Hva kan man by på når halve byen går på den dietten?
Sist vi feiret bursdag her serverte jeg rundstykker med pålegg, hveteboller, kanelboller, gele, ostekake, peanøttkake, brownies, muffins, sjokoladekake, banankake og bløtkake. Siden vi har glutenintolerante i vennekretsen har jeg alltid et par glutenfrie alternativer. Nå kom altså gjester på lavkarbodiett som ikke kunne forsyne seg av noe på bordet. Jeg hadde baconkrisp i skuffen så jeg helte dette i en bolle, da, men ... Noe annet jeg kan gå for neste gang?
Jeg har inntrykk av at lavkarbooppskrifter og forum har stor fokus på kosemat og jeg vil tro du finner en haug med oppskrifter på søtsaker inne på f.eks lavkarbo.no
INGEN er mer opptatt av søtsaker enn disse. :knegg:
Ostekake er enkelt å lage med mandelbunn og sukrin, eller enda enklere, uten bunn, som muffins i små former. :jupp: Bær og pisket krem går an. Panna Cotta og andre fløtebaserte desserter.
Du har et poeng der. :knegg: Jeg har inntrykk av at det gjerne blir slik på ekstremdietter. Jeg leste nylig bloggen til en raw food-frelst dame, hun brukte enormt med tid og krefter på at ting skulle være naturlig, men hver tredje oppskrift var en eller annen kake.
Bland et par typer salater, ha i litt baconbiter, kylling, cherrytomater, vårløk og evnt litt avokado (blir fort stygg om det står fremme). Sèrver med litt god hjemmelaget rømmedressing.
Jeg hadde ikke brydd meg, virkelig ikke. Så lenge de faktisk ikke er allergisk mot hvetemel- hva er problemet? Rett og slett uhøflig å ikke spise noe, synes jeg.
Oioi! Uhøflig, faktisk, å ikke spise noe. Det får'n si.
Det er ikke ofte vi har gjester, men jeg anstrenger meg da virkelig for at det skal være hyggelig for alle parter. Også de som går på ymse kurer og dietter. Som vertinne er det jeg som er uhøflig om jeg driter i mine gjester.
Makan. Dette var virkelig lavmål, Rine. Selv fra deg. :fnise:
Uhøflig å kreve særtilpasning av menyen. Ikke uhøflig å ikke forsyne seg synes jeg,
Jeg Er ikke allergisk mot hverken mel eller sukker, men om jeg spiser det så blir det bare rot med matinntaket mitt, og dermed forsyner jeg meg som regel ikke av kaker. Det må være greit. Å kreve egen mat til meg ville jeg aldri finne på, det er unødvendig.
Jeg er enig med Rine, kjenner jeg. Mange på dietter blir selvsentrerte og uhøflige. Alle sammenkomster handler om dem på et vis.
Om man ikke forbereder verten på forhånd kan man ta med noe selv, syns jeg.
Hvis jeg hadde invitert på boller, kaker og kaffe og det dukket opp noen som plutselig gikk på lavkarbo (som, såvidt jeg har forstått det betyr at man kutter hvetemel, stivelse og sukker for å føle seg bedre/gå ned i vekt) og de ikke kunne ta en bolle med ost, men ble stående uten å spise noe, ville jeg sett på det som sært og uhøflig, ja. Det er jo ikke slik at de blir syke av å spise det, de har tross alt bare kastet seg på siste (eller nest siste?) mote innen ernæring.
Jeg er lavkarber og er ikke enig i deres uttalelser om at det er uhøflig å ikke spise maten som blir servert. Jeg forventer ikke at noen skal tilpasse noe som helst til meg og det er ikke synd på meg for at jeg velger å avstå fra den maten som gjør meg dårlig og tykk.
At jeg ikke har påvist allergi mot mat jeg velger å avstå fra bør vel ikke bevises for noen andre enn meg selv?
Jeg velger å la være å ta med meg erstatningsprodukter for kaker og lignende nettopp fordi jeg spiser meg god og mett før jeg går og da har jeg heller ikke lyst på mat mens jeg er i selskap. Jeg håper at det er mitt selskap som gjør at jeg er invitert og ikke maten som du serverer. (Tilføyer at jeg spiser meg god og mett dersom jeg vet at det blir servert mat jeg ikke kan spise, jeg hører som regel med verten på forhånd og forventer ingen spesialbehandling)
Så om du har lyst å gjøre noe for lavkarberne, spør dem, de fleste vil nok si at de enten tar med seg noe, eller at du skal la være.
Jeg sier nei til sukkerholdig mat hver eneste uke, og hvordan i all verden skal jeg klare å komme ned i vekt om jeg hadde vært høflig og svart ja hver eneste gang?
Er det da ønskelig at man lar være å komme på besøk dersom man ikke kan spise boller? Eller skal man komme, drikke en kopp te og diskret la kakene stå i fred?
Er man berettiget til å bli fornærmet om en som går på Grethe Roede sier nei, takk til kake? Samme med lavkarbo. Eller andre kostholdsstiler. Ost og oliven, er det lavkarbo? Det er i tilfelle enkelt, om man som vertinne vil ha noe til alle.
Hvor lenge skal man ha hatt et kosthold før det er lov å si at man ikke kan spise det man ikke kan spise? Ett år? Hele livet? Trenger man å si at man ikke kan spise? Kan man la kaken passere uten å si noe?
Men snakker vi om slanking her? På Grete Roede er det vel ein greie at man skal kunne spise litt, dvs, en halv bolle, ikke hele fatet. Er det sånn at hele greia rakner hvis man spiser den halve bollen, eller hva handler det om.
Jeg spiser ikke tung-lavkarbo, men har siden i sommer latt være å spise potet/ris/pasta og kornmat (brød, frøblandinger osv), og tenker generelt at jeg velger alternativet med færrest karber hvis jeg har et valg. Den siste mnd har jeg to ganger spist litt "høykarbomat (ei brødskive en gang, litt pasta den andre gangen), og begge gangene har jeg reagert med å bli utrolig oppblåst og få vondt i magen i flere timer. Det virker som om magen/kroppen har vendt seg av med denne typen mat, og da er det ikke verdt å ta en halv bolle el.l. Det handler ikke om at "alt rakner"; jeg har ikke hatt noe problem med å hente meg inn igjen, og vektnedgangen har fortsatt - men jeg orker ikke å gi meg selv magetrøbbel med viten og vilje.
Dersom man er i det som heter ketose, altså ligger under 20 karbohydrater i dagen, kan man gå ut av ketosen dersom man spiser en hvetebolle/kakestykke. Det igjen gjør at man kan bli dårlig med diare eller sterke magesmerter. I tillegg er det noen bivirkninger med å gå inn og ut av ketose, som f.eks. hodepine, slapphet osv. Dette går over etter to uker, men det er ikke ønskelig å gå ut og inn av ketose pga. disse bivirkningene.
Handler om viljestyrke og metode for å nå målet sitt, tenker jeg. Ganske individuelt altså. Hadde det vært greit om en på 200 kg sa nei? 150? 90? Man må nesten respektere de man har på besøk sine valg. Ellers skjønner jeg ikke hvorfor man har dem på besøk.
Jeg er enig med Rine her, men syns kanskje at det må være greit å ikke forsyne seg av det man ikke skal spise. Men diskret uten en masse styr, for det kan bli leit for verten.
Også syns jeg Lille Meg sin "selv for deg" Rine var MYE mer lavmål enn Rines kommentar i utgangspunktet.
Om jeg vet at det kommer noen som er i ketose så ville jeg spurt om hva jeg kunne laget. Om jeg ikke vet det så er det greit for meg om folk lar være å spise. Selv om man kommer på besøk så er det vel ikke spisetvang vel?
Jeg har vært sukkerslave i mange år. :sparke: Har vært på lavkarbo siden midten av august og hatt tre "sprekker", alle i sambånd med bursdag/middag hos andre. Jeg har smakt et lite stykke kake for å være høflig og det det gjør med meg er at jeg må ha stålviilje for å ikke ha lyst på mer kake, godteri, søtt når jeg kommer hjem. Hvis jeg avstår helt fra søtt, dvs holder lavkarbolinjen min, har jeg ingen problemer å ikke spise sukker/karbohydrater.
Jeg mår psykisk mye bedre når jeg ikke føler at jeg MÅ ha godteri eller sjokolade hver dag. For det er et herk jeg virkelig ikke liker. At magen min ikke er oppblåst lenger og at vekten viser 5,2 kilo mindre enn i ferien er også et pluss. :jupp:
Tilbake til poenget: Når jeg er i bursdag har jeg ikke sagt ifra om at jeg er på lavkarbo, for å ikke lage styr. Jeg spiser kake, mår dårlig av det, men er en pliktoppfyllende gjest. Nå, som jeg vet mer om hvordan jeg får det, tror jeg at jeg fremover bare diskré lar være å spise av kaken.
Det finnes som nevnt mange lavkarbokaker (bland annet gode sjokoladekaker, cookies osv) som passer, så det er bare å google. :) Jeg hadde aldri krevd at noen skulle lage noe ekstra til meg når jeg besøker noen, men jeg håper jo at de ikke tar ille opp eller blir irriterte hvis jeg ikke forsyner meg av alt. Jeg blir jo heller ikke irritert om noen ikke spiser av alt jeg byr på når jeg har gjester, "normalkost" gjester eller ikke (og jeg har ikke kommet så langt at jeg serverer lavkarbo når vi har gjester, da er det helt vanlig mat/kaker). Tenker aldri over hvem som spiser hva når vi har gjester.
Jeg mener at man ikke trenger eller kan forvente spesialmat, men skulle ønske at det virkelig var greit å si nei takk til kaker og snacks uten at det ses på som uhøflig.
Lavkarbo.no, faktisk. Jeg burde skjønt at det var noe sånt der ute. Takk for mange gode forslag til alternativ servering i alle fall. Jeg tror ikke mine gjester forventer tilpasset mat når jeg arrangerer noe, men når det er såpass mange som går på diett/har intoleranse så kan jeg like godt droppe tre kaker til fordel for annen servering. Jeg synes jo det er hyggelig at alle finner noe de vil spise på bordet. Kaffe og baconkrisp så litt spesielt ut. :D
Jeg pleier å si høflig fra til vertinnen om at jeg ikke kan spise kake men at jeg nyter kaffekoppen og ber om forståelse for at det er viktig for meg å holde meg til det jeg kan spise. Alle mine venner viser stor forståelse.
Om man skal spise for å være høflig kan man ende opp med å måtte gjøre det annenhver dag ettersom man gjerne deltar i en hel del feiringer, møter, markeringer o.l i løpet av en uke.
Rine: Om man går på en veldig streng lavkarbodiett som har som mål å komme i ketose for dermed å gå mer effektivt ned i vekt, vil en halv bolle ødelegge hele greia. Jeg ville aldri sabotert meg selv på den måten da jeg var i ketose i flere måneder.
Jeg tok selvfølgelig med meg egen mat i selskaper /forsynte meg av det jeg kunne.
Å skulle bli fornærmet over at gjester ikke spiser kaka man har bakt er fremmed for meg - det synes jeg er noe som tilhører martyrhusmødrene fra 50-tallet? For meg er selskapet viktigst og jeg henger meg ikke opp i hvor mye og hva gjestene spiser, ei heller om de har med egen mat tilpasset en "sær" diett. Jeg har halalvennlig mat i barnebursdager og allergivennlige alternativer til allergisk svigerinne (hun har forøvrig alltid med seg egen kake/dessert) - men jeg ville ikke stresset med alternativer for ulike dietter som folk bytter og skifter til og fra.
Om du har mange lavkarbere i kretsen, så lag en salat?
Jeg ville ikke bakt en egen lavkarbokake - men heler satt fram litt frukt/mørk sjokolade/skål med nøtter.
Om jeg hadde gått på diett, om det så er det ene eller det andre så hadde jeg forventet at folk hadde respektert at jeg hadde takket nei til kakene som ble servert. Men når det er sagt, så hadde jeg heller IKKE forventet at vertskapet skulle laget noe ekstra opplegg for meg, da hadde jeg heller tatt med meg noe selv.
For noen sukkerjunkies er det ofte veldig mye lettere å ikke ta det første kakestykket enn ikke å ta det andre. Eller tredje. Har jeg hørt.
Men jeg skjønner veldig godt at det blir slitsomt for vertinner. Jeg vet ikke hva jeg ville gjort selv hvis det var en ren kaffe-og-kaker-tilstelning og jeg var hardt på LC-kjøret. Antagelig ringt og sagt: døh, jeg vet jeg er vanskelig, men jeg må holde meg til denne greia nå, så jeg tar med meg en LC-kake selv. IKKE tenk på meg!
Men jeg hadde ikke brydd meg videre.
Når jeg har vært på lavkarbo selv har jeg aldri forventet at det skal lages noe spesielt til meg, men jeg ville syntes det var mildt sagt pussig om vertinnen syns jeg var uhøflig som ikke spiste av kakene hennes.
Jeg blir syk i lang tid etter å ha spist en bolle / en muffins / et kakestykke, så jeg står heller over.
Mamma lager ofte lavkarboalternativ (kake, ja) til meg når de har gjester, og alle spiser av denne kaka. Det smaker jo ikke mindre godt selv om det er lavkarbo, og bruker man sukrin er det jo ikke kunstig søtning i den heller. Ser ikke problemet.
Det er forskjell på en mamma og andre tenker jeg. De som selv aldri har vært på lavkarbo har gjerne ikke så mye kunnskaper om å lage mat som egner seg, og det er ikke SÅ lett å lage lavkarbokaker som smaker godt. Jeg syns ikke man skal forvente at andre setter seg inn i dette noe spesielle kostholdet for å kunne servere lavkarbomat. Jeg syns de som lever slik kan ringe og si fra at de tar med seg egen mat. Så får de heller bli gledelig overrasket om verten sier h*n ordner noe.
"Selv fra deg" er en nedvurderende uttalelse. Det indikerer at den man snakker til knapt er til å regne med sånn rent generelt - og det er utvilsomt en rimelig krass vurdering av andre i min bok.
Jeg har aldri hverken presset eller forventet at mine gjester skal spise det jeg serverer. I all verden, det er vel opp til dem vel??
Jeg går på lavkarbo, har gjort det i 2,5 år, og det er blitt min livsstil og er faktisk min "medisin" for å fungere normalt.
Skal jeg forandre på det for at de jeg besøker synes det er uhøflig at jeg ikke spiser kakene deres?
Tro meg, jeg har hørt mye rart, ta ett stykke sjokoladekake daaa, hva gjør det liksom... :snill:
(Jo, jeg blir syk. Jeg mister også kontrollen jeg har fått over kostholdet mitt)
På de årene jeg har drevet på har jeg vært i mange bursdager, bryllup, konfirmasjon og barndåp. Jeg har ikke vært der jeg er i dag om jeg hadde spist av alle kakene fordi folk syntes jeg var uhøflig.
Makan til tullprat, og mangel på respekt for andres liv.
Det er veldig mange som spiser lavkarbo av helsemessige årsaker, ikke bare ifht. vektproblematikk. Det være seg migreneproblematikkk, høyt blodtrykk, diabetes 2, insulinresistens, irritabel tarm, magesår osv. Noen av disse kan bli dårlige (f.eks ved å ta seg en hvetebolle og et glass cola) og veier fordeler opp mot ulemper ifht. om en enkelt utskeielse er verdt det. For noen er ikke et migreneanfall verdt en bolle, eller tre runder med mageknip og diaré på do. Eller flere dagers utsettelse av vektnedgangen, fordi det tar tid å komme i ketose, når man først er ute av ketosen.
Jeg har bare meg selv som eksempel, men jeg har aldri vært av typen som slanker meg. Ei heller har jeg gått på ymse kurer. Det eneste jeg hadde forsøkt før lavkarbo var kosthold etter offentlige anbefalinger, dvs. mye fiber og lite sukker og fett, og ordene "slanking" ble aldri noen sinne brukt. Trender slankemessig har vært fremmedord for meg. Jeg synes det er ganske fordomsfullt og nedlatende å stemple folk som uhøflige, sære, og av typen til å slenge seg på alt av siste slankemote fordi man har valgt å prøve lavkarbo, og kjøre linja fullt ut for å se om det kan hjelpe, enten formålet er mindre migrene, mindre kropp, eller mer velvære. At mange blir selvsentrert kan godt være, men jeg synes ikke at man automatisk er selvsentrert ved å takke nei til en bolle eller ved å ta med seg eget tilbehør til mat som serveres i selskap. Det har jeg gjort utallige ganger, og det har faktisk aldri slått meg at det skulle være uhøflig. Å forvente at alle danser etter egen pipe, og tilrettelegger til minste detalj, det synes jeg er uhøflig.
De aller fleste forventer ingen egen servering, og gjør heller ikke noe stort nummer ut av ev. dietter eller allergier. Det er jo alltid noen som gjør mye ut av ting de ikke kan spise, at de har en vond finger, at de var forkjølet i forrige uke, men da er det gjerne mer personavhengig. :p
Jeg er ingen stor fan av å nedvurdere andre og kalle det for "en spøk".
Jeg synes det er mest redelig å enten spøke på en genuint morsom og godmodig måte, eller så får man kritisere andre på en tydelig og saklig måte og står for det man sier.
"Åj - du har sannelig lagt deg ut, altså! Åh - ble du lei deg? Jeg bare tøysa da! Skjønner du ikke en spøk, eller?"
:gal:
Jeg kan svare for meg selv, siden jeg har levd med lavkarbokosthold i mange år.
Jeg foretrekker helst at det ikke er stelt i stand noe spesielt til meg når jeg kommer på besøk. Jeg er såpass strikt på hva og når og hvor mye jeg foretrekker å spise at det langt greieste er å ikke få servert noe. Vil man absolutt servere noe så blir jeg glad hvis jeg får lov til å forsyne meg med en frukt hvis de har. (Jeg lever ikke i ketose så jeg kan spise litt frukt om jeg vil.)
Eller bær. Bær er veldig lavkarbovennlig og bringebær med litt fløte til er ihvertfall ikke veldig mye jobb hvis man nå absolutt skal servere noe.
Det jeg liker aller best er om den som er vert gjør det som er hyggelig for verten å gjøre uten å ta spesielle hensyn til meg i det hele tatt - og uten å bli lei seg hvis jeg ikke kan smake på maten.
Jeg synes ikke det er veldig stor forskjell på at jeg avstår fra kake fordi jeg ikke har godt av det og på at andre avstår fra kake fordi de ikke liker kake. Og jeg håper folk syns det er hyggelig å få meg på besøk selvom jeg bare vil ha te eller vann. Til gjengjeld lover jeg kors på halsen og ti kniver i hjertet at jeg ikke syns det er stusselig å ikke spise noe på besøk.
Om noen insisterer på at jeg skal spise høykarbo vil jeg mest sannsynlig droppe å besøke dem. Jeg har en svært alvorlig historikk på vektproblemer og forventer aksept for at jeg har tatt og tar de daglige kampene jeg trenger hver eneste dag for å ikke dø av overvekt - og at de må jeg igrunnen ta slik jeg trenger å ta dem. En som ikke respekterer det syns jeg ikke jeg har lyst til å besøke.
Men om noen hadde stresset livet av seg for å lage mat annerledes enn de foretrekker for min skyld så hadde jeg blitt veldig flau. Jeg vil helst bare komme som alle andre og ordne selv de tilpasningene jeg trenger. Det er jo ikke mange heller.
Men det er vel en kjennsgjerning at det er et problem dersom man ikke har lyst på noe. Jeg drikker f.eks verken kaffe eller te, og dette er innimellom et problem for folk jeg er på besøk hos. Spesielt dersom det er folk som jeg ikke kjenner så godt. Og om jeg da ber om et glass med vann så blir det nesten verre, vann, liksom, hva er det for noe?
Så jeg kan skjønne at folk blir litt stresset om de får en gjest som ikke vil spise noe, spesielt om det er en gjest man ikke kjenner så godt. Men hos mennesker man kjenner godt bør det ikke være noe problem.
Jaja - nå var det et utspill om at det var uhøflig å ikke spise kake først da. Et sleivspark ene veien, et andre veien, ingen av dem sannsynligvis alvorlig ment som en oppfordring til harakiri - på tide å røyke fredspipe.
Det er helt greit å la vær å forsyne seg. Det som oppleves som uhøflig for meg er slike som er nødt til å gjøre et poeng ut av det. Høylydt forteller og forklarer. Og noen har jo forskjellige dietter fler ganger i året. Det blir vanskelig å tilrettelegge når noen følger matmoten.
Og jeg syns prat om slanking rundt kakebordet er uhøflig.
Nå er det ikke alle som gjør det på den måten, men jeg kjenner og har truffet mange.
Men som sagt, om folk lar vær å forsyne seg og bare drikker en kopp kaffe og koser seg er det da helt greit.
Det jeg synes er vanskelig er forresten at jeg ødelegger for andre. Når jeg ikke skal ha kake så begynner flere andre å ikke forsyne seg fordi jeg er der. Det er veldig leit - det skulle jeg gjerne hatt innspill på om kan løses.
Når man har gått ned veldig mange kilo så gjør de det, ja. Særlig de som kjente meg før om årene da jeg overspiste og plyndret kakefatet.
Jeg vil jo ikke ødelegge for andre. Dessuten er det bare tull at folk skal avstå fra et stykke kake de ellers hadde satt pris på bare fordi jeg tilfeldigvis ekspederte en livskvote eller to med sukker tidlig i livet. Det er jo mitt problem, ikke alle andre sitt.
Jeg har en venninne som har gått ned masse, sikkert nærmere 60 kg, og jeg tror ikke omgivelsene rundt henne tenker at vi ikke kan spise selv om hun ikke gjør det. så jeg syns faktisk det er litt rart at folk slutter å spise eller lar være å forsyne seg bare fordi en annen ikke vil spise av forskjellige grunner.
Det er heilt i orden å ikkje forsyner seg, det er jo mange grunnar til at folk ikkje spiser kake. Eg har fleire gongar avstått frå kaker o.l. fordi eg kjem rett frå middagsbordet, eller fordi eg rett og slett ikkje har lyst på. Eg håper ikkje eg er uhøfleg av den grunn.
Men personar som kommenterer høglytt at det ikkje er noko dei kan spisa, for deretter tilbringa resten av selskapet med vidare kommentarer om det OG spisa det likevel med klar beskjed om at dei nok blir dårlege, DÅ kjenner eg at det bobler i meg.
Eg strekker meg langt i å ha mat alle kan spisa. Delvis fordi eg er oppdratt slik, delvis fordi eg likar å testa ut nye oppskrifter. Men eg kjøre det ofte safe med å ha skåler med bær m/ vaniljekesam, nøtter, mørk sjokolade osv. i tillegg.
Ikke jeg heller. Lavkarbo har ikke noe med mote å gjøre for meg, det er legens anbefaling. Og jeg ser på blodprøver at de har rett. Dessverre klarer jeg ikke å holde meg på lavkarbo, nettopp fordi det serveres høykarbo overalt, men akkurat det er jo bare mitt problem. Likefullt et problem for meg.
Lille meg: Jeg oppfattet også som kommentaren din som nedlatende, men nedlatende som jeg er, gadd jeg ikke å gjøre så mye mer enn å himle før i dag. Å dra "det var bare en spøk"-kortet, når andre også reagerer, synes jeg er feigt og latterlig. Eller så har du bare ekstremt dårlig humor. :gruble:
Til det andre: Jeg synes kommentarer som "når jeg går på lavkarbo" sier det meste. Det er de menneskene jeg ikke gidder å strekke meg så langt for, og som jeg synes er uhøflige, OK, sære, da, når de ikke kan spise noe med mel i. Jeg har aldri hørt noen si "når jeg er diabetiker, eller "når jeg er vegetarianer..."
Og så tror ikke jeg heller det er "bare" å smelle i gang en lavkarbo-kake, altså. Litt frukt eller noe kunne jeg jo satt fram, med mindre det også er noe man ikke tåler. :vetikke:
Jeg er vant med å lage kake til både diabetikere og noen med cøliaki, og serverer derfor nesten alltid suksessterte, som er en ting som begge de da kan spise. Hvis man likevel skal servere kake, hvorfor ikke lage en sunn variant av noe? Gjelder ikke de som går på lavkarbo, men også andre. Moren min holder diabetes 2 i sjakk med lavkarbo, og legen er veldig fornøyd med hennes innsats.
Jeg fulgte ketolysekuren lenge, og holdt meg helt unna. Noen ganger var det satt frem en skål med nøtter, det holdt lenge for meg. Hvis jeg skulle spise et kakestykke vanlig kake, eller en halv bolle, hadde jeg definitivt fått mer vondt i magen enn det var verdt.
Problemet var vel at verten syntes det var kjedelig at halvparten av gjestene ikke ville spise maten?
Jeg spiser lavkarbo (dog av helsemessige årsaker), men forventer ikke å bli spesialbehandlet i selskaper. Det er dog hyggelig hvis noen har tilrettelagt, men det tas altså (selvsagt) ikke som noen selvfølge.
Det som er verst er alt fokuset det blir hvis man velger å si nei til f.eks kake. Da blir man veldig ofte senter for diskusjonen og det kan faktisk være utrolig belastende.
Som regel opplever jeg at det er alle andre som gjøre et høylydt poeng av at jeg "ikke kan spise" det som blir servert, og hiver på en "stakkars deg".
Jeg kjenner at jeg krymper meg (forhåpentligvis :knegg: ) for jeg vil ikke at alle skal legge merke til hva jeg spiser og ikke spiser. Jeg svarer da stort sett at jeg kan spise det, men at jeg velger å la være fordi jeg har satt meg et mål som jeg har lyst å nå. Så det er aldri jeg som snakker om slanking først rundt et matbord, men det er veldig i "vinden" akkurat nå og jeg kjenner presset fra andre ang. innsiden av blodårer etc.
Jeg er ingen person som sier "når jeg er på lavkarbo", det er en livsstil og jeg lever sånn. Når "alle" spør meg om når jeg er ferdig og skal spise normalt igjen, er svaret: aldri. Jeg kan aldri spise det som var normalt for meg før, da blir jeg 25 kilo tyngre enn jeg er nå, kanskje enda tyngre og det vil jeg ikke bli. Jeg likte å være stor og har aldri slanket meg før (med skikkelig motivasjon), og jeg slanker meg ikke nå, jeg lever lavkarbo og taper vekt.
I tillegg har jeg lest meg kraftig opp på temaet for å kunne "forsvare" meg fra alle de som spør og graver, inkl. legen min som er forbløffet over prøvesvarene mine (blodprøver) og som har applaudert at jeg har funnet det som fungerer for meg, selv om han er motstander av levemåten min.
Jeg håper virkelig at ingen ser meg som uhøflig i selskaper, det er det siste jeg vil oppnå, men jeg går da i selskaper og koser meg med vann eller te. Dessverre liker jeg ikke kaffe heller, så så vanskelig er jeg. :sorry:
Jeg er bare et menneske som spiser meg frisk fra allergier, leddsmerter, bihulebetennelser, luft i magen, blødende hemorroider, hard avføring, lekk tarm og fra overvekten.
Nå har jeg i grunnen delt mer enn jeg ville, men det er fakta. Håper noen av dere som mener at jeg er uhøflig i selskap nå har fått litt mer kunnskap om temaet til å innse at man ikke prøver å være uhøflig ved å leve lavkarbo.
Jeg lager det jeg har lyst til å lage når det kommer til bursdager, og så lenge noen ikke er allergisk så tar jeg ikke særlig hensyn heller.
Men jeg bryr meg heller ikke om folk lar være spise kake eller hva det måtte være. :hehehe:
Jeg har gått på både pulverkurer og alle slags mulige greier, og av den grunn latt være spise enkelte ting i bursdagsfeiringer, men det er da virkelig ikke vertens problem?! :niks:
Forøvrig synes jeg ikke folk er verken sære eller rare om de hiver seg på en ny kostholdsfilosofi - det springer ut av et ektefølt ønske om å ta tak i egen kropp og helse, og det er det ingen grunn til å latterliggjøre.
Jeg har prøvd ulike endringer gjennom årene for å bedre på egen helse eller gå ned i vekt, og det er helt sikkert at det er andre som fusser med dette og ikke jeg. Jeg har bare prøvd å forsvinne i et hjørne i selskapet og snike egen mat opp på tallerkenen uten å fornærme vertinner eller tiltrekke meg andres nysgjerrighet. Dette med kropp og helse er også ganske ofte et sårbart tema, og så lenge man ikke har med bortskjemte me-me'er som forlanger raw food kake når de kommer i andres bursdag så slår jeg et slag for å møte andres "diller" med en vennlig blikk.
Jeg forventer ingenting, men blir glad for en skål med nøtter eller mandler. I går var jeg i stort selskap og ble glad for å få lov og bake en kake selv. Den spiste forøvrig både jeg og alle med "vanlig" kosthold av, og syntes var god.
Hvis jeg ber på kaffe og kaker så er det det jeg lager, og alle jeg kjenner vet at å hive neg rundt og lage en innviklet sukrinkake for lavkarbofolk er laaaangt utover det de kan forvente. :p
Hvis man er på en diett og det i et helt alminnelig kaffeslabberas ikke står spesialkaker på bordet så får man drikke te og get on with it. Det er ikke verdens undergang. Virkelig ikke. Om man maser om at "nei, er det virkelig INGEN lavkarbokaker her?! Da kan jo ikke jeg spise NOE?!" så syns jeg det er uhøflig. Men så uhøflige folk kjenner jeg ikke så det blir ganske fiktivt.
Tilsvarende er det også temmelig uhøflig å presse og mase kaker på folk som stille og rolig drikker teen sin og lar kakene stå. Den slags uhøflighet kjenner jeg mer til. :vestlending:
Ellers så skjer det veldig sjelden at jeg bare inviterer på kake, med unntak av "sveler på terrassen"-invitasjoner. Stort sett er det pølser/lasagne/salat på menyen i tillegg.
Jeg har ei venninne som er på en diett (pga sykdom), og hun har alltid med mat selv. Til og med sin egen te. :knegg: Det er i grunnen helt greit, så får hun det hun vil ha. Jeg har en svigerfar som ikke spiser svin (helseårsaker, ikke religion). Jeg serverer selvfølgelig ikke svinestek til ham, og har alternativ til skinke som pålegg.
Utover det vil jeg ikke reager om noen lot risen stå, eller sa nei takk til dessert. Men jeg blir :snill: når det er folk som må gjøre et digert poeng ut av at de ikke spiser poteter, gjerne med å fortelle andre hvor dumme de er som gjør det.
Selv har vi som oftest tapasbord når vi har gjester - da finner de fleste noe de kan spise. Og en skål frukt eller bær i tillegg til kake.
Men hvis jeg VISSTE at halve vennegjengen levde lavkarbo så hadde jeg ikke giddet å invitere på kaker. Da hadde jeg invitert på brunch eller gryterett eller suppe i stedet. (litt preget at det LIKER jeg å lage. :p)
Vi trenger jo ikke å si noe navn her, men vi kan kalle sånne personer feks. svigermor. :jupp: Personen kan erklære høylydt at "jeg som nøtteallergiker..." og i neste åndedrett si at hun bare må smake den fantastiske ostekaken min med nøttebunn...enten gambler hun med livet som innsats, eller så er ikke den allergien så veldig utpreget. Men jeg baker selvsagt nøttefrie alternativer, for jeg har jo ikke lyst til å være den som...bød henne på nøtter, for å si det sånn. :sparke:
Dette bidro vel ikke så mye til selve diskusjonen her, men, men. :D
Jeg prøver selv, av helsemessige årsaker, å forholde meg til et karbohydratfattig kosthold, men jeg forventer ikke at andre tar hensyn til det. Det er alltids noe jeg kan spise, jeg tar bare mindre av det ene og mer av det andre, på en forhåpentligvis diskret måte. Men jeg blir ikke syk av en potet eller en lakrisbåt, altså, og har selsagt respekt for dem som eventuelt måtte bli det, og som derfor har en strengere karbohydratfilosofi enn meg.
Uhøflig å ikke forsyne seg av kaker når man forsøker å gå ned i vekt. sorry, men du er helt på bærtur!
Men det er ikke noe poeng å tilrettelegge så voldsomt heller. ta noen bringebær i en bolle om du plages med at det ikke er noe der de kan forsyne seg av. eller grønnsaket og dip, det er gjerne bra for alle.
Hvis noen som kommer på mat til meg har spesielle ønsker får de si fra, hvis ikke så er det helt greit for meg at de bare drikker te eller vann. Jeg legger meg ikke opp i hva gjestene mine putter på tallerknene så lenge de ikke gjør noe vesen av det selv.
Men hvis jeg ikke hadde fått beskjed, og de hadde begynt å lage oppstyr rundt manglende tilrettelegging hadde jeg blitt muggen, for jeg pleier alltid å ha noe som alle kan spise så fremt jeg vet om det.
Når det er sagt så skulle jeg alltids klart å fikse noe til noen på lavkarbo, det hadde vært verre med feks en veganer.
Tar fram teskjeen:Jeg svarte på dette innlegget, : peker ned: og jeg mener at man er uhøflig hvis man ikke kan smake på noe av dette (som i en spiseskje gele, eller et rundstykke med pålegg hvis den eneste grunnen til at man ikke gjør det er at man er på lavkarbo.
Jeg ville for øvrig spist et rundstykke med pålegg og jogget etterpå hvis jeg var så redd for at utskeielsen skulle gjøre det helt store utslaget på vekten.
Jeg foreslår at du leser litt om fettforbrenning kontra karbohydratforbrenning og lærer at dette ikke handler om en joggetur i etterkant av en utskeielse.
Rine: om man lever på moderat lavkarbo er det ingen krise med et halvt rundstykke. Om man følger f.eks Atkinsdiett og er i ketose, er det faktisk krise. Det er, for de fleste, ganske krevende å komme i ketose (en tilstand der kroppen tærer på sitt eget fett), og om man spiser et halvt rundstykke, så er det ikke bare å jogge en tur etterpå. Da er man ute av ketosen og det kan ta mange dager før man er tilbake igjen, og kanskje får man tilbake karbosuget og må kjempe mot det i mange dager også.
Dette vet du åpenbart ikke stort om, og det er ikke til å undres over. Det er en hel liten vitenskap for de som driver med det. Men det er ikke dumt å være klar over at man ikke vet så mye om ting før man faller for fristelsen til å være superbastant.
Jeg foreslår også at du vurderer å gi slipp på dette med å bli fornærmet om gjester ikke spiser kaka du setter fram.
Rine, som flere påpeker - det der kan man på Grete Roede. På lavkarbo kan man ikke det uten at det tar opptil en liten uke å komme dit man var i verste fall.
Det der er så rart altså, jeg hører folk sier dette men har yterst sjelden opplevd noen diskusjon rundt at jeg ikke liker kake. Kan hende jeg smaker av rene høflighetshensyn hvis det er sånn overtydelig at verten blir lei seg hvis jeg ikke smaker. F.eks farmor på gamlehjem har fått stavret seg til å få kjøpt inn kanelboller til vi kommer elns. Eller hvis verten åpenbart legger merke til at jeg ikke spiser sier jeg rett og slett at kakene så kjempegode ut men jeg er mett, eller ikke hadde lyst på, eller finner på noe annet pent å si.
Men jeg liker det jo ikke! Ikke gjærbakst, ikke sjokoladekake. Og det synes jeg ingen har noe med. Dessuten spiser jeg stort sett lavkarbo, men det synes jeg heller ikke noen har noe med. Hverken om det var den dagen jeg var snæppihæppi med den livsstilen og med glede lot kakestykket stå eller om det var den dagen jeg bestemte meg for å spise et bløtkakestykke allikevel og ta konsekvensene. Og hvis jeg ikke tar kake synes jeg uansett det er uhøflig om folk begynner å spørre hvorfor. Heldigvis er jeg stort sett hellig forskånet for slikt. Og er det sånn at jeg kommer et sted og ikke kan/har lyst til å spise noe av det som er der - javel, da koser jeg meg med kaffekoppen og selskapet i stedet altså. Sånne martyrklagesanger har jeg ingenting til overs for.
Hm... jeg har helt motsatt innstilling. Hvis jeg ber folk i bursdag eller middag ønsker jeg å lage noe de som kommer liker, noe de virkelig bvil sette pris på. Derfor er jeg opptatt av å få vite på forhånd både hva de liker og er glad i å spise, men også hvordan jeg skal tilrettelegge så alle kan spise det jeg lager. Men jeg maser ikke med det om noen ikke gjør det - nettopp fordi jeg jo ikke spiser kaker selv. Men jeg vil hvertfall vite inni meg at olga med ketosekuren hadde et tilbud på kakefatet om hun nå ønsket å spise det eller ikke. (men jeg er jo ikke synsk, så man må jo formidle det til meg)
Tja, skulle man synes at det er uhøflig at en vegetarianer ikke vil smake bare litt på steken, eller en veganer ikke bare ville spise litt ost? Eller hva med de som av religiøse grunner ikke spiser svin - hvor uhøflig er ikke det? Hva med allergi/intoleranser, det må da være greit med litt diaré i etterkant, det er vel ikke så mye å kreve - det er jo uhøflig å ikke smake av bløtkaka? Eller at man bare rett og slett ikke liker slik mat, eller er mett? Skal man trøkke den i seg selv om det fremstiller brekningsfornemmelser? M.a.o, jeg er uenig med deg i det ;) Lavkarbo er et personlig diettvalg man har tatt av en eller annen grunn uten at utenforstående nødvendigvis vet hvorfor eller har noe med det, og det må da være lov å velge selv hva og hvor mye man har lyst til å spise. Uavhengig av grunn.
(selv om jeg også nøder i meg litt kake hvis det er veeeeldig uhøflig å la være altså)
Der er alt det jeg har lest om forbrenning og kroppen som gjør at jeg ikke forstår at folk velger (ekstrem) lavkarbo som livsstil, uten å gjøre det i samarbeid med, og oppfølging fra lege. Altså ekstremutgaven med ketose, ikke holde seg unna boller og kaker og kutte ned på pasta og polert ris, som forsåvidt er en bra ting. :nemlig:
Sukker = Høykarbo. Pavlova kan lages lavkarbo, men smaker høgg med kunstig søtning.
Men, om man lager nøttebunn (med litt søtstoff istedenfor sukker), og bruker sukkerfri gèle til ostekaka, har man kake til diabetikere, de med cøliaki og evnt lavkarberne. Suksessterte med eggekrem, og evnt litt sukkerfri eller mørk sjokolade på toppen, er også midt i blinken til begge.
Når jeg baker enten ostekake eller suksessterte pga allergikerne eller evnt de som ikke spiser sukker - er den den kaka som blir borte hver gang. Så smaken er det hvertfall ikke noe å si på :p
Lær meg gjerne hva som er så farlig med å være i ketose, og jeg har oppfølging av lege, han er forbløffet over resultatene både utvendig og innvendig. At han ikke støtter måten jeg gjør det på 100 % personlig får være hans sak. Hans sak er å tolke prøvesvarene.
Jeg tror at alle mennesker er forskjellige og jeg ser jo at f.eks. mannen min sitt kolesterol føk i taket på kostholdet, i motsetning til mitt kolesterol, som gikk ned. Han turde ikke leve slik lenger, så han lever moderat middelhavsmatlavkarbo og skal ikke mer ned i vekt (normalvektig). Hva jeg mener om det er irrelevant, det er hans liv og jeg støtter han i det han velger, på samme måte som jeg får støtte fra ham. Det kostholdet som er det rette for deg, trenger kanskje ikke være det rette for meg.
Jeg vet hva ketose er, og skjønner at det er meningsløst å spise hveteboller i en sådan stund. Det ville ikke jeg heller ha gjort. Jeg trodde vi snakket om mennesker som prøver ut lavkarbo (HI skrev "halve byen er på lavkarbo") og synes fremdeles det er sært (blir det bedre om jeg tar bort uhøflig?) å ikke kunne spise et halvt rundstykke i selskap. Jeg leser hva dere skriver, jeg forstår greia, men jeg mener det er sært. Det er ikke det samme som at det nødvendigvis er sært. Uhøflig blir det vel først hvis man klager over at det ikke er noe man kan spise i selskapet.
Jeg er fullstendig klar over hva du mente, og mener fortsatt at du er på bærtur. Det er opp til enhver hva man putter i kroppen sin, og helt tullete å blir fornærmet for noe sånt.
Jeg er forøverig helt enig i at det blir for dumt med en lang utgreiing om lavkarboens fortreffeligheter i kakeselskap. Lavkarbofolk, vegetarianere, veganere og endre valgte kostholdsretningsfolk kan si høflig og stille nei takk, og vertinnene kan trekke til seg tærne.
Jepp. En halv by skal ikke gå på ketogen diett etter min mening. Det er en ekstremløsning for spesielle tilfeller.
Problemet med ketose er at den avviker veldig fra tradisjonelt kosthold. Dermed fordrer den at brukeren setter seg meget grundige inn i hva kroppen bør ha og ikke bør ha. Svært mange gjør ikke det. De kutter karbohydratene, kjører på med baconcrisp og sukkererstattede kaker og går riktignok ned i vekt, men ivaretar ikke seg selv i det hele tatt.
Du må lære deg å lese, Lille Bulla: Jeg synes det er sært å ikke spise f.eks et rundstykke fordi man er på lavkarbo, det er ikke det samme som at jeg blir fornærmet. Jeg har moderert meg med tanke på uhøflig, som du kan lese om i mitt forrige innlegg, hvis det er interesse for det. Jeg har ikke skrevet et eneste ord om at folk ikke kan få putte hva de vil i munnen, bare ytret min mening valget de tar. Ser du forskjellen?
På moderat lavkarbo kan man spise et halvt rundstykke. Om de ikke er ferdigsmurt så kan man ta litt mer pålegg og bare litt av rundstykket så blir det jo faktisk det kan skal ha til og med.
Hvis jeg hadde bedt noen venninner på mat, og viste at ei av de var lavkarbo og i ketose, ville jeg nok ha lagt til rette for det og tenkt på det.
Men i en vanlig familiebursdag, hvor jeg inviterer til kaffe og kaker? Neh.
Og jeg hadde virkelig ikke forventet det tilbake.
Nå er det ingen rundt meg som er på noen som helst lavkarbokur da. Som jeg vet om iallefall.
Jeg er nok litt farget av en sønn som har cøliaki og er melkeallergiker (samt endel andre kostholdsinnskrenkende greier), samt har flere i nær omkrets med allergier - blant annet nøtteallergi.
Jeg ville nok ikke forventet av noen at de tok hensyn til hverken meg og min lavkarbokost, eller sønnen min og hans allergier. Vi har alltid med noe uansett i veska til han, og viser det seg at verten enten har hatt flaks og truffet blink ift dietten eller har spurt på forhånd og gjort noen små justeringer så han kan spise maten, så blir jeg kjempeglad!
Men jeg forventer det ikke av andre, men jeg vil veldig gjerne gjøre det selv. I en familiebursdag anser jeg det hvertfall som spesielt viktig å ta hensyn til gjestenes måte spise på og ønsker om maten, og da mener jeg både evt. livsstilsgreier, sykdommer, allergier, eller rett og slett hva de liker og ikke liker.
Jeg synes ikke andre er sære så lenge de ikke lager store nummer av egen livsstil. Men jeg tror at i denne, som en del andre saker, så er det vanskelig for deg å se for deg hvordan andres situasjon kan være, rine. Det er det vel for de fleste av og til, men du uttrykker deg ofte litt bastant. Fortvilelsen av å være i en altfor stor kropp kan av og til være kvelende og siden jeg selv har kjent på den fortvilelsen, synes jeg ikke at andre er sære og rare om de prøver ulike veier mot et bedre liv.
Du er selvfølgelig i din fulle rett til å i ditt stille sinn fortsette å synes at slikt er sært, men for min del er det et mål å ha et generelt vennlig blikk på andres livsvalg. Det man tenker i sitt stille sinn er ikke nødvendigvis så skjult som man tror og jeg setter ihvertfall pris på å ikke bli ansett som latterlig når jeg prøver å ta tak i eget liv og bedre det.
Det kan også være at ditt innlegg ble postet mens LilleBulla skrev sitt innlegg? Følgelig er det vel mer naturlig at hun eventuelt skriver seint? :gruble:
