Forum for diskusjoner av nyheter og artikler. Husk å lenke til aktuell artikkel i første innlegg, så meddebattantene får mulighet til å sette seg inn i temaet.
Skremmende aktuell artikkel i dagens VG om kjøpepress blant barn helt ned i barnehagealder. Blir tydeligvis et hyppigere og hyppigere fenomen i takt med at folk får bedre råd. Sitat 5-åringen som sa til barnehageansatt: "Går du med Cubusklær? Visste du ikke at det var fattigmannsbutikk?"
Hvem har ansvaret for slike holdninger? Foreldre? Søsken? Samfunnet generellt? Går det i det hele tatt an å gjøre noe med en slik samfunnsutvikling? (bortsett fra en evt finanskrise da..)
Flere jeg har snakket med synes dog kjøpepress bare er sunt fordi det setter igang økonomien, og de fattige får et spark bak slik at de står på for å tjene mer penger. Samme folk mener også at kritikk av kjøpepress er misunnelse, og at fattige heller får flytte til plasser der de møter likesinnede (da blir det sikkert lett for ansatte i offentlig sektor å jobbe og bo i byene..).
Må si jeg ser med blandede følelser til datteren min begynner på skolen. Enn så lenge ARVER vi Cubusklær og hun klager ikke. Men så bor vi heller ikke i en rikmannsghetto..
Finner ikke artikkelen online, kanskje den bli lagt ut etterhvert.
Jeg bor i en "rikmannsghetto" og har en fjerdeklassing og det er ikke slikt merkepress her, ihvertfall. Heldigvis. Også tenker jeg at hvis et barnehagebarn hevder at Cubus er et fattigmannsmerke, så må da barnet ha det fra foreldrene? :gruble:
Jeg har ikke opplevd noe sånt, jeg har vel egentlig regnet med at det er sånt som kommer på ungdomsskolen. Mine er 5 og 9, og har lite meninger om hvor klærne er kjøpt. Eldste elsker WOW, men det er også det eneste merket hun har snakket om, og det er jo ganske rimelig. Men hun klager ikke på klær fra verken Cubus eller H&M. Og Cubus er fattigmannsbutikk? :tullerdu:
Mini har ikke peiling på klesmerker i det hele tatt tror jeg, utover å være fornøyd hvis det er bilde av Hello Kitty, Lynet eller Star Wars, men hun har aldri klaget på et klesplagg uten bilder.
Jeg derimot bodde i en rikmannsghetto. Jeg var alenemor, student og leietaker i et boligområde bestående utelukkende av store eneboliger. Jenta mi gikk i 1. klasse da hun kom gråtende hjem og forklarte at noen hadde sagt til henne at vi var "sånne billig-folk". Hvor ungene har plukket opp slike holdninger, såpass unge kan man jo bare gjette seg til. Hilsen hun som kun hadde råd til Cubus-klær hvis de var på salg.
Hva slags mennesker er det du snakker med? :skeptisk:
Vi har vært bevisste på dette med kjøpepress og har snakket endel med barna om det også. Hvis de ønsker seg konkrete merkeklær for eksempel, så diskuterer vi hvorfor f.eks. Eldste går nå i sjuende klasse og det går fremdeles på en miks av arvet tøy fra alle kjeder. Blant gutta i 10-årsalderen er det mer tendens til merkeklær-hysteri, men det har jeg inntrykk av at mange foreldre starter selv også. Vår sønn ønsket seg mest av alt en Cubus-bukse bare for en måned siden, så jeg tror ikke han synes det er et symbol på at han er så fattig. :knegg:
Vi har hverken råd eller lyst til å være med på et merke-hysteri og prøver å være bevisste på dette i samtaler med barna.
Vi bor på et snobbested og jeg ble litt "advart" mot dette når storebror begynte på skolen.
Vi har ikke merket noe sålangt, men nå har jeg gutter da. Jentene er kanskje mer opptatt av klesmerker tidligere...
Gutta er overhode ikke noe opptatt av merker, selv om storebror er jålete med å ta på seg skjorte når det kommer jenter på døra, men det er LOGG-skjorte da.
Ser på jakker og klær på de som er på besøk at det går mye i GANT, faktisk.
Veldig mange av jentene har iPhone også. Men sålangt er ikke merkeklær noe tema her.
Jeg har aldri hørt noen barn rundt meg bruke begrepet "fattigmannsklær" i det hele tatt. Jeg føler ikke det er noe kjøpepress enda. Snuppa arver en del klær, og synes det er superstas. Ellers går det mest i dongeritights fra HM.
