjemme med ungene, og komme hjem til småordna hus og gjerne middag klar. Tror ikke det er vanskelig for han heller.
(vi må ikke bruke av ferien i påsken/jula. Det spiller jo også inn).
Lillesøster har 5 uker fri, storesøster de samme ukene pluss hele august fram til skolestart. Alt ble bare krøll med ferien i år. Mannen går skole og har sommerturnus, den matchet ikke våre planer i det hele tatt. :gal:
Jentene sulle egentlig i barnehagen en uke midt i ferien, men så måtte vi reise i begravelse den uken.
Minsten har bare 3 ukers ferie fra bhg. SFO er stengt de samme ukene som minsten har fri i barnehagen, dvs, minsten har fri når SFO er stengt. Men vi pleier ikke å bruke SFO i noen særlig grad om sommeren. Ingen av kompisene hans er der, så han vil ikke være der. Uansett så er det ikke noe problem å ha en snart 9 åring hjemme.
Men er det ikke egentlig like greit at ungene er i barnehagen istedenfor å være lenge hjemme med foreldre som blir irritable?
Mitt inntrykk av sommerbarnehage er at det er lite barn og at de gjør kulere ting enn vanlig.
Ungene mine har også fri fra barnehagen, altså, men mannen og jeg tar ferie samtidig så det blir ikke mer enn 5 uker i året. I jula fikk de velge om de ville være hjemme eller gå i barnehagen. Snuppa valgte barnehagen og knerten ble hjemme.
Mannen min har sjeldent fri mer enn et par uker om sommeren. Med mindre vi er borte så drar han på jobb enten han har "fri" eller ikke. Jeg har fri hele sommeren, så da blir det jeg som er hjemme med ungene når de har fri.
Minsten vil ikke ha fri noe mer nå, han vil i barnehagen. Det er jo der kompisene hans er.
Gutta har fire uker ferie i sommer, påskefri, julefri og en høstukefri. Det er så ofte vi har fri og jeg får meg ikke til å ha de i barnehagen når vi selv har fri - ellers i året tar jeg en og annen fridag bare for å kose meg alene. Gutta er ofte de siste som blir hentet uten at jeg har dårlig samvittighet for det.
I år fikk jeg bare tidlig ferie, og jeg synes det er kjipt at hverdagen starter igjen allerede til uken, så vi har delt ferien. Jeg har hatt 3 uker nå, så skal mannen ha 3 uker, også har vi en uke sammen på slutten. Vi gjorde det for noen år siden også. Vi synes det fungerer veldig bra, og det er på en måte litt fri for meg å reise på jobb uten henting/levering/lage middag.
Poden har i år 4 uker, tilsammen i løpet av året har han nok 10 uker. De må ha minimum 4 uker i løpet avåret, 3 sammenhengende på sommeren. Det er vel første gang poden bare har hatt 4uker. Vi storkoser oss sammen, han kan fint både være irritabel og jeg også men jeg vil uanset ha han hjemme på ferie lengst mulig.
Han har også korte dagerr i barnehagen fordi vi kan gjøre det sånn.
Jeg er nok litt farget av at jeg ved hver ferieperiode ender opp med fryktelig mange telefoner fra foreldre som synes feriereglene er håpløse (3 uker f.o.m uke 25 t.o.m uke 32 hvorav 2 av disse må være sammenhengende og totalt 4 uker i løpet av et barnehageår) og at det blir så kjempelenge for ungene å være hjemme.
Ja, det er klart at ungene stort sett har det bra i sommerbarnehage, men når alle kompisene har ferie, foreldre er hjemme sammen med småsøsken og de har alikevel dager på 8-9 timer så skjønner jeg ikke alltid helt. Det er vår jobb å gi barna et supert sommertilbud, noe de også får. Men når jeg daglig har telefon fra sinna-foreldre så blir jeg en smule oppgitt.
Jeg rangerer ikke foreldre som gode/dårlige etter hvor mye ungene er i barnehagen. Virkelig ikke. Men at unger bør ha 4 uker ferie i løpet av et ferieår, ja det mener jeg faktisk.
Dette er jeg helt og fullstendig enig med deg i. Ungene mine har like mye ferie som meg. Jeg har aldri klaget på barnehagens ferieregler og har som SU- representant vært med på å utarbeide dem.
De trådene jeg har lest virker det som at man deler opp ferie for å gjøre den ekstra lang, og det skjønner jeg ikke helt hvis man samtidig synes det er strevsomt å ha ungene hjemme alene.
Vi har alltid latt ungene få fri når vi har fri selv, men vi syns ikke det er spesielt strevsomt å ha ungene hjemme. Nå er de eldste så store at de ikke lenger går på sfo, men minsten får 7 uker ferie i år før han begynner på sfo. De siste fire årene har vi vært lærere begge to, men også før vi hoppet over i skolen hadde i grunn jeg ganske mye fri på sommeren på grunn av en del kveld- og helgejobbing i vinterhalvåret, så de to eldste har vel aldri hatt mindre enn seks uker sommerferie tror jeg.
Vi deler ikke opp ferien for å få den ekstra lang, men jeg har lang ferie/avspasering fordi jeg er lærer, derfor har jeg noe i tillegg til den tiden vi har sammen med mannen (som har vanlig ferie).
