Niobe sa for 13år siden:

Canada Goose?

Teflona sa for 13år siden:

Canada Goose.

Niobe sa for 13år siden:

Jeg har ikke dunkåpe i det hele tatt. Da er barna sikkert reddet fra fordervelsen. :jupp:

Slettet bruker sa for 13år siden:

Jeg har heller ikke dunkåpe. Men så har jeg en unge som forsmår merkeklær og insisterer på Cubus også da. :håpløs:

Niobe sa for 13år siden:

Poden bryr seg overhodet ikke om hva han har på seg, så lenge det ikke er trangt i halsen. :nemlig:

rine sa for 13år siden:

Canada Goose? Nei, det har jeg ikke. Ikke ti ville hester får meg til å gå rundt med en kåpe til 5-6000. :niks:

Tallulah sa for 13år siden:

Nå har Candy svart det jeg hadde tenkt til å svare, men mer diplomatisk. Selvsagt kan du starte så mange tråder du vil, men du får tåle å få andre svar enn en kollektiv "jah, det er fælt :nemlig: "

Det er heller ikke så lett å diskutere en artikkel som du ikke linker til, et sitat jeg ikke aner hvor kommer fra og et utrykk (cubus-barn) som jeg ikke vet om det er du eller artikkelen som har fabrikkert. Du påstår også at det er skremmende aktuelt. Jaha?

Forbrukerpress, materialisme og overforbruk er mye mer sammensatt enn "dyre klær". I et globalt perspektiv er det bedre at jeg bruker penger på få, muligens dyre, kvalitetsklær enn en bønsj med greier fra Cubus. Jeg vil ikke si at man lærer barna bedre verdier ved at hvis de velger billig så kan de få hele tiden, men velger de dyrt må de spare.

Det man må jobbe med er barn og ungdoms holdninger. Det er ikke greit å erte noen for at de er anderledes, ikke har de samme greiene, er for fattige eller for rike eller hva har du. Man må bli mer inkluderende, rett og slett. Og det blir man ikke at å nikke kollektivt over fæle rikinger på nett.

Blondie sa for 13år siden:

Jeg er nok en av dem som både kan fnise og himle av det jeg ser på som vanvittig overbruk. Ikke fordi jeg selv er så korrekt, men fordi det ofte er de samme som i andre enden klager over hvor dårlig råd de har.

Jeg har kuttet flere relasjoner fordi vi er på forskjellige planeter når det kommer til økonomiske prioriteringer. Ikke fordi at det er viktig at alle rundt meg tenker som meg, men fordi verdigrunnlaget blir så forskjellig fra mitt.

Miromurr sa for 13år siden:

Jeg er helt sikker på at foreldrene som kjøpte BALL-gensere i sin tid heller ikke så noe problematisk med det. Det er jo bare en genser. Det betyr ikke at det ikke kunne oppleves problematisk for noen av de ungene som av ulike årsaker ikke fikk det, og som da ikke var med i "gjengen".

oslo78 sa for 13år siden:

Det var dette jeg mente. Vi har nok penger, men vi velger å ikke bdira til at kravene til hva man MÅ ha blir så store. Her i distriktet var det en stund tradisjon for å komme i limousin til skoleballet. Heldigvis gikk FAU sammen og ga noen retningslinjer i forhold til dette. Det tok litt av kan man si.

Jeg mener ikke at man skal snakke stygt om dem som bruker penger på ting vi ikke ville brukt penger på. På ingen måte. Vi snakker ikke stygt om noen som helst rundt middagsbordet vi. Men å si "hvis du bruker 2000 kr på den buksa, er det jo ikke sikkert du har råd til å gå på kino / reise i slalåmbakken / kjøpe busskort er jo bare snakk om å prioritere økonomisk. Det mener jeg er grunnleggende og noe det burde snakkes om rundt middagsbordet.

Slettet bruker sa for 13år siden:

Jeg hadde aldri ballgenser eller 501. Dermed er jeg opptatt av at mine unger skal slippe følelsen av annerledeshet. Og hva skjer? Joda. Frem med cubus og ut med DC. :knegg:

Men altså. En og annen unge som er hysterisk på merker finner du overalt. Jeg bor ikke rikt eller fancy, dette er håndverkerland. Men vi har unger som nekter å vise seg uten skjorte fra Burberry i femårsalderen her også. Klart det. Det har man nesten overalt. Men det er jo en evig lang mil derfra til at det er disse holdningene som er normen da.

Fintdethei! sa for 13år siden:

Uten å ha lest tråden, vil jeg bare si at min 15 åring digger cubus...

Niobe sa for 13år siden:

Nettopp. På samme måte som det faktisk er milevis mellom de som bare spiser pannekaker til middag. Dermed blir det lite fruktbare diskusjoner, når ytterpunktene gjøres mer sentrale enn de er.

vestlandsfanden sa for 13år siden:

Amen!

007 sa for 13år siden:

Vi bor på bygda og her er er det blandet sosial status. Vi har "oljebarna", der pappa er platformsjef og mamma siv. ing. i Statoil, og vi har "NAV-barna", der mor og far lever på trygd. Alt blandet på samme skoler og vi har veldig lite motepress/kjøpepress. Jeg jobber selv på en ungdomsskole, der går jentene i jeanstights og singleter fra Cubus, guttene er litt mer på merkefronten. Det er en salig blanding av convers, Timberland og Din Sko på skofronten, og jakkene er alt fra de dyreste innen Bergans og det billigste fra en kjedebutikk. HM og Vero Moda er ettertraktet, det samme er Bik Bok. Fo meg, som selv vokst opp på bygda, virker det som om presset var større før, i dag kan ungdommene mer går i alt.

Og som rine sier: Det er ikke rart at ungene blir merkebevisste når foreldrene er det. Eldste min er en snobbis og jeg ser helt klart at han er påvirket av meg og faren, både når det gjelder klær og andre ting.

vestlandsfanden sa for 13år siden:

Bare lurer på om slike utsagn er så ekstremt (Sjeldent) som du skal ha det til.

Har overhodet ikke noen problemer med at folk er uenige med meg her inne. Har derimot inntrykk av at noen er lei av at jeg starter tråder om dette. Kan godt slutte å starte opp nye tråder rundt samme tema selv om det er forskjellige vinklinger og eksempler.

Ellers var det en som spekulerte i hva slags område jeg bodde. Har svart på det selv.

Noen trekker frem 80-tallet og kjøpepresset da. Ja, det var jappetid den gangen også.

Hyacinth sa for 13år siden:

Jepp. Bortsett fra at her er det "Heier du på Liverpool, så er du ikke min sønn". :knegg:

vestlandsfanden sa for 13år siden:

noen kloke ord fra barneombudet;
www.barneombudet.no/temasider/kultur_fri/kommersial/fakta_komm/kjopepress/

Fersk og relevant artikkel:
www.barnehage.no/no/Nyheter/2011/Oktober/Gucci-barna-inntar-barnehagene/

Skal legge ut artikkelen fra VG når den kommer på nett.

