Forum for diskusjoner av nyheter og artikler. Husk å lenke til aktuell artikkel i første innlegg, så meddebattantene får mulighet til å sette seg inn i temaet.
Enig i resten av innlegget, men akkurat dette: Jeg begynner å ane at vi kanskje kan være litt naive på akkurat dette. Nettopp fordi penger er nesten litt tabu å snakke om blant de fleste dannede mennesker, så kan ungene gå ut i verden og håndtere det med penger med samme konkurranse/skryte-innstilling som de har til fotballbanen, treklatring, fortlesning og "hvem-er-høyest-i-klassen". De måler hverandre hele tiden. Og jeg tror kanskje de må forklares ganske eksplisitt at det ikke er ok, om de skal forstå det. (Jeg tenkte på dette i går kveld, etter at guttungen kunne fortelle at kompisen hans (den ekstremt priviligerte) hadde snakket nedsettende om det "stygge og gamle" huset vårt, og generelt skryter mye av hvor mye penger de har. Jeg er 99 % sikker på at dette har han ikke fått med seg hjemme, og foreldrene hadde gremmet seg lang vei om de visste det. Men jeg tror det handler om at han akkurat har oppdaget dette, at han, den lille flisa, er "best" i dette, og han skryter altså uhemmet av denne nye kunnskapen. Antagelig bør jeg ta en forsiktig snakk med moren hans, så hun får hanket ham inn igjen... Han er en supersøt gutt, men en skrytepave. :p)
Jeg tror faktisk at Oslo78 har et poeng her, altså. Hvis man mobbes pga dyr CG-jakke, så er det neppe det eneste man mobbes for. Og det er lite sannsynlig at det er noe som trigger mobbingen. Dessuten så innebærer jo faktisk det å ha en CG-jakke at man har et reelt valg og sannsynligvis vil en forelder som fanger opp at CG-jakken er en (av mange) grunn(er) til at barnet holdes utenfor sørge for å skaffe de HM-klærne som trengs for å ikke falle utenfor på klesfronten. For de som faktisk ikke har råd til å skaffe de dyre klærne som trengs for å ikke falle utenfor, så er jo ikke det å skaffe seg "den rette" garderoben et alternativ.
Jeg tror, som flere, at det som i bunn og grunn er avgjørende for hvordan barn behandler hverandre er hvilke holdninger de møter hjemme og læres opp i.
Jeg skjønner virkelig ikke hvorfor dere er så opptatt av dette. Ingen er vel uenig i at mobbing uansett grunn er ille. Men at dette du nevner er særlig utbredt tviler jeg på. Og som andre nevner her, den rike moren har faktisk et valg, det har ikke de som ikke kan kjøpe Canada Goose om det motsatte var tilfellet, at alle ville ha det. Og jeg ser for meg at det er lettere å svare på tiltale når det gjelder dyre klær enn motsatt. "Har du den teite rådyre jakka der du ha, så dust av deg!" der svaret blir "Jøss, har'ru ikke råd til sånn jakke du a?" Eller "har du ikke råd til Canada Goose du a og hvorfor kjører mora di Lada?" der motsvaret ikke er like lett å gi. Uansett, press i den ene eller andre retningen er utrolig dårlig og bidrar til surt miljø.
Ja, det er jeg helt enig i og at holdningene må jobbes med. Men dersom miljøet allerede går i den retningen bidrar man ihvertfall negativt ved å kjøpe alt av det som forventes uten å reflektere over hva det gjør med presset på de andre.
Give me a break! Jeg kler absolutt ikke ungen min i det hotteste av det hotte, og jeg har absolutt ingen såre tær på grunn av det. Klær er ikke det som skaper mobbing, det er holdningene bak som gjør det. Men når du legger deg på dette nivået gidder jeg rett og slett ikke diskutere det mer.
Det var ikke det jeg svarte på heller, mer den generelle holdningen din gjennom hele diskusjonen. Du snakker om at man ikke skal sparke noen veier, men bruker selv utrykk som "høyt og skjærende" og kommer med nedlatende stikk.
Jeg skjønner ikke dette. Er du uenig i at det finnes kjøpepress i det hele tatt? Jeg syns det virker innlysende at kjøpepress oppstår nettopp når noen overøser ungen sin med dyre ting. Når min sønn får "ekte" fotballdrakt eller hot mobiltelefon, så er det med på å skape "behov" hos medelevene for lignende ting. Er det ikke det som ligger i kjøpepressets natur da?
Min erfaring er at det i all hovedsak er den som mobber som sitter med makten.
Jeg har vært et slikt barn som ble mobbet, og som hadde foreldre med god kjøpekraft, som i sin desperasjon ofte tydde til materiell kompensasjon for at ikke alt annet var bra. Jeg opplevde kommentarer om at "Fy faan! Har du fått sånn også! Du er skikkelig bortskjemt altså! Driter foreldrene dine penger, eller?" som akkurat like sårende som all den andre mobbingen, og i min barnlige uvitenhet syntes jeg det var vondt at mange av de fine tingene og klærne som jeg gledet meg over å få, ble brukt mot meg av andre barn. I lys av denne diskusjonen ser jeg selvsagt at denne smerten var ubegrunnet, siden det egentlig var jeg som satt med makten og det ikke er stigmatiserende å bli mobbet for noe som andre kan tenkes å misunne deg for. My bad.
Her kjøpes det ikke merkeklær, det vet guttene, og de klærne de får er kjøpt på minst 50% salg, og helst 70, stort sett i kjedene. Det spiller ingen rolle om buksen til full pris er kulere..... Men de vet knapt hva merkeklær er. Vi er heldige med omgangskretsen til barna og der er det ingen typisk "må-ha-gant". Det er et par stk, men resten har jo "vanlig" klær så det spiller ingen rolle. Vi bor i allemannsland..
Jeg jobbet for ti år siden i en barnehage i et rikmannsstrøk og der ville ikke femåringene leke med de som hadde feil klær...grøss.
Hæ? Er ikke dette en helt vanlig FP-diskusjon uten de store bølgene. Man har da diskutert på rimelig greit nivå som vanlig. Ingen som skriker dårlig mor eller jævla idiot. :knegg:
At Fnatten bruker et eneste eksempel på foreldre som "skjærende" må framheve at kun dyrt tøy er godt nok for det lille vindunderbarnet i barnehagen bør du vel klare å svelge. Noen andre nedlatende stikk har ikke jeg sett her. Men jeg synes tonen du kommer med er unødvendig hissig.