Jeg har hatt storebror hjemme mesteparten av min ferie hittil fordi jeg mener små barn har godt av friperioder fra barnehagen jevnlig, og fordi jeg synes de har godt av en lang sommerferie. Det betyr ikke at jeg synes synd på dem som har 3-4 uker, men at jeg har valgt å gi ham 5-6 uker når jeg har hatt mulighet til det. Dette synes jeg særlig gjelder de yngste barna. For meg er det uaktuelt å ha en treåring 4 sommeruker i barnehagen mens jeg går hjemme, men jeg har ofte hatt en uke først og en sist alene, og i høstferie og slikt har jeg gjerne rettet de første par dagene, og da har han vært i barnehagen.
Når det er sagt, ville jeg ikke delt opp ferien med mannen for å få mest mulig totalt dersom jeg ikke hadde hatt lang ferie. Da ville det blitt de ukene vi hadde sammen bare. Vi har jo også hatt kun ett barn, og det har vært lett å finne på ting som er hyggelig og greie å gjennføre for både ham og meg.
Nå som han er blitt 5-6 år, ser jeg annerledes på det. Han blir jo ikke lenger sliten av barnehagen, og han er mest opptatt av venner. I sommer skal han bare ha 4 uker, og det holder lenge - han har også hatt diverse langhelger, fri midt i uka etc i vår, var 2 uker borte i november etc.... Mannen skal bare ha 3 uker i sommer, derfor er jeg alene med storebror og ettåringen denne uka, og det var jo det jeg klagde på i en annen tråd. Barnehagen er sommerstengt denne uka, og det er ikke aktuelt å benytte seg av oppsamlingstilbudet i bydelen når jeg tross alt går hjemme.
Jeg har lang ferie, de to største har lang ferie. Mini (snart fem) har tre uker ferie fra barnehagen, men i praksis har han ellers to-tre dagers uker med fem-seks timer de dagene han er der. Av og til trenger vi å splitte gutta litt, men ellers synes jeg han skal få nyte å ha fri siden vi kan.
Knerten har fire uker.
Jeg er hjemme fra februar til november (ny baby), men mannen har tre uker ferie i sommer, og de tre ukene traff ikke helt de tre ukene barnehagen har stengt, derfor har han hatt ferie i snart ei uke allerede, men mannen begynner på ferie nå til helga.
Jeg har ikke valgt å ha ham lenger hjemme enn det, rett og slett fordi det ER strevsomt med en aktiv gutt på nesten tre, og en baby med et helt annet tempo, synes jeg, og han stortrives i barnehagen og da får han heller være der og få ut litt energi. Vi bruker heller mulighetene til litt rolige morgener, og henting som ikke akkurat sistemann, men at han får spinne ut all energien sin der sammen med vennene sine, så kan vi kose oss hjemme.
Ja, fire uker i strekk i sommer altså. Han har jo i tillegg fri i forbindelse med påske og romjul, en tur til besteforeldre hit og dit og sitt sånn, så han har noe mer i løpet av året altså.
Mini har 5 uker sommerferie i år. En uke alle tre, to uker sammen med meg og to uker sammen med slektninger (besteforeldre og søskenbarn). Det er tilfeldig at det ble slik i år, i fjor hadde hun to uker sommerferie og gire uker ellers på året.
Jeg tenker at sommerferie i seg selv er ikke så viktig, men at barna bør få 5 uker ferie i løpet av året. De trenger også en pause fra hverdagen.
Jeg har lærermann og lærersvigermor, så hos oss er det praktisk mulig å la barna få fri hele sommerferien og alle andre fridager. I år får storebror 6 el 7 uker ferie mens lillebror får 5 hele uker med ferie. I tillegg får lillebror ofte en del ekstra fridager som tas ut spontant etter vær og hva som passer å finne på av festlige ting her hjemme i barnehageukene.
Jeg unner mannen å ha noen ekstra dager ferie for seg selv, og ikke minst fordi en del av dagene brukes på forefallende husarbeid. Det er deilig å få unna en del ting i huset mens barna har kortere dager på sfo/barnehage med kompiser - istedenfor at de skal gneke rundt og kjede seg og sloss mens en fortvilt pappa prøver å få unna tidenes klesvask ommøblere barnerommet eller liknende.
Selv om minsten bare har tre ukers ferie om sommeren, så blir det som regel litt mer. Han er hjemme noen dager han har lyst, eller dager vi skal noe spesielt.
De trenger litt avbrekk synes jeg. Også trenger de kanskje litt godt med tid i familien sin, selvom foreldrene kanskje kan syns det er veldig slitsomt til tider.
De får ikke mer enn 3 uker. 5 uker er jo alt man har i løpet av et år og jeg vil gjerne ha litt ferie ellers i året også. Tar alltid høstferie, noen dager i jula, vinterferie (oftest 3 dager inntil en helg så vi får oss en hyttetur), samt en ekstradag i påsken. Da var visst alt brukt opp.
Mine har forøvrig alle 11 ukene med ferie, siden de er så store at de har skoleferie, men det er ikke noe mas med dem. Minste tenker jeg at nok skal få fire-fem uker om sommeren pluss påske og jul ihvertfall. Vinter- og høstferie får han neppe.
Mine har like mye ferie som det jeg har, og noe mer kan jeg forsåvidt ikke tilby dem heller. Men selvsagt, dersom pappaen har dem blir det jo noe ekstra også. Så de får nok de avbrekkene de trenger.