Lavender sa for 13år siden:

Jeg bor i et av post nr med de høyeste inntektene, har ikke hørt om slike utsagn, har heller ikke barn i Cubus klær. Tror folk generelt har godt med penger og vet å fortelle barna sine det på ymse måter. Det er viktig for oss å ikke kritisere andres valg. Eller jeg og mannen sier litt av hvert, men det er etter at barna har lagt seg.

007 sa for 13år siden:

Tallulah sa for 13år siden:

Når man beskriver andre som snakker "høyt og skingrende" er man ikke særlig nøytral selv heller.

Dette går jo da på høflighet igjen. Om man kjøper Reima eller HM er egentlig ett fett, så lenge man ikke promoterer det som det eneste saliggjørende.

Niobe sa for 13år siden:

For å snu litt på det: Vi bor i et område der veldig mange har veldig god råd. Vi vil aldri befinne oss i samme liga, fordi vi aldri vil ha noe særlig mer enn én, ganske normal, inntekt. Det vil alltid være mange rundt oss som har råd til mye mer. Hytter, ferier, biler, klær og utstyr, osv.

Vi kan ikke gjøre noe med andres forbruk, og selvsagt skal folk få bruke pengene sine slik de vil. Er det ikke like mye vårt ansvar å lære barna våre om forskjeller? Å ikke alltid ønske seg det de ikke kan få, ikke misunne andre, men unne dem det de har, og være glade for det vi har?

Jeg tror ikke man bidrar konstruktivt med det fokuset vestlandsfanden har. Selvsagt er motepress noe vi foreldre skal være bevisste på å motarbeide, men ikke bare fra den ene siden. Det handler like mye om nordmenn generelt er dårlige på å godta forskjeller, og en tanke om at alle skal ha det samme. Uansett utdanning, stilling, osv.

trøtt sa for 13år siden:

Jeg blei ikke noe mer populær da jeg fikk levisbukse enn før det da jeg kun hadde den styggeste buksa du kunne få tak i. :skuffet:

Vi prater om lønn. Jeg syns det er relavant i forhold til diskusjoner om hva vi kan og ikke kan bruke penger på.

vestlandsfanden sa for 13år siden:

Så da er det greit at barn uten merkeklær og dyre dubbeditter mobbes og fryses ut fordi vi skal godta forskjeller? Skal vi altså lære barna våre at "du blir holdt utenfor av kameratflokken fordi de helst leker med likesinnede?".

Sorry hvis jeg ikke har vært klar nok men det er altså mobbing i kjølvannet av kjøpepress dette handler om.

Stellebord sa for 13år siden:

Jeg har en fjerdeklassing og har til gode å oppleve utstrakt kjøpepress. Det jo klesplagg og annet som blir en "greie", men jeg har ikke opplevd dette knyttet mot merker (ennå).

Når onepiece-bølgen red klassen var, så vidt jeg har fått med meg, alle typer helt ok. Ei stund ønsket mange seg Uggs-aktige sko, men alle typer var like populært. Også de fra Hennes & Mauritz.

Når jeg skal være ærlig er det nok jeg som står for merkepresset her i huset. Jeg liker kvalitet, og liker både å kjøpe brukt og å selge det videre igjen etterpå. Men jeg fokuserer ikke på merker i det hele tatt overfor ungene.

Meissa sa for 13år siden:

Men det er veldig lett å legge fram gode argumenter for de valgene man selv har tatt. Vi er nok sånn midt på treet økonomisk sett, men bruker allikevel penger på å kjøpe ull på nøstebarn og en og annen lekedress fra katvig for de er jo bare sååå myke og deilige og ulla på nøstebarn er så natulig og ingenting varmer som den. Vi kjøper reimadress (eller lignende i den prisklassen) til ungene fordi den liksom er aller best. Jeg hører allikevel meg selv fortelle foreldre som kommer å spør i barnehagen om barna deres er tørre i regnsettet fra europris og varme i fleece fra rema 1000. Jo, de er det.

Kjøper jeg fleece på rema 1000 neste gang jeg er og handler? Nei...

Det jeg vil fram til er at man gjerne argumenterer for de valgene man tar uansett hva man bruker penger på. Jeg ville aldri ha funnet på å kjøpe jeans til 1400 kroner eller lot lett være å kjøpe moods of Norway bomullshettejakke til 1100 kroner selv om den var ganske kul. Sånt prioriterer ikke jeg og jeg tenker at det nesten er å kaste bort penger, mens andre synes det å betale 400,- for en ullpysj fra nøstebarn er galskap. Vi må rett og slett lære barna våre at vi er forskjellige og derfor prioriterer forskjellig. Jeg synes utfrysning og mobbing pga av hva folk har eller ikke har rett og slett er tegn på dårlig oppdragelse og lite annet.

Det er et slags barn av denne rettferdighetstanken (aka "ingen må få mer enn meg") som ble diskutert en annen tråd. Ungene er så opptatt av at alt skal være likt, men de må rett og slett lære seg at vi er forskjellige og har ulike behov og verdier.

Lykken sa for 13år siden:

Ja, si det til unger på 10 år når de blir ledd av på skolen pga feil merke på jakka eller skoene...merkelig i forsvarsposissjon mange blir av dette. Er det retten til å kjøpe dyre klær til ungene som er truet? Eller kan man ta innover seg at vi har et ansvar som foreldre til å ikke bygge opp under holdninger og press mot andre. Det handler ikke om å drite i forskjeller og at noen alltid vil ha bedre råd. Det handler om unger som synes andre er/har mindreverdige ting pga pris og merke. Og som uttrykker det og som stenger andre unger ute av et fellesskap pga foreldrenes økonomi. At noen ikke har opplevd problemer i sitt nabolag eller som tror sin femåring i barnehagen er målestokk for holdninger rundt omkring beviser lizzom ikke at det ikke eksisterer. Det har alltid eksistert og med den velstanden vi har nå, i tillegg til økende forskjeller gjør det i aller høyeste grad aktuelt. Ta solidarisk ansvar, dette er en del av mobbeproblematikken som vi alle er så opptatt av.

Niobe sa for 13år siden:

Selvsagt skal vi jobbe mot mobbing. Men jeg synes ikke veien å gå er å gjøre alle like. Det blir som å farge blonde og brunhårede barn rødhårede, for å unngå at rødhårede mobbes. Det mobbes i land der man bruker skoleuniform, også. Å jobbe for aksept for forskjeller handler ikke bare om aksept for at noen har mindre, men også aksept for at noen har mer. Vi snakker tross alt ikke om sultende barn/vs barn med mat i overflod her. Det finnes forskjeller vi ikke skal godta, men også noen som er en del av livet.

