Forum for diskusjoner av nyheter og artikler. Husk å lenke til aktuell artikkel i første innlegg, så meddebattantene får mulighet til å sette seg inn i temaet.
Jepp, nå er han tilbake på TV-skjermen, denne gangen skal han følge opp 17-åringer som har droppet ut av skolen. Flott for dem (og det mener jeg!) og fint for han. Det jeg reagerer på, er forslaget om å sende lærere på kurs med Tjora, slik at "alle kan bli like flinke som han." :rolleyes:
Tja...
Gi meg 8 elever, ikke 28
Gi meg 10 timer i uka, ikke 20
La meg slippe møter, foreldresamtaler og PPT og kun konsentrere meg om denne ene jobben.
Og sist, men ikke minst, gi meg halve Norge til publikum slik at motivasjonen for å fullføre løpet hos elevene er skrudd opp til max.
Jepp, jeg er rimelig sikker på at jeg skulle oppnådd superresultater, jeg også.
Er det virkelig ingen som forstår at den fyren jobber under forhold som de fleste lærere i landet bare kan drømme om? :gal:
Jeg er fullstendig enig med deg! Hadde jeg hatt sånne arbeidsforhold, skulle jeg også hatt bedre resultater. Han har sikkert ikke en brøkdel av papirarbeidet vi har heller.
Jeg skjønner at det kan bli oppfattet som sutring, men det var ikke det som var min intensjon. Det interessante hadde jo vært å fulgt Tjora gjennom et helt år med 30 elever og helt vanlige arbeidsforhold, sleng gjerne inn en eller to med diagnoser som skaper støy ögså (slik det er i de fleste klasserom.) Deretter kunne vi sett på resultatene hans. Det er godt mulig de hadde vært gode da også, for han er uten tvil en flink pedagog som tenker nytt på mange områder, men jeg tror neppe de hadde vært revolusjonerende.
Poenget: Jeg går mer enn gjerne på kurs hos en lærer som oppnår strålende resultater under vanlige arbeidsforhold, men ikke hos han her. Det har jeg ikke tid til heller...
Jeg tror helt ærlig at ikke alle lærere kunne oppnådd det samme som han, selv med like arbeidsforhold. Jeg ser jo at han har arbeidsforhold som en annen lærer bare kan drømme om. Men jeg tror faktisk ikke at alle lærere klarer å formidle og lære bort til disse ungsommene. Noen har en greie for å takle slikt, og det har han.
Det er ikke alle som har det, selv om forholdene skulle ligge til rette for det.
Den forrige læreren til eldste burde holdt kurs. I tredve år har hun livnært seg med å overta skakkjørte klasser som alle andre har gitt opp litt uti mellomtrinnet og få orden, fikse mobbeproblemer, få alle opp og gå i fagene -ja, jeg mener sørenmeg alle - og shippe velfungerende klasser til ungdomstrinnet. Hun er helt utrolig råbra og har aldri hatt små klasser, det renner over av unger i samtlige, men hun bare rett og slett fikser det.
Jammen kaster hun tidvis ting også ten at noen traumatiseres av det. :knegg:
Det eneste han oppnår hos meg (for elevene han jobber med i programmene, er det sikkert supert), er at jeg føler meg som en superlærer. 27 elever i fjor, 8 med IOP og fulgte også opp en til med IOP i en annen klasse. Klassen min fikk tidenes eksamensresultat på vår skole og alle deltok (og vi gjør det vanligvis bra). skrytemodus
Nå er jeg mer der at jeg tenker at dette mest skyldes god klassesammensetning, foreldrene og elevenes motivasjon. Jeg bidrar selvsagt, men ikke på Tjora-måten, tror jeg.
Jeg har alltid sagt dette, jeg. Jeg har minst fem ganger her på FP dratt fram det der "superlærer"-stempelet Tjora har fått av media. Det irriterer meg grenseløst. Det er IKKE noe "nytt og moderne" han holder på med. Dette er noe som lærere til vanlig holder på med. Vanlige lærere. Rammebetingelser har dog noe å si, selvsagt.
Jeg kan godt gå på kurs med han. Men helt ærlig tror jeg ikke han gjør noe annet enn det jeg gjør med mine elever. Jeg er dog ingen superlærer, bare normalt flink til å lære bort.
Jeg har vært på kurs med ham. Jeg synes han er flink, særlig til å motivere og engasjere. Det er kanskje det viktigste man kan ha som lærer. Noen lærere trenger å lære dette, men de fleste har det. Han er ikke en superlærer, nei, og metodene hans er ikke nye. Men han er flink til å fronte det, og de som ikke har dette har mye å lære av både ham og de andre lærerne som jobber på samme måten.
