-ea- sa for 13år siden:

.....

Polyanna sa for 13år siden:

Bra at det er sånn, mener nå jeg.

Hvis man vil ha ekteskapsbetingelser så ordner man det. Det kan finnes mange gode eller mindre gode grunner for å ikke ha felles økonomi. I det andre tilfellet der betalte hun mannen husleie i stedet for å kjøpe seg inn i boligen. Når man velger å gjøre det på den måten, så er det sånn det blir.

Det må faktisk være sånn at det er frivillig å gifte seg eller få felles økonomi. Det kan ikke være noe som skjer automatisk etter et visst antall år eller ved felles barn.

Slettet bruker sa for 13år siden:

Enig med Poly. Om man hadde fått felles økonomi automatisk så ville aldri Drammen og jeg blitt samboere siden økonomisk fullstendig uavhengighet var avgjørende viktig for meg.

Polyanna sa for 13år siden:

Han hadde brukt pengene til huslån, i hvert fall, og dommen la til grunn at beløpet hun betalte inn ikke var vesentlig mye større enn det som var naturlig der.

JEG ville ikke gjort det sånn, fordi for meg er det viktig å eie egen bolig og ta del i verdistigningen. Men i andre forhold er det annerledes.

Maverick sa for 13år siden:

Kan dette gjøres til pensum på videregående?

Maz sa for 13år siden:

Litt ansvar må man jo ta selv, og det avtalemessige er en av dem.

Å ha samme adresse betyr ikke nødvendigvis at en er partnere

Slettet bruker sa for 13år siden:

Beløpet hun hadde betalt var vel ikke større enn det som er rimelig til løpende utgifter.

Slettet bruker sa for 13år siden:

Drammen og jeg er partnere, men vi eier ikke ting sammen i noen særlig grad likevel. Det må være lov å ha det sånn også syns jeg.

Neket sa for 13år siden:

Vi har samboeravtale. Den er ikke veldig detaljert, men om jeg husker riktig så står det at dersom det blir brudd får jeg igjen det jeg betalte i egenkapital (arv), og resten deles på to. Det er vel greit nok, er det ikke? :gruble:

Maz sa for 13år siden:

Selvsagt bør det være lov. Dere er partnere som i kjærester men ikke partnere som i et økonomisk fellesskap.

Teofelia sa for 13år siden:

Og jeg er helt enig med Poly: det skal være en frivillig ting å være gift og ha felles forsørgeransvar. Tvangsgifting er en uting.

Fadese sa for 13år siden:

Teo: Jeg er kanskje på veldig tynn is, men slik jeg har forstått det har man i hht husstandsfellesskapsloven kunnet hente ut deler av boligens verdiøkning når man beviselig har bidratt økonomisk til fellesskapets økonomi. Dersom jeg har forstått det riktig og disse to dommene endrer praksis, må det kanskje kunne karakteriseres som et paradigmeskifte.

Med forbehold om at jeg har misforstått loven totalt. :helgarderer:

Polyanna sa for 13år siden:

Det er kvinnenes advokater som uttaler seg mest høylydt her, da. :p

Og at man skal ha betalt for å ha "tatt seg av hjem og barn mens mannen tjente penger" (= blitt forsørget), som i det første tilfellet, det håper jeg virkelig aldri blir rettspraksis i Norge!

Gaia sa for 13år siden:

Den er vel ikke akkurat et paradigmeskifte, nei. :knegg: Det er Høyesterett som sier at ingen skal tvangsgiftes, selv med felles barn. Og at hvis man vil sikre seg skikkelig så får man enten skrive avtale eller gifte seg. (Og jeg er så inderlig enig).

Polyanna sa for 13år siden:

Men det er den dommen de har anvendt, og de mener at hun ikke har bidratt vesentlig utover det som er naturlig som hennes andel. Eller? :Også på litt tynn is - heller ikke jurist:

Teofelia sa for 13år siden:

Teofelia sa for 13år siden:

Fadese sa for 13år siden:

Dette var problemstillingen fra den såkalte husmordommen fra ... 80-tallet? Men de var gift, så sånn sett stilte seg annerledes. Hun var hjemmeværende, han jobbet og bygget i tillegg hus til familien. Ved skilsmisse ville hun ha sin halvdel av boligen, mens han nektet fordi han selv hadde bygget huset. Hun argumeterte for at han kunne bygge boligen nettopp fordi hun hadde vært hjemme og tatt seg av familien as. Og hun vant.

Men selvsagt - de var gift, og da er inntekt felles inntekt.
Likevel, dersom et samboerpar frivillig eller fordi de mangler bhg-plass har en ordning der hun er hjemme med barn, taper inntekt og mannen betaler bolig. Er det da riktig at hun ikke skal få noe godtgjørelse for den innsatsen hun har lagt ned?

Teofelia sa for 13år siden:

allium sa for 13år siden:

Hvis de ikke synes det er riktig, får de ordne seg en avtale, eller gifte seg.

Teofelia sa for 13år siden:

Fadese sa for 13år siden:

Jeg har ... kremt ... ikke lest. Dersom det er vurdert at deres bidrag ikke kvalifiserer som "særlig grunn" forstår jeg det. Og så lenge det er vurdert, så ser jeg ikke hvordan dette utgjør et paradigmeskifte.

Slettet bruker sa for 13år siden:

Det man skal betale for å bo er i dette hjemmet en tredel av alle utgifter til daglig drift. Det vil si mat, vaskemidler, slitere er på bil, renter på lån (men ikke avdrag), energi, forsikringer, nett osv. Her i hytta er dette prissatt til syv k per måned pluss en del dagligvarer og småtteri som nok summerer seg til et par, tre k til. Det er sjekket med advokat at dette ikke opparbeider rett til eiendel i bolig eller bil. Ikke at vi skal gå fra hverandre heller, men jeg har hatt en komplisert skilsmisse og såvidt greid å redde barnas hjem, jeg var livredd for å risikere å noensinne ever havne der igjen. Drammens verdier plasserer han utenfor hus og bil, mine ligger i huset og bilen.

