Er det virkelig SÅ dyrt å begrave en man har kjær på en ordentlig måte? 90000 tilsammen for det som "må" til?? Jeg har aldri organisert en begravelse selv, men synes dette hørtes helt horribelt ut! Damen det er snakk virker jo ganske oppegående, og det hun har valgt i begravelsen høres jo fornuftig ut.
Er det noen som har noe erfaring å dele? må man regne med minimum 30000, men gjerne mye mer for å få et menneske i jorda? Og finnes det egnetlig noe alternativ? Hva gjør man med dem som er ateister feks?
Vi kom vel på rundt 50 k når min far døde i 2007. Så vidt jeg minnes var ca 25 k nødvendige utgifter og resten ble brukt på minnestund. Det er forferdelig dyrt. En venn av meg måtte ta opp lån når de skulle begrave sitt døde barn.
Vi betalte rett under 24.000,- da mamma døde, og da sparte vi i grunnen ikke på noenting, men vi hadde ikke minnesamvær etterpå. Hadde vi hatt det, måtte vi nok doblet prisen, tenker jeg. Vi hadde i tillegg gravsted og betalte bare for ny gravering og pussing av den gamle steinen.
Så ja, det er så dyrt. Det hun betalte for kisten var omtrent der de billigste kistene lå da vi begravet mamma, så det ser ikke ut som hun har overdrevet noe heller. Problemet er at man sitter der i sjokk og krise, alt må skje veldig fort, og man føler seg som verdens slemmeste menneske hvis man velger å ikke ha silkeduk til flerfoldige tusen i kisten. Jeg er veldig glad jeg visste i lang tid i forveien at mamma skulle dø, og vi hadde muligheten til å snakke om det og forberede oss på det, også økonomisk.
Jeg husker ihvertfall at et familiemedlem ble gravlagt, og man ble forespurt fra byrået om man ville ha "ansiktsklut". Det ville man, og vips - den kostet 900 kr.
Jeg har jo desverre fersk erfaring på området, og synes 90 000 var ekstremt dyrt. Vi brukte forøvrig samme byrå, men jeg bor i en mindre by.
Fakturaen kom på 38000, og var foruten alt rundt selve begravelsen inkludert annonser i aviser, blomster og kiste.
Minnestunden var utenom, og kostet 14000.
Det var helt uaktuelt å tenke økonomi oppi det hele, vi tok de valgene vi ønsket og følte at vi fikk god veiledning fra begravelsesbyrået.
Det er vel også slik at pårørende med inntekt under en viss sum kan søke om å få noe stønad fra NAV.
Begravelse er fryktelig dyrt, husker ikke hva svogeren min sin begrvelse kom på, men det var endel. Bare det å frakte han fra Trondheim å tilbake til Sunnmøre(ble fraktet med helikopter til st.olavs i full hast men døde på operasjonsbenken) kostet en god del tusen å sidenhan var så lang så passet han heller ikke inn i normal kistestørrelse så da måtte de ha dyrere kiste også.
Jeg vet at bestemor var ute med over 40 000 kr til hennes samboer`s begravelse for 5 år siden.
Og der var det ikke noe ufornuftig, helt ordinær gravstøtte, og ikke noe unødvendige ting.
Så ja, detkan virke som at å begrave noen faktisk koster mye.
Det er nok dyrt ja. Når tanten til pappa døde kom begravelsen på rundt 60000, og det var ikke noe fancy greier. Selve sermonien var i kapellet på sykehjemmet, og minnestunden var også på sykehjemmet, med snitter og kake.
30.000 høres ganske normalt ut i mine ører. Husker ikke nøyaktig hva vi betalte, men det var ca. 30-35.000 (barnebegravelse). Vi satte all jobben bort til begravelsesbyrået, vi var i sjokk og hadde ikke ork til å ordne noe selv. Vi hadde en helt "gjennomsnittlig" begravelse, men uten mat/minnesamvær.
Det eneste vi reagerte på da vi fikk regningen, var at vi var fakturert for solist. Men vi hadde ikke solist, fordi solisten ikke kunne framføre den sangen vi ønsket oss. Fikk strøket dette av regningen, uten noen som helst problemer.
Var også paff over at transport fra Rikshospitalet og hjem, var såpass dyrt.
Hvor mye får man i statsstøtte da, og hvor lite må man tjene for å få det? Det er nesten provoserende at det skal være så dyrt, i tillegg til at man må betale verdens mest provoserende avgift - arveavgift, og ofte må selge barndomshjem og hele pakken pga. den avgiften. Mange eldre sparer til sin egen begravelse, det burde være unødvendig. Altså, vil man ha baluba og masse ekstra så er det jo én ting, men selv en "vanlig" begravelse kan jo ruinere folk.
Vi betalte rundt 50 k da bestemor døde i høst. Da var det gravstein fra før, men det var et ganske stort minnesamvær hvor alle som ville fikk komme. Dvs 70-ish mennesker.
Jeg har ikke noen helt ferske tall å vise til for egen del, men at det kostet 60k når min tante ble gravlagt i sommer, det gjordet det helt sikkert (samme byrå som i link). Begravelse er dyrt, fryktelig dyrt!! :nemlig:
Dessverre har min familie hatt et dødsfall i slutten av 2011, og jeg fikk vite at gravferdstøtten var kun 15 000. Det dekker gravstein, en helt vanlig firkantet stein i sort granitt med et enkelt kors som eneste dekor og bare navn og datoer. (Gravstein til 7000, inskripsjon det samme! Hvem vil ikke ha navn på en gravstøtte?!)