Jeg er lærer og har derfor lang ferie/avspasering om sommeren. Nå har barna hatt ferie i 4 uker og skal ha fri i 4 uker til. Mannen skal ha ferie i 3 uker. Barna ønsker å være hjemme. Men jeg må innrømme at det hadde vært litt godt med noe fri alene (til husarbeid etc). Man kan liksom ikke finne på noe med barna hver dag i 8 uker, så noen dager blir vi "gående litt oppå hverandre" her hjemme.
Men som lærer, føler jeg at barnehagen og sfo forventer at mine barn skal ha fri. Andre som føler det slik?
Lillesøster har fri fra barnehagen fra i morgen og frem til skolestart. Det blir totalt 5 uker.
Første uken skal hun være hjemme sammen med storesøsteren. De andre ukene har vi alle ferie sammen.
I mange kommuner så er SFO/barnehage sommerstengt og det er kanskje ikke alltid det det er på samme tidspunkt som når en eller begge av foreldrene får ta ferie.
I noen kommuner så følger SFO skoleruta og er da stengt i skolenes ferie. Det tror jeg skaper utfordringer for mange familier og i år som det er ca 9 uker fra skoleslutt til skolestart så er det ikke mye familien får tatt ferie sammen om det ikke finnes annen familie i nærheten som kan hjelpe til.
Jeg tror de får 5 uker sommerferie i år. Da får de en uke alene med meg, og en uke alene med mannen. De bruker ikke å ha det, men jeg fikk ny jobb som måtte starte 1. august og da har mannen enda en uke ferie igjen. Mannen jobber denne uken, selv om vi hadde ferie i forrige uke. Det har med jobben hans å gjøre (3. kvartal som skal inn), og jeg ville ikke sende lillebror i barnehagen etter at han han hadde sluttet. Han starter SFO 8. august.
De har alltid hatt fri i jul og påske, fordi vi kan.
Her blir det fem uker ferie på de minste i år. 3-4 uker med oss, og så bidrar svigermor med 1-2 uker. Jeg gruer meg til hverdag igjen kjenner jeg. Vi koser oss i ferien. :jupp:
SFO er stengt hele juli, og de fleste kommunale barnehager er stengt de siste 3 ukene i juli. Ikke nødvendigvis optimal ferietid for noen av oss, men vi trikser det til.
På grunn av permisjon og styr er det i år kun jeg som har ferie nå i juli. Det blir litt slitsomt å skulle underholde to unger når det pissregner og er kaldt ute. :gal: Legg gjerne til at alle venner er bortreist hist og pist, så blir det kjipt.
Nå som det har vært fint, og vi i tillegg har vært en uke som klimaflyktninger østpå, blir det langt lettere.
Det stemmer for meg (eller jeg har ikke barnehagebarn lenger, men sfo er stengt i juli). Jeg kan ikke alltid ha ferie i juli.
Hadde et lite håp om at barna skulle med faren sin i begynnelsen av ferien, men det ble det ikke noe av. Minsten får/fikk 7 uker fri fra sfo. De ukene nå før min ferie er hun litt "her og der" og med besteforeldre. To eldste har fri 9 uker (for store for sfo).
Da jeg bodde med eksen, hadde sfo/barnehagebarn og han ikke hadde fri på sommeren prøvde jeg å få ferie i juli. Hadde han fri kunne jeg ta ferie på andre tider.
Her er skolen fri fra ca 20 juni til 22. august, storebror er da hjemme aleine, litt hos mamma og litt hos kompiser i juni og august. Hele juli løser vi ved å ha tre uker fri sammen og en uke har jeg fri aleine med de.
Gruer meg igrunn litt til lillesøster ikke skal på sfo lenger for da bør man nok ty til ulønnet perm osv.... ja ja.. mulig de kan være litt sm venner eller hun vil på leir el.
I år får ungene 3 uker sammenhengende sommerferie, og så får de fri litt dann og vann ellers. Mannen har en litt mer fleksibel jobb enn meg, så det hender han tar fri og har dem hjemme eller drar på besøk et par dager.
Ser ikke for meg at vi vil dele ferien mellom oss før vi absolutt må (ser jo problemet når skole/sfo er stengt, eller barna blir for gamle for sfo).
Våre unger har 3 uker ferie hjemme fra bhg , fordi at de må det. Selvsagt hadde de hatt det uansett. Og de bruker å ha 2 uker på tidlig høst hvor vi dra til syden.
Utfordringen vår er at begge jobber som ledere i hver sine reiselivsbedrifter, med høysesong i sommer mnd, og dermed begrenset muligheter for 3 uker sammenhengende ferie. Og det bel en enda større utrfordring for oss at mannen begynte i ny jobb 1. juni og ikke fikk ta ut sin planlagte ferie sammen med oss.
Så konklusjonen er at en av oss må bytte jobb når ungene begynner på skolen.
Ungene våre har faktisk 6 uker fri fra barnehage og sfo i år. Det er unntaket. Sfo og barnehagen har stengt i tre uker. To uker har vi vært i Spania, denne uka har jeg ungene en uke alene og vi er i campingvogna. Vært heldige og hatt mye strandvær og vi har hatt en del avtaler med andré, så da har det egentlig gått strålende. Så skal mannen ha en uke alene med dem i campingvogna neste uke og så skal diverse besteforeldre passe ungene på dagen hjemme hos oss en uke. Og siste uka før skolen starter har jeg ungene alene fri en uke vi drar til Danmark med svigermor og niese.
Skolegutten har fri hele sommeren. Bhgjentene får bare to uker fri denne sommeren. De storkoser seg i bhg med alle de "spesielle" sommeraktivitetene. Der har de lekekamerater og trygge områder for lek.