Floksa sa for 13år siden:

Jeg er egentlig enig i dette, men jeg vet så inderlig vel at mange av mine venniner blir veldig sårbare med dette paradigmeskifte. Der han jobber 20/7, hun jobber redusert (ufrivillig)for å i det heletatt få Familien AS til å gå opp.
Da er det ingen tvil om at hennes innsats hjemme gjør at han kan jobbe og tjene godt, mens hans manglende innsats hjemme tvinger henne til å ikke tjene godt. Bør det være sånn? Nei, men for disse er ofte alternativet (som da er å gå) enda verre. Dette tar utgangspunkt i at alle partnere er ok folk som går med på å skrive en avtale som gangner den andre. Alle partnere er ikke ok folk, dessverre.....

Candy Darling sa for 13år siden:

Men helt alvorlig; å få barn med folk som ikke vil skrive under på en avtale om et rettferdig oppgjør etter slik skjevfordeling er nå én ting. Å faktisk gå med på å jobbe gratis hjemme uten avtale er direkte ... tullete.

Teofelia sa for 13år siden:

Og hvis man likevel velger å bli, så finnes det fortsatt en rekke grep man kan ta for å sikre seg. Man kan for eksempel sette av penger til investering i noe som partneren ikke har en eierandel i overhodet. Uansett hvordan man snur og vender på det, så er man selv ansvarlig for å sikre sin økonomiske fremtid, enten man gjør det ved ekteskap, samboerkontrakt, sikker jobb og god inntekt eller investering i egen eiendom. Man kan ikke sitte på hendene og forvente å bli forsørget, først av en mann og deretter av et Hyggelig og Velmendende Rettsvesen.

kie sa for 13år siden:

Jeg får litt frysninger av hvor nedlatende jeg oppfatter en del holdninger til hjemmearbeidende er. Spesielt i de tilfellene der nettopp den enes innsats som bakkemannskap har vært en klar forutsetning for den andres mulighet til å opparbeide seg formuen.

I mine øyne virker det urimelig og urettferdig å ikke ta hensyn til denne faktoren når man først skal prøve å påse en rettferdig fordeling.

Når det er sagt: Utregning av pensjonspoeng, konsekvenser av manglende samboeravtale osv. burde så absolutt inn i mattepensum i skolen.

Ang. det "å bare gifte seg", "å bare skrive samboeravtale" osv. så virker det som om man glemmer at er to som må samtykke til disse tingene. Det er ikke sikkert at det er "bare" å få den andre til å gjøre noe som helst et stykke inn i samlivet sammen. Spesielt ikke når den andre parten vinner stort på å la være. Derfor synes jeg retten bør kunne gå inn, når partene først er der og skal fordele rettferdig, og si noe om urimelighet og skjevfordeling. Eventuelt får kanskje den parten som vil stikke av med hele kaka ved et brudd sannsynliggjøre at h*n ville ha klart å opparbeide samme karriere, formue etc. uten partneren som "bakkemannskap" også.

Slettet bruker sa for 13år siden:

Om jeg måtte forsørge en partner som ikke gadd jobbe fordi han ville være hjemme og kose seg, så kan man ta seg på at jeg ikke hadde signert noen avtale om at han skulle hatt med seg verdiene av mitt arbeid når han gikk i tillegg.

Får man ikke signatur på å dele selvom den ene er hjemme så får manta det som et hin om å klare økonomien sin selv. Og dermed få seg egen inntekt.

Slettet bruker sa for 13år siden:

Men om jeg ville at han skulle gå hjemme så hadde jeg signert en avtale om det, kie.

kie sa for 13år siden:

Når en sak først er inne til rettslig behandling så er vel den rettsinstansen allerede inne for å sikre rettferdig fordeling. Og i de tilfellene synes jeg det er helt kurant at det faktisk også blir rettferdig. Om begge parter beviselig har bidratt til økt formue synes jeg det er for dumt at ikke dette skal tas høyde for.

Når det er sagt er jeg selvsagt enig i at det er lurt å være føre var og alt det der. Men når man først står der og et partnerskap skal oppløses virker det ganske tullete å ikke se litt på hva den enkeltes bidrag har bestått av og, når det kommer til formueøkning, har bidratt til. Noen valg avhenger av at andre gjør noen ofre. Da bør også gevinsten gjenspeile dette.

kie sa for 13år siden:

Klart det er både slemt og dumt. Og klart man burde legge inn forsikringer. Men det er vel i stor grad nettopp når man ikke har gjort det at man trenger rettens hjelp? Og har retten først påtatt seg jobben med å sikre rettferdig fordeling så bør de vel også gjøre det?

Det er det jeg vil frem til.

Teofelia sa for 13år siden:

Fadese sa for 13år siden:

Jeg vet ikke helt hva jeg mener om denne saken. Jeg ser helt klart både for- og
motargumenter. Selvsagt BURDE man sikre seg, men om man nå ikke er klar over dette, enten man har fått feilinformasjon, er domm som et brød og ikke tenkte på det,
ikke har norskkunnskaper nok til å orientere seg om norsk lov, er fysisk/psykisk utpsykey av partner eller hva det nå måtte være, så mener jeg likevel det burde vært et sikkerhetsnett som sikrer at partens bidrag for å få hjulene til å gå rundt burde telle. Jeg synes det blir veldig kynisk å si at "Har du vært så dum å ikke sikre deg, så får du ha det så godt". Men samtidig er det ugreit om man ikke skulle tørre å bli samboer i frykt for at h*n skal opparbeide seg andel i eksempelvis bolig. Jeg synes det er vanskelig.

kie sa for 13år siden:

Hvor har jeg nevnt tvangsgifte? Jeg snakker om oppgjør ved samlivsbrudd og i tilfeller der retten allerede har gått inn i saken.