Det kan man oppleve hvor som helst, og det er ikke vanligvis relatert til penger.
Frøkna kom hjem fra barnehagen sin da hun var 3,5 og fortale at "XX vil ikke leke med meg når jeg har svart bukse på. Hun sier at det bare er rosa bukse som er fint".
Men det var jo ikke klærne som trigget mobbingen. Jeg antar at det bare var en av mange ting som ble brukt mot deg. Og hadde du kommet i den samme jakken som alle de andre jentene i klasse brukte, så hadde det vært galt det også. :btdt:
Igjen så koker dette ned til holdninger. Hvis man lærer barnet sitt at det er greit å rakke ned på andre fordi de er for rike/fattige/feite/magre/beike/brune/religiøse/alternative/hva-har-du, ja så kan klær bli en av de faktorene som brukes i mobbesituasjoner. Og det vil igjen kunne trigge kjøpepress både hos den som blir mobbet, men også hos de rundt som ønsker å unngå å bli mobbet. å kjøpe de "riktige" klærne blir et uttrykk for at man ønsker å bli sett på som "bra nok" i øynene til de som definere hva "bra nok" er. Men det kan også handle om å være flink i gym, dra på de riktige feriene, bo i den riktige gata eller gå på de riktige fritidsaktivitetene. Og før foreldre tar tak i seg selv og biter i seg egne fordommer, så vil vi oppleve, gang på gang, at det er barn som faller utenfor og blir mobbet fordi de ikke passer inn i malen på stedet de vokser opp.
Det er holdningen som formidles om at vi er bedre enn andre som er problemet. Ikke at ungen har rosa bukse, dyr bukse, riktig hus, riktig telefon eller hva det nå er. For å ta et eksempel så har min fjortenåring for noen uker siden skjønt for første gang at bestevennen er fra en familie med veldig, veldig lite penger. Utstyrsnivået er mildt sagt fra to ulike verdener på de to, de er sammen hver dag og det finnes ikke antydning til holdninger i vår familie rundt mange penger eller ikke. (Jeg høres styrtrik ut i denne tråden, jeg er absolutt ikke det altså.) Men altså, han har nylig forstått at kompisen bor på en hytte fordi de ikke har råd til stort hus. Hittil har han vært misunnelig på det koselige loftsrommet og at de bor midt i skogen. Det er mulig kompisen har misunt min sønn iphonen, men det har ihvertfall aldri vært vist eller vært snakk om at den ene er bedre enn den andre ut fra velstand.
Der velstanden til foreldrene trekkes frem tror jeg man har etproblem med hele miljøet. Kanskje er Birger litt vel dominerende fordi han er god i fotball? Kanskje er Trygve litt vel tøff i trynet over at alle jentene liker ham? Kanskje både Birger og Trygve ga Amund en tøff dag med å sette ham på plass fordi han aldri skårer mål og aldri har hatt dame? Da svarer Amund gjerne med det han har. Kanskje har han at han har suprerlevel på wow. Kanskje har han at faren har mange penger. Men det svaret om velstand er ikke verre enn det om fotball synes jeg.
Jeg syns generelt det er rart at unger skal få fremheve alt de er bra på unntatt om de har gode karakterer eller om de eier noe fint.
Selvsagt, men det gjør da ikke mobbingen noe bedre. Og all den tid det beviselig finnes en masse mennesker som synes det er "greit" (eller i alle fall mindre problematisk) å sparke oppover enn nedover, så vil jo en slik form av mobbingen være veldig lett å ty til, for det er jo ikke en gang skikkelig mobbing. I motsetning til når noen kaller deg feit, dum eller stygg, for det skal man jo ikke gjøre.
Faktum er at det er mye lettere å ta tak i det at noen kaller deg feit eller stygg enn at de kjefter på deg for den nye jakken din, for det ene er beviselig mobbing, mens det andre er slikt man bare må regne med når man får så mye nytt som du gjør.
Jeg har ikke hevdet at mye penger/fine klær/dyrt sportsutstyr vanligvis er en grunn til mobbing. Jeg hevder at mobbing er vondt, uansett hvilken form den tar.
Om vi nå er enige om at det i bunn og grunn er holdninger det er snakk om, enten man kler barna i det ene eller det andre, så forundrer det meg at dere ikke ser at "folk som kjøper dyre plagg er idioter" (for å ta noe som faktisk er uttalt i denne diskusjonen) er en vel så dårlig holdning til andre, som at "Cubus er for fattigfolk". Tror man at barna er immune mot negativ holdning til andre, fordi de i det minste er kledd i rimelige klær? Jeg tror heller ikke det hjelper om dette er noe som kun sies etter at barna er lagt. Har man et så negativt syn på andre, så merkes det.
Jeg synes ikke det er greit å plage/hetse/kritisere ungene uansett. Og det er vel det som er diskusjonen her - hvordan ungene forholder seg til hverandre? Hver enkelt unge med merkeklær er jo ikke nødvendigvis "oppover", maktmessig sett, sånn at det er bedre å sparke på dem enn på dem som går med Sparkjøpklær.
(Dessuten er det slett ikke nødvendigvis idioti å kjøpe klær som er veldig dyre, hvis man skal dra inn ressursøkonomi og global tenking. Da må man i alle fall se helhetlig på hva den aktuelle familien ville gjort med pengene sine hvis de ikke hadde kjøpt akkurat disse klærne.)
Jeg synes det er veldig pussig hvis lærere (og andre, som har vært barn i skolen eller har barn i skolen) ikke har opplevd at "du som tror du er noe" er en av de aller mest effektive utfrysningsmetodene. Den er dessuten kanskje mer rettferdiggjort for litt eldre barn enn å mobbe noen for å være fattige, som jeg tror blir plukket av barna faderlig fort av de fleste oppegående foreldre.
Og det er klart at det ikke er CG-jakken som er problemet. Det er jo ikke Cubus-jakken som er problemet heller. Det er interaksjonen mellom barna, forsøk på å forskyve maktbalansen og sette andre ut til fordel for seg selv som er hele mekanismen.
At barn har behov for å uniformere seg og gli inn i mengden er ikke akkurat nyheter, og jeg skjønner at det er sårt når disse farsottene blir altoppslukende og synlige, og man ikke kan henge seg på. Men å si at det er mer greit å sparke opp enn ned, synes jeg er aldeles absurd. Som Skilpadda sier, det er ikke nødvendigvis at dyrt er opp, det kommer helt og holdent an på maktforholdene i gjengen. Hallo? Har dere ikke gått på skolen selv? Var det bare den rike jenta som styrte alt? Ikke i Loddefjord i 78, i hvert fall; der var det de tøffeste og frekkeste som regjerte.
