Maverick sa for 13år siden:

Jeg er litt sjokkert over at en positiv innstilling til livet (som jeg beundrer) blir hundset med og kalt "klisjé". Det er bare å innse med en gang at vi er satt sammen forskjellig, og håndterer de vonde dagene på forskjellige måter.

At det kan føles som et smack in the face å lese når man er langt nede selv har jeg forståelse for, men det betyr fortsatt ikke at man skal la være å skrive hva man føler om livet som helhet fordi det kanskje kan såre noen.

Odelia sa for 13år siden:

Kloke ord. Det må være rom for at også dem som er optimistiske med tanke på hva livet bringer kan få gi uttrykk for det selv om andre er på helt andre bølgelengder. Om man er aldri så langt nede, eller aldri har opplevd dette som FoF føler, bør man ha såpass respekt for andre at man unnlater å nedgradere deres utsagn som klisjéer eller kommer med heller ufine og hensiktsløse kommentarer.

rine sa for 13år siden:

Maverick: I mine ører er "jeg ville ikke byttet ut en dag" en klisjè, men nå har jo FOF forklart at hun faktisk mente det helt bokstavlig, så da kvalifiserer vel ikke utsagnet lenger til å bli kalt klisjè. Jeg synes absolutt ikke at hun har blitt hundset, og iallfall ikke for å ha en positiv innstilling til livet.

Milfrid sa for 13år siden:

Altså, jeg synes at det bør være rom for både fof sitt positive syn på livet og Albertine sin reaksjon på det på et diskusjonsforum. Jeg har i grunnen like stor forståelse for at noen er grunnleggende positive (som er en beundringsverdig og flott egenskap!) som at noen reagere med å tenke at det hørs ut som en forslitt klisje å tenke sånn.

rine sa for 13år siden:

Til og med våren er en klisjè, men hva gjør vel det? : prøver å fjase seg bort fra hele klisjèdiskusjonen:

allium sa for 13år siden:

Klisjé, rine. :vifter med rødblyanten:

Maverick sa for 13år siden:

Lærere, ass. :himler:

( :glis: )

rine sa for 13år siden:

Pokker, jeg gjør alltid det der... :mumle:

Milfrid sa for 13år siden:

Det tryggeste er å skrive det uten. :rødme:

Amelie sa for 13år siden:

:ja:

Nyx sa for 13år siden:

Jeg kan selvfølgelig bare snakke for meg selv. Jeg har ikke, har aldri ønsket meg, og vet ikke om jeg noen gang kommer til å få lyst på barn.
Jeg registrerte meg på FP etter at jeg i lang tid hadde lusket rundt som gjest her inne. Jeg fant forumet ved tilfeldighet, gjentatte ganger, når jeg googlet etter ting jeg lurte på! Bl.a. tips til konfirmasjons- bryllups- og dåpsgaver, tips om hvordan å vaske bunadsskjorta, sølvpuss og andre husmor-greier osv. Nesten hver gang jeg googlet noe jeg lurte på, så var det på FP jeg måtte for å finne svaret. :nemlig:
Det endte jo med at jeg leste noen av de andre trådene også, og da så jeg raskt at her blir diskutert mye annet også, ikke bare svangerskap, barn og bleier!
(Og så må jeg si at jeg finner det litt betryggende hvis jeg lurer på noe som "er så opplagt at alle burde vite", så er det likevel noen andre som har lurt på det samme før meg, sånn at jeg finner et svar på det her inne likevel! :D)

Jeg setter derfor stor pris på forumet selv om jeg ikke er forelder, og av det lille jeg har sett av andre forum så virker det som endel av dem har mye "flåsing" i mangel på et bedre ord, useriøse svar og ufine holdninger og lav terskel for å være kvalme mot hverandre. Da liker jeg bedre forumkulturen her inne, hvor man stort sett tar hverandre på alvor, selv om man selvfølgelig ikke alltid kan være enige Og det er det også rom for: uenighet. Så, her er jeg da, på foreldreforum, selv om jeg ikke er forelder!

Slettet bruker sa for 13år siden:

Jeg prøver da heller ikke å misjonere, og jeg har full forståelse for at bakgrunnen for Albertines følelser ikke er noe jeg kan relatere meg til. Men jeg har vært så langt nede at det eneste fornuftige syntes å kjøre bilen rett i en fjellvegg. Jeg har opplevd svik som har vært så grove at jeg ikke trodde jeg noensinne ville komme over dem. Jeg har gjort meg mine erfaringer, tatt beslutninger jeg aldri trodde jeg ville ta, har blitt skadet for livet (fysisk), og har lært meg å forsone meg med at slik ble livet. Og jeg har ikke noen grunn til å klage på noe som helst, synes jeg. Life is good. For meg.

007 sa for 13år siden:

Jeg mente ikke å være slem med Albert, men jeg synes ikke det er riktig å skrive en spykommentar til andre som synes livet og livets erfaringer er bra. Selv om man ikke har det bra selv.