Skilpadda sa for 13år siden:

Men jeg er ikke enig i at det er "rettferdig" å gjøre opp etter et samlivsbrudd som ikke er regulert med avtaler eller ekteskapslov som om det hadde vært regulert med avtaler eller ekteskapslov.

Teofelia sa for 13år siden:

Anne C sa for 13år siden:

Jeg er så kynisk at jeg mener at folk må ta ansvar og sikre seg.

Floksa sa for 13år siden:

Som sagt, jeg er ikke uenig med deg, jeg ser bare at det kommer til å ramme ressurssvake kvinner ( i hovedsak, men sikkert menn også) og i samfunnet ellers har vi bøtter og spann med rettigheter for de som ikke fullt ut er i stand til å ta ansvar for seg selv i alle situasjoner og jeg ser ikke at dette er noe særlig annerledes. Det finnes derssverre en del menn med total vegring mot å skrive en samboeravtale/gifte seg og disse har også partnere ( som sikkert burde forlatt dem, men det blir en annen side) som blir satt i en kvis de kanskje ikke evner å komme seg ut av.

kie sa for 13år siden:

Jepp. Jeg synes det er vanskelig. Og jeg synes det gir en litt vond smak i munnen at man med rettens hjelp faktisk kan knabbe hele kaka fra en som har vært med på å bake den.

Floksa sa for 13år siden:

Men bør ikke det gjelde alle sider av livet der uforutsette ting kans skje?
Eller er det forbeholdt kvinner som mer eller mindre frivillig tar hovedbyrden av forsørgerjobben?

Floksa sa for 13år siden:

Nei, men jeg mener at det bør være rom for å se på enkeltsaker som opplagt er svært urettferdige. Og det kan fort gå begge veier. Partnere som forsørger latmarker og har felleseie feks.

Floksa sa for 13år siden:

Men vi har jo allerede et sikkerhetsnett som ivaretar veldig mange av de dumme valgene som man kan ta. Hva gjør at kvinner uten samboeravtale står i en særstilling og bør steke i sitt eget fett?

Anne C sa for 13år siden:

Jeg mener at det spesielt gjelder her, det er jo det vi snakker om. Hvor mange damer skal egentlig gå i den samme fella før man skjønner at man må sikre seg hvis man velger å gå hjemme med barna, uansett grunn. Hvis man ikke gjør det kan man ikke forvente at alt går etter planen heller.

Teofelia sa for 13år siden:

Floksa sa for 13år siden:

Retten synseføler ganske mye, spør du meg. Og det finnes da dommer som går begge veier på dette, så det er tydelig at lovverket egentlig gir åpning for dette, men at høyesterett nå har skapt presedens, ved å avsi to dommer der det ikke tas hensyn til den som har styrt Familien A/S.

Floksa sa for 13år siden:

Man kan jo trekke paralleler til utrolig mange dumme valg folk gjør, som de ikke blir stilt til ansvar for, jeg skjønner ikke at dumme hjemmeværende kvinner er i en særstilling.....

kie sa for 13år siden:

Jeg synes du snakker som om rettsvesenet er ren plankekjøring. Hadde det vært så enkelt ville man vel i grunnen bare trengt lesekunnskaper for å være dommer. Og pugge Norges Lover for å være en dyktig advokat. Det er vel en del vurderinger, vektlegging og jeg vil anta at det er en grunn for at man rett som det er prater om rimelighet og allmennhetens rettsfølelse.

Det er vel nettopp derfor man også prater om et paradigmeskifte i norsk rettsvesen hva akkurat dette angår.

annemede sa for 13år siden:

Jeg synes denne dommen kanskje kan være litt interessant om man ser på det i et motsatt perspektiv. Det vil si at en samboer overhodet ikke har ansvar for gjeld som den andre parten har tatt opp. Det må jo være en god nyhet for mange.

Floksa sa for 13år siden:

Ja, jeg synes det er bra at vi bygger sikkerhetsnett rundt ressurssvake kvinner, som dette i hovedsak dreier seg om. Og det sikkerhetsnettet har vært der, i den grad at det har vært mulig å kreve kompensasjon for "å gå hjemme" også når mannen nekter å se at dette har en verdi ift at han frigjøres til å jobbe mer.
Om jeg har skjønt det rett, så har høyesterett satt/skapt presedens på at slik skal ikke loven tolkes lenger og jeg synes det er synd, nettopp fordi det rammer de ressurssvake, og tildels belønner bøllete menn.
Jeg er litt farget av at jeg ser dette i praksis i noen forhold og ser hvor skjev maktfordelingen i familien blir og hvor rettsløse disse kvinnene er. Kall dem dumme så mye du vil, men en del av dem er offere, ikke dumme.

Teofelia sa for 13år siden:

Se på det motsatt da: hvis min mann nektet å jobbe og bare ville være hjemme og spille gitar hele dagen, så hadde jeg vært fint lite interessert i å dele min formue med ham dersom vi valgte å gå fra hverandre en dag.

Hadde jeg ønsket å ha en hjemmeværende mann som skulle ta seg av hus og hjem til vårt felles beste, hadde jeg laget en avtale om det og satt opp en kontrakt om hvordan boet skulle fordeles ved et brudd. Men det kunne jo også hende at fyren jeg har et forhold til var en slubbert, som bare var lat og ikke gadd å bidra, og da synes jeg jammen at rettsvesenet kan gi meg en sjanse til å fristille meg økonomisk fra denne fyren og la oss få ha separat økonomi hvis vi vil. På hvilken måte er det rettferdig at jeg blir tvunget til å forsørgen denne fyren, enten jeg vil eller ikke?