Det er jeg hjertens enig i. Og jeg har aldri ment at det er greit å sparke oppover. Virkelig ikke. Men jeg tror fortsatt ikke at det er et like stort problem at barn blir mobbet for å ha for bemidlede foreldre, som er at barn blir mobbet for å ha foreldre med dårlig råd. Jeg tror det er et større problem at barn faller utenfor fordi foreldrene rett og slett ikke har råd til å betale det som trengs for at de skal være som "alle andre" enn at barn faller utenfor fordi de har foreldre som har veldig mye bedre råd enn alle de andre barna. Det betyr ikke det samme som at barn fra bemidlede hjem ikke mobbes, for det skjer jo så absolutt. Men det er ikke den øknomiske faktoren som da er avgjørende for at de ikke slipper inn i gjengen.
Det tror ikke jeg heller. Men jeg reagerer på at flere i tråden uttrykker seg på en måte som jeg oppfatter som latterliggjørende overfor barn/familier med god råd. Det tror jeg er den samme mekanismen som gjør at en del er så oppsatt på å si at det er greit å være overvektig/lubben at de bikker over til å gjøre narr av og snakke stygt om dem som er undervektige/tynne - og det burde være omtrent like unødvendig når man snakker om klær som når man snakker om kropp. Og begge deler bør man i alle fall være svært bevisst på å unngå når man snakker med barn.
Jeg synes overhodet ikke det er greit å sparke hverken opp eller ned. det er barn vi snakker om her, og de blir lei seg uansett om mamma og pappa har mye eller lite penger.
Personlig er jeg faktisk glad for at jeg bor her jeg bor, fordi det er veldig lite snakk om hva folk bruker penger på her, og mye mindre jantelov enn mange andre steder jeg kjenner til. Selv om vi faktisk bor i en kommune som i utgangspunktet er "rik" og skolekretsen vår består av bare store hus i mangemillionersklassen.
Jeg synes det er veldig ugreit å si at det er bedre å sparke opp enn ned - og hvem bestemmer når det er opp, egentlig? Det er da virkelig ikke mindre alvorlig og leit å bli mobbet hvis mor og far har penger?
Jeg er enig forøvrig enig med Skilpadda over her, knakende godt sagt og observert.
Ja, helt slik var det på en Osloskole i 1980 også, der var vel røfflig halvparten meget velstående og resten fra midten og nedover. Uten at jeg har tall på det. Stor i kjeften har visstnok alltid hjulpet folk opp i hierarkiet.
Jeg vil selvsagt lære barna mine å behandle alle uansett rundt seg med respekt, men jeg forsøker også å "stålsette" dem for noen av bøllene. Prøve å ikke knekke eller bry seg når noen slenger med leppa. Vi jobber også mye med klassemiljøet, og gjør endel som foreldrene er med på. Slik at barna og foreldrene kjenner hverandre i større grad. Vi vet jo at det ofte er vennene som overtar der hjemmet etterhvert må slippe taket. Jeg vet også at han jeg fryktet mest og som var gatas skrekk i forhold til mobbing, han var som et lam sammen med foreldrene. Vi kan gjøre mye, men det er viktig å lære barna å ta vare på seg selv og vennene sine også, uansett kleskode. De kommer til å måtte oppleve noe kjipt på veien. Om jeg har lært noe av egne opplevelser så er det hvertfall å blåse av andres kommentarer den ene eller den andre veien.
Vetle er litt opptatt av "merkeklær" uten at de har noe særlig greie på det, det handler om skateklær og det skal være orginalt :P Men han bryr seg ikke generelt om klærne han bruker har merker men synes det er kult å ha noen skatemerkeklær.
Var det ikke bare et eksempel på et utsagn som skulle tilsvare "Cubus er en fattigmannsbutikk" bare den andre veien? Jeg oppfattet det ikke slik at den som skrev innlegget mente dette selv, men det er mulig jeg tar feil.
Og så er det slik at mobbing fordi foreldrene har kjøpt dyre klær ikke nødvendigvis er gjenkjenbart som nettopp det for barnet. Foreldre som kjøper dyre klær fordi de dyre klærne er populære i gjengen skaper neppe mye mobbing med mindre det allerede er slik at barnet er stemplet som utskudd. Men foreldre som kjøper dyre klær eller dyrt utstyr fordi de mener det er bedre passform/materialer/kvalitet eller whatever som vi foreldre ofte er opptatt av når vi skal velge, risikerer å bomme fullstendig på de parametrene som er viktige i vennegjengen. Ja, foreldrene har et mindre problem med å forsøke å imøtekomme evt mobbing med å kjøpe riktige klær, men barnet har ikke nødvendigvis noe mindre problem fordi det har bemidlede foreldre. Av og til tvert imot fordi det (som man også får inntrykk av i denne tråden) er litt mer tillatt å ta ut sin misunnelse i form av sårende kommentarer hvis vedkommende er rik enn hvis det er synd på vedkommende fordi han er fattig.
Jeg har ikke lyst til å gå gjennom hele tråden og ta masse utsagn ut av sin sammenheng for å prøve å forklare hvorfor jeg fikk den oppfatningen - hvert enkelt utsagn er helt sikkert både greit og forsvarlig, også. Men jeg synes det er veldig unødvendig å begynne å si ting som at det er bedre å sparke oppover enn nedover og beslektede ting. For det første synes jeg ikke det er de to valgene man har å velge mellom - det blir litt som å si at det er veldig dumt at man tagger på skoler, og da er det i alle fall bedre at man tagger på bolighus (eller omvendt, hvis det er det man mener), når hovedpoenget vel må være at man ikke skal tagge i det hele tatt. Og for det andre blir det en avsporing fra diskusjonen, fordi man da fort går over til å diskutere om det ene faktisk er verre enn det andre, på individ- og samfunnsplan. (Det at det ene kanskje er et større samfunnsproblem enn det andre betyr ikke at det alltid, i enhver sammenheng, er verre for det enkelte individ. Igjen synes jeg det er lett å se paralleller til "snakke nedsettende om tykke/tynne"-diskusjonen. Fedme er kanskje et større samfunnsproblem, men det betyr ikke at det alltid er verre for enkeltpersoner å bli hetset for overvekt enn for undervekt. Men, som sagt, dette er en avsporing av hovedsaken, slik jeg ser det.)
