m^2 sa for 13år siden:

CD: Min og, gode betingelser altså - og det er greie jobber å få :hyper:
Dog ser jeg for meg som alenemamma med barn med spesielle behov i expatjobb i utlandet i stor internasjonal organisasjon med dør-til-dør-jobbingel, det går ikke helt ihop gitt. Noen som vil være med som samboer/hjemmemannskap? (så får jeg vel noe ekstra $$ for det og+gratis barnevakt og hushjelp) :blafre: :b.m. papirløst: (sorry avsporingen..)

kie sa for 13år siden:

Dersom det skulle være slik at det ikke er sjans i havet for at det finnes tilfeller der den ene partens karriere har vært betinget at den andre var bakkemannskap skjønner jeg ikk helt hvorfor det er et så stort problem at noen mener det bør kunne ha noe å si dersom det viser seg at det var tilfelle for et og annet par.

Jeg er enig i at samboeravtaler er lurt. Jeg er enig i at alle i utgangspunktet har ansvar for seg og sitt. osv. Det vi er uenige om er vel hvorvidt konsekvensene alltid skal være det samme eller om det finnes tilfeller der vurderingen bør være en annen. Selv tenker jeg at prinsippene fra avtaleloven kanskje kan ha noe for seg. Den tar vel for seg muntlige avtaler, bevisbyrde og det å ha "utnyttet en andens nødstilstand, letsind, forstandssvakhet, uerfarenhet eller det avhængighetsforhold, som denne staar i til ham". :vetikke:

Maverick sa for 13år siden:

Word, Fnatten. :sukk:

kie sa for 13år siden:

Men disse særvurderingene gjøres jo i forhold til avtaleloven også. Er den også skummel? Baseres rettsavgjørelsene der på hvem som serverer den mest tåredryppende historien? Det må vel en del mer til enn det i rettslig behandling av en sak?

Jeg har i alle fall aldri ment at dette skal reduseres til en konkurranse om hvem som vekker mest sympati. Jeg har vel heller ikke sagt eller ment at dette er noe som skal komme lett.

Milfrid sa for 13år siden:

Candy. :knegg: Og ja, ganske mange expats har mer enn greie betingelser, i alle fall de norske. De amerikanske er vesentlig kjipere, det finnes de som har uttalt politkk at man ikke skal tjene på det(!) og det å flytte til USA blir sett på som et gode i seg selv. Jeg har en søster som er svært i stuss på om det er aktuelt for dem fordi avtalen er såpass dårlig økonomisk - det er omtrent ikke nok til å dekke inn at hun ikke jobber.

Selv har vi ikke en fantastisk expatavtale utover lønn og at min lønn dekkes opp, og mange blir sånn "må dere virkelig betale strømmen selv! :sjokk: " når de forteller at de varmer opp svømmebassenget om vinteren. :fnis:

Milfrid sa for 13år siden:

Det er jo dem som velger å ikke gifte seg fordi de ønsker å ha en fullstendig atskilt økonomi fra den de bor sammen med, av ulike grunner. Feks at man har veldig ulikt syn på økonomi. Det ville jo blitt livsfarlig å flytte sammen med noen, om man risikerte å bli ansvarlig for den andre om man gikk fra hverandre. :skremt:

Jeg forstår virkelig ikke problemet så lenge det er mulig å ordne dette via kontrakt og/eller ekteskap: skal du være hjemme mens partneren din jobber fordi dere begge synes det er en god ide: få ned på papiret at den veriskapningen som skjer skal deles x/y%! Om dere ikke er enige, vel da må begge jobbe. Om dere ikke er enig i hverandres innsats på jobb- eller hjemmefronten, så må kanskje forholdet revurderes før man sitter der med skjegget i postkassen på den ene eller andre måten.

At Bestemor på 70 får penger når mannen stikker av og etterlater en minstepensjonist betyr ikke at Mor på 35 skal få det samme - tidene har forandret seg.

Heldigvis.

Floksa sa for 13år siden:

:dåne:

Rett nok tilbragte jeg natten på sykehus med en av ungene, og har sovet minimalt, men har jeg virkelig uttrykt meg så dårlig?
Jeg vil ha lovpålagt kontrakt for alle som skal bo sammen, på samme måte som man må skrive husleiekontrakt, arbeidskontrakt osv.

Med det mener jeg at kontrakten kan godt si at Kari Karison, samboer med Leif Leifson er fullt på det rene med at hun står på bar bakke dersom forholdet til Leif tar slutt. Signatur!
Da har man i allefall tatt et valg og vet hva man går til og begge er enige.

Floksa sa for 13år siden:

Hvorfor i huleste skal vi ha avtaler som regulerer husleie og arbeidsliv?
Fordi det gir rettigheter og hindrer folk i å lage snubletråder for seg selv og andre.
Fordi nekene som går hjemme uten å reflektere over hva som vil skje om sambo dør, plutselig må tenke seg om, fordi mennene som driter i alt som heter å bidra hjemme kanskje får seg en oppvåkner når de MÅ skrive kontrakt.
Det er mange gode grunner til at felles adresse bør gi plikt til å ha snakket om det økonomiske og faktisk sett på konsekvenser av dødsfall/brudd/endring i livssituasjon. Vil man ikke det, så får man ha hver sin adresse.