Selv er jeg nyoperert og er ikke i stand til å løpe etter de, ei heller ta de med hit og dit. De har relativt korte dager når vi får det til. dvs 10-15
Vi tar de også fri i flere andre perioder gjennom året. Som langhelger med inneklemte dager, hele jula, hele påsken, En sydentur her og en oslotur der osv. Er vel bortimot 8 uker til sammen gjennom året.
Har egentlig ikke følt noe press der, tror jeg. :undrer: Mine barn har lange ferier. Føler det rimelig urettferdig at jeg skal ha fri i nesten 7 uker mens de bare får 4.
Og så synes jeg det er trist at så mange synes det er slitsomt å være med barna sine. Altså, jeg synes det er slitsomt av og til jeg også, (spesielt da de var yngre) men ingen har vel ennå dødd av litt krangling, kjedsomhet eller brakkesyke. Merker at jeg ikke har helt troen på at det skal være så forbaska mye bedre for dem å være på en eller annen institusjon enn i sitt eget hjem. Når det er sagt, er vel sommerbarnehage/SFO å foretrekke foran resten av året, da har de iallfall sjansen til å bli sett og hørt av og til.
I fjor var jeg bestemt på at barna skulle ha mest mulig fri fra barnehagen. Så i tillegg til fire uker fastsatt ferie fikk barna 2-3 uker ekstra fri der vi reiste til familie etc. Men de ukene vi var hjemme var håpløse. De kjeda vettet av seg. Det var jo ingen unger i gata. Vi dro til parker, lekeplasser, dagsbesøk hos venner, biblioteket. Vi perla, baka, leste, la puslespill. Men det var ikke nok. Vi holdt på å bli gale alle tre.
I år har de fire uker fri (to med meg, to med pappaen), samt at de har hatt noen enkeltdager fri så langt, og skal ha det samme i midten av august. Leverer de kl 10 og henter kl 15. Så de får korte dager, men de får vært med på det kjekke som de gjør i bhg nå som det er færre barn der. Og de slipper å gå hjemme og trø i ferietomme gater.
Barna mine får 4 uker sommerferie i år, 3 uker hvor vi er sammen hele familien og 1 uke sammen med meg. Mannen får bare tatt 3 uker på sommeren, derfor blir det sånn. Den siste uken blir slitsom ja, alene med tre viltre jenter :knegg: Men det er så deilig å ha noe annet enn hverdag, så vi skal nok få det greit.
Nå er begge mine skolebarn og eldste har sluttet på SFO, så hun har jo full ferie. Lillesøster vil helst ikke være på SFO om hun ikke må, så hun har også full ferie.
Etter at mannen begynte å arbeide som lærer er ikke feriene lenger et problem, for han har fulle skoleferier. Tidligere har jeg prøvd å ta ut så mye som mulig for å ha dem så mye hjemme som mulig, særlig i ferietidene. De har alltid likt å være hjemme, og selv om jeg kan huske noen frustrende ettermiddager, særlig med baby og treåring, og en mann som ikke var hjemme fra jobb før etter leggetid, så har jeg stort sett trivdes med den tiden vi har hatt hjemme.
Vi har i liten grad delt oss, men jeg har arbeidet opp avspasering ogsåvidere og utvidet feriene med jentene. Jeg hadde også storesøster delvis hjemme da jeg var i fødselspermisjon. Ikke fordi jeg måtte eller føler at noen krever det av meg, men fordi jeg trives med å være hjemme med mine barn og de trives hjemme. Det betyr ikke at jeg glorifiserer en hjemmeværende tilværelse eller er negativ til barnehage (vi jobber fulltid begge to), men nettopp fordi det ofte blir lite tid sammen i hverdagen, så nyter vi ferie og tid sammen. Før var det jentene og meg, og nå er det alle fire.
Jeg har brukt å melde inn minst mulig ferie til bhg/SFO. I år har jeg vel meldt inn fire uker. Det har hendt vi voksne har hatt lengre fri tilsammen. Ungene går på veggen om det skjer for lite, og jeg tror ikke de er enige med de som mener langfri er et gode. Derfor beholder jeg muligheten til å kunne sende dem dit om de vil og når det skjer kule ting. Så kan de velge seg fridager og korte dager hvis de vil. Stort sett ønsker de SFO fremfor fri hvis de får velge og vi uansett er bare hjemme.
LilleVenn har fri når vi har fri. Vi prioriterer å ha mest mulig ferie sammen, det er uaktuelt å splitte ferien, tror det er viktig at vi er sammen alle tre. Som regel har vi 3-4 uker sommerferie, i tillegg har LilleVenn en uke sammen med moren min og søskenbarna sine. SFO er stengt i fire uker i juli; i år er to av disse i ferien vår, en uke blir det hjemmekontor/hjemme med mormor og en uke med mormor og søskenbarn på hytta. I tillegg skal vi ha nesten to uker fri i august. Vi har også alltid fri jul og påske.
Jeg gleder meg til/når/hvis vi foreldre får en mer stabil jobbsituasjon som gjør at vi kan ta fullstendig fri i mange uker sammen med ungene. Det ville gjort det betydelig lettere å ha ferie sammen med dem, alene sammen og på egen hånd. Jupp.
Wow. Så mye fri mange av dere har. Jeg og mannen har forholdsvis fleksible jobber i hverdagen, men ikke mer enn 5 ukers ferie.