Jeg synes ikke denne debatten fortjener å bli en debatt om holdningen til de rike. For meg er det ikke noe likhetstegn mellom det å være rik og det å ha barn med merkeklær. Selv om merkebarneklær relativt sett er dyrt sammenlignet med barneklærne på Cubus f.eks, så er de fortsatt overkommelig å kjøpe for veldig mange. Økningen i nettbutikker har gjort at klærne er mer tilgjengelige og at det er flere som kan kjøpe dyre merkeklær til barna sine, selv med helt vanlige inntekter.
På den annen side vil jeg tro det er mange med høy inntekt som synes det er uøkonomisk å kjøpe dyre klær til barn som snart vokser ut av dem og som lett kan ødelegge klærne og som derfor heller kjøper tilsvarende kjedebutikklær.
Det er jo ikke alltid sånn, Fnatten? De yngste aner jo ikke hva ting koster, og vil ha rosa bling og HelloføkkingsKitty. Etter hvert som de blir eldre, ønsker de ofte tilhørighet til en eller annen gjeng, og der er det helt forskjellig hva ting koster. Er du emo, for å ta et ekstremt eksempel, så skal vel ting helst ikke ha en merkelapp på. Det har også vært mange motstrømninger der det er kult med loppis og fretex og bestemors gamle kåpe.
Jeg tror det er og blir sånn at hvis du er "definert kul", så kommer du unna absolutt hva som helst. Hvis du er stemplet ukul, så spiller det ingen rolle hva du prøver, alt blir uansett feil. Også er det alle andre i mellom som prøver og feiler og lykkes innimellom.
Jeg synes det er viktig å motstå dyre uniformeringstrender, som f.eks. at alle 13-åringer plutselig skal ha Hunter-støvler. Ellers tror jeg ikke det spiller så stor rolle hva enkeltforeldre kjøper.
Jeg synes også det å ha valgmuligheter gjør en forskjell.
For å si det slik: Det er stor forskjell på å låse seg ute i sokkelesten om vinteren dersom man har mobil, penger og kontakter som gjør at man får tak i dyr låsesmed ASAP mens man selv tar taxi til et sted å varme seg, og å låse seg ute i sokkelesten på vinteren om man har 20,- igjen på kontantkortet, mangler kredittverdighet og må søke sosialkontoret først for å dekke utgiften til låsesmed. Selv om kulda biter like mye på begges føtter.
Jeg oppfatter ikke Fnatten slik at hun påstår at folk med ressurser fryser mindre enn andre, men at ressurser hjelper enormt når man først står der i kulda.
Jeg er vokst opp med det motsatte. Min familie hadde vel ganske god økonomi sammenlignet med de jeg gikk på skole med. Jeg hadde to foreldre med jobb, ingen av dem i primærnæring, og det var ikke vanlig. Jeg fikk fornuftige, solide og praktiske barneklær. Klassevenninner hadde hjemmeværende mødre som tydelig vis tok ut sin egen prinsesse-drøm på døtrene, og kjøpte upraktiske, billige og veldig jentete klær. De kunne omtrent ikke leke i klærne sine, men det var åpenbart ikke så viktig. Jeg skilte meg kraftig ut, noe jeg både følge og fikk høre. Foreldrene mine kunne selvfølgelig kjøpt de samme klærne som jentene i klassen gikk i til meg, men jeg antar de hverken ønsket eller syntes det var riktig å gjøre det. Enda en som er med på å skape press om at alle skal være like liksom...
Jeg er enig i at ressurser betyr aller mest, jeg er ikke bare enig i at det alltid betyr penger. Sånn som jeg kjenner f.eks. Tally, så vet jeg at hun hadde vært en minst like god ressurs for sitt barn selv om hun hadde bodd i dollarland, der noen er mye rikere enn henne (og meg også), som hun er når hun bor i et strøk der hun kanskje er mer i øvre økonomisk segment.
Min erfaring med fine klær er forresten at da datteren ble mobbet og noe av det som ble ropt etter henne var "fattiglus", så hjalp det lite den dagen moren min hadde tatt henne med på shoppingtur og hun kom tilbake på skolen med nye, fine klær. Da endret det seg fra "fattiglus" til at hun var en ekkel tyv som sikkert hadde stjålet og at de andre ikke ville bruke f.eks. en genser fordi datteren min hadde fått maken.
Det var da vi bodde et sted der folk nok har litt lavere inntekt enn her vi bor nå, og kjøpepresset var mye tydeligere der enn her vi bor nå. Vi var ikke så veldig fattige og jeg tror det var folk som tjente både bedre og dårligere enn oss der, men vi drev jo med en økonomisk snuoperasjon som innebar at vi ikke tydde til forbruksgjeld og slikt der kanskje andre gjorde det. Altså ble mine barn de som aldri hadde siste nytt, men gikk i arveklær og flotte kjøp fra f.eks. RøaRøver'n osv.
Vi har jo flyttet til et område der folk har litt bedre råd og jeg vet ikke om det er derfor, men her kunne ikke nabobarna brydd seg katten om hvorvidt buksa til 10-åringen er arvet eller har merke på. De bryr seg om hvorvidt han er med på leken, venter på tur når de skal hoppe på trampolinen det ene nabobarnet har i hagen, gidder å sykle eller rett og slett oppfører seg ok i leken. Vi har fortsatt en del lavere forbruk enn andre, selv om det nå er mer et valg, men her skiller vi oss på en måte mindre ut enn der vi bodde før. Pengebruken jevnt over er kanskje noe større, men mye mye mer diskret her. Når jeg tenker tilbake på hvor vi bodde før så ser jeg jo at de som mobbet datteren min hardest for å være "fattiglus" antageligvis var fra familier som ikke var så fryktelig langt unna fattigdommen selv.
Ja, uten at dette er noe mer en anektdotisk bevis.
Penger ville for oss ha hatt betydning i og med at vi kunne ha flyttet tidligere og spart datteren for 4 års heavy mobbing som ga store huller i skolegangen og andre ting som måtte repareres i ettertid.