Teofelia sa for 13år siden:

Floksa sa for 13år siden:

Jeg greier ikke å se at det skal være teit å ivareta mennesker?

Maverick sa for 13år siden:

Da foreslår jeg at vi samtidig forbyr alkohol, sukker, sigaretter, kortspill, blondeundertøy, motorsykler, avocadoer og internett.

Blånn sa for 13år siden:

Mamma har vært expat-kone i mange år, og når hun om få år går av med pensjon er det ikke akkurat fett. Hvis pappa hadde forlatt henne hadde hun måttet leve av minstepensjon. Det er et valg hun tok, samtidig som det var nødvendig for at pappa skulle jobbe der han jobbet (type nødhjelp).

Men, mamma har visst om konsekvensene og har et bevisst forhold til det.

Neket sa for 13år siden:

Man er vel ikke pålagt å ha kontrakt for verken husleie eller arbeid? Men har man ikke det så har man heller ingen rettigheter. Hvis jeg leier et rom av tante Olga uten kontrakt har jeg heller ingen rettigheter den dagen tante Olga bestemmer at hun skal lage karaokebar på det rommet i stedet.

Teofelia sa for 13år siden:

Som det har vært sagt over her: loven tar ikke høyde å beskytte folk for idioti, med mindre de er så mentalt tilbakestående at de trenger en verge. Loven beskytter deg ikke mot å bli ruinert hvis huset brenner uten at det var forsikret, for eksempel, eller å droppe ut av skolen som 16-åring fordi du heller ville spille bowling. Og hvis du avstår fra å tegne statens standardkontrakt for samliv (ekteskap) og ikke ordner deg en egen avtale i stedet, så beskytter ikke staten deg mot de økonomiske problemene du da risikere å utsette deg for.

Og igjen: det er jo ikke som om man ikke har noe valg: det er frivillig å inngå samliv, det er frivillig å jobbe gratis for noen og det er helt frivillig å bli i et samliv der man risikerer økonomisk ruin hvis noe skulle skje.

Blånn sa for 13år siden:

Jeg tenker som mange andre her i tråden. Jeg har selv ansvar for å ta vare på min egen økonomi og har valgt å jobbe 100 % helt siden jeg var utdannet, med unntak av ett år hvor jeg studerte 100 % ved siden av 80 % jobb. At noen velger å være hjemmeværende mens barna er små er helt greit for meg, men man er ikke samtidig fritatt for å ta ansvar for sin egen økonomi.

Polyanna sa for 13år siden:

Jeg VIL IKKE ha et samfunn som passer så godt på meg at det tar fra meg muligheten til å gjøre mine egne tabber, altså. Jeg vil ikke at samfunnet skal lovregulere helt private forhold, som hvordan man ønsker å fordele økonomi og risiko i et samliv, utroskap, søskenforhold og vennskap, svik og krangel, og alle de andre kjipe eller fine tingene som skjer mellom mennesker. Jeg får helt ståpels av selve tanken.

Teofelia sa for 13år siden:

Malama sa for 13år siden:

:nikker: Jeg vil kjenne at jeg LEVER, da må jeg ta egne valg her og der.

annemede sa for 13år siden:

Man har nå i stor grad diskutert hvordan det er når ene "velger" å være hjemme. Ikke alle er så heldige å ha det valget.
Hva med kronisk syke unger som gjør det umulig at begge har full jobb? Dette er mest for å komplisere diskusjonen litt.

Jeg var hjemme en periode, og vi vurderte seriøst om det var en mulighet for at jeg fikk "lønn" av min mann for å være hjemme. Både for permisjonspenger, sykepenger og for å beholde en del av de rettighetene man har bare når man er i jobb. Nå var min tilværelse som hemmafru tidsbegrenset, og jeg gikk over til student.

Men, vi er ikke de eneste som har/har hatt barn med ekstra behov, det som er dritskummelt, er at det er mange flere av disse foreldrene som skiller seg, enn om man har to friske barn.

Jeg håper at det blir tatt stilling til når man skal vurdere deling av boet ved et skillsmisseoppgjør.

Teofelia sa for 13år siden:

Igjen: moralen er å ikke jobbe gratis i et parforhold der man ikke har en kontrakt som ivaretar sine økonomiske rettigheter.

annemede sa for 13år siden:

Men jeg tror jeg har dvelt litt rundt denne tanken tidligere, og da var vel tonen nogenlunde den at det ikke var greit å ta betalt for å passe egne barn hjemme. Eller husker jeg feil? Uansett, det er viktig å ha ting skriftlig og ha tenkt gjennom hva man holder på med.

Teofelia sa for 13år siden:

Jeg skjønner ikke helt hva du mener med lønn? Hvis man er hjemmeværende og familien lever på den ene partens inntekt, så spiller det vel ikke så veldig stor rolle om man kaller det lønn, husholdningspenger eller bare "pengene våre". Det viktigste er jo at man lager en avtale som ivaretar begge to godt, både der og da og i fremtiden.

m^2 sa for 13år siden:

Ingenting ift barn med spesielle behov blir tatt hensyn til når man fordeler behovet ved et skilsmisseoppgjør hvertfall, det blir som en helt vanlig skilsmisse. Egentlig klarer jeg ikke helt å se at det blir den helt store forskjellen ift "vanlige" samlivsbrudd jeg altså.