I år har snuppa måttet være en uke hos bestefar for at vi skulle få kabalen til å gå opp. Det har vært vellykket, så jeg håper at det kan gjentas til neste år også. Alle besteforeldrene her er i fulle jobber og alle unntatt en liker å reise bort, så det er ikke egentlig så mye avlastning å få i feriene med det ene unntaket.
Min har hatt ferie siden 23.juni og skal ha ferie til skolestart. Han skal på håndballskole uke 33, men ellers er det late dager. Han er alene hjemme, med meg noen timer på jobb eller henger med venner eller bestemoren. Han har kjedet seg, joda. Men det ser jeg rett og slett ikke noe galt i. Hver eneste kveld smiler han uansett og annonserer at sommerferie er det beste i hele verden.
Eldste har ferie i 4 uker og mini har ferie i 3 uker. Men begge to har mye fri innimellom når jeg har fri, feks, i tillegg til at vi er veldig påpasselige med å hente dem tidlig når vi får sjans til det.
Nå har jeg snart vært hjemme med eldste i en uke (har forresten jobbet to dager med henne på slep), og mini har hatt fri en dag denne uka og skal muligens ha fri i morgen også, men jeg skal egentlig male lister så det spørs om det er så lurt. Han elsker barnehagen og vil nok uansett dit selv, men da blir det bare for 5-6 timer maks. Sen levering og tidlig henting, og da stikker vi nok på butikken og kjøper is eller noe etterpå. :D
Vi har lang ferie fra skole og barnehage, så vi "må". Men jeg syns det er ganske ok også. Jeg liker at ungene får mange, late, planløse dager etter hverandre. Tid til å kjede seg, leke hele leker i fred og ro, kaste bort en dag eller to på ds eller fjas, sove leeenge og bare vase rundt hjemme. Når vi tar ferie så er det mer "tur"- greier, og det er fint, men noe annet.
Vi dekker opp med vennehjelp, besteforeldre, au pair, hjemmekontor og ymse.
Jeg og gubben har lærerferie begge to, og ungen er hjemme sammen med oss når vi har fri. Jeg får meg ikke til å levere han i barnehagen og ha fri/ferie uten han.
Vi har tre uker sammen alle tre, og i tillegg er hun hjemme med hver av oss en uke. Så fem uker til sammen.
Snuppa har fri hver onsdag til vanlig også, og vi har til nå klart å gi henne forholdsvis korte dager i bhg. Til høsten blir nok dette litt annerledes siden mannen blir mindre fleksibel jobbmessig.
Jeg jobber selv i bhg, og mener at barna selvfølgelig bør ha så mye fri som mulig sider det er veldig slitsomt å være i bhg hele dagen. Jeg tror også det at man opplever at de kjeder seg hjemme kommer mye av at det er uvant. At de rett og slett trenger å øve seg på å ha rolige hjemmedager. :vetikke:
Jeg ser det allerede med snuppa her at hun litt utpå formiddagen gjerne henter skoene sine og sier "GÅ!", altså at hun vil ut og gå. Siden hun er vant til å ut og leke på formiddagen i bhg. Mens vi her hjemme gjerne sløver litt innendørs på formiddagen.
Syns det noen ganger er vemodig å se at jenta vår blir så stor mens vi foreldre ikke er tilstede. Nå er disse ferieukene og den ene fridagen i uka de eneste øyeblikkene jeg har. :snufs:
Som da hun her om dagen klatret opp på krakken på do og skulle vaske hendene sine. Det har hun ikke lært av oss, flinke, store jenta vår. :elsker:
Ungene har pleid å ha 5-6 uker med ferie fra barnehagen, jeg har stort sett hatt fire-fem uker, mannen har hatt fleksible dager når han ikke har vært i felt, og når de har vært store nok til det har de vært noen dager med besteforeldre. Storesøster har ikke vært noe glad i SFO, så de tre sommerferiene hun har vært skolejente har hun stort sett hatt 7 ukers ferie, men da har vi lappa sammen med litt hjemmekontor og litt besteforeldre og en uke med dagleir, og hun har vært en del aleine hjemme, som hun elsker. Ungene har gitt klart uttrykk for at de setter pris på en lang og sammenhengende ferie, og det gjør jeg også, så da har jeg gjort det jeg har kunnet for å få det til. Ja, det er helt klart at det tidvis var slitsomt da ungene var mindre, men vi har avlastet hverandre og funnet på aktiviteter og vært sammen med venner og familie og da går ukene unna. Og jo større de blir, jo lettere blir det - jeg har vært hjemme med en femåring og en tiåring uten noe særlig avlastning på hverdager i seks måneder nå, og skal gjøre det i åtte måneder til. :humre:
Vi deler opp ferien vår iår for første gang. Mannen har hatt 2 uker nå, så skal vi ha 2 uker sammen og jeg skal ha de to siste ukene alene med dem. Vi synes det ble lenge for de eldste å gå hjemme alene ifjor. Nå har de ca en uke i hver ende av skoleferien hvor de er hjemme alene. Kjipt å kun ha 2 uker sammen som hele familien, men glad for at vi har valgt å gjøre det på denne måten iår.
Og gleden er ekstra stor når jeg får hjem familien idag etter 2 uker :jippi:
Jeg er enig med Rine i at jeg ikke har følt noe press, men at jeg personlig hadde følt det urettferdig overfor ungene. Men jeg har ingen hemninger med å la dem gå i barnehagen litt av tiden så jeg kan få gjort unna litt i huset og slikt, type rundvask av kjøkkenet.