007 sa for 13år siden:

Og rine: Alt er jo egentlig en klisjé, om det gjelder sorg eller lykke. Om man ikke skal kunne bruke klisjéord og setninger, så har man ikke så mye språk igjen å bruke.

skyfri sa for 13år siden:

Jeg blir også glad og imponert over FOFs innstilling til livet, og tenker at jeg burde kjøpe meg en bok om temaet. :knegg:

rine sa for 13år siden:

Klart det går an å beskrive noe uten å bruke klisj... (hvor i %"!& er den greia som går andre veien?)- det kommer helt an på hvor fantasifull man er. Uten at jeg skal skryte på meg at jeg har et klisj...fritt språk.

:wacko:

007 sa for 13år siden:

Næh, det meste har blitt brukt og sagt før når det gjelder sorg og lykke, så det er lite nytt å hente som ikke blir klisjé.

rine sa for 13år siden:

Har ikke Mac, nei. :niks:

Milfrid sa for 13år siden:

Fof, jeg synes det er kjempefint at du på tross, eller på grunn av dine erfaringer, har et godt liv nå. Virkelig. :klemme:

Tangerine sa for 13år siden:

Kanskje det bare kommer an på hvilken å det er, hvem som starter den og hvem som sier hva først?

LittLemen sa for 13år siden:

Alt Gr + tasten til høyre over Å :)

007 sa for 13år siden:

Pebbles sa for 13år siden:

Når det gjelder dette med å oppleve at noe godt kommer ut av noe veldig vanskelig, så tror jeg ikke det er noe noen kan greie og andre ikke. Det handler ikke om å være "flink" eller ikke. OG det er ikke noe som nødvendigvis skjer så veldig tett i etterkant av en vanskelig periode heller.

Jeg tror alle har potensiale til både å la vanskelige perioder prege resten av livet på en negativ måte og potensiale til positiv utvikling i etterkant av noe vanskelig. Her er det så mye som spiller inn - alt fra hvilke mennesker man møter, bøker man leser, TV-program man ser, reiser man er på og mye mer; alt dette kan være med på å kaste nytt lys over eget perspektiv på livet og dører som virker bom stengt den ene dagen, kan være vidåpne den neste. Faktisk. Og det kan skje mennesker som har vært fastlåst i 40 år i samme spor også.

Jeg er evig takknemlig for selvhjelpsbøker, for de har faktisk ført til enorme forvandlinger i mitt liv. Ikke selvhjelpsbøker av typen kiosklitteratur, men bøker av god kvalitet. Jeg har lært at selve nøkkelen til en god livskvalitet er å stoppe opp i negative tankerekker/opplevelser og tenke "Ja, dette er hva jeg ikke ønsker - hva er det jeg ønsker?". For så å bevisst fylle perioder av hver eneste dag med tanker om det jeg ønsker for meg selv, tanker som er litt mer positive enn den forrige - step by step. Også opplevde jeg til min store, store overraskelse at det er jeg som bestemmer hvilke tanker jeg skal tenke og det er tankene som er grunnsteinene i egen virkelighet.

Om dette høres klokt ut eller om det høres ut som det reneste vås i andres ører, er ikke så interessant - det er mange veier til Rom (for å hente fram klisjéene igjen :knegg: ). Dette var bare et bittelite blikk inn i min prossess. Hva som er sant og riktig og til hjelp for andre kan være noe helt annet. Poenget mitt er at jeg tror at alle har potensiale til å befinne seg både i barf-enden og lykke-enden av skalaen. Jeg tror ikke noen er dømt til å være i evig smerte mens andre er så heldige at de er glade uansett. Men å komme ut av egne, dype tankemønstre er ikke easy-peasy - og det er her hjelp og input/inspirasjon utenfra i form av andre mennesker/bøker/programmer etc kan være til uvurderlig hjelp.

Amelie sa for 13år siden:

Viktig og riktig det Rine skriver.

Her på FP vet vi det er rom for den ene og andre meningen, men jeg tar også avstand til pjuk & barf over andres lykke.

rine sa for 13år siden:

Klisjé. :stolt:

Wix sa for 13år siden:

Jeg må bare si en ting jeg nettopp leste om effekten av det å ha opplevd vonde ting - dette er et sitat fra Dyregrov og Dyregrov: "Vekst og modning er mulig etter tap og traumer, men veksten kommer ikke som følge av det som hendte, men som resultat av det arbeidet de rammede gjør i ettertid."

Det er noen få resiliente vesener som kommer seg gjennom det meste uten å få en knekk omtrent, men resten av oss må faktisk jobbe oss gjennom det. :nemlig:

LiKa sa for 13år siden:

Har ikke lest hele tråden, men...

Den tida uten barn og mann - er noe jeg er glad for at jeg har hatt, men overhodet ikke ville hatt igjen. Alle epoker "har sin lykke". Det blir teit syns jeg, og sette stigmatisering på hvilken av "lykkene som er mest lykke".. :humre: Jeg er blitt meg, gjennom alle erfaringer, opplevelser, erfaringer ++++ og jeg ville faktisk ikke byttet det ut, for noe i verden.

Jeg tror at man kan være lykkelig uansett hvordan man velger å leve livet sitt - det er nettopp det som er lykke, å velge det selv :)