Jeg er ny som mor til skolebarn og det er mange av de rundt meg også. Nå kom brevet om skolens juleavslutning og vi må velge om hun skal i kirken eller gymsalen (de har et alternativt opplegg det ... som jeg antar er fullgodt med kirken). Vi har fått agenda for begge og de ser egentlig veldig like ut, men jeg antar at prestens tale i kriken inneholder litt om kirkens julebudskap.
Snuppa vil i kirken i år, men noen av naboene er mer i tvil og jeg ble i tvil sammen med dem, så derfor spør jeg.
Hva velger du? Og hvorfor?
Jeg forsøkte å være nøye med å ikke skrive at det var foreldrene som valgte. Med du/dere i spørsmålsformuleringen, så mente jeg at ungene var inkludert i begrepet "dere".
Oppvokst med å gå i kirken med skolen selv. Ikke sett på det som negativt. Barnet her går i kirken med barnehagen. Hva er det som gjør at du er i tvil, er det noe med presten?
Hva er det å tvile på? Her får barna velge selv. Jeg finnes ikke i nærheten kristen, er aldri i kirken, ei helle medlem der. Barna får uansett velge selv og nest eldtse er ofte både i kirken og i Filadelfia. Helt upoblematisk i grunn.
Min sønn skal i kirken. Nå har vi ikke fått noe brev ang dette enda, så jeg vet ikke hva et evt alternativt opplegg kommer til å bestå av.
Jeg velger kirken fordi jeg liker presten. :knegg: Det var litt useriøst, men også litt seriøst,vi har en flott prest som har humor og glimt i øyet. I tillegg husker jeg selv at jeg alltid syns stemningen i kirka var så flott på juleavslutningen.
Vi ser på oss selv som kvasi-kristne. Så når snuppa sa at hun ville i kirken, så var det helt greit for oss. Vi har fått ny prest i kirken vår, men vi antar at hun som er nå er grei nok.
Men en del av naboene våre er uttalte ikke-troende. Det var de som var i tvil. Første gang barnet er i en kirke bør kanskje foreldrene være med? Eller kanskje ikke?
Ateistfamilie- barna skal ikke på skolegudstjenesten. I fjor var det så å si alle i klassen som skulle i kirka, men storesøster har syntes at det var helt uproblematisk å ikke være med. Hun er liten ennå, hun har ikke satt seg inn i religiøse spørsmål ennå og er dermed farget av at vi foreldre ikke tror på gud og ikke går i kirken. Hvis hun tar et aktiv standpunkt til noe annet senere må hun selvsagt få gjøre det.
Jeg forsøkte å være nøye med å ikke skrive at det var foreldrene som valgte. Med du/dere i spørsmålsformuleringen, så mente jeg at ungene var inkludert i begrepet "dere".
Jeg er ikke kristen, men barna mine har deltatt på julegudstjeneste både med barnehagen og skolen.
Ser på det som helt uproblematisk.
Så lenge de vil det selv, er det helt greit for meg at de deltar.
Våre barn går i kirka. Det er på ingen måte et prinsipp for meg at de skal skjermes fra det kristne budskapet, selv om vi foreldre er ateister. Tvert imot tenker jeg at kunnskap om kristendommen er nyttig, og jeg har selv merket at jeg har har noen hull der, som antakeligvis stammer fra at jeg ikke hadde kristendomskunnskap på skolen selv (selvsagt fikk jeg mye annet positivt, det er klart). Og antakeligvis er det mye mer spennende for barn å tilegne seg denne kunnskapen i en stemningsfull kirke enn å lese fra ei bok. Min eneste betenkning er om barna skulle "utsettes" for en svært konservativ og lite filtrert prest, og jeg vet vi har en av den sorten her i sognet. Det har jeg løst ved å ringe menighetspedagogen og spurt hvem som skal lede gudstjenesten, og hver gang har det vært en av de yngre prestene som har ledet den. Nå vet jeg ikke riktig hvordan de legger opp dette for skolebarn, men for barnehagebarn har de i alle fall et kjempespennende og godt gjennomført opplegg i kirka her.
Så konklusjonen: Ja, mine barn går i kirka. Kristendommen har hatt en stor innflytelse på vårt samfunn og er en viktig del av får historie, og det trenger barna kunnskap om. Jeg ser ikke poenget med å skjerme barna fra kristendom, like lite som jeg vil skjerme dem fra andre religioner.