Jeg tror ingen vet hvordan andre føler dette med å ha ungene hjemme i ukesvis, og synes ikke man trenger uttale seg om det. Det avhenger jo av alt mulig; ungenes alder, ungenes aldersforskjell, hvordan man bor, familie, venner, hage etc. Jeg har som sagt hatt storebror mye hjemme de siste årene, og det har innimellom vært slitsomt, men mest hyggelig. Dette med å være hjemme med ungene over lengre perioder i ferien synes jeg ikke har noe med "å være med barna sine" å gjøre. Vi er masse sammen alle sammen, og jeg har i andre tråder her vært forkjemper for sammenhengende tid sammen både helger og ettermiddager. Jeg synes ikke noe av det er slitsomt. Det er noe helt annet å være hjemme i ferien med unger som kanskje har helt ulike behov, og jeg vil ikke ha det på meg at jeg synes det er slitsomt å "være med barna mine" fordi jeg synes det er slitsomt med dager med en turboettåring, en trasseseksåring, et hus som skal holdes noenlunde og knapt tid til å få på meg kontaktlinsene.
Jeg ser at mange sier det er fint de får sove lenge, og jada, har man unger som sover lenge spiller jo det inn. Når dagen starter seks uansett, forsvinner hele elementet og dagen blir flere timer lengre. Det avhenger jo også av hvor enkle løsninger man tar. Jeg kunne lett løst alt ved å la min eldste se tv eller spille hele dagen, men for meg er det uaktuelt. Når andre synes hele slike dager gir verdi, forstår jeg jo at ting fremstår greiere.
Jeg tenker forøvrig at dersom eldre barn gir klart uttrykk for at det setter pris på lang og sammenhengende ferie, strekker man seg lengre for å få til dette. Det er også forskjell på barns glede over å pusle hjemme. Jeg har en nabo som selv er en hjemmepusler, og hun har tre barn. De to eldste har alltid elsket å pusle hjemme, og hun har gjort alt hun kan for å gi dem mest mulig fri. Som hun selv sier, den yngste er bare ikke sånn. Han er ikke som de andre på den måten, hun finner ikke noe av det behovet i ham. Han vil helst være der det skjer noe mer.
I år har mellomste 5 uker og eldste 6 uker. Mannen er hjemme i permisjon. I fjor var jeg høygravid og da hadde de 6-7 uker begge to. De kjeder seg når det er lite unger i bhg,derfor får de lang ferie. Men jeg gruver meg aldri til å være alene med ungene på sommeren.
Jeg kjenner meg veldig mye igjen i det apan beskriver.
For vår del starter dagen alltid rund kl 6 for de to minste. Storebror sover gjerne til rundt 9 om han ikke blir vekket av en av de små.
Storebror på 8 har masse kompiser i gangavstand, så for ham flyr skolefriukene avgårde. Han har ikke SFO, så han har full sommerferie.
For Lillesøster er verden en helt annen. Hun har ingen jevnaldrende i gaten, og dermed får hun også strengere begrensinger på hvor hun kan gå alene. Det betyr i prinsippet at hun er veldig avhengig av at vi frakter henne til venner, og ikke minst at de er hjemme. I og med at vi som oftest finner på noe med henne og lillebroren mens storebroren gjerne gjør andre ting, så må det være aktiviteter som passer å ha med seg en på 1,5.
Vi har planlagt 4 ukers barnehagefri for de to minste. I tillegg vil de kunne velge noen dager der mannen har fri etter skiftplanen sin. Erfaringsmessig velger hun gjerne barnehagen, fordi hun har lekekamerater der og ikke i gaten.
Om verden var skrudd sammen sånn at ungene sov lenger, og alle sommerdager var fylt med sol og badevær, så tror jeg kanskje at jeg hadde tenkt annerledes. Men når man sitter og hører regnet tromme på ruten kl 05.53, og barnet uttrykker ønske om å gå i barnehagen denne dagen, så er det veldig lett å støtte det valget.
Sånn var det her da eldste gikk i bhg i alle fall. Hun elsket det fra første dag, og jo færre barn jo bedre. Stor sorg var det hvis vi lot henne ha fridag i åpningstiden til bhg, da endte vi med at utetiden den dagen blr tilbragt utenfor porten der, men heldigvis fikk vi alltid komme inn og leke litt og slå av en prat med dem før vi klarte å overtale henne til å finne på andre ting.
SFO er stengt i hele juli her, og de andre dagene har de så flott opplegg at datteren nekter å gå glipp av en eneste dag. Er spent på hvordan minsten etterhvert kommer til å trives i bhg, men uansett håper jeg vi klarer å fortsette å ha ferie sammen i årene fremover, for jeg syns ikke det å dele seg fungerer optimalt for oss.
Men her opplever jo ikke du problemet selv? Du dekker opp de planløse dagene med au pair, besteforeldre og vennehjelp? Det er i mitt hode ikke akkurat det samme som at man selv opplever disse dagene gitt. Ikke kaller jeg det planløst med besøk og støtte av venner og besteforeldre heller. Når det er andre unger tilstede, evt besteforeldre, er det ikke akkurat underholdningsfritt hos de fleste. Jeg ville også gjerne at mine unger hadde lange late planløse dager så lenge noen andre hadde gleden av underholde dem når de ble lei det.... Storebror hadde sikkert hatt godt av å lære seg å vase rundt her hjemme som du kaller det, særlig hvis noen andre enn meg kan lære ham det.
