Jeg separere all melk som drikkes her hjemme og dermed har jeg et ganske heftig fløte overskudd ( vi drikker MYE melk :knegg:).
I et forsøk på å bruke denne fløten til noe konstruktivt så har jeg laget smør flere ganger, men jeg sliter med at smøret får en litt udefinert bi-smak/lukt.
Det gjør at smøret ikke er på langt nær så godt som jeg hadde håpet, dessuten blir bi-smaken sterkere av lagring...
Melka som brukes er helt vanlig ku-melk, men den er litt høy på celletall (antall hvite blodlegemer i melka) mellom 150 og 250 for de som kan om sånt. Jeg lurer på om dette kan være årsaken til bi-smaken?
Søpet/kjernemelka har samme bismak, men enda sterkere.
Jeg lager det på vanlig måte i kjøkkenmaskina mi og vasker det i kaldt vann etter på. Veksler mellom å tilsette salt under visping og under knaing.
Fløten er ekstremt tykk (som rømme) og det varierer hvor lenge den har stått siden separering.
Litt sært spørsmål men jeg håper noen vet litt om dette :blomst:
Dette kan jeg ikke noe om i det hele tatt, men jeg kjenner at jeg har lyst til å følge diskusjonen likevel. Lage eget smør. Det er liksom noe litt magisk over det. :hyper:
Nei, jeg synes ikke det, men jeg skal jammen tenke litt på det. I neste uke skal vi flytte hjem fra setra og da skal de over fra gress til silo. Skal prøve meg fram da og sammenligne.
Men, melk med høyt celletall har jo også veldig ofte en bismak, som kanskje kan forverres under separeringen? Og som du sier, under lagring? Har du laget smør av melk med normalt celletall, og merket noen forskjell da?
Jeg lagde i min tid som gårdskjerring smør noen ganger, men da med "feilfri" melk, og fløten sto heller ikke lenge før vi brukte den videre... Hadde aldri problemer med smaken hvertfall.
I og med at vi har såpass celletall så har jeg aldri prøvd å lage av melk med lavere celletall nei. Og ja, blir celletallet høyt nok får man bi-smak, men skummetmelka har ikke denne bi-smaken, selv ikke etter lagring?
Men ja, jo jeg tror kanskje det ligger i celletallet alikevel?
Og at smaksfeilen sitter i fettet/fløten?
Kan lage en runde av helt fersk fløte og se om det hjelper noe?
(men ikke varmfersk for den skiller seg aldri :hehehe: :btdt: )
Årsaken er gamle kyr med sie jur, noen få kronikere med høyt celletall uten bakterier og noe er mekansik på grunn av tomgangsmelking (budeia er sløv på å proppe :flau:)
3 gammelkyr skal utrangreres, budeia skal skjerpe seg og proppe mer og det er vel på tide med en runde med bortsetting av kronikere....
Å sette inn en blindpropp i den ene ( eller flere) spenekoppen når den jurdelen er tom. Brukes når kuer melker mindre på en eller flere patter.
:D
Ja :hohahaha:
:værsågod:
Nei nei, det er å utrangere det. Å sette bort betyr at vi slutter å melke på den jurdelen ( kua har 4 jurdeler) som har høyt celletall. Helt ufarlig mao. Nesten da, for 3spentkyr har liksom tatt første steget på den siste reisen :knegg:
Åh. Jeg er sånn naivtforelsket i livet-på-landet. :danse2: Det er så utrolig fjernt for meg. :hjerter: Og så uendelig eksotisk. :elsker:Jeg digger denne tråden og hele problemstillingen. :love: Og lurer på hva propping er. :gruble:
Kul tråd!
Jeg bare lurer - hvordan finner du ut hvilken jurdel som har høyt celletall? Og hvordan vet du hvilke kyr som har høyt celletall? :totalt noldus på bondetekniske greier:
Klar for flere detaljer? :o
Jeg har et lite brett med 4 adskilte små kammere og har oppi en sprut fra hver patt(jurdel) også har jeg oppi en blå væske med et fryktelig vanskelig navn som blander seg med melka og gir en indikasjon på hvor celletallet ligger.
Seig eller klumpete væske=høyt celletall. Tyntflytende væske=lavt celletall.
I disse nymotens dager finnes det mye fænsi i fjøset. Men man kan gjøre det mekanisk også, ved å bruke et "jurbrett", der man mekker ut av hver spene og tilsetter kontrast (husker ikke hva den lilla guffa heter lenger??).
Jeg er litt skeptisk til å kjerne smør av melk som har høyt celletall. (Har dere mye klassemelk? ) Men jeg ville prøvd følgende: Jeg ville prøvd å syrne melken og kjernet rømme i stedet. Jeg ville prøvd med mer salt. Jeg ville kjernet til all væske var ute av smøret. Jeg ville kjernet ganske langsomt for at væsken skulle slippe.
Jeg har ikke peiling på det du spør om, men jeg følte likevel et behov for å fortelle at i den forrige barnehagen jeg jobbet i så laget vi smør. Veldig kult og morsomt, og fasinerende for ungene :)
Ja, vi har mye klassemelk (det er et forbannet problem og jeg fikk nettopp sms med siste analysen og der var det på 360, hvilket betyr at jeg må begynne med spannmelk, speneprøver osv. Selv om noe kan spores tilbake til to kyr med piggtrådskade, så må vi inn med ekstraordinære tiltak for å ikke få stopp. Faens dritt altså! )
Fløten min er tykk at jeg ikke får til å syrne den. I allefall ikke på noen måte jeg har prøvd? Og det er dumt, for rømme er anvenlig til mer enn fløte...