Men! Den som har hovedomsorgen beholder hjelpestønad, grunnstønad, avlastningstiltak, kan skrive av på skatten, etc. Omsorgslønn er også personlig, om man får det. Om det er uenighet rundt dette må motparten ta det til retten, og det er eksempler på at samværsforelderen IKKE blir tilkjent slike rettigheter fordi det er et gode som står i barnets navn og ja - husker ikke helt hvorfor, men rettighetene følger hovedomsorgshaveren.
Sånn sett er det mer et problem for den foreldren som ikke har hovedomsorgen om h*n allikevel har en god del samvær og utgifter, og en stor del av "byrden". De har ikke krav på noe av støtten direkte til seg. Utover omsorgslønn, det tror jeg de kan søke uansett, skattefradrag hvis summen er høy nok, og opplæringspenger f.eks.

Ved en skilsmisse får den som har hovedomsorgen automatisk alle sykedagene som følger barnet, dette kan evt. på forespørsel fra foreldrene deles mellom foreldrene etter samværsprosent. I tillegg vil man ha rett på 20 sykt barn-dager ift det kronisk syke barnet, det følger også hovedomsorgsforeldren. Slik at jeg f.eks har 40 (!) sykt barn dager per år for ett barn.

Bidraget ved skilsmisse er helt som normalt selv om utgiftene er større for et funksjonshemmet barn, men dette dekkes da tildels opp av ovennevnte stønader og evt. andre ordninger, samt skattefradrag.

Helt hit er vel utfallet det samme om man er samboer eller gift.

Skjevdeling av boet har ingenting med barnet å gjøre i en vanlig skilsmissefordeling, og det har det heller ikke når barnet er kronisk sykt eller funksjonshemmet.

Der barnet er så funksjonshemmet at en voksen må være hjemme på fulltid for å pleie barnet vil en aleneforelder ha ganske gode muligheter til avlastning - også på døgnbasis - i kommunale boliger. Eller andre assistanseordninger. Eller omsorgslønn (som slett ikke er gullkantet på noe vis). Der man "bare blir sliten" av at barnet er så krevende at man ikke orker å jobbe er det et problem, men man må bare mase seg til avlastning og evt litt omsorgslønn. Der man blir syk av at barnet er så krevende blir det sykemelding og i det lange løpet uføretrygd som gjelder men det holder ikke med at "barnet er så krevende at". Det må være f.eks stressutløste sykdommer som setter en ute av stand til å jobbe. Dette er også uavhengig av om man er samboer eller gift.

LittLemen sa for 13år siden:

Mener du lønn, som i at mannen registrerer firma og betaler kona lønn, som hun da skatter av og opparbeider seg pensjons- og sykepengerettigheter etc.? Det høres veldig kronglete ut. Jeg ville da heller satset på en ordning med pensjonssparing for den som er hjemme med barnet. I noen tilfeller, med spesielt pleietrengede barn, vil man kunne få omsorgslønn.

m^2 sa for 13år siden:

Jeg skjønner heller ikke helt hva du mener med lønn? :gruble: Var det ift til å få rettigheter på noe vis du mener?

annemede sa for 13år siden:

Ja, det var det jeg mente. :sparke:
Tenkt eks:
Dersom mannen har millionlønn, og denne fordrer at han er i mer enn full jobb, så kan jo han like godt betale fruen/samboeren lønn for å vaske hus, som å betale noen andre til å gjøre det vel? Det vil jo sikre henne rettigheter, og litt pensjonspoeng.

Teofelia sa for 13år siden:

Da høres det mye lurere ut med en privat pensjonssparing og en solid kontrakt som stadfester rettigheter både der og da og ved eventuelt brudd. Men i et slikt tilfelle ville jeg absolutt spandert noen tusenlapper på en advokat, for der er det sikkert mange løsninger og feller som er vanskelige å se for folk flest.

Candy Darling sa for 13år siden:

Da er det, som LittLemen påpeker, mye mer gunstig å opprette en pensjonssparing for henne. Den er vel også personlig og følger den hypotetiske fruen/samboeren også ved et brudd? I hvert fall kan man skrive en avtale på det.

Candy Darling sa for 13år siden:

:meelopers:

tink sa for 13år siden:

Dersom man har en avtale om arbeidsdeling, så må den gjøres skriftlig. Uten signatur, ingen avtale. Jeg ser på dette som en paralell til luksusfellen, hvor folk tilsynelatende ikke har peiling på hva de bruker penger på og hvordan de skal forholde seg til gapet mellom inntekter og utgifter, gleder og forpliktelser.

Det er forferdelig trist for de som har ofret karriere for fellesskapet uten å få noe igjen til slutt. Men det er også skummelt å tenke på at en skal bli økonomisk ansvarlig for den man flytter sammen med, enten det er en muffinsblogger, pengespiller eller en ekte martyr.

Barna har godt av å vokse opp i et forhold der ting er rettferdig fordelt i utgangspunktet - og selv som sosialist mener jeg at damer og menn må ta ansvar for sitt eget liv og sin økonomi. Enten ved å gifte seg, få en avtale enten om pensjonssparing eller deling eller å skaffe seg en jobb selv.