Dette synes jeg blir ren stråmannretorikk og enda mer avsporing av diskusjonen. Hvis Hattifnatten med dette har fått klargjort hva hun mener, så er det fint for henne - jeg synes fremdeles at det å i det hele tatt trekke inn sammenligningen mellom "mobbing av folk med dårlig råd" og "mobbing av folk med god råd" er litt meningsløst. Jeg vil tro de fleste er enige i at det er bedre å ha nok penger enn å ikke ha det, så hva det egentlig skulle være å være uenig i i det du sier, det ser jeg ikke.
Nå var det ikke Hattifnatten som dro inn den sammenligningen, det var enkelte andre (Sonja S/Niobe/Minni?) som mente det var veldig relevant i begynnelsen av diskusjonen, og det var tydeligvis ikke mulig å hekte av videre diskusjon rundt det. Jeg synes heller ikke det er særlig relevant for den opprinnelige problemstillingen. : peker på overskriften :
Og vi er vel alle rungende enig i at mobbing uansett form, oppover eller nedover, er uakseptabelt.
Det ville vært mer spennende om diskusjon rundt hva/hvordan det er fornuftig å flest mulig med på visse retningslinjer, om man kan bevisstgjøre dette via foreldremøter etc og hvordan demme opp for dette kule/ukule opplegget som eksisterer og som vel alltid har eksistert.
Jeg leste et innlegg her for ikke lenge siden, ei som trengte ballkjoleråd for sin datter i 10 klasse. Hun kunne visst ikke gå med kort kjole, for det var det kun de kule jentene som gikk med og hun var ikke en av dem. Når jeg leste det tenkte jeg herlighet, tenk at en gruppe skal bestemme lengden på kjolen til andre. Trist.
Som Ramses ganske riktig påpekte her oppe, så har i alle fall ikke jeg skrevet at "folk som kjøper dyre klær er dumme". (I tilfelle har det skjedd ved en glipp. Jeg har prøvd å være konsekvent med å si at det å kjøpe dyre klær kun pga merket er idiotisk.) Når det er sagt, så er jeg selvsagt med på alle argumenter om å for eksempel kjøpe én god men dyr ytterjakke man har i ti år, framfor å kjøpe ti masseproduserte jakker man har i ett.
Men har du to identiske jakker, og du velger å betale mye mer for den ene av jakkene fordi den har "det riktige" merket (ikke fordi den er produsert på en mer økologisk eller etisk riktig måte, eller av mer "riktige" materialer, etc etc etc), ja da syns jeg det er ganske idiotisk.
Og selvsagt syns jeg ikke at barn skal mobbes. Ikke voksne heller. Herregud, selvsagt syns jeg ikke det.
I barnehagen til 4åringen min ble det på siste foreldremøte tatt opp motepress eller kall det hva du vil. Det var en av fedrene som stakk hull på byllen. Det var en gjeng med 5årige jenter som hadde "definisjonsmakt" om hva som var akseptabelt å ha på seg og ikke. Skulle være rosa kjoler m.m. De som ikke hadde dette ble frosset ut og stengt ute av leken. Mange av foreldrene var happy for at dette ble tatt opp, og det var en gjengs oppfatning at det var foreldrenes ansvar å ikke forgude hva barna har på seg.
Som oftest så er jo dyre merkeklær god kvalitet og man finner vel neppe identiske klær som er mye billigere (hvis man ikke snakker om piratkopier). Det er også noen som er opptatt av klær og design og betaler gledelig noen ekstra kroner for noe de liker ekstra godt. Hvorfor er det noe galt i det? Det er også ofte sånn at dyre klær produseres på en annen måte enn billigere klær og at samfunnsbevisste mennesker kan være opptatt av dette. Eller i det minste bruke det som et argument for å bruke noen ekstra kroner på et produkt.
Skal ikke folk få lov til å ta slike valg? Skal alle være helt like i tilfelle noen opplever å være utenfor. Jeg mener at det er andre mekanismer enn økonomi som skaper mobbing. Mennesker er også ulikt interessert i mote og klær.
Det finnes feks hestejenter som bruker tusenvis av kroner på ridetimer og utstyr, eller unger som danser ballet som nevnt over. Jeg har ei venninne som fikk klarinett til mangfoldige tusen som tolvåring. Er ikke dette heller greit?
Hvor skal vi sette disse grensene? Jeg forstår selvsagt at det er trist for barn i ressursvake familier, jeg var et slikt barn selv, men er løsningen virkelig å få alle rundt til å endre seg? Skal jeg kjøpe vinterdress på cubus neste gang framfor reima fordi nabogutten ikke får reima. Hva med alle de som har store hus, hytter, playstation eller egen tv som ikke dattra mi har? Min datter kan jo like gjerne bli mobbet som noen andre. Det er alltid noe ungdommen ikke har eller ikke får så hvis dette er årsak til utfrysning og mobbing så ser det mørkt for de aller fleste.
Tenkte du på deg jeg skrev om å blåse av kommentarer? Man kan jo jobbe med de som står en nærmest, men samtidig er det jo en virkelig verden der ute. Den forsøker jeg faktisk å stålsette barna for å takle. Man ønsker en annen virkelighet, men den finnes ikke 100 % der ute enda.
Det betyr ikke at jeg sier de skal akseptere alt, eller ikke forsøke å endre holdninger eller være gode mennesker. Men det er engang slik at mobbere gjerne plukker ut et offer, og da er det gjerne et som ser ut til å respondere på det som blir sagt, opp eller ned i systemet. Med egne erfaringer i bakhodet så forsøker jeg å snakke litt åpent om slike ting her hjemme, og ha åpen dør på at vi heller kan snakke om det hjemme og ikke ta alt der og da når det skjer.
Noe som faktisk gjorde at andreklassingen min svarte en femteklassing som sa hun så rar ut med: "Whatever". Som igjen førte til at venninnene til femteklassingen knakk sammen og lo av sin egen venninne. Og så var det over. Men vi hadde en fin samtale om det hjemme etterpå, at hun ikke ser rar ut, og hvordan noen forsøker å såre andre for å se sterke ut selv. "Whatever" i denne sammenheng er vel det eneste positive vi har fått ut av Disneychannel så langt. :knegg:
Mens jeg leste hele denne tråden, spurte jeg faktisk Storesøster hvilke klær som var de hotteste nå, hun går i 5.klasse. Ikke noe spesielt fikk jeg til svar. Jeg spurte etter spesielle jakker, sko, merker, farger? Neisj, ikke noe hun kom på hvertfall. Storesøster er riktignok en selverklært olabuksejente, som bor i basisgensere fra WOW og helst vil bruke alt hun har i stallen.