Nja, det er vel omtrent samme ulla. Men en del av Cubus-klærne har et billigere preg enn HM, synes jeg, i alle fall voksenklærne. (Ikke at jeg bryr meg, selvfølgelig - jeg handler gladelig billig, og spesielt til barna.) Jeg har ikke lest artikkelen, men det som står i hovedinnlegget høres helt, helt fremmed ut. Det er fullstendig utenkelig for meg at min 5-åring skulle ha kunnet si eller oppleve noe tilsvarende.
Vi merker litt tendenser på toern. Vi bor hverken i et fattigmannsstrøk eller noen rikmannsghetto, det er så gjennomsnittsbefolkning at man nesten kan få litt mark noen ganger. Men toern er blitt veldig opptatt av klær og utseende. Ikke fordi det er så viktig for han, men han er livredd for å bli ertet og bli ledd av. Idag nekta han å gå med en jakke fra H&M. Jeg tror ikke det hadde noe med merket å gjøre, men den var litt for lang og han var helt sikker på at den ikke kom til å bli godtatt på skolen. :gal: Andre billigklær går helt fint, så jeg tror ikke det er merker det går på, men det ser jeg for meg at det kan bli etterhvert i den klassen der.
Aldri opplevd noe sånt med våre barn, og vi bor i et ganske assosiert nabolag.
Jeg husker at jeg fikk en del kommentarer om Cubus- og Sparkjøp-garderoben min sa jeg gikk på ungdomsskolen. Jeg tror jeg syntes det var litt kjipt, ikke for at jeg gikk i bare sånne klær, men fordi venninnene mine tydeligvis ikke hadde vett til å skjønne hvorfor.
Poden går siste året i barnehagen , vi har ikke merket sånt press. Har ike hørt ordet merkeklær heller.
jeg har hørt at litt lenger unna er det press , men der går det mer på at de må ha hello kitty klær eller kjole, ikke på merke.
Jeg merket merkeklærpresset selv da jeg begynte på skolen i steinalderen, og jeg kan ikke se for meg at det skal ha blitt så mye bedre siden da. Nå bor vi ikke i en rikmannsghetto da, men det er en god mix av dyre og rimeligere boliger som hører til skolen jeg gikk på og som også ungene mine kommer til å gå på. Heldigvis er det ikke klespress i barnehagen (som er en studentbarnehage), jeg har hørt at det er mer av det i barnehagen som ligger nærmest der vi bor, ikke på merker, men på hvilke klær som er "kule", hva gutter kan gå med og hva jenter kan gå med.
Både vi som foreldre og de ansatte i barnehagen er veldig bevisste på holdningene vi viser til klær overfor barna.
Vi bor i en normalt stor småby, og her er det endel snobbetendenser blant enkelte altså. I klassen til minstebror er det noen jenter som kun bruker merkeklær, og er opptatt av det, for å si det sånn. Det går i ilse jakobsen støvler, ugg sko, chillnorway klær fra innerst til ytterst, Parajumpers dunjakke osv. Og det til barn på 7 år, som vokser ut av en størrelse i løpet av en sesong. Særlig jentene er opptatt av dette, og kommenterer og står i. Disse foreldrene er faktisk ganske så medvirkende til å skape et merkepress veldig tidlig syns jeg. Nå tror jeg ikke at de fleste foreldre er med på å kjøpe så dyre klær og sko til sine barn så tidlig, men min erfaring er at disse foreldrene ihvertfall er med på å sette merkeklær på agendaen for barna alt for tidlig, og det ender ofte med at barna maser seg til dyre klær tidligere enn de ville gjort ellers.
Vi bor i en rikmannsghetto med litt blandings, og opplever ikke dette. De par-tre fashion-interesserte jentene i jenta mi sin klasse driver med det ganske for seg selv, der de vurderer hverandres antrekk hver morgen, øver seg på å gå modellgange og hvahardu. De andre plukker det overhodet ikke opp, det jeg har merket.
Vi bor i et strøk med dyre boliger. I podens klasse har jeg ikke lagt merke til noe "merkepress", men det synes at en del av jentene er over prinsessefasen, og mer "Hannah Montana". Men det handler mer om stil på klærne, enn merkene.
Vi bor vel i et helt normalt område, ikke fattig og ikke rike vil jeg tro. Jenta mi går i første klasse og jeg har ikke hørt noe snobberi her, men hun er jo opptatt av klær da. Her går det mye i H&M og Lindex, gjerne Cubus også.
Jeg hørte dette på nyhetene i dag tidlig og tenkte at det må være unntaket heller enn regelen. De fleste er vel oppegående nok til ikke å plante slike holdninger og ord hos barna. Vi bor i en kulturell og etnisk miks på østkanten i Oslo og det eneste jeg har merket til at ungene i barnehagen bryr seg om klær er et par av jentene som kun vil gå i prinsessekjoler og hello kitty.