Det aller, aller viktigste er jo at vi lærer dette til barna våre - eller til de som nå står på vei ut i voksenlivet.

Candy Darling sa for 13år siden:

Ja, ikke sant, tink? Vi har jo sønner og døtre, de må jo også skjønne hvordan dette skal gjøres på en real og juridisk holdbar måte.

tink sa for 13år siden:

Jeg er også innforstått med at ikke alle har skjønt dette like godt som folk her inne.
Men hvem har ansvar da - for å fortelle Kari på 26 år at du må ta ansvar for ditt eget liv? For å fortelle Ola på 23 at han ikke kan spille bort pengene til familien sin når kona studerer og pjotten er i barnehagen.

Jeg maser på mine venninner som jobber deltid, og de synes jeg har feil fokus på å være karrierekvinne. De skal få være så deltidsarbeidende eller hjemmeværende de bare vil for min del. Jeg synes det er hyggelig å få servert te og kringle i et strøkent hjem, men jeg ber dem også instendig om å sikre seg, å ordne seg sånn hvis i tilfelle. :cool:

Skal man gifte seg, så må man være enig om det. Jeg mener at skal man ofre år i arbeidslivet for å bygge et hjem, så må man også være enig og klare å få en skikkelig avtale.

Selv greide jeg aldri å få signert noen samboerkontrakt, men nå er han ihvertfall gift med meg.

Teofelia sa for 13år siden:

Jeg synes godt at personlig økonomi kunne vært en del av undervisningspensum, om ikke på grunnskolen, så i alle fall på videregående.

Polyanna sa for 13år siden:

Helst før det, egentlig.

Malama sa for 13år siden:

Jeg tok faget "personlig økonomi" på NHH i sin tid. Det var... ehh, litt i seneste laget å ta det siste året der, ja? Vel, det dreide seg egentlig mest om "personlig økonomi for dem som har mer penger enn de trenger" da, sånn i forhold til arv og avgiftsminimering, men noe for "oss vanlige dødelige" var det også. dog vil jeg tro at flertallet av dem som var kommet til dette nivået i studiet vel hadde fått med seg såpass andre steder fra.

undervisning i "voksenliv" i grunnskolen hørtes egentlig genialt ut. Kan vel inngå i "sannfunslære" eller hva nå enn fagene heter nå for tiden, lær dem litt om arbeidsliv, økonomi, poenget med forsikringer, avtaler.... ja, lurt :)

tink sa for 13år siden:

Selv om jeg er sosialist kjenner jeg at jeg er lei av "noen burde" og "man burde" formuleringer.

Det er helt klart lurt å få inn mer personlig økonomi i skolesystemet, men jeg tror dessverre ikke at dette løser alt.

Floksa sa for 13år siden:

Men det er vel ingen som har tatt til orde for at man skal bli økonomisk ansvarlig for sin samboer?

rine sa for 13år siden:

Floksa: Vi har jo allerde et samfunn som tar vare på oss, velferdssamfunnet. Det er ingen som sulter ihjel eller blir husløse hvis de blir skilt, selv om noen (de vi snakker om) vil få et kjipere liv. Jeg synes ikke det er nødvendig med en masse sikkerhetsnett for ting som folk har hatt alle forutsetninger for å ordne opp i selv.

Floksa sa for 13år siden:

Hvem har tatt til orde for det?
Jeg tror ikke jeg har lest noen som mener det?

Floksa sa for 13år siden:

Men det er IKKE det samme som du sier i innlegget over altså, virkelig ikke!

tink sa for 13år siden:

Men hvem skal definere - uten skriftlige avtaler, hva som er "å skumme fløten" eller "en rettmesig del av verdigskaping"?

Jeg er helt enig i at det er hårreisende at de som har ofret eget lønnarbeid for å bygge et fint hus og den andre partens karriere skal komme ut av et brudd med ingenting. Nettopp derfor MÅ man sikre seg på et vis, når man går inn på slike avtaler.

Floksa sa for 13år siden:

Og vet å innføre pliktig samboeravtale så sikrer man at ingen uvitende blir sittende med sjegget i postkassa.
Så kan man heller skrive en rævva avtale om det er viktig å få lære av egne feil og føle at man lever ved å drite på draget...

Floksa sa for 13år siden:

Men nå krangler du med noen som ikke deltar i denne tråden, tydligvis?
Det er ingen som har tatt til ordet for det du skisserer her.

tink sa for 13år siden:

Så du foreslår pliktig samboeravtale?
Hmm - tja.

Det høres avskrekkende ut.

Jeg lurer på om problemet forlatte husmødre er like stort, større eller mindre enn den motsatte utfordringen: at partner lever et økonomisk liv som ikke har rot i virkeligheten. Det er vel det som er bakgrunnen for at mange her steiler med tanke på automatisk ansvar for den som tar deltidsarbeid eller er hjemmeværende.

Floksa sa for 13år siden:

Du står jo selvfølgelig fritt til å mene at det er helt rævva, det skal jeg ikke mene noe om. Men at det blir et voldsomt byrokrati ut av det har jeg vondt for å tro.
Og er det så innmari slitsomt/skummelt/krevende/what ever å knote ned på et ark at man ikke har noe som helst felles økonomi, så kanskje man bare skal bo hver for seg?