Husker ikke tallene, men det er ganske mange. Jeg er usikker på om alle som er der, (på og av) men går ut fra vg. skole uten karakterer i mange fag er med i statistikken som avhoppere. :vetikke: De fleste hopper jo av yrkesfag, som, etter min mening, er blitt altfor teoretisk.
Men spiller det egentlig noen rolle? Det viktigste er vel at ungene, og nå ungdommene, får hjelp?!
Nå har jeg ikke sett veldig mye på programmet, men vi har boka (Mattemagi) og jeg synes det lille jeg så av programmet sist egentlig bare bekreftet den tanken jeg allerede har om at det er fullstendig feil å kjøre alle gjennom samme skolemaskineriet når man ikke har tid til individuell tilrettelegging og oppfølging.
Klart det er viktig og bra at de åtte (var det?) ungdommene får hjelp, men det hadde jo vært enda bedre om alle de andre også fikk så mye tid med en god lærer og spesialtilpassede opplegg.
Ja. Det er i hvert fall slik jeg forstår det av sitatet under (samme kilde som over).
For å få yrkeskompetanse må man jo fullføre med læretid.
Men som man ser; statistikken bedres av de som tar studiekompetanse i stedet for/tilleg til læretid.
Hm. Synes faktisk at dette ble en litt sutrete tråd. Jeg jobbet med salg tidligere, og hadde en kollega som var så opptatt av toppselgeren i firmaet. " Hvis bare jeg hadde hatt hans distrikt, hvis bare jeg hadde hatt hans vareutvalg, hvis jeg bare hadde hatt hans bil...da hadde jo jeg også solgt like bra!"
Som en test, byttet de distrikt, og gjett. Toppselgeren solgte fremdeles best.
Jeg har også vært på kurs med ham og er enig med deg. Jeg tror at noe av det det blir for liten tid til i norsk skole er utveksling av gode idéer til hvordan man kan gjøre ting. Jeg tenker også at mye av det han gjør også kan gjøres i full klasse, men man trenger verktøyene til å sette igang. Jeg gjør det i allefall. Men ja, gitt de rammebetingelsene han har hatt i programmene sine skulle nok jeg også fått utrettet en hel del.
Ellers gikk jeg i klasse med Tjora på lærerskolen. Han ble superlærer og mine elever fikk stryk på nasjonale prøver. :knegg:
Jeg føler meg plutselig skikkelig lite vellykket. :knegg: Øh, men da vil jeg si at statistikken ikke helt er, hm, passende i forhold til teaseren til dette programmet. Det bør vel også tas hensyn til hvem som dropper lærlingetid pga. dårlige lærlingeforhold, at de innser at det rett og slett var feil yrke et cetera.
Med vennlig hilsen hun som gikk yrkesskolen for så å ta teknikern og til slutt ingeniørhøyskole, men aldri fagbrev. :knegg:
Forøvrig kan vi gjerne ha en egen tråd om drapet på yrkesfagene hvor jeg kan gråte over tusen innlegg. Det skulle vært straffbart å myrde utdanningsmulighet på den måten der.
Jeg synes det er synd at du opplever tråden som sutrete - alt jeg ser er en finger på en interresant problemstilling.
Jeg skjønner godt hva du vil si med sammenligningen din; det finnes folk som "har det" og kan briljere under de fleste forhold, det finnes folk som ikke har det, og som vil kunne mislykkes selv under optimale forhold. Det her du helt rett i. Men det som er interresant, er den største delen - de som er vanlig flinke og engasjerte og som klarer seg fint under greie forhold, ikke fullt så fint under vanskelige forhold og som også har muligheten til å briljere under optimale forhold.
Det som gir den jevne lærer vondt i magen er kravet om "individuell opplæring". Det å kunne tilby alle elever, uavhengig av evner, bakgrunn, diagnoser og sykdommer et godt tilpasset opplegg i undervisningen - hver og en, hver time hele uka. Det er en fantastisk målsetning og ingenting ville vært bedre enn å oppleve at man ville kunne komme dette i møte. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har hørt, av ledere, utdanningsmyndigheter, PPT, foredragsholdere, at størrelsen på klassen og tid til rådighet spiller ingen rolle. Om man bare er dyktig nok, kreativ nok, positiv nok så vil man lykkes med tilpasset opplæring uavhengig av rammene. Om man skulle være uenig i dette,uansett form og tone, sitter beskyldningen om "sutring" løst. man er ikke en våken pedagog som ønsker å delta aktivt i en skoledebatt - man er en sutrer.