I år har mine ferie fra 14.juni til 22. august - Ja, det kan til tider være strevsomt for sambo som er hjemme, men han har valgt det sånn. Han er lærer og har fri hele sommeren. De leker, er med på slåtten, koser seg med mormor og morfar som er på besøk. Selvsagt kan det være slitsomt når de krangler, men sånn er unger, da blir de sendt ut litt og alt roer seg ned. Selv har jeg bare hatt 8 dager sammen med dem og det var ren idyll. Merker at de begynner å bli større og finner ut at det lønner seg faktisk å oppføre seg pent.
Min eldtse har ikke hatt SFO i år, da jeg har vært hjemme i permisjon, så ferie fra skoleslutt. Totalt ni uker.
Mellomste har fire uker ferie fra barnahagen, men har kun hatt et par dager der i løpet av de fire ukene som har vært. Så omtrent åtte uker blir det på han, totalt.
Det går fordi jeg er hjemme i permisjon.
I bhg jentene går i er det krav om 3 ukers sammenhengende ferie om sommeren. Totalt 4 uker ferie i året. De får mer enn det - fordelt utover. Nå i sommer skal de ha 3 uker sammen med meg og mannen. Eldstemann var ei uke på ferie med tante, så hun har hatt litt mer ferie en lillesøster.
Barnehagen de går i er oppe hele sommeren, så vi har ikke hatt noe behov for å dele opp ferien for å få kabalen til å gå opp. Jeg har ikke noe dårlig samvittighet for at de får såpass "lite" fri i sommer. Det er færre barn og de har latere dager i bhg enn ellers.
Ein skulegutt. Ingen sfo i ferien. Eller det er ut juni og begynnelsen av august, men ikkje ved skulen her. I juli er det ingenting. Ei jente som er drittlei barnehagen. Ho har mast om ho kan få slutte sidan februar. Og ei tulle som koser seg uansett kor ho er. Så dei er heime. Med meg. Få eller ingen andre i nærleiken. Så det er eg som må underholda dei dagen lang. Heldigvis så er dei rimelig flink til å underholda kvarandre og.
Guttungen har dermed ferie heile sommarferien. Jentene fekk ferie 1 juli og så får me sjå litt når yngste begynner igjen i barnehagen. Mellomste skal begynna på skulen.
Du høres frustrert ut. Husk at du har barn i en annen alder enn mine. Det er en enorm forskjell på en 6-åring og en 9-åring, altså. Jeg merker ikke noe "problem" å føle på kroppen, altså.
Jeg og mannen har begge 6 ukers ferie, så vi tar som oftest ut 5 uker om sommeren, så vi tar jo det meste av ferien selv. Denne sommeren er bare en uke dekket av besteforeldre. Vi har brukt et par dager med au pairen (og det blir planløse dager, for hun er bare en voksen som er tilstede, og gjør ikke noe med dem utover å gi mat og sørge for plaster.) (hun har bare hatt hele dager med de eldste). De har venner i nabolaget som de besøker, noen dager har fetterne og kusinene vært her sammen med dem, de har hatt en dag der en tante har vært her og noen da en annen tante har vært her. Men de opplever det som meg: de kan være inne eller ute og pusle med sitt, og sørge for maten. Ungene underholder seg selv hele dagen. De bygger hytte i skogen, spiller fotball på banen bak huset og sykler rundt i nabolaget (eldste). Andre dager har vi tatt selv, ved at en av oss kombinerer hjemmekontor med ettermiddag på kontoret, den andre formiddag på kontoret og hjemmekontor på ettermiddagen. Samme da. Ungene styrer seg selv, vi får gjort vårt.
:knegg:
Takk for nyanseringen, både ift sommerens forløp og at du påpeker at barnas alder ikke er uvesentlig. Jeg tror vårt hovedproblem akkurat nå er
barna leker ikke sammen, kun svært kort tid av gangen, jeg skulle veldig gjerne hatt en som var mer i lekealder til storebror
lillesøster vil ikke leke alene for tiden, bare klatre eller følge etter storebror
storebror er for tiden også ekstremt dårlig på å leke alene
storebror er relativt trassig å ha med å gjøre
storebrors nærmeste venner er borte, og han er for liten til å bli sendt nabolaget rundt på måfå
lillesøster er svært bestemt av seg, og kan ennå ikke gå
lillesøster våkner mellom 5 og halv seks hver dag
Vel, men nå er vi på vei for å levere storebror hos en kompis og jeg har presset storebror til å leke med lillesøster så jeg kan få skrevet dette. Lillesøster og jeg skal på senteret og der tror jeg at jeg skal spandere på meg en kaffe på kafeen.
Sommerne med 1-åringer har vært slitsomme, punktum. Alle tre.
Den eneste freden vi fikk var da de sov, eller da vi satte ut en balje med vann på terassen. Der kunne de sitte utenfor og plaske, oppi og plaske, etc. Det holdt freden en stund. Mellomste bar jeg mye på hofta, husker jeg.
Vi prioriterer å ha så mye fri sammen hele familien som vi kan. Det betyr at det blir ikke lang ferie på poden på sommeren. Det har vært tre uker sammenhengende og så har de siste to ukene vært spredd utover året. Han har det såpass fint i bhg at vi prioriterer ikke å ha ferie hver for oss for at han skal være lenger hjemme.