Jeg synes det sparkes like mye oppover, som det sparkes nedover, som i mange av disse diskusjonene. Jeg kan ikke forstå at det ene skal være så mye bedre enn det andre.

Meissa sa for 13år siden:

Det var da ikke det hun skrev. Hun skrev at vi må lære barna våre å godta at andre har noe de selv ikke har. Hva annet skal vi gjøre da? Vi kan ikke nekte andre å bruke penger fordi vi ikke har penger selv?

Foreldre generelt har ansvar for å lære sine barn å være greie med andre og ikke mobbe og fryse ut mennesker fordi de ikke har de rette klærne eller duppedignsene. Ingen er vel uenig i det? :o

Lykken sa for 13år siden:

Hvor i alle dager tar du fra at man mener alle skal bli like? Man sier at unger som er opptatt av foreldrenes lønn, riktige merker på sko og klær, hvilke fine ferier man er på og bruker det bevisst mot andre som ikke få dette er foreldrenes ansvar og at gjerne holdninger og uttrykk som kommer ut kommer fra et sted...Mener du at de som mobbes, fryses ut eller latterliggjøres (og JA, det skjer selv om noen her ALDRI har opplevd det i sitt nabolag) egentlig er misunnelige og må godta at andre har mer/prioriteres annerledes? Er det virkelig det som er poenget her?

Lykken sa for 13år siden:

Ja? Og hva annet prøver dere å si? At de som ikke kan kjøpe dyre merker egentlig er misunnelige og ikke klarer å godta at andre har mer, og at man derfor prater om mobbing/utfrysing enkelte steder for å latterliggjøre de som har kjempegod råd? At det egentlig er de ungene som blir latterliggjort som har et problem med å godta at forskjeller? Jeg skjønner virkelig ikke viktigheten av å dra fram sånt i dette temaet. Jeg tror faktisk ikke det største problemet er at noen unger blir mobbet for å ha jakker til 3000 kr.

Meissa sa for 13år siden:

Jeg tror ikke vi løser denne problematikken ved å få flere til å handle på cubus. Så enkelt er det ikke. Dette handler om holdninger og verdier og egentlig veldig lite om penger.

Meissa sa for 13år siden:

Ingen unger skal oppleve å bli latterliggjort! Det jeg sier er at når det skjer så dreier det seg om andre mekanismer enn økonomi. Jeg snakker ikke om de fattige barna vs de rike. Jeg snakker om at alle barn må få internalisert gode holdninger og verdier og dermed kunne være raus med menneskene rundt seg. Det er da ikke bare de ungene som ikke har foreldre med god økonomi som opplever å ikke få alt de vil ha. De aller fleste har begrensninger og det må ungene også lære seg å tåle.

Hva mener egentlig du at er løsningen da? At de som har god økonomi slutter å kjøpe ting til ungene sine?

Niobe sa for 13år siden:

Jeg signerer deg i stedet for å prøve å skrive det samme. :lat:

rine sa for 13år siden:

Jeg ser ikke bort fra at mesteparten av de som har svart at de ikke tror at problemet eksiterer i særlig stor grad, (undertegnede inkludert) sier det fordi våre unger har tilstrekkelig med merkeklær til at vi ikke ser problemet. Som sagt, mine går mest i rimelige klær, men de har både Bergans og Converse og skiller seg derfor ikke ut på noen måte. Tror jeg. Jeg er generelt dårlig på legge merke til hvilke merker folk går med, men jeg legger merke til barn og voksne som bare går i Sparkjøp-klær, det må jeg innrømme.

Polyanna sa for 13år siden:

Jobbe mot mobbing, utestengelse og generell atal oppførsel: absolutt.

Å la være å kjøpe Burberry til barnet sitt, selv om man synes det er kjempefint, for å ikke bidra til kjøpepress? Absolutt ikke.

Men man har et ansvar for å lære ungene gode holdninger likevel, og det handler kanskje litt om å snakke litt overtydelig om temaet. Jeg snakket i dag med eldsten om det med å snakke om penger, hvor mye man tjener, hvem som har finest hus osv., det er rett og slett uhøflig, skrytete og noe folk ikke liker så godt å høre. Unger er jo veldig konkurranseorientert, og om de ikke blir forklart veldig spesifikt at det ikke er greit, så tror jeg faktisk ikke det kommer av seg selv. (diskusjonen kom opp fordi han har en kompis som akkurat er i ferd med å oppdage økonomiske forskjeller og hva det betyr, og at han kommer fra en familie med veldig, veldig mye mer penger enn de andre, og som syns dette er veldig fascinerende og spennende. Og siden han kommer fra en dannet familie som garantert ikke snakker om penger ved middagsbordet, så maser han om det uopphørlig blant andre. :p Og det gir seg noen odde utslag som vi snakket litt om.)

Lorien sa for 13år siden:

Mine unger har både Sparkjøp-klær, ReimaTec, Cubus, H&M, Katvig og hva det nå er det heter. Noe er nytt og noe er brukt/arva. Selv handler jeg stort sett på Cubus/Ellos/La Redoute og andre billigkjeder, og trives med det sånn til hverdags. Er det spesielle plagg jeg virkelig ønsker meg til pent, kan jeg unne meg det innimellom. De siste fire årene har familiens samlede klesbudsjett i året vært kr 5 000, og vi er fem stykker, så vi bruker ikke mye penger på klær. Vinterskoene mine har jeg på femte året, de er like gode ennå.

oslo78 sa for 13år siden:

Holdninger er poenget. Holdninger smitter fra foreldre til barn.

Jeg er enig i at klærne ikke er årsak til mobbing. De som mobber, finner alltids en årsak til å mobbe.

Det jeg observerer, er derimot at klærne gir opphav til klikker. De kule og de ikke-kule. De ikke-kule ønsker nesten alltid å komme over i gruppen til de kule, og dermed har du merkepress, mas hjemme, osv som resultat.

Jeg tror mye av problemet med mennesker som ender i Luksusfellen starter her. I jaget etter å ha det samme som de andre har, nesten koste hva det koste vil.

Folk må selvsagt få bruke penger på hva de vil. Men man kan jo likevel ønske seg voksne som ved å være bevisst sine egne holdninger kanskje kan klare å oppdra ungdom som er litt mindre overflatiske enn 80-tallets "må ha Levis 501"-ungdom. Om man starter tidlig og jobber systematisk for å fremme tankegang om at det er mennesket som er viktig og ikke klærne/bilen/feriereisen/huset, så tror jeg man kan komme langt.