Å bli møtt med en slik munnkurv-retorikk føles like krenkende for en engasjert og dyktig lærer som det ville føles for en god kirurg å bli kalt slurvete eller en flink yrkessjåfør å bli kalt uvøren i trafikken.
La meg også finne fram en sammenligning:
Se for deg hverdagen til en fastlege. Hn tar i mot én pasient hvert kvarter. det betyr at hn har 15 minutter til rådighet for samtale, en evt. diagnose og behandling. Om det plutselig ble slik at legen skulle ta i mot dobbelt så mange pasienter per dag, ville man kunne se for seg at kvaliteten på konsultasjonene kunne holde samme standard? Nå har legen 7-8 minutter til samtale, stille diagnose og ta en beslutning ang. behandling. Ville noen protestert om et samlet kor av fastleger da hevdet at de da ikke kunne forventes å tilby pasientene samme kvalitet på samtaler og diagnoser? Jeg tror ikke det.
Når jeg har en klasse på 30 rekker jeg ikke rundt til alle i løpet av en time. Når jeg har en klasse på 15, rekker jeg rundt til alle. Jeg tilbyr samme nivå på motivasjon, engasjement og variasjon i undervisning - men jeg er ikke i nærheten av samme kvalitet på individuell oppfølging i form av samtale og veiledning. Uansett hvor kreativ og poitiv jeg er, så er fem minutter fem minutter og tiden går ikke saktere selv om jeg er en engasjert pedagog.
For å komme tilbake til sammenligningen din, Philippa. Det finnes lærere som ville styrt skuta på grunn selv med svært få elever og et hav av tid. Men for grunnstammen av lærere, ville færre elever og mer tid ført til en høyere kvalitet på undervisningstibudet og en reell sjanse til å lykkes med en god individuell opplæring.
Jeg har ikke sett de tidligere programmene med Tjora, men jeg skal følge med denne gangen. Jeg har lest mye av det han har skrevet og jeg liker elevsynet hans. Jeg tror han er en dyktig pedagog.
Jeg sa jo faktisk at det interessante hadde vært om Tjora fikk like gode resultater med de samme rammebetingelsene som de fleste andre lærere, og jeg er ganske overbevist om at det da hadde vært ganske mange andre lærere på nivå med Tjora, altså. Mener du at det ikke spiller noen rolle om man har 8 eller 28 elever, f.eks? :undrer:
Jeg synes også denne tråden er litt sutrete, men jeg skjønner godt at dere sutrer litt egentlig, jeg tror jeg hadde gjort det selv. For å dra fastlegesammenligningen enda litt lenger blir det litt som når vi som sitter på sykehus med mer tid til rådighet og alle undersøkelsesmaskinene og spesialistapparatet til rådighet kritiserer legevakten for å ikke ha funnet ut av det selvfølgelige i løpet av de få minuttene de har til rådighet og med enkle midler.
Uansett. Jeg tror nok denne mannen er av de bedre pedagogene vi har her i landet. Men han er jo ikke i en egen klasse, det er mange slike. Og det er mange gode lærere, en haug gjennomsnitlige og noen dårlige og uengasjerte.
Men det slike programmer viser er jo ikke først og fremst hvor dårlig de vanlige lærerne fungerer, de viser i mye større grad at ved å sette inn nok ressurser på riktig måte kan man få utrettet veldig mye også der elevene har store hull og har mistet troen på seg selv. Og hvor mye tv-kameraer har å si for motivasjonen, det blir tilsvarende slankekrigen og den slags programmer.
Jeg sutrer ikke, men jeg blir provosert av utsagnet om at "alle andre lærere burde gå på kurs hos Tjora." Ikke før han har vist hva han er god for under normale omstendigheter. :niks:
Jeg syns at det som Tjora og det programmet viser er hvor mye det betyr med ekstra ressurser. Ikke at han er en superlærer og at alle skal bli som han. Det Tjora gjør er å sette fingeren på hva som skal til av ekstra ressurser for å forhindre at så stor andel av elevene ikke forstår pensum og får hull i opplæringen. Jeg tror at man skal snu litt på diskusjonen. Det handler mer om at det mangler resurser i dagens skole enn at han er en superlærer.