Det kommer nok til å bli vanskelig å holde på i lengden i og med at stesnuppa begynner på skolen til høsten og hun bor på en annen kant av landet. Så klart ikke høst og vinterferie samtidig som der vi bor. Sukk. Da blir det nok mer ferie hver for oss og det blir pes.
Nå har ikke vi noe særlig grad av sommerbarnehage, det ercstengt i tre ukerm et barn er ført opp med ferie uken før, og to barn uken ettermiddag inkludert min sønn. Den uka han har ekstra ferie, og uka etter begynner det åtte nye unger på avdelingen. Men at han blir sett og hørt mer de ukene enn resten av året tviler jeg på?
Men å være noen timer i barnehagen, en institusjon som du sier, er for ham å få være der vennene hans er, og leke med dem, noe som er mer gøy enn å lege med en fem mnd gammel søster. Å gjøre det mellom frokost og middag gir ham dager med lek. Han savner vennene sine nå, og har ikke hatt mer enn ei uke ferie. Heldigvis skal vi reise litt nå, så det hjelper nok, men jeg tror det blir godt for ham å komme tilbake i barnehagen etter ferien. Leke med vennene sine.
Når det gjelder SFO så er det jo en perfekt måte å være med vennene sine, da. Med litt voksenoppsyn. Guttungen her hadde glatt valgt det, i hvert fall noen tiner om dagen, om det hadde vært tilgjengelig.
Oj, hvis det er den erfaringen du har fra dine barns skole/SFO, så skjønner jeg veldig godt at du tenker sånn. Heldigvis har jeg ikke annet enn positive erfaringer fra våre barnehager og SFO. Her i huset har faktisk begge barna selv valgt barnehage og SFO fremfor fri. Og tro meg - de har fått velge MYE selv siden jeg har jobbet deltid og hatt endel fri. De vil rett og slett heller være sammen med lekekompisene sine og det skjønner jeg veldig godt. De har fri innimellom altså, og nå gleder vi oss til 3 uker ferie alle sammen, jeg elsker å ha ferie sammen med mine og gruer meg til hverdagen begynner igjen.
Men jeg synes virkelig ikke de automatisk har det bedre hjemme enn i barnehagen eller på SFO. Det kommer helt an på barna. Mine stortrives og velger som sagt heller å være der enn å ha fri, stort sett.
Enig med Apan, kjenner jeg. jeg liker å være sammen med barna mine, jeg, men ukevis uten annen stimuli enn meg, som er kronisk syk og ikke har energi til å fly på aktiviteter i ett sett blir fryktelig slitsomt. Vi bor i et område hvor de fleste lekekameratene er bortreist, har en snart 1-åring og en snart 6-åring så det er begrenset med selskap i hverandre. De står gjerne opp klokken 530, så det oppleves ikke akkurat som stress å komme seg i barnehagen til 10 :knegg:
Snupsen har 4 uker ferie i år, begynner på aks når det åpner, og en stund etter begynner rusket i bhg. Jeg har ingen problemer med at jeg har fri mens ungene er i bhg. Barnehage er ikke det samme som jobb, selv om det selvsagt kan være slitsomt.
Mine har ferie i 4, 5 uker sammenhengende i år. Jeg skulle veldig gjerne hatt dem hjemme lenger, vi storkoser oss sammen når vi har fri. I år har de begynt å sove lenger om morgenen også og det er nydelig. Jeg og mannen har valgt å ha ferien sammen i år, det er også viktig med tid sammen.
Ellers i året lar jeg ungene ha så korte dager som mulig i barnehagen og på SFO. Faktisk fordi jeg trives sammen med ungene mine og ønsker å ha mye tid med dem.
Jeg tenker også at over en viss alder, type 5 år, vil barnehage/AKS være et sted man kan finne mange venner, det er uvesentlig hva som ellers skjer av program.
Her har pjokken som går i bhg 4 uker ferie, som oss. Snuppa som skal begynne på skole får ca 5.
Her er sfo stengt i 2 mnd hver sommer.. Nå studerer jeg og har mulighet til å være hjemme, men årene fremover blir nok litt puslespill og ikke all ferie sammen vil jeg tro? :vetikke:
Har SFO stengt i 2 måneder? :what: Hva fankern gjør folk da? Det hadde ikke gått her, da kunne i hvert fall ikke begge jobbet fulltid, en av oss måtte nok vært hjemmeværende til barna var over SFO-alder.
Jeg tenker at det er greit å høre litt på ungene hva de vil, og se litt på humøret deres. Har de lyst å gå i barnehage og er blide når de kommer hjem, men kjeder seg og er sure hjemme er det vel ikke noe point å dra institusjon kontra eget hjem-kortet. Alle unger er forskjellige, men de aller fleste greier å gi et visst uttrykk for hva de ønsker og trives med.
Det er heller ikke barnehagen fra 7 til 17 med fullt kjør og overarbeidede ansatte eller hjemme og kose seg med bollebakende overskuddsmamma som er valget. De fleste velger vel litt kortere dager i feriene slik at barna får underholdning, men også får rolige dager.
Enig. Når minsten er i barnehagen og jeg er hjemme, så er han aldri der før 9 - 9.30 med mindre de skal på tur og han MÅ være der tidligere. Og så blir han hentet senest 15.30 om pappaen henter ham, ellers går jeg gjerne bort og henter ham i 13-tiden eller litt senere. Selv om han er i barnehagen (etter sitt eget sterke ønske) så er han der ikke særlig lenge. Maks 6 timer, det er det lengste.
-Trevor-R.jpg)
.jpg)
.jpg)