Naboene gir jeg blaffen i. De vet neppe mer om hva som skjer der enn deg. Vet ikke hvordan det er der dere bor, men her går ikke flertallet i kirken til vanlig. Kanskje opp mot 10% på julaften? Så det sier seg selv at de fleste kommer dit første gang med barnehagen eller skolen. Uproblematisk, sånn jeg ser det.
Vi er "tradisjonskristne", dvs vi har døpt barna, vi giftet oss i kirken og syns det er koselig med type juleavslutninger eller julekonserter i kirken. Barna blir ikke spurt (enda) og deltar på juleavslutninger i kirken.
Jeg stemte Noe helt annet, for jeg lar ungene bestemme selv. De vet godt at jeg ikke er religiøs og at vi ikke er medlem i statskirka, men de vet også at hvis de vil i kirka er det helt greit for meg nå som de er så store (da de var mindre syntes jeg det var mye mer problematisk, så i barnehagen deltok de ikke på barnehagegudstjenestene). De fleste gangene bestemmer de seg for alternativt opplegg på skolen (som varierer veldig fra gang til gang), men de har vært med i kirka noen ganger, begge to. Tror jeg, i hvert fall. :gullfiskhukommelse:
Humanetiker. Her må de som ønsker at barna skal være med på julegudstjeneste i gymsalen levere inn lapp. Eldstemann fikk velge hva han ville og valgt til slutt ikke å delta. Det er vanlig klasse for de som ikke deltar.
Det betyr da virkelig ikke at man "skjermer barna fra kristendommen" når man ikke ønsker at de deltar i gudstjeneste? :knegg: Jeg kan ikke helt se at læring om religion betyr at man må delta i forkynnende arrangementer.
Skolen vår har et felles opplegg. De går i fakkeltog sammen til samme sted, men gruppene deles opp vel fremme. De som skal i kirken går inn dit og de som skal ha alternativt opplegg går i et nabolokale. De kjører samme tema, men selvfølgelig med forskjellig utgangspunkt.
Vi sender barna i kirken, mest fordi det er tradisjon.
Neida, jeg ser selvsagt det. Men jeg har reagert på at mange, ellers så åpne personer, har store problemer med at barna skal gå akkurat i kirken. Noe sier meg at det hadde stilt seg helt annerledes med et tilsvarende opplegg i et budistisk kloster, men jeg vet selvsagt ikke.
Jeg har også store huller i kristendomskunnskapen min, merker jeg når jeg ser på temaene ungene mine (5. trinn) jobber med i RLE. Og det til tross for at jeg hadde kristendom i alle år i grunnskolen og hadde toppkaraktererr. Det har bare sklidd rett ut igjen fordi jeg ikke fantes interessert. :knegg:
Jada, jeg skjønner hva du mener. Men jeg irriterer meg like mye over det evige spørsmålet : "Hva er dere redd for da? At de kan bli kristne? " når vi sier at barna våre ikke deltar i julegudstjenesten. :herregud:
Vi er ikke religiøse, og lar ungene velge helt fritt selv. I år har begge valgt det alternative arrangementet i stedet for kirken. De velger nok etter hva vennene velger.
Hiawata gikk i i kirken i fjor, etter delvis press fra sin ateistmor. Jeg syns det var greit at han fikk det med seg, og kan nå ta et velbegrunnet valg.
Hun kan velge selv, begge deler er OK. Akkurat som det hædde vært OK å være med på arrangement både i moské og synagoge. Tidlige i høst hadde menigheten noe arrangement etter skoletid, en gang i uka. Da var Storesøster en av to jenter i klassen som ikke ble med på dette, eget valg.
Skolegudstjenestene her rullerer på de ulike kirkehøytidene, så i år tror jeg det er pinsegudstjeneste, i fjor var det gudstjeneste til påske.
Jeg svarte noe annet, og forteller her: Her er vi en kristen og en ikketroende forelder, og av skolebarna regner en seg som kristen, mens den andre er veldig klar på at han ikke tror på noe guddommelig. På gudstjenestedagene blir det da til at den ene ungen går i kirken, mens den andre, etter eget ønske, skal ha alternativt opplegg. Alternativene skolen tilbyr er svært tilfeldige, lite planlagt og knapt opplyst om. Oppleggene tilfredsstiller ikke kravene fra utdanningsdirektoratet i det hele tatt, så der er jeg blitt masete mor på foreldremøter og i fau. Jeg er nysgjerrig på hvordan alternative opplegg ser ut på de skolene som gjør dette på skikkelig vis. Synes slikt er vanskelig, for livssynsnøytrale markeringer er ikke nødvendigvis så enkelt som at man tar ut kristendommen av julefeiringen, og holder seg til på låven sitter nissen ++. Det er jo en del grupperinger som heller ikke skal synge om nisser og tusser o.l. så hva står man igjen med for å få til at markeringen skal favne alle? Blir glad om noen har eksempler. :)
Julegudstjeneste er han med på -jeg er troende. Men de er ikke i kirka. Presten kommer til skolen -gymsalen. Vi kan ikke velge mellom gymsalen eller kirka. Tror de som ikke skal være med på gudstjenesten er på klasserommet og gjør noe annet.