Polyanna sa for 13år siden:

Det blir ekstremt lukrativt for jurister, da!! :hyper:

Teofelia sa for 13år siden:

Slettet bruker sa for 13år siden:

Bare sånn i tilfelle noen ikke ønsker å lage en avtale skriftlig. Ja, jeg vet at det er et søkt eksempel altså - alle vil jo ha skriftlig avtale såklart. :giggle:

Men sett at noen flytter sammen likevel og ikke skriver en avtale likevel. Hva da? Kjølhaling? Fengselsstraff? Steining? :hyper:

Floksa sa for 13år siden:

Prikkedøden!

Slettet bruker sa for 13år siden:

:knegg:

Eller den som sier først "jeg prøvde å lage avtale jeg" får alt, mens den andre får sekk og aske og må gå med "sa for sent" tatovert i panna i all fremtid?

Floksa sa for 13år siden:

Nå begynner vi å snakke samme språk her ja!!

Slettet bruker sa for 13år siden:

:skremt:

Polyanna sa for 13år siden:

Kanskje straffen må bli at "ingen avtale - ingen rettigheter"?

Eller nei, pokker, det er jo slik det fungerer i dag.

Floksa sa for 13år siden:

:pekele:

Slettet bruker sa for 13år siden:

Kjedelig, Poly. :skuffet:
Hva med at staten tar alt man eier?

Teofelia sa for 13år siden:

Floksa sa for 13år siden:

[img]http://t3.gstatic.com/images?q=tbn:ANd9GcQ-YJUibCHQDD_WmE0tyX2VvDYFfHFEixPUPhR1sNj-ZewlgGXn5w[/img]

Malama sa for 13år siden:

Men bare så det er sagt, så har jeg ikke noe behov for en dårlig avtale, for å kjenne at jeg lever altså. jeg har da faktisk sørget for en god avtale ved å gifte meg jeg da. Og da Knerten var hjemme et år uten barnhageplass, delte vi på ukedagene, slik at vi begge tok belastningen, og når Mikro antakelig ikke får plass før til høsten, og antakelig jeg skal være hjemme, så er det selvsagt at det er noe vi skal snakke om, avtale, og få orden på forutsetningene for.

Jeg vil nemlig ikke ha en dårlig avtale. eller ingen avtale. jeg vil bare ha retten til å ta valg selv. At jeg velger, ikke at staten pålegger meg. Og siden jeg altså har giftet meg med denne mannen før vi begynte å få barn og være hjemme og sånne ting, så var jo det noe som ikke var heeeeeelt tilfeldig da.

Men altså, det er da vel nesten bedre at STATEN tar alt du eier, enn at EKSEN gjør det...? Tatoveringer kan fjernes, det må være en straff som SVIR, ja?

kie sa for 13år siden:

Gjelder det samme for avtaleloven? Får du ståpels av den også?
For også der er det vel noen "hvisomatte"-paragrafer. Og husker jeg rett så er muntlige avtaler like bindende som skriftlige, men bevisbyrden blir i praksis tung for den som påstår at det finnes en avtale.

Samtidig er det jo regulert i forhold til å utnytte andres avhengighetsforhold, dumskap og hva har du. Men igjen: Bevisbyrde.

Det lønner seg med andre ord voldsomt å ha ting skriftlig da også.

Og det er det jeg snakker om. Avtalelovens prinsipper bør kunne brukes. Det vil være svært vanskelig å få gjennomslag, man har en kjempejobb med å overbevise dommeren like mye som et avtaledokument ville ha gjort og det er i det hele tatt en ganske omstendelig prosess. Det i seg selv tror jeg er avskrekkende nok til at folk velger å sikre seg via kontrakter. Men jeg tror også at det gjør det litt mer risikofylt å forsøke å lure folk for egen vinning. F.eks. om man har lyst til å kjøpe halve tomten til den småsenile enkenaboen for en tusenlapp eller noe slikt.

Slik jeg ser det er ikke denne ekstra sikkerheten creepy i det hele tatt. Den skal ikke bare beskytte den ene parten. Den skal hindre den andre i grov utnyttelse av sine barns forelder. Og den kommer selvsagt ikke til anvendelser i situasjoner som bare er litt "småkjipe". Den som mener at man hadde en overenskomst selv om denne ikke var skriftlig må også overbevise retten om dette. Og siden de færreste lever i en boble er det ikke sikkert det blir "ord mot ord". Ord mot ord vil ganske sikkert heller ikke være nok.

Slettet bruker sa for 13år siden:

kie - det du sier er at man burde kunne fremme for retten om man har en muntlig avtale og kreve denne gjennomført?

Man kan da fint gjøre det. Og da er det - akkurat som du sier - ca umulig å få gjennomslag for en slik avtale.

m^2 sa for 13år siden:

Avtaleloven gjelder jo samboeravtaler også, den skulle man tro. Muntlige samboeravtaler vil vel da få ca. like mye gjennomslag som en hvilken som helst annen muntlig avtale...