Det er en indikasjon på at juret prøver å reparere seg/ beskytte seg mot noe.
Da øker antall hvite blodlegemer i melka.
Det kan være alt fra en baktriell infeksjon, til at kua har ubalanse i vomma(magen) eller smerter i en fot. Som oftest betyr det bakterier, altså mastitt men man kan ha høyt celletall uten mastitt.
100% elitemelk er det lenge siden vi har hatt (2009 sier tallene) og med 360 nå så rykket vi vel ned på 3.klasse. Rådgivertjenesten er selvfølgelig inne i bildet og jeg må vel ringe i morgen og få tatt ny prøve da, for å se om det faktisk er skadene ( 2 avrevne patter :hjelp:) som har gitt celletalls hoppet og for å få noen gode råd. Joddypping er jeg ingen fan av, med mindre det er påvist bakerieelt. Hos oss er det som regel andre ting som gir celletallet, hvilket er noe dritt, for diffust celletall er mye vanskeligere å gjøre noe med :sur:
Men altså(og tilgi meg dersom jeg ikke har lest alle de andre innleggene så nøye), hva betyr det med sånnne celletall? Får dere dårligere betalt for melka?
Ja, litt, men egentlig burde det vært mye mer prisdiffrensiert, men norsk landbrukspolitikk er WTO vennlig og diffrensierer ikke på kvalitet. Det skal ikke lønne seg å være dyktig må vite :sur:
Og der fikk jeg jammen inn litt politikk også :D
Ååh, av og til savner jeg gårdslivet altså. Jeg var villig til å gjøre hva som helst bare jeg fikk bruke jurbrettet, stappe propper og ha oversikten når kyrne skulle prøvemelkes. sukk
Smørlaging har jeg ikke gjort så mange ganger, så det kan jeg ikke hjelpe deg med. God rømme var jeg dog god på.
Kan du få tak i soppkulturer for å syrne melken? Jeg vet farmor gjorde det mye når de hadde ku, eller kanskje det er for lenge siden til at det går lengre?
Dette er så kult! Jeg lærer de merkeligste ting her inne - og jeg digger det! :hjerter:
Så når jeg en gang flytter på småbruk med en ku og en geit og en sau eller to, da vet jeg hvor jeg skal spørre om ting jeg lurer på. :jupp:
Jeg bare lengter etter neste gang jeg er sosial og dette problemet kommer opp. Da skal jeg se ned via nesen og si:Bismak i smøret? Da har du nok for høyt celletall. Eeeer du flink nok til å proppe? :skeptisk:
FP er rett og slett fantastisk. Rett og slett. :bøyer seg i støvet: Hvor mye kunnskap er det ikke samlet her inne?
(Sorry, jeg har null peiling på kyr og melking og sånn, men drikker melk, har pisket krem til smør (ikke godt!) og klødd noen kuer opp igjennom årene. Etter denne tråden har jeg mye mer respekt for både kuer, melk, bønder og jur. :jupp: )
Man kjenner og ser om det er forskjell på melkemengde i spenene, altså. Da er det veldig viktig å ha noen propper i lomma, så man kan ta av et par av organene og tømmer resten av juret. Man må tømme ordentlig, ellers får de mastitt (jurbetennelse/brystbetennelse. Kuer er som damer)
Dette kan jeg signere. Jeg har ikke vært borti tommere tønne enn svigerinnen min, og jeg har aldri hørt om noen som har fått problemer med stemmebåndene slik som hun - utenom operasangere og slike som bruker stemmen sin.
Det er så tomt, og flommen stopper likevel ikke.
Vil gjerne ha gode tips for å lage rømme, for jeg får ikke til å lage det jeg :mumle:
Takk for det, jeg vet ca hva vi har i vente :blæ:
Fine svigermor! Har hun noen gode tips for å få syrnet rømma? Jeg kan ikke stille hastigheten på separatoren, for den er elektrisk :måderne må vite :kry::
Sopp har jeg aldri hørt om, men bakteriekultur får man tak i ja, bare å bruke vanlig kulturmelk det.
:værsågod:
:fnis:
Jupp også rett strekk på slagen, så bakjuret får tømt seg godt. Er bortskjemt med avtaker hjemme, men på sætra har vi ikke det. Og det merkes at budeia er slapp.....
Eller som den kvinnelige inseminøren vi hadde en stund; hun sa at hun var far til flest i hele kommunen :knegg:
Men jeg skjønner eeeegentlig ikke at dette er en sååå fantastisk tråd, men jeg er vel litt for godt kjent med gårdslivet, og synes ikke kuer er såååå spennende. Altså - de er fascinerende dyr, men de stiller ikke på linje med romvesen, slik det nesten høres ut som her :knegg:
sant nok. Og noen unger, som er noe av det nærmeste jeg kommer melke Askim, kan man proppe. Ikke min da, hun avviser propp, også kjent som smokk, kategorisk.
og setter inn i spenekoppen som ikke skal brukes.