Teflona sa for 13år siden:

Hvordan SER du sånt? Jeg mener at jeg har relativt god oversikt over de "vanligste" merkene, både for småbarn, ungdommer og voksne, men neigu om jeg hadde spottet at folk går i Sparkjøpklær.

Neket sa for 13år siden:

:dulte: Jeg legger aldri merke til hvilke merker andre går i, verken barn eller voksne. Bortsett fra IJ-støvler, for jeg er visst den eneste i omgangskretsen som ikke har minst fire par i forskjellige farger. :humre:

Lykken sa for 13år siden:

Problemet er vel at man finner ganske mange mennesker som synes sosial status i form av dyre materielle goder er viktig å vise fram og det gjenspeiler seg i ungene. Jeg er enig i at det ligger i gode holdninger fra tidlig alder og det som er viktig er å få med flest mulig på det, man vil alltid ha de foreldrene og de miljøene der "flashing" av dyre merkeklær, sportsutstyr og ferier er noe ungene får inn fra barnsbein av og det viser seg tydelig blant ungene på skolen. Man må kanskje godta at sånn er det enkelte steder, men jeg liker det uansett ikke. Vi har god økonomi selv og kan sikkert følge med til et visst punkt, men jeg synes det er solidaritet i å være med å et visst måtehold og ikke legge opp til at andre unger MÅ ha det samme. Man kan ikke styre alt ungene sier og gjør på skolen og et visst press på diverse vil det alltid være. Men man må ikke følge det fullstendig opp. Jeg vil sannsynligvis i framtiden gi ungene noe de ønsker seg som sikkert er et ønske skapt blant ungene på skolen, men man kan ihvertfall være med på at det ikke tar helt av.
Jeg husker jo hvem som lagde motepresset fra 4 klasse på min skole. Det var hun som hadde skilsmissepappaen med ekstremt dårlig samvittighet som ga henne alt hun ønsket seg og foreldrene til en av mine beste venninner som alltid kjøpte det kuleste og dyreste til ungene som igjen formidlet det videre at alle andre måtte få det også. De kunne vært med på å sagt nei til noe av dette, så hadde det kanskje roet seg litt blant jentene.

oslo78 sa for 13år siden:

Jeg hadde ALDRI klart å se at noe er sparkjøp-klær. Jeg ser kun ting hvor merkenavnet synes tydelig, f.eks. Ilse Jacobsen.

Katta sa for 13år siden:

Jeg legger merke til slitte klær, klær som ikke passer, klær som er like de mine barn har og dårlig yttertøy. Ellers er jeg også rimelig ignorant.

Tallulah sa for 13år siden:

Jeg har ikke så kontroll at jeg kjenner igjen om klær er fra sparkjøp, Nille, cubus eller mexx. Sønnen min har helt vanlige klær, noe arvet, noe fra salg og noe nytt. Noen ganger velger jeg anerkjente merkevarer, men det er da ikke slik at jeg sitter på foreldremøter og legger ut om hva jeg syns er kvalitet eller ikke. Det er for meg en helt merkelig ting å gjøre.

Balanse sa for 13år siden:

Det er nesten litt merkelig, men jeg kan ikke huske at jeg har lest et innlegg av Polyanna før uten å ha nikket enig. Denne gangen har jeg erfaringer som gjør meg mer betenkt. Jeg skal ikke bestride at de som vil kjøpe Burberry får gjøre det, men de relativt få gangene det har vært tendenser til merkepress her er nettopp når noen foreldre har vært ute og handlet dyrt. Dog har det kanskje sammenheng med mer enn prisen på klærne, men jeg har sett ved 3 -4 anledninger at barna har gått og fundert litt over merker og forskjeller fordi en i klassen har fått en dyr dress og så blir det ekstra snakk om at den er spesielt fin og dyr. Dermed begynner de andre å bli opptatt av hvem som har dyre ting, og så er det i gang. Jeg har ikke råd til de dyreste klærne lenger, men har vært forsiktig med både å kjøpe det mest gjennkjennlig dyre og å fortelle de små at "dette er veldig dyre klær". Jeg skjønner at ikke alle ser poenget i det, men kommer nok til å fortsette med det.

For ordens skyld, så kan jeg tenke meg at de episodene vi har hatt kan ha startet med at foreldrene har formant i beste mening om at "Nå må du være litt ekstra forsiktig med denne dressen/lua/jakka fordi den var veldig dyr og fin", og så har det på barns vis glidd inn i denne konkurransen om hvem som har sterkest pappa, tøffest bil, dyrest dress osv. Jeg fraviker kanskje egne "prinsipper" også, for når jaget har startet pleier jeg si at "Du har også en del veldig fine og dyre klær, som x/y/z, men jeg synes det er viktig at du passer litt på tingene dine uansett om de er billige eller dyre." Pluss en preken om bærekraft og sånn. :rødme: Men dermed sniker jeg jo inn en "du har også dyre klær"-bekreftelse, så litt teit blir det jo.

rine sa for 13år siden:

:gruble: Jeg klarer faktisk ikke å forklare det, men en del av Sparkjøp-klærne (f.eks noen av jakkene) er vel laget av et litt mystisk materiale. For all dek, jeg kjøper ullklær, undertøy og sokker til ungene på Sparkjøp, men en del av genserne og jakkene der kjenners ikke helt gode ut, synes jeg. Og Sparkjøp-skoene må da være laget av 75 % plast?

Og så blir jeg sittende og lure på hvor grensen går for å være egoistisk og ikke ta hensyn til andre? Er det greit å ha en Bergansjakke, men ikke flere? Ok å ha converse, hvis man bare har ett par og resten av skoene er billige? Ok å ha en tur til Gran Canaria i året, men ikke to, og iallfall ikke reise på noe annet en charter. :vetikke:

vixen sa for 13år siden:

Jeg synes at Hattifnatten sier mye lurt om valgmuligheter. Jeg møter mange i min jobb som har veldig dårlig råd. For dem er det veldig, veldig sårt å ikke få til økonomien. De kan ikke gi til barna sine det "alle" andre har. Jeg har kommet med råd om at det finnes veldig mye ok å kjøpe brukt på finn til "fattige" foreldre, men der jeg tenker "oh jess et kupp" over en nesten ubrukt voksipose til fire hundre så tenker de at de er dårlige foreldre som ikke har råd til å gi ungene sine det beste. Alle må jo få velge hva de bruker pengene sine på, men jeg tror at nå som før så er dette med utstyr/klær en viktig statusfaktor i en klasse/skole. Dermed også brukt som maktmiddel.

Teflona sa for 13år siden:

Ja, sånt legger jeg nok merke til. Ikke så mye i barnehagen der datteren min går, men på jobb ser jeg jo ungdommene ganske mange timer pr uke.

millact sa for 13år siden:

Og vi bor ikke så langt unna deg, ulik skole, men har heller ikke merket noe press i klassen. Ser at endel av jentene har Hunter støvler, men de kan jo ha kjøpt dem billig i London for alt jeg vet. Min på 6 kjenner ikke til merker og bryr seg i alle fall ikke og velger sin egen stil.