Vi går ikke i kirka til vanlig. Kun når det er noe spesielt som konfirmasjon o.l.
Hans første møte med kirka (ser bort fra dåpen) var når han fikk 4-årsboka i barnehagen. Da var vi i kirka i flere timer og så med på gudstjenesten til slutt.
Han velger så klart selv om han vil være med, men han har aldri sagt at han ikke vil på julegudstjenesten.
Vi har to skolebarn og de velger selv, de har valgt å være med i kirken de første årene av barneskolen, senere har de valgt det alternative opplegget på skolen. De må ha med melding fra foreldre om de velger det alternative opplegget, dette gjelder alle elever under 15 år.
Her det skolegudstjeneste. Jeg aner ikke om det er et alternativ, men jeg regner nesten med det. Jeg har som "default" at ungene skal på skolegudstjeneste, men den dagen de eventuelt kommer hjem og sier at de ikke vil, så får vi ta den diskusjonen da. Jeg kommer ikke til å tvinge de.
(Jeg har aldri skjønt hva som er så fælt med å delta på en gudstjeneste selv om man ikke er troende. Man blir da ikke spontant omvendt av en vanlig norsk preken?)
Mine hadde nok gått i kyrkja uansett då, og dei bestemmer sjølv. Eg er agnostiker, men storesøster er kristen. Lillesøster tror visstnok på Gud, men ikkje på Jesus så ho vert vel jøde ho då. Ser for meg mange interessante søndagsmiddagar framover. :humre:
Eldstejenta mi valgte alternativt i 7 av 10 skoleår. Vi er ikke kristne/religiøse, og jeg ser helst at mine barn ikke deltar i religionsutøvelse i regi av skolen. Men, det er helt opp til dem selv.
Jeg spurte Storesøs på 13 år nettopp nå, hun svarte at det ikke er særlig kult å måtte sitte å høre noen snakke om noe hun absolutt ikke tror på og som hun til og med blir ganske irritert av å måtte høre så mye tull om. Dessuten føler hun seg bare falsk og fake hvis hun gjør det. Og alle vet jo uansett at hun ikke tror på alt det derre, så det er ikke noe poeng i å late som. Så det så.
Det hadde ikke stilt seg annerledes, nei. :hehehe: Jeg synes ikke det er noen forskjell på å delta i religiøse aktiviteter i en kirke, moske eller buddhist-tempel.
Jeg har imidlertid ikke bestemt meg for om Kløver skal få velge selv, eller om vi sier hun skal gå på alternativt arrangement. Nå er hun blitt så reflekterende rundt dette i det siste, at jeg ikke har noe problem med å sende henne i kirken. Hun vet godt at vi ikke tror, og jeg snakker med henne om hvorfor jeg ikke tror, men at andre har lov til å tro hva de vil.
Der setter datteren din fingeren på noe av det jeg selv opplever når jeg er i kirken. F.eks. når man skal be. Da føler jeg meg litt malplassert og vet ikke hvor jeg skal gjøre av hendene mine og sånn.
Jeg er ikke redd for at hun skal bli spontant omvendt av å høre på en preken, men når noen forteller om ting som kan være litt skremmende, som om det er sant, så kan man bli litt redd (og så er ikke jeg eller pappaen der og kan korrigere). Hun får høre av andre barn at hun ikke kommer til himmelen hvis hun ikke tror på Jesus, og selv om det ikke er det presten sier direkte i en skolegudstjeneste, så fremstår jo budskapet om Jesus som noe hun burde tro på. Men som sagt så tror jeg at hun tåler det nå som hun reflekterer rundt dette selv. I fjor, i barnehagen, hadde jeg nok vært tydeligere på å ikke sende henne i kirken.
vi er ikke troende, men deltar på en del arrangementer i kirken. Lillesøster synger i kirkekoret blant annet.
Vi får lapp med påmelding hver gang det er gudstjeneste og jentene velger selv. I år skal lillesøster i kirken og storesøster på alternativ samling.
Og, siden jeg aldri kan dy meg. Problemet med skolegudstjenester er ikke at barnene tar skade av å gå i kirken, men at skolen fremmer en holdning om at religion skal være noe som skiller barnene i ulike grupper. Jeg synes at man kunne holde seg til informasjon om religion og ikke religionsutøvelse i skolen. Jeg hadde ikke hatt noe imot at de besøkte ulike gudshus, men jeg liker ikke at de skal delta i religiøse seremonier. Det synes jeg at de foreldrene som er opptatte av det kan gidde å ta dem med på selv.
Jeg ser det ikke nødvendigvis som at man "later som" fordi om man sitter der? Og man hører da titt og ofte at folk snakker om noe man ikke tror på eller ikke er enig i, uten at man reiser seg og går av den grunn?
Det er ikke noen kampsak for meg at verken barn eller voksne skal gå på gudstjeneste uten at de har lyst, for all del.
Vi er ikke religiøse, og har alltid sendt ungene på alternativt opplegg. (Med unntak av ett år, da 6. klassene har ansvar for skuespill i kirka og det ville de være med på.)
Da de ble gamle nok til å velge selv, har de også fortsatt å velge det alternative opplegget.
Jeg husker ikke helt, men et år tror jeg temaet var "Lysfest" og så ble det snakket om det på hver sin arena. Nå har jeg aldri deltatt selv på disse tilstelningene, det er mormor som følger dem i kirken.
Vi er ateister, og Malin fikk velge selv i år og valgte å ikke gå i kirken. Tidligere har de vært på julevandring i kirken, med kostymer og greier, og det har vært helt i orden så da har jeg bestemt at hun skulle være med. I år het det julegudstjeneste, og da lot jeg henne bestemme selv.
Jeg er motstander av at gudstjenester skal brukes for å markere noe som helst i offentlig skole, og kommer til å si nei på ungens vegne inntil hun eventuelt protesterer relativt hardnakket.
Jeg regner meg selv som delvis kristen, dvs at jeg i alle fall har en tro i bunnen. Jeg synes videre at å ta en tur til kirken før jul like mye kan sies å være en del av kulturarven.
Veldig godt sagt. Jeg synes i tillegg at det er irriterende at det er så stort fokus på at "alle har forskjellig tro", samtidig som det er veldig lite rom for folk som faktisk ikke har noen tro. Skolene er svært tolerante overfor elever med ulik trosretning, men jeg savner den samme toleransen for familier som ikke har noe tro i det hele tatt. Det tas nesten som en selvfølge at alle har noe religiøs eller i det minste spirituell interesse.
På skolen vår så må alle levere lapp hvor man enten krysser av på kirken eller juletilstelning i gymsalen. Jeg vet ikke hva skolen velger for de ungene som ikke leverer lapp.
Eg er på linje med Blå. Mine barn veit godt at vi ikkje trur på gud, og vi har snakka mykje om det. Dei har også fått vite at dei kan tru på gud og det som Jesus sa, om dei vil. Og at bestemor trur på det. Eg skal likevel innrømme at eg har eit svært anstrengt forhold til kristendom, og eg har enno ikkje funne heilt ut av korleis eg skal takle og handtere alt det kristne som snik seg inn i skulen. Mine barn får velge om dei skal vere med. Jenta var med i fjor, og vil ikkje i år, for det var "dødskjedelig" :rolleyes:. Eg føler meg veldig tolerant når eg nesten prøver å overtale henne til å gå, fordi alle veninnene skal, og kanskje vil ho angre på det seinare. Eg vil anta det er 3-4 barn som ikkje deltar i kyrkja.
Hos oss har det ikke vært gudstjeneste de siste årene,så jeg vet ikke hva det blir til i år. Vi får all informasjon på Fronter,og det er ikke lagt ut noe der ennå,men blir det gudstjeneste til jul,skal jentene få velge om de vil gå eller ikke.
Vi har store skoleunger (5. og 7. klasse) og etter litt diskusjon i heimen har vi kommet frem til at de bestemmer selv. Alternativet skolen har er ikke helt reellt, det er vanlig skole med en assistent. Mitt eldstebarn blir det eneste med ikke-muslimsk bakgrunn som deltar på skolen.
Her har begge valgt å gå i kirken. Største har valgt kirken hvert år og i alle fall i år for da skal de ha "underholdningen" under gudstjenesten med blokkfløytespill og div. musikkinnslag. Minste hadde julespillet i fjor og ville så klart være med. I år har han også valgt kirken. Vi er kristne, men ikke kirkegjengere og er der kun ved spesielle anledninger og julaften. Mannen er oppvokst med pinsemenigheten men meldte seg aldri inn der selv og konfirmerte seg i kirken. Ungene har fått inn med morsmelka at det er mange som tror på Gud og Jesus, det er mange som tror på noe annet og noen som ikke har noen religiøs tro. Vi har ikke lagt noe føring for dem ang. hva de skal tro på eller ikke tro på. Største er ennå litt usikker på hva hun tror på, minste tror på Gud og snakker med han jevnlig. Om han får noe respons er jeg usikker på :knegg:
Ungene våre går i kirken på julegudstjeneste, både fordi de vil, men også fordi jeg sikkert påvirker dem til å ville det uten å egentlig tenke så mye over det. Det finnes gode alternative opplegg på skolen. Jeg er ikke veldig religiøs og pappaen til ungene er ateist, men jeg syns at tradisjoner og kunnskap om religion er noe man bør få med seg om man skal bli et godt og helstøpt menneske og sender dem gjerne både i kirka og i andre menigheter hvis det passer. Holder meg, og ungene, unna strenge religiøse menigheter uavhengig av religion.
Jeg er ateist og humanetiker, det samme er mannen.
Alle 4 barn velger selv hva de vil. I år var 6-åringene i kirken, mens 12-åringen og 15-åringen valgte skolen. Det er helt elendig alternativt opplegg her -de som er på skolen jobber med fredsprisvinnere og skriver en oppgave den dagen... Kooooooselig :niks:
Her får man ikke velge selv, altså om man ikke vil at man skal i kirken så må vi ta kontakt med skolen og så må de prøvde å finne et anternativ.vet ikke hvordan det funker på vår skole.
Vi er ikke troende og turbo elkser å gå i kirka på julegudstjeneste.
De er delt i puljer 1 til 3 i lag,da synger 1 klassen noe ,andre klassen forteller fra evangelien og tredje tenner adventslys og synger til det + en til sang.
veldig koselig:)
Han skal i kirken på fredag og enda en uke igjen på skolen da
Jeg synes julegudstjeneste er skikkelig triste greier, fordi det viser enda tydeligere at de som er annerledes til daglig er enda mer annerledes til jul. Vi ateister synes bare det er kjipt og ubehagelig med gudstjeneste, men til daglig sklir vi akkurat så mye inn i mengden som vi ønsker selv. Jeg husker hvor utenfor den ene muslimen i klassen min var til daglig, enda han var hvit i huden, hadde norsk som morsmål og var født i Norge. For meg var det uproblematisk å ikke være med på religiøse arrangementer, for jeg var en av flokken ellers. Han var den eneste andre som ikke var med, og men han var heller ikke med i gjengen ellers, sikkert fordi han ble for forskjellig fra oss på for mange måter. Han sa aldri noe, men jeg kan ikke tenke meg annet enn at det må ha gjort vondt å være utenfor - igjen.
Jeg vil ikke at skolen skal drive med ting som skiller ut enkeltelever som "særinger" på denne måten, jeg vil at skolen skal drive med sånne ting som alle kan være med på. Både til hverdags og til høytider.
Hverken mannen eller jeg er kristne. Likevel har jeg levert lapp på Lillemann sin skole om at han skal få være med på julegudstjeneste med skolen. Jeg tenker det kan bli en fin opplevelse for ham - med lys, lukter, lyder og fin musikk. Det skader ham ikke.
Guttungen sin skole har aldri gitt oss noe alternativ til julegudstjenesten. Der tror jeg man aktivt må si i fra at vi ikke ønsker barnet skal være med. Jeg på min side, syns det er ok at han blir med i kirken.
Jeg er vokst opp i et kristent hjem, hvor det ble lagt stor vekt på at det å tro eller ikke tro, er en avgjørelse bare du selv som person kan ta. Både broren min og jeg har valgt å ikke tro, og dette er alltid blitt respektert. Vi oppdrar Guttungen som ateist - spør han oss direkte, svarer vi at vi tror at Gud og Jesus er eventyr. Jeg ønsker likevel at Guttungen skal bli et menneske som er i stand til å ta egne avgjørelser. Ergo, om han skal kunne ta en avgjørelse på hvorvidt han ønsker å tro på kristendommen en gang i tiden, må han også ha en formening om hva dette innebærer. Dermed syns jeg det er helt greit at han blir med i kirken i regi av skolen. (Han kommer nemlig aldri i kirken i regi av mor og far. :knegg: )
Alle tre ungene mine skal i kirken med enten barnehagen eller skolen før jul. I barnehagen er det ikke noe alternativ side de har utvidet kristen formålsparagraf, så når foreldrene vil ha ungene sine der så må de bare være med på det som skjer. På skolen må vi levere lapp om de skal være med i kirken. Leverer ikke vi lapp så blir dem på skolen. Nå er lapp fyllt ut på begge jentene og de skal i kirken med skolen. Vi er i kirken innimellom ellers også en gang iblandt.
Hos oss er ikke skolegudstjenesten avslutning på noe vis. Det bruker å være noen dager før avslutningen. Det er et alternativt opplegg på skolen for de som ikke er med på gudstjenesten, jeg vet ikke hva dette består i. Mine deltar på gudstjenesten, det er det både de og jeg ønsker at de skal gjøre.
Avslutningen på skolen er helt løsrevet fra dette opplegget i kirken og foregår siste skoledag, da har de typisk en samling og en julelunsj hvor alle har med til koldtbord.
I år er ikke dette en problemstilling, ettersom Acsa&Ulvefars Hjemmeskole ikke arrangerer noen skolegudstjeneste. :knegg: Men vi skal muligens på en litt new age-aktig semispirituell solstice-markering i redwoodskogen, teller det? :p
Ellers velger vi alternativt opplegg, og mener som vanlig at forkynnelse ikke har noen plass i offentlig skole eller barnehage. Og da gir jeg piffen i om det er protestantisk, katolsk, buddhistisk, muslimsk eller jødisk tro som forkynnes.
Tror ikke skolen til Propellen skal i kirken jeg, det står ikke noe om det på ukesplanen for denne eller neste uke. Ikke har vi fått noe spm om det.
Vi er ikke kristne og står ikke i statskirken, Propellen er ikke døpt heller, men vil han i kirken om de skal det så får han gå.
Jeg har bestemt at barna mine skal på gudstjeneste fordi det er en kulturell greie jeg vil de skal ha med seg. Siden vi aldri går i kirken selv, utenom dåp/begravelse, er jeg takknemlig for at skolen tar denne biten.
Vi har snakket mye om religion hjemme, og forskjellen på tro og viten. Likevel ble det veldig vanskelig for litjtausa da presten kom og fortalte at han "visste" at alt det der med Jesus var sant, og la det fram som en sannhet at vi feiret jul pga det kristne innholdet. Den dagen ungene klarer å reflektere skal de få velge selv. Til da velger jeg å holde dem unna forkynnelse. Men vi går gjerne i kirka og kikker, og det er nok ikke mange unger på den alderen som kan så mange salmer som mine. Bibelhistoria kan de også, på linje med historiene om Tor, Odin, og gamle inuit-eventyr.
Jeg ville følt det som like feil hvis ungene skulle delta i en muslimsk bønn, eller en buddhistisk sermoni. Observasjon er helt greit, men deltakelse blir noe annet. Og det er det man legger opp til i en julegudstjeneste.
Guttungen fikk velge selv og ressonerte slik:
jeg er ikke medlem i kirken, jeg tror ikke på Gud og dessuten så var det alternative opplegget koselig i fjor, så jeg velger det.
Jeg synes ikke det er spesielt fælt å delta på en gudstjeneste (utover at det er rimelig kjedelig og benkene er kjipe), men jeg er prinsipielt veldig motstander av at forkynnende religiøsitet skal ha en naturlig plass i offentlig skole. Skolen skal være for alle, mens folk på fritiden kan ta med ungene sine på hva de måtte lyste av "denne troen er den riktige"-påstander med pynt & klokkeklang.
Det fæle ligger hovedsaklig sånn sett i at det tilrettelegges for - og til og med forventes på mange offentlige skoler - at ungene skal påprakkes dette. Uansett hvor koselig det måtte være.
Jeg synes det er viktig at det ungene får lære i regi av skolen er sant. Det skal ikke være tvil om at det som undervises er basert på vitenskap og kunnskap, ikke tro. Jeg mener en gudstjeneste, der noe som er tro blir formidlet som en sannhet, bryter med skolen sin rolle som kunnskapsformidler, og derfor blir helt feil.
Jeg kunne sagt meg enig i dette dersom presten stod i klasserommet og forkynte, men klarer ikke si meg enig i at det at skolen tar med elevene (de som ønsker) til kirken på gudstjeneste som det samme som at skolen sier at "dette er sant", heller at skolen sier "sånn er det i kirken". Jeg synes forøvrig heller ikke at skolegudstjenster bør være obligatorisk, slettes ikke, men jeg ser ikke noe problem i at det tilbys en gang i året, all den tid det finnes et skikkelig alternativ for de som ikke ønsker delta.
Jeg er enig med deg når ungene er store nok til å skjønne forskjellen, men det er ikke mine unger ennå. Jeg tviler litt på at litjtausa blir så reflektert på et lite år, men hvis jeg tar feil må hun gjerne bli med på skolegudstjeneste når hun blir skolejente neste år.
Vi er ateister, ungen velger selv. I år valgte han kirke fordi han hadde fått det for seg at forestillingen 5. trinn setter opp der var noe han ikke kunne gå glipp av. :knegg:
Etter hva jeg forstår er det ikke en gudstjeneste vår skole skal på (det er i hvert fall ikke slik det er framstilt i skrivet), mer en skreddersydd markering, og kirkebesøk i seg selv er helt uproblematisk for oss. Jeg synes likevel det er tullete med et opplegg de vet store deler av elevmassen ikke deltar på (skole i indre øst). Hvorfor ikke arrangere én markering, spare seg styret med å lage to og samtidig unngå den segregeringen som følger med?
Mine barn går i kirken hvis de vil. De er ikke døpt og jeg er ikke religiøs. Men de får være med i kirken hvis de vil. De er veldig klar over at jeg ikke tror på noen gud.
klassingen er litt forvirret for hun tror at man enten er kristen eller muslim. Jeg tror andre barn har fortalt henne det. Jeg prøver å forklare at det finnes mange religioner og at mange ikke tror på noen gud i det hele tatt.
Besøket i kirken er ikke skoleavslutningen. Det er noen dager før siste skoledag. Skolen har felles avslutning for alle, uten snev av religion.
Jeg er oppvokst med å gå i kirken med skolen og synes det er en fin ting. Barnehagebarnet går i kirken med bhg. Tror ikke skolebarnet skal gå i kirken, har ikke hørt noe om at de har noen kirketur, men om det er det så kommer hun til å gå. Begge barna er døpt, og eldste gikk litt på søndagsskole for noen år siden.
Vi er kristne, så valget er enkelt. Er heilt greit at det finnast alternativt opplegg, men eg trur ikkje nokon barn har vondt av å sjå korleis ei skulegudstjeneste, der elevane har mykje av regien, går føre seg. Presten har jo også enkel preike der Jesu fødsel stort sett er innhaldet, i tillegg er det mykje sang. Det er jo ein del av kulturarven den kristne tradisjonen, og eg trur ikkje eg har høyrt om nokon som har vorte truande pga ei skulegudstjeneste. Til samanligning kunne gjerne mine barn vore med i ein moske og sett korleis dei gjer ting der sjølv om vår familie er kristne.
Jeg kjenner jeg blir temmelig oppgitt når mennesker jeg i utgangspunktet så på som relativt intelligente tror at det bunner i at man er redd for at barna skal bli troende, og kommer med "er det så farlig da?"-uttalelser.
Vi er "høytids"-kristne. Jeg syntes det er koselig i kirken i julen, Frøkna spiller i kirken julaften. Og de går i kirken på juleavslutningen. Det er alternativer for de som ikke ønsker å benytte seg av det tilbudet.
På vår skole er ikke gudstjenesten selve avslutningen. Og det er jeg veldig glad for. Avslutningen er felles i klasserommet og uten religiøse føringer.
Jeg er veldig glad for at skolen har et fullgodt alternativ til gudstjenesten. Vi bor i Oslo indre øst, så det er mange som velger alternativet. Vi har fått tilsendt agenda for begge arrangementene slik at man kan foreta et reellt valg.
Det er bare litt rart at skolen tar seg bryet med to arrangementer, men det er kanskje litt vanskelig å la være når kirken ligger rett ved siden av.
Hos oss er det enten vanlig klasseromsundervisning eller gudstjeneste. På den positive siden er det ikke i format av en avslutning, det er to dager før selve avslutningen.
Personleg synes faktisk ikkje det er samanlignbart. Kan ikkje sjå at det er ein stor del av vår kulturarv eller noko ein må forhalde seg til i kvardagen, og som store delar av befolkninga er ein del av. Men, for all del, eg respekterer at andre har andre meiningar enn meg, og synes som eg tidlegare skreiv at det er heilt ok at det finnast eit alternativ.
Det er eg einig i. I vår barnehage er dei flinke til f.eks å feire id, med fest og dans og får vite litt om det. Dei har da muslimar som jobber i barnehagen som kan litt om dette og kan vere pådrivarar. Dette trur eg er ein viktig grunn, det er vanskeleg for nokon som kan lite om det, og aldri har vore med på slik feiring å skulle leie markeringa av det.
Vi er ateister, og jeg har ingen problem med at ungene deltar på skolegudstjeneste.
Det er fjerdeklassingene som står for julespillet, og jeg tror Frøkna ville blitt aldeles knust om hun ikke skulle få være med på å fremføre det, så det nekter vi henne selvsagt ikke.
Jeg kan ikke huke at det noen gang har blitt lagt frem som noe valg på skolen vår, for øvrig. Jeg vet selvsagt at man kan nekte å sende ungene på gudstjeneste om man ønsker det, men jeg aner ikke hvilket tilbud de så fall ville få og om det er vanlig å benytte seg av det.
Det har jeg ikke inntrykk av på skoler i Oslo i alle fall. De har blitt veldig flinke til å tilrettelegge så det blir en hyggelig samlingsstund for de som ikke ønsker å gå i kirken (som regel fellessamling i gymsalen med dikt, sang osv.)
Jeg er overhode ikke religiøs men vesla synger i koret på skolen og de har "hovedrollen" i kirken. Det er lite preken men stort sett elever som står for opplegget i kirken så jeg synes skoleopplegget i kirken før jul er mye bedre en hva barnehagen hadde.
Joa, men det er jo subjektivt. Jeg vil også mye heller prakke på unger statskirken enn OKS om jeg må velge, men jeg forstår ikke hvorfor noen av delene skal være et tilbud i den offentlige skolen.
Felles juleavslutning for alle burde være en selvfølge, og det gjelder enten det er én humanistunge i Nordreisa eller 90 % av klassen på Tøyen. Da er det våsete å blande inn kirken.
Jeg ville mye heller sendt mine unger i moskeen for å feire id enn på julegudstjeneste hos Oslo Kristne Senter. Egentlig håper jeg at skolen markerer id og andre religiøse høytider i tillegg til jul, men jeg tror egentlig ikke det.
Oi, ja, det var faktisk litt overraskende. Det var en selvfølge i barnehagen. (Jeg har nemlig ingen prinsipielle kvaler med å la mine barn delta i feiringer og markeringer av diverse religiøse høytider, så lenge det altså ikke innebærer deltakelse i religionsutøvelse med prest, bønn, imam og lignende. )
Kløver har landet på at hun vil i gymsalen. Enda jeg la frem både fordeler og ulemper ved begge alternativene. Men hun blir jo helt klart indirekte påvirket av sin mors livssyn, det kommer man jo ikke bort fra.
Nå har beskjeden om kirkegang torsdag kommet her, og Frøkna var helt klar på at hun ikke skulle, selv om det alternative opplegget er uklart og har vært veldig varierende. Herremannen er usikker; han heller mot å delta på det som flertallet av guttene er med på - hvilket i praksis vil si kirka for alle bortsett fra en. Han er nok mer opptatt av hva andre gjør og tenker enn det hun er; hun er en skikkelig individualist på godt og vondt. :knegg:
Ja, det høres jo absolutt ut som et skikkelig alternativ, gitt at det ikke er avslutningen for året. Avslutningen skal være for alle sammen sammen synes jeg. Vanlig klasseromsundervisning synes jeg ikke er et skikkelig alternativ, ei heller frilek i gymsalen eller "egenstudium" på skolebiblioteket som er varianter jeg har vært borti.
Det er rundt kirkehøytidstider jeg er som aller mest fornøyd med å bo øst i Oslo. Her har vi to helt likeverdige arrangementer, og begge er like godt besøkt. Derfor blir det veldig lett å la ungene velge selv.
Poden går på en privatskole der avslutningsdagen før jul starter med en gudstjeneste. Jeg vet at det er noen som velger å ikke sende barna sine på denne, men aner ingenting om det finnes noe alternativ for dem (det tviler jeg egentlig på at det gjør). Jeg er enig i at i den offentlige skolen bør det ikke være en obligatorisk deltagelse i en kristen gudstjeneste, og jeg synes dessuten Blå har et veldig godt poeng i at det er synd å dele opp barna etter religiøs tilhørighet. Samtidig har jeg personlig ikke noe problem med å sende Poden i kirken, enten det er i skolesammenheng eller ellers, selv om jeg ikke er kirkemedlem eller regner meg som kristen selv, og en privatskole er det jo frivillig å sende barna sine på, så jeg opplever det som helt greit.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