Vi merker ikke stort til merkepress her. Jeg har barn i alder bhg til vgs. Det var en liten periode eldste nevnte at hun ønsker seg noen merkeklær, tror hun gikk i 7. klasse. Det gikk raskt over og hun gleder seg stort over kupp hun gjør på HM, Cubus, Bik bok osv. På vgs hun går på er det ungdom fra alle deler av byen.
Altså, det vil jo alltid være noen som syns klær og merker og fashion og hvahardu er superspennende og gøy og verdt hver krone, og det må de jo bare gjøre. Grensen for min del går når folk ikke er supernøye med hvilke holdninger de lar ungene ha til andre som ikke har samme interesser, prioriteringer eller økonomi. (Det samme gjelder for øvrig foreldre som forer ungene med favorittfotball-lag. Det er ok å gi ungen et Liverpool-skjerf og ta dem med på kamp, men de får lære dem å ikke hoie "ÆÆÆÆ, heier du på Man.U.? Det er jo et skikkelig BÆSJELAG!" til de andre ungene for det. Det handler jo om folkeskikk mer enn om klær, syns jeg.)
Jeg tror nesten det er sånt man må ta høyde for når man har barn over en viss alder. Klart det ikke er kult at noen klær har fattig-stempel, men det er jo strengt tatt verken nytt eller spesielt tidstypisk at folk hevder seg med rikdom og fine ting.
Det eneste man kan styre over er seg selv og sine egne barn. Det viktigste for meg å formidle til mine barn er at folk er forskjellige, og at selv om noen sier eller mener noe så trenger ikke det å være riktig for oss. Vi må tåle at andre familier gjør ting på andre måter enn vi gjør. Toleranse rett og slett, og evnen til å tåle at andre har ting og til og med at de brisker seg med det. Utenom dette er det fint små sjanser for å endre kjøpepress blant barn som et generelt problem så lenge vi en gang lever i et forbrukersamfunn uten like.
En ting jeg tror vi foreldre ofte glemmer er hvor svart-hvitt unger tenker. Det er utrolig lett at "Her i huset digger vi Liverpool!" hjemme blir til "Man.U. er et bæsjelag!" ute, eller et "la oss gå på Tante Pose og se om de har noe fint. Jeg syns ofte Cubus-klærne ser litt kjipe og billige ut" blir til "Cubus er en skikkelig fattigbutikk!". "Dere skal sitte i beltestol fordi det er viktig for meg at dere sitter trygt og ikke skader dere om dere kræsjer" blir til "foreldrene dine bryr seg ikke om om du DØØR!".
Verdt å huske på når vi automatisk tillegger foreldre skrekkelige holdinger...
Veldig enig med Polyanna her - det går på holdninger hos foreldrene, som dessverre barna arver. Som ex. en av gutta på svømmekurset som åpenlyst ler av de andre når de gjør noe "feil"... "jammen pappan min ler også"... - hvor strenge læreren sier med HØY stemme (så drittpappan også MÅ høre) at "her på kursene ler vi IKKE av hverandre, det er ikke hyggelig gjort" :knegg:
Vi bor i et ganske blandet område, men merker det er noen her som har litt bedre råd enn andre ja. Heldigvis har ikke mine unger blitt smittet av den bølgen. Sliter litt med et nært vennepar som etter vår mening gir barna altfor mye til enhver anledning. Aldri en lørdag uten å handle noe til barna ex. barna trenger aldri ønske seg noe for de får jo alt de peker på. Tenker det blir synd på de barna når de skal begynne å klare seg selv... Og jeg har måttet gå noen runder med våre barn på hvorfor de ikke kan få alt det de andre barna får...
Det forundrer meg egentlig ikke at unger snapper opp sånne ting. Det er da f.eks ikke mange som legger ut bilder av klær de har kjøpt på Cubus i shoppingtråden for barn her inne, ikke som jeg har fått med meg iallfall. :undrer: Synes det går veldig mye i dyrere og mer fancy merker. Jeg tror de færreste foreldre går rundt og sier "stakkars Ole som bare har Cubus-klær" til ungene sine, men jeg tror også de snapper opp mer enn vi er klar over.
Mine unger har ikke så mye klær fra Cubus, men mye fra H&M, og det er vel i samme gata, iallfall hva pris angår? Synes så smått jeg begynner å merke mer krav til merkeklær, spesielt hos elste, og jeg liker det ikke. Samtidig kjøper jeg jo f.eks Bergansjakke til han. Ikke fordi det er et dyrt merke, men fordi det er kvalitet.