Men er det greit å være en gjennomsnitlig god lærer? De fleste lærere er vel helt middels. På samme måte som for andre yrkesgrupper. Er det greit at barna har en middels god lærer? Det burde være det tenker jeg. Det hjelper liksom ikke at det finnes noen få "superlærere" som kan få til det utroligste med lite ressurser og store klasser, de fleste er ikke slik og det er ikke noen grunn til å kritisere det tenker jeg.
men det er jo ikke slikt det blir oppfattet. Når lærere blir oppfordret til å gå på kurs med han, er det jo fordi det eksisterer en oppfatning om at han personlig har noe å lære andre lærere som de kan ha nytte av i sin situasjon (og det har han muligens, altså, det er ikke det). Men jeg tror neppe han skal lære oss å skaffe oss færre elever og mer tid, så da stemmer det ikke det du sier.
dessuten kjenner jeg at jeg blir mektig irritert over at det nå ser ut til at lærere overhodet ikke kan være kritiske til situasjonen sin uten å bli stemplet som sutrete. Bittelitt tiltro til at ganske mange lærere forstår sin egen situasjon bedre enn mannen i gata kan man val ha...?
Hvis det er relevante og lærerike kurs, så ja. Ellers har jeg nok av andre ting å bruke tiden på. FP, f.eks. :knegg:
Selvsagt er det greit å være en gjennomsnitlig god lærer, det er vel rom for forbedring hos de aller fleste av oss når det gjelder dyktighet og effektivtet på jobben, vil jeg tro?
Det er det vel for de fleste, lærere intet unntak. Men jeg håper ikke folk går rundt og tror at løsningen er å få Den Riktige Læreren eller De Riktige metodene. Det er helt klart viktig å rekruttere engasjerte lærere og at disse følger med i tiden, men stort sett må man regne med at man har med helt gjennomsnitlige arbeidstagere å gjøre som kan gjøre en god jobb om bare forholdene legges til rette for det.
Til vanlig har han jo de samme rammebetingelse som andre. Han er læreren til søskenbarnet mitt på en skole med over 700 elever og han gjør en kjempejobb.
Hvis han har klasser med opp mot 30 elever kan han umulig klare å gjøre det samme der som han gjør på TV. Timene varer rett og slett ikke lenge nok. Det er et enkelt mattestykke. En annen ting, er han like flink med de flinke elevene? De er i alle fall min store sorg, jeg synes aldri jeg får gitt de nok utfordringer.
Hvorfor det? Han kan da fint være inspirerende selv om han ikke har undervist maskin og mek med 28 problemgutter.
I mitt fagfelt går jeg ofte på kurs og seminarer og hører på folk som har helt andre budsjetter enn meg, helt andre ressurser og dermed forutsetninger for å gjøre andre ting enn meg som er en person på alle de samme oppgavene. Det betyr ikke at det de foreller er fullstendig irrelevant for meg, og det kan være elementer jeg kan ta i bruk, noe kan jeg nedskalere. Selvsagt er ikke det de gjør fullstendig grensesprengede og nytt, men det er nyttig for meg å se hva andre gjør med samme fokuset. Jeg skjønner ikke at det skal være veldig anderledes for deg.
Jeg går gjerne på kurs med han jeg. Og så vet at jeg kan nikke for meg selv og tenke at dette gjør jeg jo faktisk ganske mye av, og gå fornøyd OG enda litt mer inspirert derfra.
Det kan jeg skrive under på at du gjør. Samtidig så går du derfra med et par tips om ting du kan prøve ut. Jeg har også sett på tv-programmet med ham og kommet ut med nye metoder som jeg kan bruke.
Et ganske ferskt eksempel er en elev i en av parallellklassene til den jeg underviser i nå på 8. trinn. Eleven er en av mange som sliter litt på skolen. Vi har oppdaget at eleven er rasende flink til å tegne, og det er noe vi kan benytte når eleven skal lære nye ting. I stedet for å ta notater kan eleven tegne. Osv. Det hadde i allefall ikke jeg tenkt på før jeg var på seminar med Tjora.
Tjora er flink han, og jeg syns det blir litt dumt å kritisere den jobben han gjør fordi vi andre har andre rammebetingelser. Den jobben han gjør blir ikke dårlig bare fordi han har få elever som er håndplukket til oppgaven. Samtidig så er det et faktum at jeg har 135 elever per uke i år, hadde jeg hatt 10-20 stykker på full tid så ville jeg helt klart kunne lært hvem som helst å regne brøk og de fleste andre grunnleggende ting, og jeg er ikke en gang mattelærer.
Det som jeg syns er kjipt med sånne programmer er at det skapes et inntrykk om at noen har funnet veien inn til Paradis, og det blir liksom litt hallelujah over det hele. Riktig så hallelujah er det neppe det Tjora gjør. Jeg har stor tro på både forskning og gode lærere, men at det finnes en vei som er Den Rette For Alle har jeg ikke særlig tro på.
mettet av foredrag om Hattie på egen skole og på samtlige av mine tre barns foreldremøter
Det bruker jeg for egen del også. Litt flaut var det under en foreldresamtale, da det var snakk om dofølging, og jeg tegnet en riktig så fin "huskepådo". Elevens far, som jobbet med rør, flirte godt da han kikket på hva jeg noterte.