Lille meg sa for 13år siden:

Jeg er ikke enig. :kaste brannfakkel: Jeg syns det er utrolig mye verre å sparke nedover enn oppover. Alltid. "Blæææhæææ! Dere er så fattige at dere ikke kan kjøpe dere skikkelige klær." mener jeg er mye verre enn "Å betale flere tusen kroner bare for et merke, er rett og slett idioti.". Ikke minst fordi jeg oppriktig syns at det viktige med klær og andre ting, bør være hvor nyttig og holdbar tingen er, ikke hvem som har produsert klærne/tingen.

Polyanna sa for 13år siden:

Well, about bloody time, then, darling. :knegg:

Nei, jeg ser hva dere mener, men jeg fastholder at jeg virklelig tror dette handler mer om folkeskikk enn om hva slags klær man bruker. Men i praksis så er jeg ganske aktiv på å promotere H&M-klær, gjenbruk og arving, altså.

Slettet bruker sa for 13år siden:

Jeg for min del er lei av at det skal være så innmari likt laveste fellesnevner når det kommer til ting som kan kjøpes for penger jeg. Det er forskjeller på alt hele tiden. Skal man la være å reise på fin ferie på sommeren fordi nabobarna ikke kommer på sånn ferie og dermed kan føle seg fattige? Skal man kvitte seg md hytta fordi en i klassen ikke har hytte og dermed vil føle seg fattig? Skal alle kjøre Fiat fordi det er flere familier i klassen som ikke har råd til Mercedes?

Ikke pokker heller. Jeg kjøper det jeg vil til ungene mine for mine egne penger. Det har så langt ikke forårsaket en eneste kommentar til noen ever at mine unger får noe ikke alle andre får. De er nemlig ikke oppdratt til å blære. Og ikke er de oppdratt til å misunne de som har ting mine unger bare kan se langt etter heller.

Den dagen hele klassen avstår fra å ha selskap i konfirmasjonen fordi min sønn ikke har slekt å invitere så skal jeg si at han ikke får ha svær tv og ps3 og tre datamaskiner. Inntil da så kan han ha akkurat hva han vil uansett hva andre har råd til. Skal det være likhet så skal det nemlig for svingende være likhet også. På alt.

Charlie sa for 13år siden:

Jeg aner ikke hvordan Sparkjøp- klær ser ut.

Mine barn går noen ganger med rare klær, klær som ikke passer osv. Det gjør de fordi de selv velger hva de vil ha på og kler seg selv hver dag ( fra 2-3 år). Jeg syns det er snålere med velkledde barn som får klærne lagt fram for deg :knegg:

Det er mye verre å sparke nedover, for de har ikke noe valg.

Å la være å kjøpe ov-mye dyre ting til barna gjør man ikke (bare, ihvertfall) i solidaritet med sine barns mindre bemidlede venner og for å opprettholde et godt sosialt miljø i klassen - selv om jeg syns det er i høyeste grad viktig og relevant - men også for å gi ungene riktige forventninger om hvilket forbruksmønster de kan opprettholde når de skal forsørge seg selv. Da sparer man både seg selv,barn og barnebarn for mye.

Nå kjenner jeg voksne folk med gode lønninger som stadig bommer foreldrene for penger, forskudd på arv m.m. Jeg vet at ingen av de det gjelder fikk særlig mye "økonomisk motstand" i oppveksten av sine foreldre. De manglet aldri noe og fikk før de rakk å savne noe ( å spare til noe gjorde de vel nær aldri). Det har de aldri greid å komme ut av. Trist ( eller patetisk, you choose).

vestlandsfanden sa for 13år siden:

Det er da for svingende ikke det dette dreier seg om! Ingen har sagt at du ikke skal kjøpe Merce, hytte eller merkeklær fordi mindre bemidlede ikke har mulighet til det.

Det dreier seg om det harde faktum at mange (ja!) barn blir utstøtt og mobbet fordi de ikke får være med på kjøpekarusselen.

Chablis sa for 13år siden:

Fikk ikke gitt deg en grønn prikk for det innlegget så her er en.

Che sa for 13år siden:

Vi bor i nabolag med salig blanding av kommunale boliger og store eneboliger i 7millionersklassen (sistnevnte er vel ikke overrepresentert, men dog :knegg: )

• Jeg har overhørt ungdommer sagt til andre "er dere fattige eller?" , men mine barn - som begge er små har ingen tanker om merker - men en god del om farger og behagelig å bruke.

• Lillebror har en dame i barnehagen som er helt over seg over hvor stilig lillebror er kledd. At han har så mye "festlige " klær. Han har (takket være forumliv) masse klær som er "merkeklær" - og jeg kjøper endel av det. Ikke fordi Cubus nødvendigvis er så innmari kjipt, men fordi jeg ikke finner noe der.

Jeg snakker ikke stygt om hva andre velger å ikle ungene sine.

Tallulah sa for 13år siden:

Fanden: hva er din løsning på problemet da?

Lille meg sa for 13år siden:

Det beste hadde selvsagt vært om vi alle sammen kunne sitte i ring og holde hender og være snille mot hverandre og lykkelige hele tiden.

Slik er det altså ikke. Og i valget (legg merke til uthevingen) mellom å sparke oppover og sparke nedover (legg merke til at jeg svarte på et innlegg hvor det ble påstått at disse to var likestilte), så mener jeg det alltid alltid alltid bedre å sparke oppover.

Forøvrig mener jeg jo at det er ganske idiotisk å betale tusenlapper ekstra for et klesplagg, bare fordi det har et bestemt merke. Du må gjerne prøve å argumentere mot dette ståstedet, men det ståstedet har jeg altså.

Slettet bruker sa for 13år siden:

Da er løsningen å oppdra barn til å ikke mobbe, ikke å droppe merkeklær. Dropper man merkeklær så dukker det bare opp en annen parameter å mobbe etter. Kjøpekarusell og klær og denslags har virkelig ikke mye med mobbing og dens eksistens å gjøre altså. Det er kun et symptom, ikke en årsak.

Slettet bruker sa for 13år siden:

Neppe. :leser tråden:

Che sa for 13år siden:

Sånn uten at det egentlig har så mye med saken å gjøre, reagerer jeg vel mest på de som til enhver tid prater om at de har så dårlig råd (og som ut fra jobb og inntekt nok har det) som kjøper barneklær "over evne" - det forstår jeg ikke.