Sure Eplet sa for 13år siden:

Det beste ville selvsagt være at familien arrangerte forhold - da slapp begge parter å ende med en slask, og om man gjorde det ville mammaen til slasken gi hn en skikkelig ørefik, gjøre hn arveløs og den andre familien kunne ta eventuelle barn eller kjæledyr som gisler! :hyper:

... nei? Klart en avtale er lurt, men det er nok en del som tror godt om kjæresten sin. Mange ganger stemmer det jo, som regel går det godt. En skikkelig gretten krangle-eks kan finne på mye rart, mye mer enn ren økonomi. Sånn på generelt grunnlag må det være bra at det fins noen reguleringer ut over de reglene folk lager for seg og sine? Et sted må det gå en grense, og jeg syns ikke det bør virke spesielt fristende å gå inn i "uforpliktende" samboerskap for verken den ene eller den andre.

kie sa for 13år siden:

Jeg synes at regulering av fordeling ved brudd mellom samboere uten skriftlig avtale bør kunne følge samme prinsipper som avtaleloven skisserer, ja. Slik jeg har forstått det anvendes den mest i forhold til kjøp og salg av eiendom o.l. men jeg kan godt se meg fornøyd med at man bruker lignende prinsipper i samlivsbrudd. Prinsippet om "ingen kontrakt - intet krav" er sikkert greit som hovedregel, men jeg synes det blir for urimelig å kjøre den linja 100%.

Jeg er minst like opptatt av at det ikke skal lønne seg å utnytte andre grovt, som jeg er av beskyttelsen av enkeltindivider. Jeg liker liksom ikke når "bad guys" slipper unna med det. Jeg er allikevel realistisk nok til å innse at mange vil slippe unna med kjipe oppgjør, men det er fint om det er en grense for hvor langt man kan gå.

Candy Darling sa for 13år siden:

Jeg skjønner fremdeles ikke hvor du mener du er uenig med oss andre på dette punktet. Det er jo akkurat denne typen saker disse to tilfellene eksemplifiserer. Det er bare det at de ikke kunne dokumentere at de i særlig grad har bygget opp den andres formue, fordi man må trekke fra egne utgifter til livsopphold og bolig.

Når man er gift, holder det å dokumentere bidrag til felles formue, selv når man forsørges av den andres inntekt. Og det synes jeg er riktig.

Katta sa for 13år siden:

Kie, jeg forstår ikke helt hva du mener avviker fra dagens praksis i det du skisserer, med mindre du mener at det blir feil når retten så bestemmer seg for at den hjemmeværende ikke har bidratt nok til at det teller i denne sammenhengen?

gajamor sa for 13år siden:

Det er utrolig mange som mener utrolig mye om alt det lure man skal lære på skolen. Vi får håpe det blir heldagsskole snart slik at man rekker å lære alt. ;)

Privatøkonomi ligger allerede inne i ungdomsskolematematikken.

Mange av de som senere ender opp med å få problemer ville trengt alle matematikktimene til å jobbe med de fire regningsartene og privatøkonomi for å virkelig klare å forstå det. Men det rekker de ikke når de også skal lære prosent, brøk, regnerekkefølge, likninger og ulikheter med en og flere ukjente, funksjoner av ulike grader, standardform, faktorer, potenser, røtter, primtall, algebra, geometri, statistikk, sannsynlighet, osv osv osv. Og så de grunnleggende ferdighetene lesing, skriving, regning og IKT.

Egentlig burde det vært en lov som sier at alle som vil legge mer innhold inn i skolen enten må legge på flere undervisningstimer, eller foreslå hva man skal fjerne fra pensum.

Malama sa for 13år siden:

Jeg er helt enig i at det er mer enn nok å lære i skolen altså.

Det burde bare vært... vel... grunnleggende opplæring i hvordan voksenlivet fungerer, også for dem som ikke er heldig nok til å ha foreldre som forteller dem det... en eller annen plass burde det komme inn... og det er lett å tenke på skolen da, siden alle er der. Men ja, det er jo selvsagt et poeng at mange av dem som trenger denne ekstraopplæringen, ikke er av dem som får med seg alt på skolen som det er.

Nei, det skal ikke være lett.

kie sa for 13år siden:

Jeg argumenterte vel mest mot "ingen kontrakt - intet oppgjør"-greia. Den synes jeg blir for hard (for en part), unyansert og for lettvint (for den andre parten) i tilfeller der det åpenbart bør deles noe.

kie sa for 13år siden:

Om man ikke kan få "Voksenliv" inn i pensum, så kan kanskje bruke de eksisterende fagene? F.eks. "Lise er 22 år gammel og har fått barn med Eirik på 28. Lise vurderer å være hjemme med barnet til barnet er 10 år. Regn ut hvordan dette vil påvirke Lises pensjon".

Oppfølgingsoppgave: "Lises sønn har nå blitt 11 år og Lise har begynt å jobbe deltid på dagligvarebutikken. Eirik vil avslutte forholdet og flytte med sin nye kjæreste til en annen kant av landet. Eirik har tjent x kroner per år siden han var 26 og ferdigutdannet." og så kanskje en oppgave om å regne ut hva de enkelte sitter igjen med, hvilken pensjonstilværelse de kan leve osv.