Merker ikke noe til sånt her, og jeg tror dette stedet er relativt høyt på raten for hvor det er dyrest å bo i Oslo. Jeg er også alene med barnet og alt det der, men han har ikke noe mindre pene eller dyre klær enn de andre barna, det jeg kan se.
Syns ikke det er så rart jeg. Se bare hvor opptatt vi er av mote her inne. Det er klart barn blir påvirket av det, på måter vi kanskje ikke helt ser selv.
Samtidig handler det mye om holdninger selvfølgelig. Det er jo langt fra alle med dyre klær som dømmer de i billige klær.
Ikke noe tvil om at det brukes mye penger på klær og utstyr til barn i Norge i dag, men å dra inn en enkeltkommentar fra en femåring til en barnehageannsatt i artikkelen? Nesten så jeg må kjøpe VG. Nesten.
Han kan jo ha hørt noe slikt tull fra broren sin på 15 for alt vi vet, jeg har aldri hørt om slikt i så lav alder før, men det betyr jo ikke at det ikke er et voksende problem dette med med barn og klær. Klær og fokus rundt det har jeg forresten opplevd flust av selv i oppveksten, men da som litt eldre. Enten var man en av de som fikk eller så fikk man ikke. Det er en av de tingene man må lære seg å takle, samtidig som man lærer barna å oppføre seg som Polyanna fint beskrev.
Kanskje dette henger sammen med at ungdom får høy kredittkortgjeld, fordi de måtte ha gadgets, kule klær og være med på aktiviteter som alle andre gjorde, hvis ikke fremstod de som fattige? Det skrives jo hist og her i pressen rundt temaet med forskjellige innfallsvinkler, så jeg kan godt tro det er et økende problem at barna våre tenker de skal stupe inn i samme standard eller enda bedre enn det de kommer fra uten å måtte jobbe så mye for det. :avsporer:
Ok, nå kjenner jeg litt på at bøgda er et ganske fint sted å bo :nemlig:
I garderoben i barnehagen henger Reima og Europris dressene om hverandre og på skolen finnes et godt utvalg av cherrox i alle pris grupper.
Ingen av mine kjenner til at klær er av et bestemt merke. Klær er klær liksom.
Poden her vet ingenting om hvilke merke klærne hans har, tror aldri vi har sagt noe som helst om merkene på klærne å han bryr seg ikke.
Så at jeg velger dyre ytterklær til poden er det vel bare jeg som vet, han har null peiling på pris.
Jeg vokste opp på bygda, der var det mye snakk om merkeklær fra 5.klasse
Vi bor også i et område der det er er mange kjøpesterke foreldre. Men har enda ikke opplevd (som jeg vet) kommentarer på klær. Det jeg ser av hva barna i klassen går i er helt vanlige klær, og "stilen" i 3.klasse f.eks. er ikke spesielt typisk hos noen. Vi prioriterer vinterdresser og vintersko, men ellers går det mye i både brukt, billig og arv og ebay.
Men er det virkelig et nytt fenomen, som det blir fremstilt som i hovedinnlegget (og VG-artikkelen?)? På klassebildet til en venninne på barneskolen var det 14 av elevene som hadde BALL-genser. 14 av noenogtjue. Det er mulig genserne ikke var dyre, men det er klart det var et avsindig merkepress som gjorde at så mange hadde dem. Er det det at merkepresset var så veldig mye tyngre her i byen enn andre steder i landet som gjør at ikke andre har eller har hatt lignende opplevelser? Eller tolker vi det veldig ulikt?
Bor på Oslos beste østkant, og har/har hatt barn i barnehage/barneskole/ungdomsskole i bydelen, og har aldri opplevd noe merkepress her. Her er ungene vant til at folk går i sari, hijab, hjemmelaget, klær fra loppemarked, Fretex, billigkjeder og sikkert noe fra dyre butikker også. Mitt inntrykk er at både barn og ungdom her synes alt er greit. Herlig avslappet :nemlig:
Bortsett fra at de minste har hatt hver sin kjoleperiode har mine alltid vært mer opptatt av at klærne er "gode å ha på" enn noe annet. Merker har de aldri hørt om (bortsett fra største, da, som helt sikkert har snappet opp at det finnes navn på klær uten at hun er særlig opptatt av merke, og jeg har aldri hørt hun har snakket om det).
Nei, det er ikke nytt. Det eneste som endrer seg er hva som er populært. Da jeg gikk på barne- og ungdomsskolen, så var det lenge kun Levi's-bukser man kunne gå i. Så kom vel Miss Sixty etterhvert.