Poenget er at det finnes så mange ulike former for samliv, at man ikke kan lage en mal som skal passe alle og beskytte alle. Forsørgeransvar MÅ være en frivillig sak, og eneste måten man kan organisere det på, på en måte som er i nærheten av rettferdig, er å ordne med en kontrakt som det er frivillig å gå inn på.

allium sa for 13år siden:

Det sikkerhetsnettet har aldri vært der for samboere, og jeg ser ikke hva som er endret nå.

Milfrid sa for 13år siden:

Jeg mener at man må sikre seg, og at man selvfølgelig ikke kan lage en lov som sier at alle som bor sammen skal dele alt 50/50. Samtidig så synes jeg det er såpass viktig informasjon at det burde inn som pensum i skolen. Slik at man unngår at kvinner går i fellen der de ofrer karrieren for familien og mannne stikker av med alt når hun er 45 og ikke like smekker lengre. :fordomsfull:

Og så lurer jeg på om det er noen som kan bekrefte at det ikke er slik i Norge at menn må betale forsørgerbidrag for kvinner, altså i tillegg til barnebidrag, om de går fra kona som har null inntekt og null utdannelse å falle tilbake på. I USA må man jo ofte det, men det har vel ikke vært praksis i Norge, har det?? Jeg har diskutert det med en del expatfruer som ikke er så bekymret for at mannen skal stikke, for han må jo betale uansett. Men da må man ha en avtale på det, eller hur? Jeg har et par-tre damer jeg forsøker å få til å forstå at det er lite smaetTM å være hjemmeværende i årevis, uten utdannelse og uten jobberfaring, uavhengig av om man er gift dømmer ei (med mindre man har formue av en viss størrelse og felleseie på denne).

Og Kie og Floksa, jeg forstår hvor dere vil, men løsningen er ikke at man lovfestet at disse kvinnene har rett på penger fra mannen, men at man hindrer at kvinner kommer i en slik situasjon: skal du gå hjemme må man, engen via avtale eller ekteskap (og i noen tilfeller begge deler) sikre at den skjevheten som da oppstår ønonomisk blir dekket inn.

Slettet bruker sa for 13år siden:

Det du snakker om gjelder gifte og er ikke endret eller berørt av disse dommene. Det har aldri vært gjeldende for samboere.

Forøvrig kie og Floksa, så vil det dere argumenterer for gjøre det umulig for Drammen og meg å være samboere i mitt hus uten at jeg må gi det fra meg selvom det er mitt, betalt av meg fullt ut på alle vis og drevet av meg. Samme hva jeg gjør så vil han slik dere ønsker eie deler av det ene og alene ved å ha bodd i det. Det er svært urimelig.

Det er heller ikke alltid slik at den som har gått hjemme og latt seg forsørge trengte å gå hjemme. Vedkommende kunne forsørger seg g ivaretatt seg selv. Også om mannen jobber mye - alenemødre greier hus, hjem,NBAn og jobb daglig.

Slettet bruker sa for 13år siden:

Sorry skrivefeilene. :sorry:

Polyanna sa for 13år siden:

Mindy: hvis man skilles i Norge er det bare barna man skal forsørge, ikke en tidligere ektefelle. Bidraget fastsettes på grunnlag av begges inntekt, og av samværsprosent. Enkelt sagt.

Heldigvis. Jeg finner forsørgerbidrag til voksne damer direkte støtende.

Maverick sa for 13år siden:

Til alle som mener at rettsvesenet skal kunne komme i ettertid og fikse opp i ting som plutselig føltes urettferdig, har jeg lyst til å si - that´s life. Deal with it. Premissene er åpenbare, klare og vanskelig å misforstå. Det er ens eget valg om man tar prosessen med å sikre seg eller ei.

Milfrid sa for 13år siden:

Jeg tror dere diskuterer to forskjellige ting, smilet. Jeg er enig med deg om at det er spinnvilt å ha en regel som sier at alt mitt er ditt om vi flytter sammen. Men jeg oppfatter Kie og Floksa som at de snakker om situasjoner der et par har blitt enige om han jobber og hun inne gjør det, og der han er så kjip at han ikke vil ha papirer for det. Gjerne under argumentet "du kan stole på meg, jeg kommer aldri til å gå fra deg" og hun er så dum at hun gjør det. Men selvfølgelig kan man ikke ha et lovverk som binder alle ut fra slike tilfeller - man må hindre slike tilfeller i å skje ved at kvinner lærer at man IKKE kan basere seg på det muntlige ordet til en fyr man deler seng med.

Jeg er forøvrig i et forhold hvor jeg bidrar med å være hjemme og styre hus og heim. Men vi er gift, og hæ vært gift siden lenge før mannen begynte å tjene penger. Ergo er jeg sikret økonomisk - halvparten av det som ikke bare er gjeld er mitt. Pluss at jeg både har utdannelse og yrkeserfaring. Min far døde da jeg var barn, og jeg har sett viktigheten av å ikke basere livet sitt på at man skal bli forsørget av andre.

Det er helt ok å velge utradisjonelt og la en være hjemmeværende. Man man skal vite hva man gjør, og man skal ikke basere seg på at rettsvesenet finner medynk i en.

rine sa for 13år siden:

Dumme kjerringer og troll til menn, som det heter i eventyret...
Jeg er ellers enig med Teofelia og en del andre her. Det er lov å tenke litt - man må nesten ha bodd på en egen planet for å ha unngått historier om kvinner som sitter igjen med skjegget i postkassa etter en skilsmisse. Jeg synes absolutt at mannen også har et ansvar for å sørge for et sikkerhetsnett til den som går hjemme, men sånn til syvende og sist er det jo damene som får lide, og må dermed sørge for å sikre seg.