I samfunnsfag kunne man kanskje hatt litt om forskjeller mellom ekteskap, samboerskap med og uten avtale etc. Kanskje sett litt på relevante rettsavgjørelser om det blir tid?

Kunne man gjøre det slik? Altså bruke eksisterende fag og læringsmål, men gjøre oppgavene mer rettet inn mot temaer som dette? :vetikke:

m^2 sa for 13år siden:

Altså, det er vel mer en "ingen kontrakt - finn dere i å måtte følge gjeldende lover og regler på området som ikke tar spes hensyn til at dere delte seng og barn" (utover som tidligere nevnt arverett, og barnebidrag)

Slettet bruker sa for 13år siden:

Jeg skjønner ikke hva du mener nå tror jeg.

Vil du at man skal få reise sak for retten? Man får det.
Vil du at man skal vinne en sak ved å påberope seg en muntlig avtale eller forståelse? Man gjør ikke det hverken når det gjelder samlivsbrudd eller annet.
Vil du at den som krever noe av den andres verdier skal ha eiendomsrett til dette uansett hvem som har kjøpt det slik det er når man er gift? Da åpner du en ekstrem mengde gråsonetilfeller du virkelig ikke ønsker at dette skal gjelde for. Dersom et par ønsker at eiendom skal fordeles slik som dette så må de enten skrive en avtale eller gifte seg. I en papirløs relasjon gjelder ikke ekteskapsloven - med hensikt. Det skal gå an at den ene eier noe som den andre ikke har noe med medmindre det foreligger en klar avtale på dette når man ikke er gift. Foreligger det en avtale så vil begge være enige i at dette er det en avtale på - null problem. Dersom bare den ene mener det foreligger en avtale så er det et typisk kjennetegn på at det altså ikke foreligger en avtale.
Tenkte man at dette skulle ordnes som i et ekteskap uten å faktisk sørge for at så vil skje - det var jammen dumt, da lærte man vel til neste gang forhåpentligvis.

På samme måte som det ikke er forbudt å la være å forsikre eiendelene sine enda det er idiotisk å la være så er det ikke forbudt å la være å bygge seg opp formue heller. Det er ikke forbudt å jobbe gratis for noen. Det er ikke forbudt å bo med noen i mange år uten å sørge for sin egen økonomi i det hele tatt heller. Men når man så har valgt, enten aktivt eller passivt, å ikke ta vare på seg selv, så blir man ikke ivaretatt heller.

Katta sa for 13år siden:

Jeg skjønner det med at det høres hardt og brutalt ut, det blir litt som det man ofte får inntrykk av på fp; er man skyld i det selv, er det ikke synd på en. Hvilket selvfølgelig ikke stemmer tenker jeg, det er like kjipt å havne i et uføre som er delvis selvforskyldt som når det er pur uflaks. Men det er ikke alt som skal reguleres og fikses av det offentlige tenker jeg.

kie sa for 13år siden:

Sleng inn prinsippene i avtaleloven så er jeg fornøyd. Slik jeg oppfattet det av "ingen kontrakt - intet oppgjør"-greia var at man ville ha det strengere enn dette.

Slettet bruker sa for 13år siden:

Jeg tror de fleste her argumenterer for at det skal være slik det er i dag? Også føler vi, eller ihvertfall jeg, at du for eksempel argumenterer for at det skal være oppgjør mer automatisk selvom det ikke finnes en avtale?

Slettet bruker sa for 13år siden:

Det jeg ikke får tak i, tror jeg, er hva du ønsker å endre fra i dag? Hvis du bare mener at man skal ha lov til å reise sak dersom man ønsker det så har man denne retten i dag - medmindre det er en fillesum. Jeg mener å huske beløpsgrensen er mellom 100-150 k for å få en sak opp for retten jeg.

Candy Darling sa for 13år siden:

Jo, kie, du har sagt at du snakker om spesielle tilfeller, det har bare vært så vanskelig å skjønne hvilke tilfeller du mener som ikke dekkes i dag og som ikke er parallelle til de to eksemplene og som ikke involverer tvang eller vold?

Slettet bruker sa for 13år siden:

Problemet er ofte det, kie, at når man går fra hverandre, så er man rivende uenige om det meste. Klassisk for eksempel om det egentlig var noen avtale på deling av verdier eller ikke når alle pengene kommer fra den ene. Den ene vil typisk mene at den har vært generøs nok ved å by på bosted og livsopphold under samlivet og si at den andre ikke har stelt barn så i overkant aktivt at det er snakk om heldagsjobb all den tid han selv både klippet plenen, skiftet dekk på bilen, malte huset og ser på det å være sammen med barna som deilig luksus - ikke jobb. Den andre vil imidlertid hevde at intet ville kunnet vært gjort om ikke hun passet barna imens.

Slettet bruker sa for 13år siden:

Og det er her retten nå har vært inne og satt en presedens og sagt at når man er samboer så bidrar man til formue med penger, ikke med tilstedeværelse. Medmindre man har en avtale i skriftlig form. Gjeldende rettspraksis er såvidt jeg kan skjønne overhodet ikke endret med disse dommene, men det er nå etablert en rettspraksis i motsetning til før etter hva jemg skjønner.