Men for meg som ikke eier tegneevner er det ikke det første jeg tenker på. Derfor er det verdifullt med innspill fra andre. Akkurat denne gangen ble det Tjora, men det kan like gjerne være en kollega.
Veldig mange metoder er jo velprøvde og det Tjora kommer med er ikke nytt. Det er jeg helt enig i. Men allikevel en puff til å kanskje prøve nye metoder.
Tid til å utveksle ideer er vel en av de største mangelvarene i norsk skole.
Jeg syns Katta sier det veldig godt, i at man må godta at den jevne lærer er gjennomsnittlig, og legge til rette for at h'n skal kunne gjøre en god jobb. Vi kan ikke kun satse på å rekruttere de geniale pedagogene, vi må bygge opp de helt normale lærerne slik at de kan gjøre en jobb de er fornøyde med.
Vi gjør sikkert alle noe glupt, men jeg tror enda jeg ikke har vært på et kurs jeg ikke har fått noe ut av. Og jeg er ganske sikker på at kurs med Tjora kan være nyttigere enn mye annet.
Det trenger ikke å være revolusjonerende for å være nyttig. Ikke alt trenger å være nytt, heller - av og til trenger man et spark bak for å børste støv av ting man allerede kan eller vektlegge enkelte ting mer enn man allerede gjør. Også har det en verdi i seg selv å høre på en veldig engasjert person.
Jeg vil påstå at jeg har vært på et par kurs som som jeg har fått minimalt ut av. Mye pga dårlig planlegging av kursdag og innhold og dårlige forelserere. Men det er snakk om to-tre i løpet av en tiårsperiode, de fleste kurs har jeg hatt mye igjen for.
Kommer sent inn i tråden, og egentlig handler det ikke om "superlæreren".
Eldstegutten min g¨årpå vidregående, yrkesfaglig.
(han vil for tiden blir CNC maskin operatør)
I norsk, matte, engelsk og den type fag er de ganske store klasser. 30 elever.
Han er så heldig at han går på en skole som gjør noe med kunnskapen om at det er de fagene mange sliter i, så de har satt inn to lærere i de fagene. De sier seg selv at det er jo utrolig bra når en kan undervise, men samtidig har de en som kan tilpasse opplæringen og de er to som kan følge opp elevene.
Det er jo ingenting Tjora gjør som er nytt og han har ikke finni på det sjæl heller. Hva tv-serien angår, er det jo heller ikke HANS, han ble plassert inn i en setting med mange fagfolk, også pedagoger. Serien var funnet på før han kom inn i bildet, og jeg ser ikke helt bort fra at formatet tv-serien er bygd rundt, er kjøpt inn fra utlandet, hvor serier med "problemungdom-som-blir-sendt-ut-i-ørkenen-på-magisk-vis-blir-mønsterungdommer-og kysser-og-takker-sin-mor-og-sine-lærere-til-slutt-for-hard-love".
Han kan jo være verdt å høre på for det, fordi han kan bringe inn litt engasjement i rutinene. når det er sagt, syns jeg det er utrolig kjedelig å høre på "menn-som-reiser-rundt-med-motivasjonsforedraget-sitt" :hehehe: og foretrekker for min egen del "faglig-påfyll-bygd-på-empiri-og-med-kompendium". :ja:
Jeg trodde programmet skulle vise metoder og teknikker for de som virkelig henger etter.
Får ikke alle elever som henger så til de grader etter, tilbud om ekstra undervisning i små grupper? Og har ikke de lærerene noe ekstra å bidra med? Mulig jeg er blond, har ikke skolebarn.
Her på skolen har vi flere elever som kunne trengt et tilbud i mindre grupper. Evt at en lærer kunne tatt ut noen få og trent ekstra med de. Men vi har ikke rammene til det.
Med mindre de har en eller annen diagnose så har de ikke krav på noe ekstra, og får det heller ikke hvis ikke skolen har et eget opplegg. Noe jeg vil påstå at de aller færreste skoler har. Skolen vår er med på "Ny giv" opplegg som skal prøve å fange opp veldig svake elever i 10-klasse. Dette er noe staten er med på å betale, hadde de ikke gjort det hadde ikke skolen hatt råd til det.
Håvard Tjora har vel den same utdanninga som andre lærarar, men han har eit engasjement som eg saknar hos fleire. Derfor gleder eg meg til foredraget eg skal på, fordi eg håper (og trur) at noko av dette engasjementet kan gni litt av på oss som høyrer på.