Katta sa for 13år siden:

Jeg kan ikke se at dette har med negative holdninger til hjemmearbeid å gjøre. Det er mange familier som velger at AS familien skal ha en skjevfordeling av oppgaver hvor en dyrker karriere og en tar seg av hus og hjem. Og det er også mange familier hvor man velger å ha en part hjemme mer som en luksusløsning. Begge deler er helt greit synes jeg. Det som er viktig her er at det blir satt lys på at det finnes to typer skap man kan bo i, ekteskap og samboerskap. Hvor det ene kan sammenlignes med å dele hybel med en studiekompis og det andre er en kontrakt om gjensidig forsørgelse. Det er veldig viktig at folk, og kanskje spesielt kvinner er klar over dette, for det er ikke rent sjelden at partnerne ser svært ulikt på hva som har foregått når det nærmer seg et brudd. Han kan se på det som at hun "går hjemme" mens han jobber og sliter og bygger opp. Og hun kan se på det som at hun bidrar til familieformuen ved å gi han fritt spillerom. Er man gift, er det ingen tvil om den gjensidige forsørgelsesplikten og det er dommer på at ulønnet arbeid også telles med ved krav om skjevdeling. For samboerskap er det stikk motsatt, og nå har slike saker blitt prøvd for høyesterett, og forskjellen på de to skapene er demonstrert med all mulig tydelighet.

Jeg vil ikke kvinner som ikke har valgt å ta ansvar for egen økonomi vondt, tvert imot. Derfor synes jeg det er kjempeviktig at dette opplyses om høyt og tydelig, gjerne i skolen sammen med annen viktig informasjon om personlig økonomi.

Teofelia sa for 13år siden:

I mitt hode koker det ned til å stille krav for seg selv. Hvis du har en mann som verken vil gifte seg med deg eller skrive en samboeravtale, ja da går man ikke med på å jobbe gratis hjemme. Så enkelt er det.

Og som det ble nevnt lenger oppe: ingen MÅ gå hjemme i dag. Det er selvvalgt, og noe man bare bør gjøre dersom man faktisk har råd til det. Min personøige mening er den at dersom man får null økonomisk kompensasjon for å gjøre det, ja da har man ikke råd og hadde gjort lurere i å skaffe seg en jobb (eller en bedre ektefelle).

Milfrid sa for 13år siden:

Takk, det er som jeg trodde og som jeg har argumentert ut fra. Og jeg er helt enig i ditt "heldigvis". Jeg får bare Google og se om jeg finner noe skriftlig - for jeg blir møtt med "det stemmer ikke!" når jeg sier det. :sukk:

Forsørgerbidrag måtte være det mest nedverdigende å ende opp med. Jeg kjenner noen som får "husholdningspenger" av mannen her, og synes det er såååå greit, fordi da trenger de ikke å spørre mannen om å få bruke penger. Jeg hadde aldri gått med på livet som expatfrue om det ikke var underforstått at mine penger er dine penger og at jeg ikke trengte å stå til ansvar for hva jeg bruker penger på. Her er jeg økonomisjef i Familien AS, og mannen er arbeidsmauren. :knegg:

Men fra spøk til alvor. Ønonomisk uavhengighet er viktig for meg, og det var ikke bare enkel å ikke tjene penger lengre, selv om vi alltid har hatt 100% felles økonomi. Men jeg hadde aldri, aldri gått med på å gå hjemme om det hadde vingeklippet meg økonomisk og jeg hadde følt at jeg brukte hans penger og at han måtte godkjenne hva jeg bruker penger på. Aldri!

Slettet bruker sa for 13år siden:

Jeg diskuterer det samme som alle andre jeg altså. :snurt:

Neste år skal Drammen være hjemme et års tid i ulønnet permisjon. Grunnen er at vi begge ønsker lang tid hjemme med mikro. Jeg anser det som en selvfølge at far også har rett til å gå hjemme og kose seg med barn like lenge som mor. Ren likestilling. Jeg er villig til å bidra meget betydelig økonomisk for at dette skal la seg gjøre.

Men skal altså det at jeg sier ok til å dra alle utgifter alene pluss spare penger til litt økonomisk frihet til at Drammen skal få like lang permisjon han også brukes til å frata meg huset i et samlivsbrudd? I think not. Heldigvis er Drammen her i heimen helt enig.

Milfrid sa for 13år siden:

Og jeg er enig, jeg også. :nemlig:

Og så lurer jeg litt på om Drammen synes det er helt ok å sitte uten å eie eiendom, det er liksom ikke en situasjon jeg ville satt meg selv i, selv om jeg forstår ditt argument for hvorfor du vil ha det sånn. Men det er fryktelig personlig spørsmål, så du trenger ikke å svare.

Og jeg mente du diskuterte noe annet fordi det virket som om du s anket om kvinner som ville være hjemme og menn som egentlig syntes de burde jobbe. :knegg:

Teofelia sa for 13år siden:

Men det er jo en viktig del av den samme diskusjonen. Jfr. mitt innlegg om å måtte tvangsforsørge en slubbert lenger opp.

Milfrid sa for 13år siden:

Joda. Men jeg er temmelig sikker på at også Floksa og Kie mener at staten ikke skal gripe inn overfor slike slubberter. Så da bli det litt rar diskusjon når noen sier "de som har blitt enige om å være hjemme bør få økonomisk kompensasjon" og motargumentet blir "jeg vil ikke ha forsørgeransvar for en som bare skal gå hjemme på stas" (fritt sitert).

:ikke helt sikker på om jeg får fram poenget, som ikke var stort uansett:

Forøvrig helt enig i at man bør være gift eller ha avtale for å sikre seg, og at det blir umulig med et lovverk som gjør at man risikerer å måtte betale bidrag til eller gi halvparten av det man eier noen bare fordi man har bodd sammen. Og vil partneren ikke signere noe slik er det et tegn på a) hn mener man bør jobbe selv, eller b) hn har tenkt å snyte deg om dere går fra hverandre. Hvis a) så finn deg en jobb, hvis b) så finn deg en jobb OG en ny partner. :nemlig:

Slettet bruker sa for 13år siden:

Han har verdier han altså - han bare har dem ikke i boligen og bilen min. Han syns det er helt ok å ha verdiene sine andre steder enn i boligen vi bor i.