Jeg håper rett og slett at hun er så trygg i sin egen person at hva hun eller andre har på seg ikke er noe hun selv fokuserer på. Yndlingsstøvlettene er (stygge slitte med Hesterester etter ulovlig stallbruk) fra Din Sko, og jakka fra WOW. Det dyreste plagget hun bruket om dagen er faktisk en lue fra et relativt dyrt ridetøymerke. Lua var fin og i ull.
Holdninger skapes hjemme. Og unger som snakker nedlatende om andre, kommer til å gjøre det uavhengig om klassenkameratene er kledd i klær fra Cubus eller Urban. De har sannsynligvis gode forbilder på sneversyn til bords hver dag...
Her i huset blir klær stygge og flekkete før jeg får sukk for mer, så dyrt tøy bare fordi det er fint er utelukket. Hvis yttertøy har bedre funksjon eller passform blir det noe ganske annet.
Lillebror har lappet tøy i barnehagen, og buksa med tøffe lommer fra morfars gamle jeans på knærne, er ekstra populær. INGEN har maken :jupp:
Beklager, men dette her tror jeg rett og slett ikke på. Dessuten føler jeg at du snakker mot deg selv. På den ene siden sier du at dyre merkeklær har god kvalitet, og man finner ikke identiske klær billigere. I neste setning sier du "bortsett fra piratkopier". Altså er det helt tydelig fullt mulig å produsere det samme mye billigere. Og følgelig at man betaler ekstra fordi det er et bestemt merke.
Folk får ta de valgene de ønsker å ta. Så får vi andre menneskene rundt (meg inkludert) gjøre meg opp mine meninger om disse valgene. For det gjør jeg faktisk. På samme måte som svært mange gjør seg opp en mening om mennesker som bruker pels, for å ta et eksempel.
Jeg er meg i alle fall bevisst den heldige situasjonen jeg er i, hvor jeg uten økonomisk bekymring kan kjøpe omtrent alt hva ungene måtte peke på av utstyr og klær. Vi lever i et samfunn hvor kjøpepresset er ganske stort, selv uten dyre moteklær. Jeg ønsker ikke å bidra til det presset, heller tvert om. Og jeg syns at andre "bemidlede" mennesker (om det er økonomisk eller på andre måter) også burde tenke på hvilke ringvirkninger deres handlinger kan ha.
Hvis Cubus har den beste vinterdressen, så syns jeg i alle fall at du burde vurdere å kjøpe den. Det høres lurt ut. Selv er jeg typen til å rådføre meg med tester før jeg foretar kjøp.
Men å kjøpe en Ticket to heaven-dress etter å ha sett testen, framstår som lite smart. Er du ikke enig?
Eller prøvde du egentlig å nøre opp under en forestilling om at noen i denne tråden mener at alle må kjøpe billigste sort klær, for ellers blir det baluba? Det er ingen som mener det. Og jeg mener definitivt ikke det.
Det er betenkelig at så små unger mobber hverandre på grunn av klær. Jeg synes det er nitrist å tenke på at unger på Lilles alder faktisk skal bli mobbet fordi de ikke har riktige klær.
Lille min er heldigvis såpass lite fokusert på klær annet enn at hun selv må synes det er kule, at hun like gjerne går i slitne joggiser fra lindex som i dolce gabbana jeans uten å tenke over det. Det ser heldigvis ut som om hun har arvet min sans for komfortable klær og sko, jeg sier heldigvis for det ser ikke noe gøy ut med de snuppene som insisterer på stivpyntet kjole og pensko i barnehagen som ikke kan skitne seg ut.
Jeg håper jeg klarer å formidle gode verdier til Lille, vi handler som regel brukt tøy. Handler vi nytt så er det gjerne litt dyrere tøy som er økologisk, uten giftstoffer og helst i naturstoffer.
Lille Meg: Du er på bærtur om du virkelig tror at du finner eksakt samme kvalitet hos billigklærkjedene som du gjør blandt dyrere merkeklær. Det er da ikke slik at ett merke blir populært uten å stille med noe annet innenfor design,snitt, materialbruk og kvalitet enn det du får på Vero Moda. Virkelig ikke.
Så kan man diskutere om en jakke til 6000 er så mye mer verd enn en jakke til 3000. Det som iallefall er helt sikkert er at begge slår jakka, som har mistenkelig likt utseende som de dyre jakkene (fordi billigkjedene driver med utstrakt kopiering) som koster 399,- eller 899,- hos HM.
Avsporing: Jeg har jobbet i klesbutikk i mange år, både hos billgkjede og litt dyrere (på ingen måte eksklusivt). Jeg husker veldig godt en kunde som kom inn og var rasende på meg fordi vi solge penskjorter i bomull til herre for 1000,- kr stykke. Hun mente vi hadde frekkehetens nådegave da de kostet 199,- på Dressmann og da fikk man i tillegg med ett slips (!). For som hun sa "bomull er bomull".
Vel, om man virkelig tror at bomull er bomull og at tykkelsen, slitestyrken, hvor mange grader vask den tåler, hvor lenge skjorten holder seg fin, passform etc.etc. er det samme på en skjorte fra Dressmann og en skjorte til 1000,- kr, ja da har man ikke peiling på produksjon og materialbruk i klesindustrien. Punktum.
Jeg blir litt fnisete når det sitter voksne folk rundt om kring og tror at utgangspunktet for ett populært klesmerke kun er merket på brystet/armen/i nakken etc. og at det nok ikke har noen andre kvaliteter som overgår billigkjedene. Det er jo ikke slik trender oppstår.
Og jeg har kjøpt TTH i år, igjen. Fordi jeg stoler på min egen, og andre godt bekjentes, erfaring (som sier meg at TTH kan vaskes og brukes i flere sesonger uten å se brukt ut og holder barnet mitt tørt og varmt) langt mer enn jeg noen gang har stolt på en test som er trykket i Foreldre og Barn. At folk gulper ned de testene som en guidline til hvor og hva de skal handle kan ikke jeg forstå.
Jeg går forresten rundt i CG jakke. Selve parameteret for hvor lite sosial omtanke man kan ha :knegg:
Og min datter på fire elsker den (arvede! :snurt:) joggebukseaktige buksen fra Jacadi (dyrt, fransk motemerke for barn), mens jeg syns den ser shabby ut. :knegg:
Samme her. De testene stemmer ofte veldig dårlig overens med erfaringer jeg selv og andre har, jeg har også sett direkte feil eller veldig merkelige kriterier.