Serien har fått augene opp for mange at skulen i Norge ikkje held mål på alle områder, og forhåpentligvis vil det bli gjort noko med det. Eg likar Tjora sin måte å tenkja utenfor boksen mange sitter fast i. Men det er jo heilt klart at han hadde ikkje oppnådd dei same resultata i ein vanleg klasse, uten hjelpa han har i serien. Og så lurer eg på om han verkeleg går tilbake som vanleg lærar når han er ferdig med master, eller om han blir nok ein "superpedagog" som forsvinner ut av ordinær undervisning.
Han har i tillegg en master i læringsstiler. Ellers har han vanlig lærerutdanning fra HiO. :nemlig: oppdaget plutselig at vi gikk i klasse sammen på HiO - en ble superlærer, en ble potet (=brukt til det meste)
I forrige sesong så vi ei tvillingjente på 13 år som ikke hadde leseferdigheter nok til å følge teksten på TV. Tvillingsøsteren hadde topp karakterer i alle fag. Hadde hun ikke krav på ekstra ressurser av skolen? Kun hvis diagnose? Skal barn og eller foreldre selv være skyld i at barna henger så langt etter? :confused:.
Jeg trodde de manglet ressurser til å følge opp de som ligger foran, men brukte ressursene på de som ligger etter. Og det må være barn som kanskje har diagnose, eller som søker diagnose. Noen som faller utenfor eller mellom på et vis.
På slutten av 70 tallet i en rik strøm kommune i Midt Norge, ble barna tatt ut av klassen til ekstraundervisning fra 1. klasse. De startet med venstrehendte.
Jeg har flere lærere som venner på FB og det kom endel lignende statusoppdateringer i går mens programmet gikk ja. :knegg:
Jeg syns faktisk dere sutrer altså. Mannen har helt andre rammer og betingelser enn den gjengse lærer i den norske skolen ja. Men han ER dyktig. Det er det ingen tvil om. Og mannen har plenty av pågangsmot og entusiasme for det han driver med, og et sterkt ønske om å hjelpe de elevene som er plukket ut til dette tv programmet.
For vi må ikke glemme at det er snakk om et tv program.
Jeg blir rørt av å se alle de ungdommene føle mestring, og få tilbake troen på at de er noe og kan bli noe her i verden.
Kan dere ikke bare se på det sånn da? For som lærer bør man jo brenne for at alle skal lære noe og føle seg vedsatt og bruke sine evner? Også får det heller bare være at hele opplegget er hypa opp. Jeg blåser i det. Jeg er uansett glad for at ungdommene får hjelp til å komme seg videre her i livet. :enkel:
Har du tredve elever i 45 min er det enkel matematikk at de bare får 1.5 min hver i gjennomsnitt. Si du har faget 3 timer uke - 4,5 min pr elev pr uke. 18 min i måneden. Da har jeg ikke regnet med å føre fravær, gi beskjeder og få folk til å holde kjeft og sitte ned. Det er kjipt. Men jantelov, tror jeg ikke det er. :nemlig:
Det er jantelov når man himler med øynene, lener seg tilbake og mener at han ikke har noe å lære dem, fordi deres situasjon er bare "såååå mye verre". Jeg syns det er fint med de lærerne i denne tråden som ser at noe kan være inspirerende, eller få en til å endre fokus, selv om ikke alt er nøyaktig overførbart eller fullstendig nytenkende.
Fordi man mener at en lærer som jobber under helt andre forutsetninger enn 99 % av alle andre lærere i landet er _en smule_oppskrytt? For meg må han gjerne gjøre det bra karrieremessig (eget TV-program osv) så jeg føler meg ikke spesielt truffet av jantelovbeskyldningene, men folk må forstå at det som vises på TV i veldig liten grad lar seg gjennomføre i en normal skolesituasjon.
:himle:
Klart man kunne gjort mer for elevene, det kan man alltid, og man kunne sikkert gjort enormt mye mer hvis man bare hadde åtte.
Det tror jeg veldig mange forstår også. Om noe så setter disse programmene fokus på hva skolen kunne gjort med flere ressurser. Men gjennom hele tråden har du himlet og latterliggjort, og påstått at han hvertfall ikke kan lære deg noe, siden han jobber under så fantastiske forutsetninger, i motsetning til deg. Da finner jeg det litt rart at andre lærere, som heller ikke er TV-lærere for 8 elever, faktisk greier å bli inspirert av det han forteller. Det er det jeg mener med jantelov, ikke at du er misunnelig på TV-programmet hans. Men du mener at han ikke må tro at han er noe, så lenge han ikke jobber under dine forutsetninger.