Og i følge mamma, så hadde man slike ting da hun var ung også. Alle skulle ha bukser med sleng, og høyt hår. Ting forandrer seg, men motepress har det vel alltid vært.
Jeg vil ikke kle ungene mine i cubusklær btw. Men det er fordi de har helt håpløs fasong til mine unger (for korte i armer og bein og for vide i overkroppen), ikke på grunn av prisen. Jeg handler jo gjerne på lindex.
Jeg tror ikke det er noe nytt fenomen nei, da søsteren min var ung var det Ball genser som gjaldt, da jeg vokste opp var det Levis. Så det er jo ikke noe nytt sånnsett.
Eg hugsar ein periode der Cubus hadde eit utruleg kjipt sortement og at det av den årsak var uaktuelt å kjøpe derfra, men dei har da komme seg betraktelig siste ti åra? Da tenker eg på ungdoms/voksenavdelinga ettersom eg ikkje hadde kjenskap til barneavdelinga på den tida.
Det har virkelig ingenting å si. Jeg har bodd både på bygda og i byen, og selvtilliten i forhold til å ta egne valg var betydelig lavere på bygda. Der var man ute om man ikke hadde ball, levis og rosa boblejakke. I byen, hvor det var større forhold og dermed barn fra mange flere samfunnslag, var det ingen som ofret en tanke på merke eller utseende.
Jeg vet ikke hvordan det er nå, har hørt at det har bedret seg, men Cubus har vel lenge, ihvertfall så lenge jeg kan huske, hatt rykte på seg for å være kjedelig og kjerringaktig?
Jeg har gjort en haug med dårlige erfaringer med Cubus-klær de siste årene; ting som har gått opp i sømmene, knapper som har falt av, stropper som røk etc., så derfor har jeg sluttet å handle der. Jeg kjøper klær både på Lindex, HM og Kappahl, så det har ikke noe med prisen/merket eller mangel på sådan å gjøre. Både dårlig erfaring med kvaliteten.
Min minste bor omtrent i joggebukser fra Cubus. Og hun er ikke den eneste etter hva jeg har sett i barnehagen. Jeg har ikke opplevd dårlig kvalitet, bortsett fra at klærne krymper en god del mer enn andre klær i tørketrommel, så jeg pleier å kjøpe en størrelse større enn vanlig.
Det med merkeklær og klespress ikke er selvsagt ikke noe nytt. Jeg fikk min første Levisbukse da jeg gikk i femteklasse og var veldig opptatt av at det skulle være riktig merker. Jeg har også inntrykk av det var mer rigide regler på hva som "gikk an" da enn nå. I den småbyen jeg vokste opp var vi uniformerte i Levisbukser og Adidasgensre. Helst måtte man ha Ecco Goretexsko (sånne som pensjonister bruker i dag) også. Det hele var så "strengt" at det til og med var viktig hvilke sokker man brukte (adidas equipment åffkårs) og trusene var ikke tilfeldig de heller (sloggi :humre: ). Det var direkte flaut å ha klær fra f.eks. Cubus da også.
Jeg tenker at det nok speiler det inntrykket vi voksne bevisst eller ubevisst gir til barna våre. De oppfatter ganske fort hva som anses som kult og ikke og tilbakemeldinger særlig voksne, men også andre barn, gir på barnas antrekk er vel også med å farge oppfatningen. Det handler lite om prisen og merkene for barna, men hva slags innpass, om man kan bruke det ordet, klærne gir.
Jeg ser jo at iallefall min sønn tar til seg positive kommentarer om klesplagg og foretrekker disse plaggene fremfor andre selv også. Sånn utover det er det comfort som har stått i høysetet for hans del når han har valgt ut klær.
I det siste har han dog ymtet frem på andre ønsker da, og han som nesten ikke har klær fra kjedebutikker, har satt Spidermangenser med spindelvev høyt oppe på ønskelista til jul i år, det er jo utelukkende ett resultat av hva de større og tøffe guttene i bhg. har og anser som kult. Det er jo også en form for merkepress, og viser vel at pris og kvalitet er underordnet for mange barn med klespreferanser :humre:.
Akkurat uttrykket "Cubusbarn" har jeg ikke hørt, men i perioder ser jeg at det er noen som setter dagsorden for hva som er OK å ha på seg.
Jeg tok opp det som en sak på en foreldresamtale i begynnelsen av 2.klasse og de prøver å jobbe bevisst for at klær og utseende ikke skal være et kriterie for lek og vennskap, men det er noen foreldre som ikke helt ser at det kan være et problem.
Vi har hatt noen tilløp i barnehagen, men der har vi voksne grepet inn før det fikk "satt" seg.
