Input sa for 13år siden:

Nei, men etter selve dåpshandlingen, blir jo ungen vist frem til menigheten og presten babler litt om at man må be for den og sånne ting. I hvert fall her.

rine sa for 13år siden:

Det må da være helt supert? Man lærer mye om tradisjon og norsk kultur + at det vel er et av læringsmålene i RLE, og så slipper man forskynnelsen, som, hvis jeg har skjønt det riktig, er det store ankepunktet i hele skolegudstjenestedebatten.

Niobe sa for 13år siden:

Dåpsgudstjenestene har i utgangspunktet mye lenger og mer omfattende liturgi, og det tar det litt tid når fire dåpsfølger skal rigge seg til og rigge seg ned igjen. Og noen prester presenterer barnet for menigheten etterpå, ja. Dåpssalmen skal synges. Det tar tid, ja. :nemlig:

ElinM sa for 13år siden:

:nikker:

Det må da være det beste alternativet, spør du meg. Enten får ungene oppleve en gudstjeneste IRL, med den læring det gir, samt med den forkynnelse det måtte medføre. Eller så får man lært om det teoretisk. Da får man ikke den førstehånds opplevelsen det er å faktisk være tilstede, men man slipper unna forkynnelsen. Det er i mine ører de to mest likeverdige alternativene.

Lavender sa for 13år siden:

Barna våre er ikke døpt, fordi vi bruker ikke kirken og det blir feil for oss å skrive barna inn i menigheten.

Når eldste er skolebarn neste år får hun gjøre som hun ønsker, vi legger ikke noen føringer for hva hun skal mene og tro. Det er godt mulig jeg blir med hvis hun velger gudstjeneste.

Inagh sa for 13år siden:

Rekorden jeg har vært med på - en veldig varm sommerdag - var 13 dåpsbarn. Det var et eneste langt, kjedelig, mareritt, og det var en av de få ganger jeg har vært lykkelig fordi jeg ikke har bunad. :humre:

Og sånn ellers er hverken Guttungen eller Lillemann døpt - vi så ikke det store behovet for å stå og lyve i kirken om å oppdra barna i den kristne tro, når vi slett ikke har til hensikt å gjøre dette.

Tallulah sa for 13år siden:

Nei, jeg syns ikke det. For skolegudstjenesten er ikke en del av undervisningen siden forkynnelse ikke er en del av undervsningen. Hvorfor skal da de andre elevene ha undervsining i noe de burde lære i RLE ellers, uansett?

Lavender sa for 13år siden:

Eller 6 dåpsbarn 10. søndag etter Pinse, Høymesse. Jeg var gravid, satt på pinnebenk og hadde ullkjole. Det viste seg å bli en varm god sommerdag i Trondheim. Og det barnet har aldri vært i kirken etter dåpen.

Fjols sa for 13år siden:

Syns det tok lang nok tid jeg,ihvertfall siden vi var nr.6 i rekken.
Og barnet ble presentert etterpå.

Inagh sa for 13år siden:

Det tar i hvertfall gudsjammerlig lang tid når hvert enkelt dåpsbarn først skal døpes, så presenteres for menigheten, så skal vi synge et vers av en eller annen dåpssalme, og så er det neste unge og samme suppa. Legg til 13 unger, da - og halve søndagen går med. Galskap! :knegg:

Dronningen sa for 13år siden:

Jeg synes ikke det er rart at ikketroende kan reagere både med nysgjerrighet og overraskelse over dette. Barn forholder seg jo ofte til det foreldre sier som en sannhet. Både julenissen, tannfeén og påskeharen er jo elementer man tror på i perioder. For noen er jo religion også delvis eventyraktig, og tolket som menneskers forsøk på å forstå og tolke verden i tidsepoker før de visste om noe annet. Finne mening med ting. "Før i tida trodde de at..." et.c. Så at noen får presentert vitenskapelige fakta først, og så velger å utvide forståelsen med "noe mer", tja... det er litt rart. Men jeg hører de forklarer det og at de trenger det. At det er noe som mangler. Men siden man selv har kommet til motsatt konklusjon, - at verden er den den er ut fra naturlige årsaker, så kan det være vanskelig å forstå. Fordi man nettopp sammenstiller dette med tanker fra fordums tider, og at man vet mer i dag.

Lykken sa for 13år siden:

Jeg bestemmer for mine barn at de skal gå på julegudstjeneste før jul. Litt fordi jeg synes det er en hyggelig tradisjon som jeg selv er vant til med både skole og familien min og fordi jeg ikke synes forkynnelsen er "farlig" eller voldsom.
Min datter kom hjem etter mandagens skolegudstjeneste og kunne fortelle at de hadde sunget mange fine sanger og hørt på hyggelige historier som hun ikke helt husket. Sønnen min var syk den dagen, så han "slapp".
Vi har forøvrig pratet en del hjemme om at noen tror og noen tror ikke og at begge deler er greit.