Lille meg sa for 13år siden:

I min oppvekst var det ofte barn av mindre bemidlede familier som var raskest ute med det nyeste innen moteklær. Jeg har en viss forståelse for det, selv om det ikke er direkte lurt.

Niobe sa for 13år siden:

Ja, det handler om manglende forståelse og aksept for annerledeshet, samme hva denne måtte bestå i. Foreldre som sparker oppover bidrar også negativt i den forstand.

Charlie sa for 13år siden:

Enig. Og noen ganger har de objektivt sett en ganske pen bruttoinntekt :D

Chablis sa for 13år siden:

Kutter man ut merkeklær så finner de noe annet å mobbe for. Vil man mobbe noen , så finner man alltid på noe å mobbe for også.

Che sa for 13år siden:

Jeg har vært med i en et forum for hovedfagsstudenter innen ulike fagområder da jeg studerte - der var det sosiologene som mente at dette var på grensa til en opplest sannhet - at de "fattige" kjøpte dyre mobiltelefoner etc. Jeg husker jeg ble innmari provosert av dette da jeg studerte.

oslo78 sa for 13år siden:

Jeg synes jeg har lest dette i ganske mange diskusjoner nå.

Jeg synes det er helt greit om de dropper å lage mors- og farsdagskort på skolen i solidaritet med dem som ikke har mor eller far. Jeg synes det er helt greit å kjøpe noe de fleste kan ha råd til. Jeg synes det generelt er greit å tenke på at valgene jeg tar kan ha en virkning på andre, og at jeg lar kunnskapen om virkningene påvirke valgene.

Å ha en generell bevissthet om at om jeg kjøper diamantring til jenta mi på 11 år, så er jeg med på å drive forbrukskarusellen enda litt oppover.

Og jeg tror barn har så inderlig godt av å ønske seg noe. Å ikke ha alt. Det er jo stadig tråder om at man ikke vet hva man skal gi til toåringen eller fireåringen. Ringer det ikke en bjelle når barn allerede i den alderen har alt de trenger, alt man komme på at de kanskje trenger og alt man kan komme på at de har glede av. Jeg ser det selv - hva skal vi kjøpe til snart-to-åringen? Svaret vårt blir ingenting. Han trenger virkelig ikke og har ikke glede av enda flere ting.

Dette er en generell holdning. Kjøpekarusellen er så voldsom, og vi oppdrar en generasjon hvor mange er vant til å ha alt det beste og nyeste, ofte uten å anstrenge seg overhodet. Er det slike barn vi vil ha?

Slettet bruker sa for 13år siden:

Oslo78, barn kan godt ønske seg noe selvom de har for eksempel dyre klær. Noe de med lite penger kanskje har, men det er aldri stuereint å foreslå solidarisk tankegang da. Solidarisk tankegang er gjerne noe som dreier seg om at de med mye penger skal la være å bruke dem, mens de med andre ressurser ikke trenger tenke på de som ikke har.

Lille meg sa for 13år siden:

Hva betyr "respektere" i denne settingen? Må jeg for eksempel "respektere" at naboen syns det er helt greit å kaste all søpla si samfengt i restavfallet uten å kildesortere? Fordi det er hans valg, og han prioriterer å gjøre det slik? Eller kan jeg aller nådigst (eller skulle jeg skrevet "med respekt å melde" :knegg:) få lov til å si at jeg finner det fullstendig idiotisk, og at jeg mener han definitivt burde tenke seg litt mer om? Eller sparker jeg da nedover? Eller oppover? Eller bortover?

Katta sa for 13år siden:

Jeg synes at dette med klær, utstyr og kjøpepress hos barn og unge like mye er et spørsmål om at det er så snevert hva som godtas som kult som at det nødvendigvis er så dyre ting. Jeg synes faktisk det bare er marginalt bedre om man MÅ ha en lue fra HM for å være in som at det pushes jakker til flere tusen kroner. Jeg skjønner at det er et problem for flere å gi barna det som "kreves" når det er dyrt, men det er et like stort problem at man må ha noe i form av ting for å få lov til å være med.

Teofelia sa for 13år siden:

oslo78 sa for 13år siden:

Smilefjes: Jeg er nok grunnleggende uenig med deg når det gjelder bruk av penger. Jeg er nok grunnleggende uenig med de fleste i landet egentlig, så det er nok meg som er rar, ikke deg.

Bill. mrk: Har telefon fra 2003, tenker ikke å bytte den ut før den ikke virker lenger, har ikke flatskjermtv, bruker 500 kr i året på klær til meg selv (max), osv. Jeg er relativt anitmaterialistisk og mener Norge er på vei helt feil vei med et voldsomt fokus på "kjøp av lykke". Vi har et vanlig hus, en vanlig (dog 10 år gammel) bil, reiser på vanlige ferier (men i den billigere delen av skalaen), osv, så vi er ikke bohemer. Vi tror bare at kjøpekarusellen ikke er så sunn og prøver å holde igjen på de punktene det er gjennomførbart.

Manitoba sa for 13år siden:

Jeg er ikke enig med dem som tror man kan oppdra barn fra å være opptatt av merkeklær og statussymboler. Jeg tror barn og ungdom alle steder måler hverandre ut fra ytre faktorer som klær, utseende, ferdigheter og rangerer hverandre ut fra det. Det varierer nok fra sted, gruppe og klasse hva som blir vektlagt, men jeg har vanskelig for å tro at dyre klær aldri har noe å si for hvor man befinner seg i det sosiale hierarkiet.

Så er spørsmålet hvilket ansvar vi som voksne har for å dempe presset og minske ulikhetene. Jeg har ingen løsning, men tenker at man kan veksle mellom dyrt og billig, arveklær og selvlagde klær. Reparere klær som blir ødelagt. Kjøpe diskrete merkeklær og generelt bevisstgjøre barn på verdien av penger (selv om man har mye).

Slettet bruker sa for 13år siden:

Om man må ha noe for å få bli med er jeg helt enig i at det er et problem. Jeg tror ikke løsningen da er å fjerne tingen, man må fikse holdningen.

Manitoba sa for 13år siden:

Men hvordan fikser man holdningen til en innvandrergutt med fem søsken hvor mor handler alt på loppemarked som ser at alle rundt ham har merkeklær, dyre biler, hytter og reiser på ferier til steder han bare kan drømme om. Han blir kanskje ikke direkte mobbet, men det gjør noe med en aldri å være i nærheten av å få det alle andre har.

Cuyahoga sa for 13år siden:

Det synes jeg er et godt poeng, nettopp at det lett blir så viktig å ha de "riktige" tingene for å føle seg med, og at det som er "riktig" er så utrolig snevert. Uavhengig av prislapp.

Lille meg sa for 13år siden:

Jeg syns det er bedre å lære barn at det er dumt å kjøpe dyre merkeklær bare pga merket, enn å lære barna at de som kjøper Cubus-klær er fattigfolk. Det beste er selvsagt å la ungene gjøre sine egne erfaringer.