Men du sier jo at du ikke tror på meg når jeg hevder at det er tvilsomt at man finner billig tøy som er identiske med dyrt merketøy? :o
Jeg mener bare det, at folk sjelden kjøper merketøy kun pga merket. Alle vil vel hevde en slags suverenitet over det de velger å betale godt for, enten det nå er økologisk, etisk produksjon, god design, godt håndarbeid, funksjonalitet eller whatever. Da er det litt dumt å si at de som kjøper merketøy kun for merket er idioter. Det er jo ikke sånn at folk kjøper vinterjakke fra bergans til 3000,- om de mener de kan få tilsvarende på cubus til 399,-?
Du er på bærtur om du tror at du får billig jakke til samme kvalitet som en dyrere med "riktig merke". De ser kanskje like ut, men de er ikke det.
Populære, og gjerne dyrere, klesmerker oppstår da ikke ut av det blå fordi noen fant ut at de skulle tilbe merkelappen. Det er gjerne en kombinasjon av materialbruk, kvalitet, god design, produksjon (det er jo som vi alle vet mye dyrere å produsere ett plagg i ett vestlig land v.s. kina, det vil virke inn på prisen) og orginalitet som gjør at ett merke blir en merkevare.
Det er jo ikke slik at om man bare setter opp prisene på sitt nye klesmerke nok vil folk kjøpe det uten noen annen erfaring enn at det er dyrt, da må det være bra.
Du sier jo selv at kopier er identiske? Da får man jo faktisk varen mye billigere. (Og, nei, dette er ikke noe forsvar av kopier eller en oppfordring til å kjøpe kopier.)
Dessuten er vel ikke poenget at ting skal være identisk. Men likt nok burde jo være greit? Jeg har problemer med å tro at dongeribukser fra Levi's har mye høyere kvalitet enn mange andre typer dongeribukser som ikke er merke-dongeri. For eksempel.
Hvis de kjøper merketøyet kun fordi det er merketøy, så syns jeg det er idiotisk. Syns ikke du? Å betale ekstra for økologisk, etisk, etc, det blir litt annerledes, tenker jeg.
Men de kjøper kanskje Kari Traa-undertøy pga merket? Hvorfor koster en Björn Borg-boxershorts flere ganger mer enn en hvilken som helst annen boxershorts? Jeg nekter å tro at kvaliteten er så mye bedre.
Du ser ut til å mene at det er en en-til-en sammenheng mellom hvor mye ting koster, og hvor god kvaliteten er. Jeg er ikke enig, og flere tester ser ut til å ha en tendens til å være enig med meg. Men det hjelper jo ikke med tester når du likevel ikke tror på disse, så da kan jeg jo like godt bare gi meg?
Det er selvsagt sant. Men der spiller andre ting gjerne inn da. Acne er ett godt eksempel. Kvaliteten på noe av tøyet deres har aldri imponert meg men når det kommer til originalt, nært ikonisk, design og nyskapning er de jo utrolig dyktige og mange folk synes jo det også er en kvalitet og verdi i seg selv. Noe det jo er i mine øyne.
Nei, det gjør jeg ikke. Jeg er såpass opptatt og interessert i klær at jeg godt vet at man kan legge store summer på bordet og alikevel ikke få ett plagg av god kvalitet. Samtidig er jeg ikke der at jeg går rundt i en butikk med dyrere merkleklær og tenker "dette har de da på Kapp Ahl også!", for det er ikke slik det er. De har billige kopier. Helt greit, jeg eier flere av de også jeg, men det er ikke det samme. Og veldig ofte er det materialbruken, snittet og produksjonen som er den store forskjellen. Polyester v.s. silke, ren ull v.s. acryllblandinger, "dunjakker" med syntetisk fyll v.s. dunjakker.. Europa som produkssted v.s. Kina osv.
De testene du snakker om tar forøvrig hensyn til helt andre kriterier enn det jeg anser som viktig. F.eks. har de i mange år vektlagt pris, det gjør ikke jeg, i dette tilfellet. Det har ført til at Friends-dressen til Coop har vunnet testen flere ganger. Den er sikkert grei, men den veier mye mer, er tykkere, stivere og langt mer ukomfortabel enn f.eks. TTH som jeg foretrekker og vet er bra. De har også slaktet de barnevognene jeg har brukt og vært veldig fornøyd med, og vogner jeg vet jeg aldri hadde vært fornøyd med har vunnet.
At jeg stoler på egne erfaringer når det kommer til dette v.s. ett blad hvis tester stort sett bygger på, i mine øyne, helt irrelevante kriterier er vel intet annet enn naturlig?
Jeg er veldig enig i det meste du skriver, VR. Har likevel lyst å påpeke at f.eks Bergans produserer i Kina og det er jo regnet som et kvalitetsmerke. (Selv om mannen byttet sin nye dunjakke 3 ganger fordi den manglet dun enkelte steder.)
Nå skrev jeg vel mest om hvordan jeg leste det Fnatten skriver. Og hvorfor jeg synes hun har noen poeng. Andre leste det annerledes og hvem som har bommet og evt. skjønt hva hun ville frem til er det vel i grunnen bare Fnatten som kan svare på.
Hva mitt ståsted angår så har jeg vel i grunnen delt erfaringer som ikke veier så veldig tungt på verken den ene eller den andre siden av diskusjonen. Uten at akkurat de erfaringene skulle være så viktige. Men jeg har opplevd at det ikke er blant de pengesterke kjøpepresset kommer, at det å ha et valg har mye å si for opplevelsen av f.eks. lavt forbruk og at ny garderobe ikke hjalp det spor i en mobbesituasjon der klær og penger før hadde vært tema. Fordi det jo egentlig ikke var det situasjonen handlet om. Det er med andre ord en del anekdotiske observasjoner og ikke så mye konklusjoner over innleggene mine i denne tråden, tror jeg. Jeg er mer på drøftesiden. I alle fall opplever jeg meg selv slik her, men jeg kan selvsagt være i utakt og fremstå annerledes enn jeg trodde. :vetikke:
At slik mobbing ikke forkommer her, kan være som Teflona, Niobe og flere en inne på, nemelig at alle har likt. Vi kjører SUV eller stasjonsvogn, CG eller PJS jakker, bor i enebolig eller delt bolig fordelt på ett svært geografisk lite område, barna har dresser fra T2H, Troll, POP eller HH. Det er ikke en familie som sliter synlig, det er ikke et barn som ikke har Norsk som morsmål.