Og selvfølgelig; oppvokst som jeg er i en av Norges mest konservative kommuner(det var dog verre da jeg var yngre)vet jeg jo hva motepress er!
Busnelgensere, Ballbukser, ISBA-støvler, Docksides, Catalinajakker, Haseggjakker, Levisbukser(under tvil,)LaCoste-tskjorter,Triumph one-size BH,Fusalphjakker, Head og Monclerjakker.
Jepp!
Nope, det er ikke nytt. Jeg tror jeg ble utsatt for mer merkepress enn jentungen har blitt. Det var helt uaktuelt for meg å ha på meg noe annet enn Levis bukser i mange år. Ball gensere var dyrere enn andre gensere mener jeg å huske, jeg hadde ett par stk og var selvsagt utrolig kul. :himle: Jeg vokste heldigvis fra dumskapen, nå bryr jeg meg svært lite om hvilket merke klærne mine har.
Synes Cubus har fryktelig rotete butikker, så unngår dem, alltid.
Ellers handler jeg en del hos H&M, Lindex ol.
Ungene har en del dyrt tøy, men storsett kjøpt på salg, i butikken i byen eller på nettet eller brukt.
De er ikke så opptatt av merker hos meg, men vil SE kule ut. Eldste har forresten fått øynene opp for DC og BjørnBorg. (Han "bor" i de få boxerene han har fra der, så må bruke laaang tid før de legges tilbake i skuffen. De stør høyt på ønskelista til jul. )
Cubus vs. H&M er litt som Nille vs. IKEA, tror jeg. Begge deler er billige, men de siste har over tid vært flinke på å bygge en merkevare som i tillegg til "billig" sier "funksjonelt" og "trendy".
Har mange bekjente her på vestlandet som har unger som virkelig får høre det hvis de ikke har merkeklær etc. Unger som faktisk går rundt i skolegården og diskuterer foreldrenes lønn. Slettes ikke uvanlig og slett ikke bare i rikmannsghettoer. Men kanskje dette er overrepresentert blant nyrike (mange av dem her på primærnæringskommuner på vestlandskysten), som er opptatt av å vise seg fram og som har helstøpte materialistiske verdier.
Slettes ikke sikkert foreldrene har ansvaret for slike cubus-sitater 5åringen kom med. Kan meget vel hende at det er storesøsken som snapper det opp fra sitt miljø. Reklame i skolebøker, TV, kino etc kan godt trigge kjøpepress som igjen snakkes om blant barnet. Men det er selvsagt viktig at foreldrene setter grenser, hvis de da mener det.. (men som sagt finnes det en god del foreldre som mener shopping og kjøpepress bare er sunt).
H&M har jo lagt ned en formidabel jobb i å gjøre billigmote trendy. Kan ikke se at Cubus har greid noe i nærheten av det samme. Uten at det egentlig har noe med å kalle noen Cubus-barn å gjøre.
Unger som diskuterer foreldres lønn? :skeptisk: Jeg tror ikke våre unger har snøring på hva vi tjener i året altså, det har aldri falt meg inn at det er en relevant opplysning.
Hvordan kom barnet inn på det i det hele tatt? Kjente barnet igjen merket? Eller var det et generelt spørsmål? "Fattigmannsbutikk" - er det et ord barn på 5 år forstår og har et forhold til?
Sånn står det i vg, kommentaren kommer fra en midlertidig styrer i en barnahge.
I en kommunal barnehage jeg tidligere jobbet i ,var det en fem år gammel jente som spurte om jeg noen gang hadde handlet på cubus,da jeg svarte ja, spurte barnet meg om jeg ikke visste at det var "fattigmannsbutikk"
Det finnes hele områder med det ene etter det andre av sånne hus i den landsdelen. Det ene med flere søyler og mer marmor enn det andre. Det forundrer meg ikke på en flekk at andres lønn diskuteres over middagsbordet. :p
Ikke det at jeg betviler at slikt forekommer, jeg har selv hørt kommentarer fra ungdom at folk i Obosleiligheter i visse strøk "kjøper seg en adresse", men jeg blir litt irritert når en artikkel trekker frem dette som et slags sannhetsvitne på at dette er et stort og omfattende problem. Det er jo rett og slett ikke annet enn "Jeg kjente en gang noen som hadde en kusine som hadde en venninne som sa ..."
Jeg tror ikke VF troller. Jeg tipper at han bor i et søylenabolag og at han er oppriktig frustrert over merkepress og forbruksmas.