Katta sa for 13år siden:

Det er ingen tvil om at de som blir enige om å ha en gående hjemme bør sikre begge økonomisk. Men jeg kan ikke helt se hvorfor man skal juridisk tvangsgifte alle andre for å oppnå noe som er et privat anliggende.

Slettet bruker sa for 13år siden:

Mitt poeng er at når man skiller seg vil som regel den ene mene at den andre har levd et luksusliv på forsørgelsen og bare kost seg, mens den andre vil mene at alt de eier er i all hovedsak tuftet på dennes hjemmetilværelse.

kie sa for 13år siden:

Jepp. Det går litt i sirkel, synes jeg.

Slettet bruker sa for 13år siden:

Når var egentlig noe som helst avhengig av at den ene samboeren skal gå hjemme på legd? Uten mulighet til å forsørge seg?

Dette er baksiden av å ha valgt "det som er riktig for meg" og sagt "det er viktigere ting enn penger" en gang i tiden. Når forholdet tar slutt så må man stå for den ubehagelige siden av denne holdningen, for da eier man ingenting annet enn godfølelsen.

Medmindre man altså har sikret seg og laget en avtale som regulerer deling av verdier. Hvilket det er en selvfølge at man gjør dersom man velger å helt bevisst gå inn i et forhold med hundre prosent manko på likestilling. (Papirer i orden øker graden av likestilling.)

Slettet bruker sa for 13år siden:

Og for ordens skyld - om man nå ender i retten og ikke lenger er enige om at den ene skulle forsørge den andre og likevel dele alt likt - ja, så var man visst ikke enige da. Da kan man ikke komme og si at man har vært enige. Da hadde man ikke endt i retten.

kie sa for 13år siden:

Såvidt jeg vet tas saker opp enkeltvis i retten. Og akkurat som bakkemannskapet skulle ha visst ditt og datt, så synes jeg egentlig det kan være greit at de som er villige til å rundlure partneren til å bli med på verdiskapning uten å få glede av den vet at det ikke nødvendigvis er noe man slipper unna med.

Maverick sa for 13år siden:

Rundluring? Det er da ikke nødvendigvis rundluring fordi man, som det gjerne kalles før skilsmissen, "sørger for at familien kan prioritere de nære verdiene".

Slettet bruker sa for 13år siden:

Unnskyld meg, men - :skratte2:

Om man går inn i en deal som den andre parten nekter å signere så har man ikke noen deal. Da ordner man enten en signatur for å dokumentere dealen sin eller så innser man at man ikke har noen avtale. Man kan ikke ta rent idiotiske valg helt på egen hånd for så etterpå hevde seg lurt altså.

Slettet bruker sa for 13år siden:

Jeg tror forøvrig at en del kvinner som havner oppi slike situasjoner slett ikke har hatt noen avtale noensinne. De har bare sett for seg at de eier halvparten uten å gidde å tenke over at de faktisk ikke har betalt fem øre for det de tenker at de eier. Så har de gått hjemme med barna mens de var små og deretter hjemme med potteplantene og føler at de har bidratt minst like mye som han som jobbet ute. Hvilket de virkelig ikke har. Også kommer skilsmissen, kollapset i levestandard og den vonde oppvåkningen. Som de burde tenkt på før - dette er ikke vanskelig tilgjengelig kunnskap.

Om noen kjøper en bil som ikke virker så er ikke det samfunnets ansvar å få den på veien bare fordi vedkommende kjøper ikke kan noe om bil. Om noen roter det til i forholdet sitt mot bedre vitende økonomisk så er det heller ikke samfunnets ansvar.

Om et par er enige i å prioritere ressursene slik at den ene er hjemme og den andre jobber - og virkelig er enige om dette så formaliserer de det.

Milfrid sa for 13år siden:

Du taler til en frelst foesamling når det gjelder meg, jeg er fryktlig tilhenger av samboeravtaler og testamenter og alle ting som kan sikre at man slipper å krangle. :nemlig:

Slettet bruker sa for 13år siden:

Om du skal beskylde folk for å rundlure andre bare fordi de ikke klapper i hendene mens de gir fra seg det de rettmessig eier - så får du tåle litt smileyer i retur når de ikke er verre enn dette. Den var overhodet ikke ondt ment, og jeg beklager at du reagerte såpass kraftig på den.

Floksa sa for 13år siden:

Hvorfor tror du det?
Jeg skriver da vitterligen:

Pøblis sa for 13år siden:

Her er vi i selve kjernen til hvorfor jeg ikke synes kvinner skal gå i jobbe-deltid-og-holde-fortet-på-hjemmebane-fella. I hvertfall ikke før de vet at de kan forsørge seg selv hvis de må. Og jeg skriver kvinner fordi det nesten alltid er kvinner som velger å jobbe mindre og få frigjort mer tid til ikke-lønnet arbeid/egentid/tid til barn/tid til husarbeid/ til å være sosial/hvahar du. Man taper jo på det uansett om man er gift eller samboer. Men mye mer da, hvis man er samboende uten noen avtale om hvordan man fordeler det man eier/hvordan det man bidrar med til forholdet skal verdsettes og eventuelt omsettes til eierandelere i familien/bofellesskapet.

Milfrid sa for 13år siden:

Fordi jeg ikke leser alt like nøye, Floksa. :knegg:

Floksa sa for 13år siden:

Jeg må bare ta en liten sjekk på om jeg missforstår helt her:

mener dere at kvinner som blir hos menn, selv om de opplever at maktforholdet er skjevt enten ved at mannen "bare" er en bølle, eller ved at de utsettes for psykisk og/eller fysisk vold er dumme og kan takke seg selv?