5 åringen min forteller at de har sammenlignet logoer på klærne, og hvem som har klær som henne.
Barna i dette området, er ikke trent på annerledes i det hele tatt. Jeg mener at ingen skal begrenses i sin adferd og preferanser, men barna våre skal ikke kritisere de som ikke er og ser like ut.
Vi har fire T2H dresser, angrer ikke på noen, alle blir brukt av to barn og solgt etterpå. Friends skoene tanten kjøpte, har dårlig pusteevne og gir svette føtter. Det har vi ikke opplevd før. Friends har flere ganger vært best i test.
Men man trenger jo ikke like mye kvalitet på alt da. Mye rimelig tøy holder seg også godt i den perioden det skal brukes. Man man jo heller kjøpe dyrere enkeltplagg som skal tåle mer og/eller vare lengre. Vi kjøper Reimadresser fordi vi har erfart at de er lette, tåler en del og kan dermed arves av søsken. Mens mye annet er i helt andre prisklasser. En finkjole til et barn til 199 og en til 699 - hvem bryr seg om den voldsomme kvaliteten. Brukt sporadisk en kort periode, og tåler finvask. Så lenge utseende på plagget er fint og barnet selv liker det, så er det vel bra nok? Mens enkelte rett og slett kvier seg for å kjøpe rimelig. At det ligger en slags fallitterklæring i det. "Jeg er en som kjøper kvalitet (les: dyrt) jeg". "Det representerer den jeg er". Eller de som "ikke er komfortable med å kjøpe brukt/arve tøy". Igjen så ligger det noe ved en slik handling som indirekte reduserer deres verdi. De er ikke nødvendigvis de som tjener mest. Men på en eller annen måte så anser de det som noe de ikke skulle måtte behøve. De er bedre enn som så. De gjør mer reflekterte og riktige valg, enn bermen (satt på spissen). Jeg husker godt hun ene på luksusfellen, så var av denne typen. Jeg ble på en måte fasinert over henne. Helt fastlåst i sin virkelighetsoppfatning. Hennes innkjøp definerte på en måte henne som person. Men som man så, blir man for ensporet og ikke tjener i forhold til hva man må ha, så kan det ødelegge økonomien. I tillegg vil jo slike holdninger kunne forplante seg. Hva er bra nok her i verden? Kun det "beste"?
At folk med god råd har mulighet til å kjøpe dyre klær, og følge opp en del av barnas ønsker forstår jeg dog godt. Spesielt når barna blir så store at de har egne meninger. (1000 kr på en bukse til en 4-åring som han kan grise ketchup på, forstår jeg derimot ikke så godt.) Men samtidig så skal barna jo klare seg selv en dag, og må få et forhold til forbruk. Vår familie trenger ofte mange ting. Da kan vi ofte ikke kjøpe én dyr ting, og skippe alt det andre. Da må man gjøre en avveiing. Enkelte ting er viktigere enn andre, og noen ganger så må vi legge oss på den gyldne middelvei og tenke at dette er bra nok. Som regel er det også det, og vel så det.
Jeg er jo en av dem som tenker i mitt stille sinn at folk er ganske tøysete som kjøper Ralph Lauren eller Burberry til babyer, som varer i 2 måneder hvis man er heldig (og som i tillegg er langtfra min smak). Jeg mener, uansett hvor rik jeg blir, så har jeg bedre måter å bruke de hundrelappene på, liksom. Derfor synes jeg jo ikke det gir det minste status heller, det bare rykker litt i munnviken. Det samme gjør jeg egentlig over de 1000-kronersluene også; det finnes ingen sjanse i blåisen at de er verdt prisforskjellen.
Men når det gjelder f.eks. vinterdresser, så er det litt flere ting som spiller inn. Differensialkostnaden er for så vidt signifikant, men den relative prisforskjellen er likevel for min del ikke verdt tiden jeg må bruke på å finne ut hvilke av billigvariantene som faktisk er like gode som Reima (som jeg har kjøpt mange av, og vet hva står for). I tillegg så er jo merkostnaden HVIS jeg ikke blir fornøyd like signifikant, minst (siden jeg stort sett klarer å få en Reima på salg, og det gjør jeg jo ikke hvis jeg må akutt ut og kjøpe ny dress i desember fordi billigdressen ikke holdt mål). Da er risikoen og merarbeidet ved billigkjøp såpass stor at det ikke er verdt prisforskjellen.
Enig med Candy. Grunnen til at mine barn har Bargansjakke og Goretex/Sorellsko er at det er kvalitetsprodukter som holder dem varme og tørre. Hadde jeg funnet billigere jakker og sko som gjorde det samme, ville jeg gått for de produktene, selvfølgelig. Men jeg er heldig som har råd til å kjøpe de få dyre plaggene ungene har, jeg er fullt klar over det.
Bergans er relativt dyrt, har god kvalitet og er sånn passe fornuftig. Det gir litt sånn "marka-cred", i motsetning til Burberry-jakken som derimot passer bedre på Pascal lørdag formiddag. Og barn i fattige familier kommer uansett aldri til å få klær fra noen av disse produsentene.
Akkurat det er faktisk et poeng. En merkejakke kan faktisk være overkommelig selv for enkelte økonomisk vanskeligstilte familier som f.eks sparer over lengre tid, bruker julegavepenger, spiser havregrøt til middag i tre uker eller hvasomhelst, mens stort hus, fancy bil, dyre ferier, kostbare fritidsaktiviteter vil uansett være helt uoppnåelig.
Det kan hende, men her snakker vi vel om barn? Jeg tror ikke de har så mange tanker om hva som burde vært prioritert eller ikke. Jeg synes f.eks en Bergans-jakke på vestlandet er en fornuftig prioritering, ikke målt opp mot mat på bordet, men målt opp mot en del andre ting.
Orker ikke å lese hele tråden. Det er ikke særlig sparking verken opp eller ned her vi bor, her kan man visst kle seg i hva man vil så lenge familien har holdt til i området i tre generasjoner eller mer :nemlig: folk er rause sånn.
Men "cubus-barn" er ikke noe nytt begrep. Jeg så en dokumentar om det en gang (eller det kan ha vært bare et innslag, men det gjorde inntrykk) på nrk. Det kan ha vært fem-seks år siden. Det var ganske sprøtt å høre hva de ungene sa.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