(Trekker linje til Nips pannekaker her: Når man er omgitt av folk med totalt annet syn på ting som er viktige for deg, så kan man bli ganske ensporet opptatt av det)
Hm. Hos oss gjøres det også i og for seg, men det er mest fordi ungene sliter med å plassere begreper som rik og fattig i forhold til seg selv. Jeg bruker da å ta et verdensperspektiv og fokusere på at vi egentlig er ganske rike her i landet og at vi har nok penger til det vi trenger, men ikke nok til å sløse med.
Ungene har egentlig et helt skrudd bilde av hva det vil si å være rik. Gullringer (gjerne juggel) kan fort bli tatt sil inntekt for at man har mye penger. :knegg:
Jeg tror heller ikke at vedkommende troller. Jeg syns det bare virker litt overdrevet, rett og slett. Og han skriver jo heller ingenting om at noe av dette er selvopplevd, det er jo bare hørt fra andre.
Men selvsagt kan man bli frustrert og få skylapper av slikt. Det er jo visse ting i mitt nabolag jeg blir på samme måte av.
Ja, vi begynner å skjønne at vi også faktisk må snakke om akkurat det der. Jeg forstod her om dagen at min eldste faktisk ikke har noe begrep om at vi er langt mer priviligerte enn snittet. De tar virkelig ting for gitt. Og de sammenligner seg gjerne med de som har enda mer (og de finnes det jo også nok av her vi bor).
Men det er noe annet enn "har du SETT nye bilen til NN? Skal sei dei flottar seg du! Jaja, han tjente no 15 mill på det der selskapet sitt i fjor, så då går det vel an. Og kva med YY, hm? DET sveeere huset, har han bygd seg! Eg høyrer det er marmor ØVEALT!" Eller (fra Sunnmøring flyttet til Oslo og nå liksom pen Frognerdame): "Hva? Kjøpe hus på RØA? Nei, vettuka, det er eit HØL, altså!" :fnise:
Her vi bor er de fargede guttebuksene fra Cubus det som har vært høyeste mote i hele høst. DC ligger ubrukt i skapet til fordel for lilla og grønne bukser fra Cubus.
Foreldrene har ansvaret. Det er faktisk bare å la være å bidra til dette latterlige kjøpepresset. Merker heldigvis ikke mye til det enda, men jeg er forberedt på diskusjoner senere.
Barna mine kommer sikkert til å få noe av det "alle de andre" har, men langt i fra alt. Og de kommer til å måtte spare penger til en del av det selv slik at de får opp øynene for verdien av penger - og hva de kunne gjort med disse pengene ellers hvis de ikke kjøpte en bukse til 2000 kr.
Definitivt! :glis: 10-åringen lærte dessuten i sommer at når man ønsker seg billig bukse, så kan det kjøpes uten å måtte spares til først. Dessuten fikk han to istedet for en og er fremdeles strålende fornøyd.
Vi bor i et - jeg vil si - nabolag med folk fra mange lag. Flott barnehage datteren vår går i. Men i byen jeg bor i kjenner jeg mange som har opplevd til de grader statusjag og kjøpepress blant sine barn, og jeg er blitt oppriktig sjokkert. Noen av dem har måttet flytte og bytte skole.
Jeg har vokst opp i et meget pengesterkt strøk med mange av de samme holdningene, og som jeg har fått langt opp i halsen.
Generelt synes jeg mye av materialsimen og kjøpepresset ved vårt nyrike samfunn er blitt direkte vulgært, og det er ikke til å stikke under en stol at - som artikkelen i VG påpeker - det er mange barn som opplever mobbing og utfrysning som følge av å ikke ha de hotteste tingene og være med på shoppingkarusellen.
Jeg synes tematikken er viktig og jeg synes det er interessant hva andre mener, spesielt på et forum med så mange oppgående folk som her inne (i motsetning til hegnar, tildels vgd etc). Derfor tar jeg det opp her.
Men om noen mener jeg gjentar meg selv kan jeg selvfølgelig la være å opprette flere tråder med dette temaet.
Mer enn dette vil jeg ikke si om min situasjon. Fornøyd?
Jeg synes det samme som deg, et viktig tema og det er særdeles viktig at vi som foreldre er bevisste.
Jeg er fra østkanten i Oslo og husker jeg gråt og gråt for å få min første Levisbukse som var ekstremt viktig å ha på skolen. Jeg gikk en eneste gang i eccosko mamma kjøpte til meg, jeg ble pekt på og ledd av. Det var helt uuut på den tiden. Ballgensere, mephistosko, diverse merkejakker og sånn og sånn skulle det se ut. For guds skyld, man måtte ikke komme med klær fra Bogerud og Truls&Trine (eller hva det nå het). Ikke et nytt fenomen, men jammen viktig at vi holder beina på jorda. I disse tider når inkassotall for unge mennesker rekord, det er gjerne noe med holdninger de har vokst opp med. Man tror man har fortjent og har krav på alt en femtiåring eier og har uten at man nødvendigvis må jobbe hardt for det. Ser de andre har mye mer, ja så må de ha mye selv med hjelp av kredittkort etc. Dette siste her er litt på siden av saken, men har muligens en sammenheng.