Selv har jeg ingen interesse av påstå til ungene at klær på noen som helst vis skaper folk. Det er så fjernt for meg, at jeg kan ikke få sagt det.

Drømmedama sa for 13år siden:

Cubusklær gjør ikke barna likere, det finnes jo mange andre sosiale/økonomiske markører enn klær. Jeg kjenner f.eks 13-åringer med loppis-sykkel til 75 kroner, jeg kjenner 13-åringer med el-sykkel til 18000 kroner. Noen barn har langrennsutstyr, slalomutstyr og snowboard. Andre barn har bare rompeakebrett når det er skidag på skolen.
Min 13-årige datter danser ballett. Hun satser skikkelig, det koster henne mange timers trening per uke, det koster oss foreldre rundt 30 000 kroner i året. Hun går gjerne i klær fra Cubus.

Teofelia sa for 13år siden:

Det du derimot sier under, er at det er bedre å mobbe noen fordi de har mye penger enn fordi de har lite, og det er virkelig noe ganske annet.

emin sa for 13år siden:

Jeg har heldigvis ikke merket noe på denslags her hjemme enda. 10-åringen og venninnene er klesinteressert, men det går på stil og ikke på merke. Kjedebutikklær er heldigvis akseptert.

Hyacinth sa for 13år siden:

Akkurat dette kjenner jeg litt på. Vi reiser ofte på ferie. Kjenner noen som aldri gjør det og har ofte fått en følelse av at ungene kanskje ikke skal snakke særlig om det. Det blir feil for meg å nekte barna mine å glede seg over dette, men javisst, det kan snakkes om på ulike måter. Jeg tror barna mine er flinke til å ikke blære seg. Men noen blir tydeligvis såre likevel.

veobra sa for 13år siden:

Man bør ikke mobbe uansett. Poneget er vel at noen foreldre har et valg og andre ikke har dette valget. Jeg tror ikke alle foreldre er like bevisst på at alle ikke kan velge. Og at selv om de selv kan velge vil de være med å påvirke barna til dem som ikke har et valg. Jeg kjenner 3.-klassinger som måtte ha Onepiece, det måtte være det riktig merket. Da er det enkelt å kjøpe dette til barna hvis man har råd. Kanskje vil man ikke at eget barn skal føle seg anderledes? Kanakje er man ikke bevisst at man påvirker andre når man velger dyre varianter.

Teofelia sa for 13år siden:

Jeg er ikke uenig at det kan være enklere å tåle sleivspark for foreldrene, men hvem sier at barn av rike foreldre har noe mer valg enn barn av fattige foreldre? Alle barn er i stor grad et produkt av sine foreldre og må leve med de valgene (eller mangel på valg) som foreldrene tar på deres vegne, og hvis et barn føler seg mobbet fordi foreldrene bruker det som "utstillingsvindu", så er det ikke egentlig sikkert at dette barnet har noe mer valgfrihet til å endre på ting enn det barnet av den fattige voksne har.

Jeg skal ikke påstå at det er like vanlig å bli mobbet fordi man har det for fett som det å bli mobbet fordi man har det trangt, men jeg hevder virkelig at for det barnet som befinner seg i sentrum av mobbingen, så spiller det mindre rolle hvilken form mobbingen tar.

kie sa for 13år siden:

Dette (uthevet) synes jeg er veldig viktig. Jeg ser jo at det er en viss forskjell mellom bl.a. min fjortis og en del jevnaldrende i området her. Min fjortis jobber og enkelte ting må hun betale for selv (evt. mellomlegget mellom rimelige ting av grei kvalitet og mer fancy merker) mens de hun sammenligner seg med får det uten problemer. Hun driver med en fritidsaktivitet som koster litt og etter hva jeg har skjønt er hun en av de få som faktisk vet hva dette koster. Hva utstyret koster, hvor man får tak i brukt osv. Jeg har selv gjort noen tabber med penger da jeg var ungdom/ung voksen og er veldig glad for den pengekompetansen jeg ser hos fjortisen. Jeg tror at vi ved å være litt "kjipe" nå sparer henne for enormt mye trøbbel a la Luksusfellen senere.

Jeg synes også at Fnatten har veldig gode poeng om dette med valgene man har. Før, da vi ikke hadde noe valg, opplevdes det å ha et lavere forbruk helt annerledes enn nå som vi tross alt har valgmuligheter.

oslo78 sa for 13år siden:

Enig med Hattifnatten. Vi kjøper billig, men vi KAN kjøpe dyrt. Det er noe helt annet enn å ikke kunne. De som kjøper dyrt, KAN kjøpe billig. De som kjøper billig fordi de ikke har flere penger, KAN IKKE velge å kjøpe dyrt.

Jeg skjønner ikke at noen ikke ser denne forskjellen.

Og jeg har (etter ti år i skolen) ALDRI møtt mobbing / erting fordi klærne er for dyre. Absolutt aldri. Mens det motsatte skjer titt og

Niobe sa for 13år siden:

Selvsagt ser jeg forskjellen, men jeg tror likevel ikke løsningen er at alle kjøper billig. Ei heller synes jeg sparking oppover er mer akseptabelt. Jeg synes det blir helt merkelig å diskutere "mer eller mindre akseptabel mobbing", og mener det sier vel så mye om problemet som de andre faktorene som nevnes.

oslo78 sa for 13år siden:

Presisering: Mobbing fordi man har kule, dyre klær mener jeg er så godt som ikke-eksisterende. Om 2 i klassen skulle mene dette, vil det alltid være 20 stykker som ikke mener det, og støtten til den som har dyre klær vil være stor.

Mobbing pga billige klær derimot, er som regel temmelig unison. Det er kanskje bare 2 som mobber, men de andre 20 er som regel ikke på pletten for å støtte den som blir mobbet.

Mobbing er aldri greit, det er vi enige i. Men de som har mye penger har makt til å forandre situasjonen. De har også makt til å la være å bidra til merkehysteri og avsindig pengebruk (nevner igjen limousinbruken her i distriktet. Løsningen var nettopp at ingen kom med limousin - det var ikke verre).

Madicken sa for 13år siden:

Ikke nødvendigvis, vel, for det kan jo være slik i en gruppe at nettopp statussymboler blir sett på som en vederstyggelighet.

Jeg forholder meg til følgende regel som jeg også videreformidler til mine barn: Man skal ikke mobbe. Jeg gidder ikke å komplisere det mer enn som så.

Nessie sa for 13år siden:

Hverdagklærne til barna er HM/Lindex. Det har ikke vært så mye Cubus, men det har vært fordi klærne der fra baby av er så smale, så det har ikke passet mine barn. Det har også med at jeg selv ikke handler der, for jeg liker ikke butikken som er her.