De forhorholdene jeg ser på nærthold der kvinnen på sett og vis tvinges til å jobbe redusert så er maktforholdet skjevt og kvinnen er i mine øyne et offer, ikke et nek?

Floksa sa for 13år siden:

:skuffet:

Floksa sa for 13år siden:

Hvorfor prøver jeg å delta i denne debatten mens jeg gir guttene kveldsmat?!?

:har kjøkken som er bombet i havregryn, blåbærsyltetøy og melk:

Maverick sa for 13år siden:

Nei. :BTDT - er ikke dum: Derimot er det ikke alt rettsvesenet kan, skal eller bør redde en fra i ettertid.

For øvrig vil jeg heller ikke tro at alle tilfeller av hjemmeværende eller deltidsarbeidende parter i et forhold er utløst av psykisk/fysisk vold eller skjev maktbalanse. Selv om det muligens er lettvint å skylde på i ettertid, for de som står skrapa igjen uten annet å skylde på enn "men jeg trodde..."

Milfrid sa for 13år siden:

Tja, finnes det noen fasit? Jeg kjenner til er par eksempler på nek. Og jeg tror offerrollen blir mindre og mindre vanlig, jo mer opplyst man blir om lover og regler. Ergo - få dette inn i skolen, la det bli folkekunnskap at man må være økonomisk uavhengig og aldri finne på å være samboer uten avtale.

Maverick sa for 13år siden:

kie, du kan jo vurdere om situasjonen er at man faktisk oppfatter hva du skriver, men allikevel er svært uenig.

kie sa for 13år siden:

Jepp. Det trengs folkeopplysning. Helt klart.
Men jeg tror ikke at vi er helt der enda og da synes jeg en "kan bare takke seg selv"-linje er for hard. Og jeg har en greie med at jeg ikke synes det er greit at "bøllene" i åpenbart urimelige saker vinner frem.

Teofelia sa for 13år siden:

Og jeg sliter med å se på hvilken måte de er "ofre". Det er faktisk ikke verre enn at man går ut av samlivet, hvis det ikke fungerer å bli der. Jeg sier ikke at det trenger å være et lett valg eller at det ikke vil være veldig vanskelig å gjennomføre, men et samliv er og blir noe man befinner seg i frivillig. Det er ikke en livstidsstraff.

Katta sa for 13år siden:

Saker tas opp enkeltvis i retten. Men de måles opp mot det samme lovverket. Og i en skilsmisse er det ikke en, men to enkeltsaker, og to mennesker som ikke nødvendigvis har levd i den samme utgaven av historien. Hun har "vært hjemme med barna og sørget for en god oppvekst for dem, noe som var nødvendig i og med at han bygget opp familiefirmaet". Han kan ha "måttet jobbe så mye for å tjene nok når hun bare går hjemme med barna". Problemet er at dette arbeidsfellesskapet med svært ulike utgangspunkt og oppgaver ikke er formalisert på noe vis, og man kan gå fra det på dagen. Sånn er det i følge loven, og retten kan ikke velge å følge loven litt mindre fordi de synes synd på den ene parten.

Jeg synes ikke nødvendigvis dette skal endres heller, men det er kjempeviktig at alle er klar over det. Slik at når man sitter der med quilteforkleet i den hvitlaserte postkassa har man i det minste vært klar over at dette er et absolutt mulig utfall av de valgene man har gjort. Og som kan unngås ved få få forholdet formalisert i form av ekteskap eller annen avtale.

m^2 sa for 13år siden:

Nei, det er ikke helt korrekt :sorry:
Det han hadde med seg inn i ekteskapet av ting og verdier er hans. Det du hadde med deg inn i ekteskapet av ting verdier er ditt. Inklusive verdiøkning, med mindre verdiøkningen er skap av felles midler, og det er beviselig at begge har bidratt med dette. (det er vel her det også skjærer seg i de to dommene det siktes til, at de mener at den kvinnelige ektefellen ikke har bidratt nok i verdiøkningen til at hun har noen part. Men det er ikke gitt selv om man er gift, det altså.)
F.eks hvis han hadde med seg 400 000,- inn i ekteskapet, "de" kjøpte seg en leilighet for de pengene, og den nå er verdt 2 Mill. Så skal hun i teorien ha 1.6M/2, sant? Men ikke nødvendigvis. For så skal de 400k indeksreguleres, også kan det jo hende det er han som har betalt inn penger til nytt kjøkken og nytt bad, og kanskje hun slett ikke har bidratt? Osv.
Hvis han f.eks har hengt og dinglet x antall timer oppetter vegger og tak for å pusse opp leiligheten så den nå er verdt 2 mill kan han f.eks si at det er hans egeninnsats som har skapt verdiøkningen. Og har ikke hun tilsvarende egeninnsats å vise til... vel... (nå skal det sies at barnepass kan regnes som slik egeninnsats, men hva hvis hun var på jobb? Mens han tok ferie og jobbet? osv. rom for en del uenighet og skjønn der, for å si det mildt, selv om reglene sånn sett er klare).

Gjeld er kun felles og skal deles mellom partene hvis begge står som låntagere. Hvis ikke tar den enkelte med seg sin gjeld ut etter ekteskapet. F.eks studielån - det er personlig. Men hvis betalingen har gått av felles midler, skal motparten ha "fordel" av dette og i teorien tilbakebetalt sin andel av det hn har betalt for studielånet mens man var sammen. Siden det egentlig er et personlig lån. Og hvis hn er vrang. Samme med personlige forbrukslån, sånn i teorien.

kie sa for 13år siden:

Uenighet er en ting. Stråmannsargumentasjon er noe annet. For meg gjør det diskusjonen ganske uinteressant.