Jeg skrev allerede i første eller andre innlegg at jeg var glad for at ungdommene fikk hjelp, jeg tror ikke du finner mange (lærere eller andre) som ikke er det. Og selvsagt er han engasjert, det ville vel ikke blitt særlig til TV-program hvis han satt og døste bak kateteret.
Jeg skrev dette tidligere:
quote=rine;2950686]Nja, jeg kunne sikkert gått, hvis kurset hadde vært gratis og hadde inkludert mat :jobber på fattig skole:[/quote]
Og så har jeg vel aldri sagt at Tjora "ikke må tro han er noe." Jeg har sagt at han sikkert er flink, men at jeg ikke har spesiell interesse av å gå på kurs med han. Jeg har vært på mange lærerrike kurs opp gjennom årene, og lært mye av mange, men dette er ikke et kurs jeg ville prioritert å gå på, rett og slett fordi jeg ikke synes det han holder på med er relevant for meg og min jobbsituasjon.
For det første: PPT-folkene jeg har snakket med er veldig tydelige på at man ikke må ha diagnose for å få tilrettelagt undervisning. Dette fremgår såvidt jeg har fått med meg også i lovverk og Kunnskapsløft.
For det andre: For de lærerne som ganske riktig påpeker rammebetingelsene i den ordinære skolen må da dette programmet være veldig positivt om man tenker etter. For hva viser det egentlig? En superlærer? Eller hvor utrolig mye mer vi kan få ut av både lærere og elever dersom vi tilrettelegger for det? Jeg tenker at det er det siste og for meg er det jo et tydelig eksempel på hva lærere har sagt i mange år om budsjetter som ikke ivaretar barn og unges utdanning godt nok.
For det tredje: Etter å ha sittet på møter med lærer som omtrent bjeffer "Jeg er lærer - ikke terapeut!" når PPT kommer med forslag om alternative måter å kommunisere med eleven med Aspergers og språkvansker på under en-til-en-timer for å sikre at eleven forstår undervisningen og spørsmålene, tenker jeg at jeg skulle ønske noe av denne (og andre engasjerte) lærerens holdninger smittet. Vi sitter nå med en ungdom med Aspergers som har fått strykkarakter i faget som også er hans særinteresse og har vært det i mange år. Istedet for å avskrive gutten skulle jeg virkelig ønske "Jeg er lærer - ikke terapeut"-holdningen ble byttet ut med bittelitt interesse for hvordan man kan endre dette og hjelpe eleven med å jobbe rundt språkvanskene. Så jeg er glad for alle lærere som ser på programmet med nysgjerrighet. For jeg ser jo at i de tilfellene resurssene i en viss grad er der og tiltakene går mer på hvordan enn masse ekstraoppgaver, så hjelper det ikke en dritt dersom læreren er totalt uinteressert i å ta en utfordring, tenke litt nytt og kanskje til og med bry seg bittelitt om hvorvidt en elev med kjempepotensiale blir skoletaper og evt. drop out eller ikke. I så henseende er læreren i "Blanke ark" en superlærer (blant mange av de andre vi har i landet) i mine øyne og han er med på å sette fokus på hva som må til. Både i form av kompetanse, rammevilkår og holdninger.
Hos oss får i alle fall ingen uten diagnose noe eget opplegg. Noen kan få bli med allerede eksisterende gruppe. Vi har et ressursteam som hjelper endel, men da snakker vi ikke om ekstra undervisning av noe slag.
Hos oss påstår de at diagnose ikke er avgjørende for å få spesielt opplegg, det er elevens behov som teller. Men det er kanskje bare til det er snakk om et opplegg som koster endel ressurser, jeg vet ikke.
Bra sagt Kie. Også er jeg enig med Tally, men gidder ikke quote de samme svarene.
Jeg mener fortsatt det jeg har sagt hele tiden. Selvfølgelig har han andre forhold. Ingen som har nektet for det. Men han jobber også som "vanlig" lærer, og er vel i hovedsak det han er. Så jeg tror nok han skulle klart å overføre det han driver med og sine tips til en vanlig skolehverdag også. Men om det ikke er gratis mat, så er det kanskje ikke mye å hente for enkelte?
I prinsippet skal jo alle elever ha tilpasset opplæring. Man trenger ingen diagnose for det, det gjelder samtlige, og selvsagt også de som sliter med ulike ting.
Det er ikke det samme som å ha et enkeltvedtak, men da skal man ha en uttalelse fra PPT eller BUP, og de fleste har jo en diagnose.