Enkelt her inne mener tydeligvis at mobbing og kjøpepress ikke forekommer fordi de selv ikke har opplevd det. Jeg sier ikke at dette forekommer overalt men
a) kanskje foreldre med god økonomi ikke opplever at barna deres merker kjøpepress (av en eller annen grunn..)
b) disse barn forteller sjeldent om et problem de selv ikke opplever
c) Barn som mobbes forteller ikke alltid om dette til sine foreldre.
d) Selv om kjøpepresset ikke forekommer i ett kjøpesterkt strøk betyr ikke dette at det ikke forekommer i andre strøk.
Mobbing av barn og unge er en uting og må til livs, uansett hva slags karakter mobbingen har. Kjøpepress blant barn og unge mener jeg definitivt er et område vi foreldre bør være oppmerksomme på.
Jeg tror heller ikke dette er noe nytt. Vi var opptatt av merker på ungdomsskolen, på 80-tallet. Og selv da husker jeg at Cubus ikke var spesiellt kult. Bik Bok, Ball og 501- det var greier. Heldigvis gikk det over etter ungdomsskolen.
Du kan lage så mange tråder du vil om hva du vil, vestlandsfanden. :raus: Men jeg synes du kan tåle at noen kommenterer at du har startet påfallende like tråder, av type kaste-brannfakkel-og-så-løpe-avgårde, uten noen andre knagger enn jeg-har-hørt-mange-som-argumentasjonen?
Jeg kan jo gjenta det jeg har sagt i lignende diskusjoner, jeg bor i "meget pengesterkt" område selv, og opplever ikke dette som et problem i det hele tatt. Nå har jeg relativt små barn i denne sammenhengen, og eldstemann er gutt, det påvirker kanskje saken? Men ellers er mitt inntrykk at foreldrene er svært bevisste på problematikken.
(Og dessuten er noen av dem så rike at alle andre uansett vil tape, så de fleste har ingen glede av å konkurrere. Det blir litt som å skryte av halvmaratonen din når de går i klasse med datteren til Vedbjørn Rodal, liksom. :knegg: )
Det er min opplevelse også. Det var et ganske stort merkepress der jeg vokste opp, fra 5./6. klasse omtrent og ut 9. Bik Bok, Ball, Mephisto, Levis (og for Guds skyld 501!), Millet-dunjakker, Isba-sko etc., etc. Dette var rett nordøst for Oslo. (Folk som ikke hadde de rette klærne, ble vel ikke nødvendigvis mobbet, men heller ikke regnet med.)
Næh. Jeg syns i grunnen folk skal få bruke penger på hva de vil. Men lære seg at det at man selv syns det er verdt pengene ikke gir en grunn til å rakke ned på hva andre velger. Forskjell.
Her er det også godt bemidlet, men god mix på skolen. Liker det veldig godt at det er blandings i miljøet.
Vi er bare kommet til 3. klasse, men merker ikke at verken penger eller merker er noe tema blant barna. Avlagte klær er ennå stas for små og store. Men kanskje dette "verdispørsmålet" også er en "markør". Mora mi som vokste opp etter krigen syns i større grad bruktkjøp er fattigslig - at det er noe man gjør av nød. Mens jeg syns det er bærekraftig og kult, og hadde hatt råd til å kjøpe nytt, men velger å la være.
Hello Kitty er, men HK fins jo i mange ulike butikker, gjennomgående i den rimelige enden.
Men det går begge veier. Det er ikke noe bedre å lære barna at folk med dyre klær er moralsk forkvaklede forbruksmonstre, enn å lære barn at Cubusklær er for fattigfolk. Det skal ikke sparkes i noen retninger.
Jeg sier som jeg pleier. Inntil folk kvitter seg med barnas besteforeldre i solidaritet med at mine ikke har sånt så gjør jeg som jeg vil med egne penger.
Min 4-åring har endel "dyre" klær ( type danske/svenske merker, ikke Burberry og sånt), men det er Hello Kitty-klær som gjelder blant jentene i barnehagen og det er jo billige klær. De mødrene som går med CG og kjører 4-hjulstrekkere kler jentene sine i den hersens katta. At jeg velger å gå med en billigere dunkåpe, men legger mer penger i solide og stort sett funksjonelle barneklær, tror jeg ikke skaper et merkemonster av ungen min.
.jpg)
-Trevor-R.jpg)