Floksa sa for 13år siden:

Jeg må slutte å engasjere meg idenne tråden, for i natt drømte jeg at mannen dumpa meg, og siden jeg ikke hadde noen rettigheter, kjørte han meg bare ned til den lokale landbruksskola, vinket og ønsket meg et fint liv :knegg:

Manitoba sa for 13år siden:

Skremmern sa for 13år siden:

Veldig enig.

sindrome sa for 13år siden:

I love it!! :tilber:

Candy Darling sa for 13år siden:

Da tror jeg du har lest litt vrangt, kie, for jeg oppfatter at de aller fleste her mener at det skal finnes unntak for særlige tilfeller, men at bevisbyrden må ligge på den "fornærmedes" part hvis man ikke har avtale. Og selvsagt at det er og skal være ganske vanskelig å få gjennom at man har bidratt til å øke den andres formue når man ikke drar inn inntekt, siden å passe egne barn kun svært unntaksvis kan sies å være formueøkende til den andre part, når man i tillegg skal kompensere for eget livsopphold og fellesutgifter.

Candy Darling sa for 13år siden:

Når det er sagt, så ville jeg kanskje sagt at akkurat bønder er i en særstilling, siden de begge jobber nærmest ulønnet og kun betales gjennom "firmaet" gården? Likevel svært dumt å ikke gifte seg eller ordne det juridiske på forhånd, så klart.

kie sa for 13år siden:

Da er vi ganske på linje, ja.
Det er nok også ekstra utfordrende (i alle fall for meg) å lese "rett" når ting skrives såpass bastant og unyansert som jeg synes det har skjedd til tider i denne tråden. Sikkert fra begge sider.

Floksa sa for 13år siden:

Å være samboer, å bidra på en gård enten med arbeidskraft eller egen, ekstern inntekt, uten avtale er det glade vannvidd! Heldigvis er regnskapskontorene rundt om veldig på dette og burde hatt provisjon fra kirka :knegg:
Men man bør ha en egen ektepakt i tillegg altså, for som regel er gården mannens særeie.

Og ja, jeg er gift, med ektepakt, så spesielt sanndrømt er jeg ikke :D

Lille meg sa for 13år siden:

Jeg kommer alt for seint inn i spennende diskusjoner, altså! Dere er jo over på fjas allerede. :snurt: Hadde jeg bare vært hjemmeværende kunne jeg hengt på FP hele dagen og påstått jeg var viktig bakkemannskap! :jupp:

Sure Eplet sa for 13år siden:

Jeg står "der" akkurat nå, at han har hatt jobb og inntekt. Den jobben kunne han aldri hatt om ingen passet barn. Huslånet har gått fra min konto, alt sammen - vi har vært nødt til å være to. Regninger og mat har stort sett gått fra hans konto.

Nå går vi fra hverandre. Han vil ikke ha noen ting :sukk: jeg får hjelp til å sitte med huset, han får ingen ting. Hovedansvar for barn kan han ikke ha, for arbeidstidene tillater det ikke. Huset må ungene (mine, jeg har to fra et annet forhold) bo i for å holde seg i samme skolekrets.

Han vil ikke ha noe som helst: bare at jeg overtar hans del av lånet. Han har visselig bidratt like mye (eller mer!) som det jeg har. Jeg syns ikke det er rimelig :niks: selvfølgelig kommer jeg ikke til å kaste penger etter ham. Om jeg hadde hatt økonomi til det, så skulle jeg gjort det - han har gjort dette en gang før, bikker snart førti og ... eh, ja. Det kommer aldri til å gå til retten, han vil ikke. Ikke jeg heller :sparke: eller, jeg ser at det jeg gjør eg moralsk forkastelig - men det ... det går bare ikke. Han vil ikke ha noe.

Verken han eller jeg kommer til å sitte spesielt fett i det altså, men ...

Jeg syns virkelig at regler skulle gjelde for alle. Han krever ikke noe, han er konfliktsky og ... eh, litt merkelig. Men det er ikke riktig at konfliktsky mennesker skal tape mye økonomisk - det går ut over flere enn dem selv. En ting er at det går ut over egen livskvalitet, men det kan gå ut over barn eller andre arvinger også. Akkurat her og akkurat nå er det jeg som sitter med alle kortene, bare fordi han kan velge å gi avkall på sin del. Jeg skulle ønske at han ikke hadde anledning. Dette føles så jævla feil!

(og sånn på generelt grunnlag syns jeg ikke at det bør skilles mellom forhold med og uten vold. Hvor skal grensen for "vold" gå? Skal den gå når noen er straffedømt, eller holder det å anmelde? Skal anmeldelsen kunne trekkes? Er det nok å søke om erstatning? I forhold hvor vold har vært hverdagen er sannsynligheten for represalier stor, og sannsynligheten for en dom som holder den voldelige på evig avstand for alltid liten. Hvor langt skal voldsofre og -tiltalte måtte strekke seg? Vold og tvang har mange former; fysisk, mental, sosial og økonomisk. Ikke alt er like lett å dokumentere. En knallhard rettspraksis vil kanskje gjøre tilværelsen verre for reelle ofre og enklere for utøvere. Jeg er ganske sikker på at ingen ønsker et samfunn hvor en anklage er nok.)