Alle elever har krav på tilpasset opplæring, men det er kun diagnoser (og ikke alltid det heller) som utløser ekstra ressurser.
Tilpasset opplæring: Lærer må sørge for arbeidsplaner som er tipasset elevens behov, lekser tilpasset den enkelte og oppfølging etter elevens behov i klasserommet.
Ekstra ressurser: Man får tilgang til noen timer med ekstra lærer, som enten kan hjelpe til i klasserommet eller tilby undervisning i små grupper eller en-til-en undervisning.
Men - for å sette det på spissen, noen som møter 90% av det som skal til for å oppfylle 2-3 diagnoser og som har store lærevansker og sosiale vansker pga dette vil ikke utløse ekstra ressurser på grunn av måten ICD10-diagnosesystemet er bygget opp på?
Jeg hører jo folk si det (som i foreldre til pasienter), men jeg synes det er litt utrolig egentlig. Man kan nemlig slite ganske betydelig uten å passe inn i noen diagnosesekk.
Det er da virkelig mulig med enkeltvedtak og spes.ped.timer uten spesifikk diagnose, men det skal som oftest likevel være gjort en del utredningsarbeid for å dokumentere behovet.
Jeg lar meg både røre og inspirere av Blanke ark, og skulle gjerne vært på kurs med Tjora, selv om rammene mine på jobb er helt annerledes. Jeg skulle ønske det fantes mange flere slike prosjekter, som "plukket opp" de som har falt fra. Og jeg skulle ønsket at det fantes litt mer ressurser lenger ned, sånn at unger unngikk å komme i det uføret der.
Jeg tror Tjora er en god lærer, også med normale rammebetingelser. Og jeg tror at det finnes mange andre som kunne gjort tilsvarende jobb som ham under de samme forutsetningene. Men er samtidig litt irritert på "superlærer"-stempelet. Det er ikke jante-lov, og det er ikke Tjora jeg er irritert på, men medias tendens til opphausing av ham som pedagog og person, når det er pedagogikken som er interessant i mine øyne.
Yes! Men barn med diagnoser utløser heller ikke ekstra ressurser. De må få fra potten til spesialundervisning - som forblir uendret uansett hvor mange diagnosebarn man har.
Det vil si at om man har flaks og det er få diagnosebarn på en skole, kan man får mye mer enn om man går på en skole med mange diagnosebarn. Jeg jobbet en gang på en skole hvor vi på samme tid hadde 1 med Cerebral Parese, 1 blind, 4 svakt fungerende autister og 3 med Downs syndrom. Da var det ikke mye til resten av elevene kan man si...
Tidlig i min lærerkarriere opplevde jeg at barn uten diagnoser fikk ekstra ressurser, men de siste ti årene har jeg ikke opplevd at det har skjedd. Ikke alle diagnoser fører il ekstra ressurser heller, det skal endel til før barnet blir tilgodesett med ekstra timer fra skolens pott.
Jepp. Jeg håper politikere og andre i større grad tar konsekvensen av at "alle skal med" i skolesammenheng faktisk koster en god del mer enn det man har vært villige til å tilby frem til nå. Ikke nødvendigvis kun i forhold til diagnoser, men fordi elever rett og slett er forskjellige.
Ja, og så leser jeg ikke så mye jantelov som frustrasjon i denne tråden. Jeg prøver å forestille meg hvordan jeg ville ha reagert på at en helsearbeider ble satt i en setting maaange helsearbeidere har ropt om i mange år, og deretter ble dratt frem som "superhelsearbeideren". Jeg håper jeg ville ha tenkt "Ja, der kan dere se. Så mye kan vi faktisk få til om forholdene ligger til rette for det", men jeg er neimenn ikke sikker på om jeg ville ha tenkt bare det. Kanskje ville jeg også ha blitt litt muggen på vegne av meg selv og mange andre som har gjort det beste vi kunne med det vi hadde. Kanskje ville jeg ha følt behov for å si noe om at det er rammevilkårene som er det supreste i en sånn setting. Ikke nødvendigvis den personen som gjennom de får anledning til å omsette dyktighet, kompetanse, innsikt og engasjement i praksis. Noe de aller fleste andre i samme yrke ønsker seg.
Så jeg håper denne serien utløser mer en "Se hva som er mulig om vi tar det lærere sier om sitt fagområde og hva som trengs på alvor" enn "Se på supermann!"
Betyr det at hvis en skole får 1-2 elever som krever veldig mye ressurser som i en person på seg hele tiden, gjør det at 20 andre som burde fått ekstra lærerstøtte i enkelte fag for å henge med må nedprioriteres?
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
.jpg)