Jeg har også mye HM klær, samt mannen, til hverdags. Og så har jeg noen kjoler i tusenkronerklassen, og en del kjoler i 3-400 kr klassen. Men jeg enn så lenge så tenker ikke mine barn over hva klærne koster, og at jeg feks kjøper meg en dyr kjole. Det vet de jo ikke når de er såpass små (ikke mine iallefall).

Det vi bruker litt mer penger på til barna er sko og ytterklær.

Lykken sa for 13år siden:

Akkurat det ble vel tatt opp av en av "dere" som om det skulle være en like aktuell problemstilling. Det er vel ingen her som sier at ALLE må kjøpe klær på Cubus og alle klær må være ultrabillige, det man sier er at det hjelper mye om foreldre er bevisste på både bidrag til kjøpepress økonomisk og det gjelder signaler, holdninger etc.

Blondie sa for 13år siden:

Finner du koden på dette, spår jeg at du blir særdeles rik. :nemlig:

Slettet bruker sa for 13år siden:

Slik jeg forstår denne tråden så sies det vel temmelig rett ut av ganske mange at om man overøser ungen sin med dyre ting så bidrar man til kjøpepress for dem som ikke har råd. Hvilket jeg er dødelig uenig i.

Tallulah sa for 13år siden:

For noe tull. Er du den som faller utenfor og alle jentene i klassen har HM mens du kommer stolt i den nye Canada Goose-jakka mormor har kjøpt med fra USA så skal jeg love deg at du blir mobbet.

oslo78 sa for 13år siden:

Det har jeg altså aldri opplevd. Men det er selvsagt ikke bra om det skjer heller.

Neket sa for 13år siden:

Denne diskusjonen blir jeg litt oppgitt av, kjenner jeg. Det er aldri greit å mobbe andre, uansett årsak. Jeg syns heller ikke at alle skal ha alt likt. Det blir litt som når vi snakker om at søsken ikke nødvendigvis trenger å bli behandlet med millimeterrettferdighet hele tiden. Kanskje Per har en fin jakke, men Ole har kanskje en kjempekul onkel som tar han med på fisketur. Eller noe annet Per gjerne ville hatt.

Vi må jobbe med holdningene til barna, og lære de at folk er forskjellige, og at det ikke er noe galt i det, i stedet for å bruke tid på å snakke stygt om Trine som kjøpte en jakke til 4000 kr til datteren sin.

Tallulah sa for 13år siden:

Greit at du aldri har opplevd det, men det virker som du har et noe naivt syn på hva som utløser mobbing.

Vi kommer heller aldri til å kjøpe de dyreste klærne til Hiawata. Noe fordi vi ikke har råd, noe fordi vi ikke ønsker å bruke penger på det, og noe på grunn av signalene det sender. Men jeg syns allikevel at det er viktigere å jobbe med holdinger, framfor at man skal la være å kjøpe eller oppleve noe i en slags misforstått sympati for andre. Selvsagt ser jeg at det kan være kjipt om man er eneste med cubusjakke i et miljø hvor alle har Canada Goose og Parajumper. Men da tror det faktisk at det er andre feil med det miljøt enn akkurat jakkene. Jakkene er bare utslaget.

Og for å være helt ærlig så tror jeg at barn og ungdom som snakker om nedsettende om andre i forhold til penger kanskje ikke har foreldre som i det hele tatt hadde brydd seg om en diskusjon som dette.

Polyanna sa for 13år siden:

Jeg gjentar igjen: Dette handler utrolig mye mer om foreldres holdninger, og om hvordan man snakker om andre, enn om klær og hva de koster. Jeg er helt enig i at klær er en kraftig markør og godt kan brukes som mobbe/ertegrunn. Og at det kan være sårere å bli ertet for å være "fattig" enn for å være "rik". Men det er ikke poenget, syns jeg. Men vi må jobbe massemasse med å lære ungene vanlig folkeskikk ("det er udannet å skryte av hva man har og rakke ned på hva andre har!"), med hvordan man snakker om andre ved middagsbordet (og da mener jeg både "fy søren, har du sett den nye bilen deres? Skulle tro de driter penger! Det er noen som har det, ja!" og "huff, de ser da virkelig sjaskete ut, den familien, der de kommer i Sparkjøp-klærne sine!"), og med å hamre inn en forståelse for at folk er forskjellige, de velger forskjellig, de har forskjellig utgangspunkt, og har forskjellig økonomi.

Miromurr sa for 13år siden:

Jeg mener absolutt ikke at alle skal ha alt likt, og at det ikke skal være rom for å velge å kjøpe dyre klær og opplevelser til seg selv og ungene. Men det virker som det er mange her som er i lalaland og ikke ser at de selv ubevisst kan være en del av problemet dersom de ikke er bevisste på hva de gir barna sine. At man kjøper en dyr jakke/lue/whatever til barnet er ikke et problem, men dersom man kjøper et dyrt klesplagg til barnet for at det skal være med i gjengen, fordi alle andre har det, fordi barnet maser, så kan det faktisk være et problem og man bør før man kjøper det finne ut hva som er grunnen til at barnet absolutt vil ha det. Ikke fordi ditt barn mobber eller blærer seg, men fordi det sammen med alle de andre som har det kan skape et press på de som ikke kan få det. Det er når det blir en overvekt eller et krav for å få være "inne" å ha en bestemt ting at det er et problem.

Det som er viktig er å lære barna gode holdninger, det er det vel ingen som er uenig i, men dessverre ikke alle som er like bevisst på.

Tallulah sa for 13år siden:

Jeg tror faktisk det er like ille for en rik mor at barnet blir mobbet som en fattig mor. Jeg er faktisk ganske sjokkert over at du påstår noe annet. Jeg skal også love deg at det ikke hadde hjulpet barnet med hm-jakken det spøtt å få en Canda Goose om klassen allerede hadde bestemt seg for at vedkommende var utskuddet.

Lykken sa for 13år siden:

Jeg er dødelig uenig med deg om det. Det er ikke automatikk i det, men det er ganske så stor sjanse for at dersom en eller to i klassen får det dyreste hele tiden og gjerne gir uttrykk for at kun det er kulest og at man ikke er med i kule gjengen hvis man ikke har det, så bidrar man til kjøpepress på de som ikke kan. Og man snakker ikke svart/hvitt, at alle må kjøpe alt på Cubus, det er mengden og nivået på det. Jeg mener ikke at man ikke kan få kjøpe dyr boblejakke fordi man synes den er varm og god, men hvis ungen på 10 år konstant kommer i dyre og überkule merkebukser, merkegensere, sko og hva har du og gjerne er svært så bevisst på det selv ovenfor andre så bidrar man negativt.