Slettet bruker sa for 13år siden:

Floksa, jeg kan ikke si at kvinner som lar seg bølle inn i dårlige avtaler er dumme, men det er noe ganske annet enn at det skal lovreguleres å rydde alle aspekter av problemer deres dårlige valg tar i ettertid. Det er rimelig at man tar ansvar i eget liv, også om man har vært et offer. Og det vil jo bli helt umulig å bevise om hun har gått hjemme på stas og gitt beng og trodd hun skulle få ting i hendene når hun stikker av med gartneren eller om det faktisk er mannen som har tvunget henne til å gå hjemme uten papirene i orden. Det vil bli ord mot ord og vil ikke kunne anvendes i retten i det hele tatt.

Man kan gå ut av forhold som er dårlige. Noen ganger må man gjøre nettopp det, og man må rydde i de problemene som ligger igjen etterpå selv.

m^2 sa for 13år siden:

:nemlig:
Jeg sjokkeres stadig over at kvinner går (deltid) hjemme uten å ane hvilke økonomiske effekter det har på lang sikt, om det nå er på pensjonsopptjening, forsikringer man hadde gjennom jobb men ikke hadde når man går hjemme, eller sykepengerettigheter for den sakens skyld. Osv, osv. Et minimum av innsats for å sikre en økonmisk framtid er faktisk et must for ALLE, gift eller ei (hva hvis det viser seg at gubben tok feil f.eks) og har man ikke hodet for det selv går det faktisk an å betale seg ut av det vha økonomisk rådgivning og hjelp til kontraktsoppsett og sparing osv.

Og så tenker jeg som Hattifnatten og Katta. Er man samboere må man tenke at reglene er som om man bodde med ei venninne eller kompis eller han bekjente av fetteren som hadde et ledig rom man betaler leie for. Vil man ha noe mer enn det, må man sette opp en avtale.

Dragen sa for 13år siden:

Hva betyr stråmannsargumentasjon?

Jeg er enig med alle som er imot tvangsgifting.

Milfrid sa for 13år siden:

M^2 - jeg hadde med meg 100 000 inn i ekteskapet, han ingenting. Så jo, jeg er økonomisk sikret. Absolutt alt av verdier er ervervet etter at vi ble gift. Men ellers er jeg enig i at om man gifter seg sent og har med seg verdier inn i ekteskapet, da bør man få en advokat til å se på saken. I vårt tilfelle er det veldig enkelt og greit -heldigvis.

Slettet bruker sa for 13år siden:

Jeg er jaggu ikke sikker selv jeg. Det er visst sånn jeg argumenterer, men det er jo mine egne argumenter jeg kommer med og som jeg jo mener så jeg skjønner ikke helt hvor stråmannen kommer inn i ligningen. :gruble:

kie sa for 13år siden:

Stråmann

Slettet bruker sa for 13år siden:

Aha. Jeg mener jeg ikke stråmannsargumenterer. Det du sier kie er at noen blir lurt til å gå hjemme med muntlig avtale om felleseie men som den utearbeidende nekter å signere så bør rettsvesenet gripe inn.

Det jeg sier er at den utearbeidende gjerne vil se saken meget annerledes og si at vedkommende har vært grei å forsørge noen i årevis.

Man vil gjerne ikke være enige om hva som faktisk har vært planen når man står i et brudd. Særlig ikke i de forholdene hvor det er så lite gjennomarbeidet at man ikke engang har en avtale man har signert.

m^2 sa for 13år siden:

Jeg lurer på om det er fryktelig mange damer som går i denne fella? :gruble: Jeg vet ikke altså, men som flytter inn hos en mann som har leilighet fra før og ikke setter seg helt inn i at de ikke da automatisk eier halvparten av leiligheten selv om de betaler for både strøm og mat? (livsopphold - ref vg-sakene i HI)

Tja, jeg vet ikke jeg. Rundlure? Bakkemannskap som forutsening for å bygge opp formue? I disse tilfellene var det vel nettopp dommen at dette ikke hadde skjedd og at de hjemmeværende ikke hadde bidratt nok til at den felles verdiskapning var, vel, felles. Happymuffinsblogging og fine chabby chick interiører kjøpt for mannens penger er ikke nok lsm. (ja, jeg setter det EKSTREMT på spissen)
Og obs - også i et ekteskap kan man ende i en sak hvor den ene parten vil ha det skjevfordelt fordi formuen åpenbart var skapt av den ene uten bidrag av den andre. Så selv der er det mulig, selv om rettighetene til begge er sterkere.

Men her oppfatter du dem som bøller fordi du mener saken er "åpenbart urimelig". Synes man ikke det, vil de heller ikke oppfattes som bøller...
Og uansett hvor kjipt man synes det er - enhver voksen person er faktisk nettopp det - voksen. Med ansvar for eget liv, egen økonomi, egen framtid...

Kommer ikke dette litt under samme kategori som at noen er heldige og har foreldre som stiller opp med penger/er millionærer/kan la dem arve mormors hus - noen er det ikke. Noen gifter seg med en Rik Person, noen gjør det ikke. Noen har oversikten - noen makter ikke greia og stikker hodet i sanden og venter på at ting skal ordne seg. Noen er smarte/har 130% energi/har flaks og får drømmejobbene og millioninntekten, andre gjør det ikke. Noen blir sjuke, kanskje til og med uten forsikring, og ender uten økonomisk frihet - andre gjør det ikke. Noen vinner i lotto - andre gjør det ikke. Det er en "det er bare sånn det er" - greie? Noe å forholde seg til og ikke noe å forvente at staten skal ordne opp i så alle blir like?

gajamor sa for 13år siden:

Uff, nå minnet dere meg om at jeg må forsørge den kommende slubberten av en minstepensjonist som sløste bort flere pensjonsgivende år på å gå hjemme og ta seg av hus og barn. Jaja, vi er jo gift, så det er ikke så mye jeg kan gjøre. Må bare begynne pensjonsparingen hans så fort som mulig. :nemlig: