Forum for diskusjoner av nyheter og artikler. Husk å lenke til aktuell artikkel i første innlegg, så meddebattantene får mulighet til å sette seg inn i temaet.
Jeg er ressurssterk nå, men jeg har levd på veldig lite penger. Jeg har hatt en eneste bukse og jeg har fødd meget ungene på 2700 per måned over en viss tid. Det er delvis denne bakgrunnen jeg har når jeg uttaler meg. Jeg reagerer ikke på skolebilder av ungene. Jeg har ikke sett hjemmet hennes, så jeg reagerer igrunnen ikke i det hele tatt. Men om noen prioriterer veldedig arbeid uten lønn, samt friske blomster på bordet og nye gardiner når barna er sultne så er det først og fremst en alvorlig omsorgssvikt på gang. Enten sammen med en umulig økonomisk situasjon, eller kanskje ikke under en verre økonomisk situasjon enn mange andre - det vet vi ikke. Det vi vet er at når barna er sultne så tar det prioritet foran alle andre ting i hele verden samme søren hva det er snakk om. Og om alle mulige grep er tatt og barna fortsatt er sultne så har i som samfunn en jobb å gjøre, for det er helt uakseptabelt.
Dog er det ganske mange som roper på velferdsstaten der behovet ikke er reelt, men oppstår ut fra dårlig prioritering og derfor må det gjøres en vurdering av hva som er hva.
En skakkjørt eller dårlig økonomi må man rydde opp sjøl, og ikke basere seg på at staten skal ordne opp. Det gjør den nemelig ikke. Sosialstønaden er så dårlig at den knapt er til å leve av, men det blir forventet. Man får ikke mer. Man må evt selge hus, refinansiere lån, skifte jobb, søke om arbeidsavklaringspenger hvis helsen er for dårlig til at man klarer å jobbe. Kjøpe brukt i stedet for nytt. Handle på tilbud, lage maten sjøl. Be om hjelp for psykiske problemer om man har det. Det kommer ingen fe og rister med tryllestaven, og syter man seg hos nav ser de på en som om en var gal. Jeg har hatt utfordringer langt over ørene, men har måttet rydde opp sjøl. Det fins nemelig ingen som automatisk stiller opp og hjelper, samme hvor ille man har det.
Nå ser jeg programmet. Og jeg har inntrykk av at mangel på tiltak og kunnskap er et like stort problem som mangel på penger. Og at mismotet er en like stor kilde til lite energi som lite og feil mat. Men slik er det vel ofte tenker jeg? Når man føler at man lever på grensen av det som går an, blir det mismotet som tar overhånd og man greier ikke ta de grepene som skal til. Jeg skjønner det veldig godt, og jeg har det med å havne i den grøfta selv. Og et image som fattig er ikke så greit å håndtere psykisk tenker jeg, det virker slik familien er fremstilt som om barna bærer en alt for stor del av den psykiske byrden av den økonomiske situasjonen.
Jeg skal jammen meg også prøve å leve på et sånt budsjett for å se om det er mulig for oss. Ikke på sikt, men som et forsøk. Det er kanskje det? Endel her på fp hadde jo latterlige lave matbudsjett, de er kanskje rett og slett veldig gode.
Jeg skal ikke prøve det. Jeg husker mer enn godt nok den lange vurderingen den ene påsken jeg skulle være alene hjemme hvor jeg lurte så skrekkelig på om jeg skulle være helt sprø og kjøpe en kurv jordbær å kose meg med. Jeg hadde så lyst på de jordbærene at jeg nesten kan kjenne lukten av dem enda. Og jeg lot være.
Det skjønner jeg. :knegg: Å ha så dårlig råd at 30 kr til jordbær blir stående som et eksistensielt spørsmål håper jeg at jeg ikke får oppleve. Jeg hadde det sånn en periode som student, men det er noe helt annet når man har ansvaret for barn. Og jeg kommer ikke til å slutte å kjøpe meg kaffe på dromedar heller, så sånn sett er det juks. Men å se om jeg kan presse matbudsjettet uten at det går utover kvaliteten er et interressant eksperiment i grunnen.
Det var det jeg også fikk litt lyst til å prøve. Jeg tror vi kan ha litt godt av det, siden vi har handlet mat uten noe egentlig budsjett i mange år. Ett problem er at vi har endel middagsgjester. Det blir kanskje verre å få inn på et sånt budsjett.
Det var sånn hver måned. Aldri noensinne bruke ti kroner noe sted. En gang begynte jeg å grine når ungen ble bedt i bursdag uforutsett for jeg hadde akkurat hundre kroner for meg selv den ene helga og da forsvant de i gave og kort.
Det er lett å bli deppa da, men det er også en luksus man ikke kan unne seg.
Det gjelder å lage en plan og holde den knallhardt, så blir det bedre. Og det ble det, og jeg greide å berge huset.
Jeg ønsker selvsagt at alle skal kunne ha det fint hjemme og ha skolebilder av barna sine, (sistnevnte er forresten noe jeg ikke prioriterer å bruke penger på) men i en situasjon der ungene omtrent går for lut og kald spaghetti må jeg si at jeg ble overrasket over hvor på stell resten av omgivelsene var. Jeg er glad for at de ikke bor i en rønne og i tillegg ikke har penger til mat, men jeg personlig ville foretrukket ordentlig mat framfor masse dilldall i hjemmet.
Vi lever jo på rundt 4000 i måneden som brukes i dagligvarebutikker, som regel litt over. Vi lager nesten alt fra bunnen (med unntak av lasagne - liker virkelig Knorr sin bedre enn min egen), men vi kjøper brød. Jeg kunne nok kjapt spart bortimot en hundrelapp i uka på å kjøpe kneipp eller bake mine egne brød (bruker 5 brød i uka), men jeg er glad i kjøpebrødene og kjøper derfor dem.
Så jeg forstår ikke at det skal være så vanskelig, vi er to voksne og tre barn hvorav to av dem spiser nesten like mye som vi voksne (ja, de er storspiste) og en av dem bruker bleier.
Når det er sagt, hadde vært urkjipt å ikke ha 5 kroner til å "sløse" med som smilefjes snakker om. Men jeg forstår ikke hvordan hun bruker pengene hvis 4000 kr ikke rekker til relativt vanlig mat.
Oslo78: Jeg tror i grunnen ikke det største problemet var 4000kr i mnd, men at man har kommet inn i en ond sirkel der man føler seg litt maktesløs, også har man vent seg på litt ufornuftige løsninger. Det kan være vanskelig å komme deg ut av en slik tralt innimellom.
Og det er kanskje det som trigget mange av de negative kommentarene også. Det er nok mange som har et matbudsjett på +/- 4000 kroner uten å føle seg spesielt fattig av den grunn, og uten at barna sulter. Det blir litt sånn: Kaller du meg fattig? Når det i tillegg ser ut til at det kan være en del feilprioriteringer i husholdningen glemmer man kanskje at det er et program som først og fremst skulle handle om matlaging.
Ja, vi kunne brukt 15000 kr på mat i måneden uten å få noen økonomiske problemer, så at vi bruker rundt 4000 kr på mat er høyst frivillig. Vi kjøper det vi har lyst på (og som er sunt - opptatt av kosthold), og da blir det rundt den summen.
Jeg regner med at summen vil øke ettersom ungene blir større, men vi er jo to voksne, så jeg tipper matforbruket ligner relativt mye på det denne familien trenger.
Jeg kjenner igjen den der. Og selv om økonomien min i dag er på bedringens vei skeier jeg veldig lite ut. Ikke jordbær og ikke lørdagsgodt...ikke ditt og ikke datt. I perioder av livet kan det være sånn, for veldig veldig mange. Både enslige mødre og småbarns foreldre, tenåringsforeldre ikke minst. Det koster mye å ha tenåringer. Alt blir generelt mye dyrere.
Hun hadde ganske store barn hadde hun ikke?
Det er stor forskjell på å brødfø 2 voksen og 3 små barn en 2 voksne og 3 store barn.
Hun var "heldig" og var eneste voksne og det gjør det litt billigere igjen (men man har da bare en inntekt...)
Jeg har ganske store barn og de spiser tidvis mer en meg til f.eks middag. Eldste gjør det forresten hver middag.
Nå har jeg sett programmet, og det var jo helt tydelig den økonomiske sansen og ikke matlagingen som var problemet. Hun hadde jo ikke peiling på at 2 frossenpizzaer til 102 kr tilsammen faktisk er en temmelig dyr middag. Dyrere enn middagen vi hadde i dag som bestod av svinesteik, poteter, gulrøtter, broccoli og hjemmelaget saus. Den middagen kostet 65 kr for oss alle 5 - og vi har rester som jeg og eldstegutten kan spise på tirsdag (da er det bare vi to hjemme).
Syntes familien var helt herlig og er glad for at de fikk hjelp til å strekke pengene OG lage god og sunn mat!
På Rema 1000. Torsk i blokk, 18 kr for 400 g. Sei i blokk 18 kr for 600 g. Laksefilet, frossen fra Lerøy (skikkelig god) 47 kr for 600 g.
Laksen er ikke fryktelig billig, men vi har alltid laks en gang i uka i en eller annen form pga næringsstoffene. De andre fisketypene er jo rett og slett superbillige.
Synes frossenfisk er godt og tror den er like næringsrik som fersk. Grønnsaker beholder jo næringen sin når de frosses ned, og jeg kan ikke skjønne annet enn at det samme må gjelde for fisk?
Frossenfisk ja. Det er billig. Og selvom fiskepinner og gulrot ikke er noen kulinarisk stor opplevelse så koster det da altså minimalt for en middag til fire hvor alle blir mette, det er et minimum av fiskefett og grønnsaker og det er tross alt en hel del bedre for kroppen enn ferdigpizza.
Enig med du. Men jeg oppdaget faktisk en salmakopi til halve prisen her om dagen. :jupp: Den ser helt lik ut, men heter noe annet som jeg ikke husker i farten. Den skal også ha blitt pakket innen fire timer etter fisking, og den var skikkelig god!
Jeg merker ikke nevneverdig forskjell på fersk og frossen fisk. Jeg fyller ofte opp fryseren med frossenfisk på tilbud. For et drøyt år siden gikk jeg inn for fiskemiddag tre ganger i uken, og det merktes på flere fronter. Lommeboken og vekten, blant annet. :knegg:
Ja, på Bremnes, tror jeg det er, at det er et lite senter med butikker, der de selger pulz-bukser. Ved siden av matbutikken, eller i samme etasje som ene matbutikken er det en delikatessebutikk hvor man kan/kunne kjøpe det, med forbehold om at de har endret noe den siste måneden. Bill.mrk. er ikke på Bømlo hver måned.
I forhold til artikkelen og kommentarene. Mange kommentarer er helt hinsides og jeg synes det er synd. Men jeg reagerte på at hun selv går ut og kommenterer kommentarene på en ufin måte, f.eks denne som ligger litt ned på siden:
Kan man registrere seg som hvem som helst når man legger inn slike kommentarer? Den kommentaren der var jo så grov at man virkelig kunne lure på om den var lagt inn for å sverte henne, ikke av henne.
Hvis du går inn på artikkelen linken i første innlegg og leser kommentarfeltet nederst, ser du at hun har kommentert aktivt. Du må være logget inn via facebook for å kommentere (det ble nevnt tidligere i denne tråden at du ikke kan kommentere anonymt lenger) og det ser da vitterlig ut til at det er hennes egen profil som er benyttet (som forøvrig er veldig åpen).
Hvis det faktisk er henne som skriver der er det ikke veldig lurt gjort av henne, nei. Selv om jeg skjønner at man kan bli vippet litt av pinnen av kommentarene i forkant.
Når man går ut i media og foreslår å ta fra halve befolkningen flere tusen i mnd. bør man kanskje tenke seg at det kan bli noen sure miner. (Selv om hun unektelig har et poeng.)
Tror kanksje flere av oss hadde reagert med tanke på de kommentarene som kom i debatten, men hvor klokt det er kan jo diskuteres.
Men om noen ser rødt og slenger kommentarer med tanke på det som ble skrevet må jeg innrømme at jeg forstår.
Jeg tenker det kan være greit å holde tunga rett i munnen. Hun har åpnet dørene og vist frem seg og sin situasjon. I ettertid tar hun også opp et tema på generelt grunnlag og inviterer således til debatt om dette temaet. Jeg tror neppe hun synes hun har invitert til en såpass personfokusert debatt i den sammenheng og jeg tror de fleste som av en eller annen grunn er "kjente" ville ha blitt provosert om forsøk på å si noe generelt ble besvart med å plukke hennes privatliv fra hverandre og diskutere det inngående. Om dere skjønner?
I mine øyne er det viktig å ha med folk som kjenner fattigdom eller dårlig råd på kroppen i samfunnsdebatten, men det blir jo ganske vanskelig dersom andre misser de store linjene det prøves å si noe om og heller dissekerer livet til den enkelte. Så i mine øyne er det et poeng å ikke gjøre debatten for vanskelig å bli med på for de som vet godt hvordan skoen trykker. At andre enn filosofer og politikere er med på samtalen er såpass verdifullt at jeg synes vi (altså deltakerne i debatten generelt) bør utvise litt beherskelse hva diskutering av f.eks. hennes privatliv angår. Det er en forskjell på å motsi en person og det, synes jeg.
Når det er sagt så skjønner jeg jo også at programmet (som ble filmet for flere måneder siden) og utspillet hennes kommer såpass tett på omverdenen at det blir vanskelig å skille mellom når hun viser frem akkurat sin private situasjon og når hun inviterer til en generell debatt. Timingen er kanskje egnet til å få taletid, men neppe til å unngå sammenblanding av hennes generelle betraktninger og hennes privatliv.
Æsj, jeg får skikkelig dårlig smak i munnen av dette. Artikkelen burde ikke vært skrevet, programmet burde ikke vært sendt. Dette er sosialpornografi gone bad. Dypt private ting bør bare ikke brukes som underholdning. Barna eksponeres for dette her. JEg får helt vondt. :(
Jeg tenkte akkurat det samme som deg Kasia, dette er et sånt typisk eksempel på et sånt tilfelle hvor man burde skjermet vedkommende og ikke minst barna ved å ikke sende programmet/ikke skrive sakene. Hvertfall ikke med den vinklingen TV3, og journalisten har gitt det, og hvor det jo slett ikke hjelper at damen fyrer seg opp på nett i ettertid...
Jeg får helt vondt av å tenke på at dette kan ende med at barna blir mobbet med program/sak som skyts :trist:
Helt enig med deg. Det er jo i utgangspunktet tøft at noen som sliter slik tør stå fram og vise hvordan det er og at det er mennesker som sliter i Norge. Det er, dessverre, mange som ikke forstår at man kan havne i vanskelige og uforskyldte situasjoner der dårlig økonomi er et problem.
Men det en dessverre må konstantere igjen er at "gapestokken" fortsatt er høyst "levende".
En annen diskusjon, men så igår på programmet om tenåringen som skulle overta familiens økonomi.
Jeg må bare si at jeg er glad jeg ikke hadde foreldre som satte meg i en slik situasjon som 15- åring.
Det er en del reality nå som ikke er bra. En del mennesker har et stort behov for å bli sett og jeg tror virkelig ikke de skjønner fullt ut hva de utsetter seg for. Det er tvprodusentene som bestemmer reglene og det viser seg gang på gang at de fremstiller og lager regler utifra å få flest mulig seertall. Har såvidt sett litt på "Fristet" pga en venn av min datter er med og hun vil se det når hun er hjemme (det var unnskyldningen for å ha sett det fra meg :D ). Tvprodusentene presset deltakerne til å gifte seg mot å få 40 000 kroner til sin gruppe. For den ene gutten som er muslim ble dette svært vanskelig. Gruppepresset vant og han gjennomførte. De visste ikke pr. da at dette ikke var et ekte giftemål. Hvor langt er det greit å gå? Men det er en annen diskusjon som trenger en egen tråd ;)
@ Jessica: Hun som var teenage boss i går hadde meldt seg på selv og overtalt foreldrene når hun fikk tilbudet om å være med av NRK, så akkurat der var situasjonen en annen. Også synes jeg at det er veldig ulikt hvordan deltakerne i slike program blir fremstilt og der synes jeg at nettopp NRK er flinkere til å nyansere enn mange av de kommersielle kanalene.
Jeg hadde forøvrig ikke vært det aller minste redd for å overlate familiens økonomi til fjortenåringen en stund. Ikke tiåringen heller. Jeg har da oppdratt barna mine til å ha økonomisk forståelse og fornuft.
Jeg tror faktisk at mine barn også hadde gjort fornuftige innkjøp, vi måtte jo vært med, men de velger faktisk middag innimellom. da handler vi blomkål, tomater, kjøtt og ris eller spaghetti.
Hun femtenåringen i går var jo virkelig bortskjemt da. Foreldrene har vel bare seg selv å takke når de lar henne ha et personlig forbruk på nesten 12.000 i måneden. :skremt:
De hadde 80.000 utbetalt i måneden. Godt mulig at den måneden var spesiell siden hun hadde fått ballkjole til 3000 osv, men det var uansett en jente som var vant til å få det hun pekte på.
Jeg så en reprise på en luksusfelleepisode idag, der var det et par unge menn som hadde hatt et stort forbruk da de bodde hjemme og som hadde fortsatt det samme forbruket etter de flyttet hjemmefra på tross av at de da måtte finansiere mat, klær og bolig i tillegg. Han ene gikk 5000 i minus hver måned på tross av at han hadde jobb.
Jeg håper virkelig jeg på en eller annen måte greier å lære barna mine nok til at det ikke blir sånn. Kan man forlange "husleie" og "matpenger" av unger som jobber mon tro? :gruble:
Men de fleste som får grovt med penger mens de bor hjemme ender vel ikke med Luksusfelle-problematikk, heldigvis. De fleste klarer vel å justere forbruket, tross alt, og andre igjen fortsetter jo bare å få penger av foreldrene i nærmest evig tid. Jeg har venner som får minimum 10 000 av foreldrene i måneden, sånn at "de skal ha litt ekstra, de jobber jo så hardt og de er jo så slitne av barna sine". Jeg synes på et vis det er ganske rart, men samtidig så er det jo ikke min sak. Om folk har råd til å gi voksne barn så mye penger så får de jo nesten bare gjøre det.
Jeg tror jeg kommer til å gjøre det når den tid kommer. Ikke for å ta pengene deres, men inn på en konto de skal få disponere selv etterhvert. Men det kan ikke være sunt å måtte oppleve det misforholdet der, å bli vant til at alt man tjener går til personlig forbruk. Noen tenåringer greier sikkert det spranget der uten problemer, men ikke alle.
Jeg bodde i sokkelleiligheten hos mine foreldre da jeg begynte å studere. Både de og jeg syntes det var naturlig at jeg betalte husleie og kjøpte min egen mat. (Jeg betalte vel ikke helt markedspris for hybelen, strengt tatt, men det var ikke bare en symbolsk sum heller.)
Eller man kan ta "husleie" av "barn" som studerer/jobber og bor hjemme, sette pengene inn på høyrente og gi dem til dem når de skal kjøpe egen bolig. Nå er det jo omtrent umulig å komme inn på boligmarkedet for de unge, dessverre. Da blir de unge vant til å betale for seg og får et forhold til penger og til prioriteringer osv.
Jeg måtte ikke betale noe når jeg bodde hjemme og jobbet/studerte :knegg: Jeg fikk da tidsnok lære meg å leve på begrensede midler da jeg flyttet inn i bokollektiv med venninner. Uvant ja, men det gikk veldig fint det også :jupp: Måtte omprioritere fra klær til mat og husleie, og det var jo en erfaring det også.
Jeg kommer nok ikke til å ta betalt for at poden skal bo på gutterommet sitt etter at de er blitt studenter/har en bijobb. Vi har dog syslet med tanken om å kjøpe en leilighet å la ham/de(?) bo der når de blir så gamle og da vil vi ta en sum i husleie, om enn noe familierabattert. Jeg tenker at normalt oppegående barn nok takler den utfordringen når de en dag flytter. Mulig jeg er naiv.
:knegg: Er det nå jeg skal si "Det gikk jo bra med meg og mine venner"?
What! :shock: Finnes sånne? Altså, det gjør det vel, men at det er vanlig? Jeg kan ikke tro det. Siden du skiver "venner" i flertall fikk jeg inntrykk av at det muligens kan være vanligere enn jeg tror.
Jeg så Hellstrøm i dag, og da fikk vi et gjensyn med denne damen.
Hellstrøm hadde en ny episode med en enslig mor med 3 barn, veldig dårlig råd og som tydde til veldig mye billig mat, som f. eks pommes frites, nuggets, schnitzler o.l.
Hellstrøm hentet da inn denne damen som fikk hjelp av han for over et år siden som en slags inspirasjon, og for å fortelle litt om hvordan hun hadde gjort det.
Det var så utrolig morsomt å se henne igjen, hun var rak i ryggen, smilte og lo masse og var en racer på kjøkkenet, med billig, sunn mat laget fra bunnen av med gode råvarer, og delte villig av sin nye kunnskap med kvinnen som var dagens "case".
Hun fremsto som en helt annen enn kvinnen vi møtte i fjor, og i lys av diskusjonen rundt bloggen med den fattige fyren synes jeg dette viser at ved å gi rett hjelp til å se løsninger, gjøre gode valg så kan man komme seg ut av en vond sirkel.
Det handler bare ofte om å få hjelp til å se mulighetene.
Uansett, det var et kjemefint gjensyn med kvinnen. :)
Jeg synes også Hellstrømprogrammet i går var fint å se!
Jeg så også det, hun med hesten, sant? Og gitt forutsetningene hennes, at hun hadde (fått lov til) et veldig høyt pengeforbruk i utgangspunktet, synes jeg faktisk hun var knallflink! Jeg for min del ville jo ha regnet med veiavgiften som faste utgifter, og syntes det var litt urettferdig å komme trekkende med 2x av disse helt ut av det blå. De er jo ikke ufortsette akkurat.
Og jeg ble temmelig lei hun mora som jamret igjen og igjen om at hun hadde ikke råd til stearinlysene sine engang. Jenta tok tak der hun hadde forstått at hun måtte ta tak, men hadde jo åpenbart ikke skjønt hvor mye hun selv fikk av foreldrene "helt gratis" og budsjettposten for hennes egne utgifter var jo deretter.
Jeg synes faktisk hun gikk ut av programmet med gullstjerne, jeg!
Så kan man jo tenke hva man vil om at foreldrene hadde gitt henne 12800 måneden før å rutte med. Og at hun selv ikke hadde forstått at det var så mye hun hadde fått.
I know!
Men hun fikk pisket ned matforbruket for sine foreldre og seg selv ned til 3400,- på den måneden hun styrte da. (og brukte 6000,- på seg selv :humre: )
Måneden før: mye klær så det ut til.
Den måneden hun styrte: støvletter (sølvglinsende paljettstøvletter :knegg: )klær, sponset restaurantbesøk på venninnene, dill...
Hun ble tipset om at hun kunne få inntekt av bloggen sin da, det var jo lurt.
15 år. Jeg ble helt fascinert. Jeg synes også hun gikk ut av programmet med stor stjerne i margen, det var jo også veldig "generøst" å bruke alt det de hadde spart den måneden på å investere i utepeis til foreldrene. :jupp: Men jeg holdt på å bli sprø en stund da hun manet og manet om at hun bare fikk 800,- i måneden blablabla. Hun ble derimot ganske taus da hun innså hvor mye hun faktisk fikk, 12 800,- ja :tullerdu:, og tok seg ganske kraftig sammen vil jeg påstå. Alt i alt klarte hun jo virkelig å få ned familiens totale forbruk, da de satt igjen med 8 300,-, mot normalt ingenting!!
Forøvrig ikke dårlig stilt familie med splitter nytt gigahus der datteren hadde en egen seksjon med eget bad osv. og netto inntekt på 59 000,- da. Men 13k på klær, sko, sminke og what not til en 15 åring i måneden er jo galskap!
Hvem gir ungen sin på 15 år så mye penger å sløse bort? Da er det fader meg noe galt med foreldrene. 6000,- er også horribelt mye. Men klart hun koser seg, når foreldrene er så dumme.
Jeg så også Teenage boss, sammen med tiåringen. Jeg syns hun var flink, jeg.
Tiåringen ville melde på seg selv, hun var nemlig veldig for at pappaen skulle finne sokkepar for å få lommepenger. :humre: Hjemme hos oss er going rate en krone paret, sjelden mannen lar seg friste egentlig.
Ja det der var jo kjempekult! Hun fikk faren til å koble enslige sokker og brette dem, OG ta kaninburet hennes, for at han skulle få 300,- ekstra kroner til sko :knegg: Og tok bilde av han mens han holdt på siden det var første og siste gang det kom til å skje.
Inntekt etter skatt. Jeg mener de satt igjen med 39000,- etter at alle faste utgifter var betalt. Men da hadde de jo ikke regnet med veiavgiften f.eks.
Pappan i programmet sa vel at han stort sett ikke brukte penger til seg selv personlig, og det virket forholdvis troverdig i og med at han omtrent ikke brukte penger før han trengte nye sko (og derfor måtte jobbe litt for å skaffe ekstra).
Jeg synes også jenta fikk seg en oppvekker (noe hun trengte!), og at hun gjorde en formidabel jobb med matbudsjettet!
Jeg lærte en liten ting i alle fall, og det er at om du gir ungen din fast, lav månedsum i lommepenger, og masse utenom, så er det faktisk mye bedre å heller beregne et snitt og la dem få styre den summen sjøl.