Den avdøde hadde ikke nok penger etter seg til å dekke begravelsen, så uten disse pengene hadde arvingene måttet betale. Vi snakker her om en person som bodde på sykehjem uten å eie hverken bolig eller dyrere gjenstander enn en tv.
Det er veldig dyrt. Men om man ser på lista over hva de enkelte tingene koster, så er det mye man kan kutte. Man trenger ikke bruke 6000 på musikk og 12 000 på blomster og pynting osv.
Men det er klart dette er ting som skal avgjøres fort en av de første dagene etter dødsfallet og da tenker man kanskje ikke helt klart. Og man har ideer om hvordan en begravelske skal være, som kanskje innebærer både musikk, blomster og minnesamvær etterpå.
Mine foreldre hadde tatt seg av flere begravelser før, så de visste hva det kostet og hva de ville bruke pengene på. Det var nok en veldig bra ting den dagen vi satt i "sjokk" hos begravelsesbyrået og skulle planlegge min fars begravelse. Da hadde min mor "alt" klart og vi fikk ingen vanskelige avgjørelser eller overraskelser når regningen kom.
Leste akkurat dette stykket, og synes forferdelig synd i denne kvinnen.
Jeg vet ikke så mye om priser, men synes 90.000 høres helt vanvittig ut. Det som også er trist, er det som allerede har vært nevnt i tråden, og som Engelstad også sier: "Etter mitt skjønn utnytter begravelsesbyråene sørgende i en vanskelig situasjon. Jeg er svært overrasket over at samfunnet overlater oss til en bransje med en slik profitt-tankegang."
Det burde ikke vært lov å utnytte sørgende mennesker slik, og på den måten øke belastningen de allerede har.
Skal man ha minnessamvær i Oslo sentralt, noe som endel ønsker da de er fra Oslo, og de fleste som deltar er fra Oslo, så kan man plusse på en betydelig sum der. Leie av lokaler og mat koster. Vi hadde omtrentlig samme opplegg for min farmor som bodde på landet og en slekning av min mann. Det var 30 000,- kr i forskjell, og da sjekket vi det meste for å få presset prisen ned.
Jeg gravla min far i fjor(kjente ham ikke) men jeg fikk hvertfall rett under 20000 i støtte til begravelsen. resten har hans familie(brødre) tatt seg av. Hvor mye støtte du får kommer an på inntekten/formue til avdøde.... Her var det null på alt.
I teorien har Hattifnatten rett, men de fleste pårørende vil strekke seg langt for en gravstein. Istedenfor et trekors.
Hvis vi snakker om en kirkebegravelse, skulle man ikke ha noen som spiller orgel? Ingen blomster?
Billigste kiste, 6000. Billigste stein, 7000. Inngravering 7-8000. Her er vi allerede oppe i 21 000. Absolutt ingenting utenom. Frakt avhenger vel av hvor lang avstand det er.
Jeg håper min familie får 20 000, det er viktig å påpeke at teksten lyder:
Gravferdsstønaden er behovsprøvet og kan gis med opptil 20 652 kroner til å dekke faktiske og nødvendige utgifter til gravferden. Det er altså en søknad, og tungvint så det holder. Min søster var på gråten til slutt, og hun fikk høre at de bare fikk 15 000. Her er det forskjell på teori og praksis, tydeligvis.
Jeg tenke på dette da jeg skrev forrige innlegg. For det var en av de tingene som overrasket meg da jeg flyttet fra nord til sør. Da jeg vaks opp, var det aldri snakk om begravelsesbyråer. Det eksisterte ikke. Familie og slekt ordnet begravelsen selv, ut ifra hva de kunne bidra med. Kaffe etterpå ble gjerne holdt hjemme, eller i menighetshus eller bedehus dersom det var mange ventet til minnestunden. Dette har endret seg vet jeg, og med begravelsesbyre til stede i bygda, er det nok mange som benytter seg av det nå. Men jeg flyttet hit sør, opplevde jeg at å bruke begravelsesbyrå ble sett på som det eneste alternativet. Og da jeg hørte prisen (20-30.000) for den første begravelsen jeg deltok i her, ble jeg helt rystet.
(Jeg er klar over at det sikkert kan være geografiske forskjeller, her i sør også).
6000-7000 for transport må da være utrolig mye mer enn de faktiske utgiftene til byrået?
Lærerik reportasje ihvertfall, litt kjekt å være forberedt.
Musikk skjønner jeg heller ikke hvorfor man må ha, dette er vel ikke for organisten? Har ikke vært i mange begravelser, men har aldri hørt noen musikkinnslag utenom organist.
Nå fikk jeg bilder i hodet med kiste på tilhenger:knegg: :eek:
Mannen min eeeelsker å kjøre med tilhenger, så jeg håper det ikke er lov, altså:rolleyes:
Vi brukte Jølstad da pappa ble begravet i 2003, og vi kom så vidt jeg husker på litt over 50 000,- for en midt på treet dyr begravelse, hvis man tenker på valgene vi hadde. Vi hadde kun noen få til uoffisielt samvær for oss aller nærmest etter minnestunden, damen i artikkelen hadde over 70, det drar jo litt på utgiftene.
Jeg reagerer også på prisene til begravelsesbyråene. Men jeg må si at jeg reagerte minst like mye på at vi satt flere timer til sammen på Jølstad sitt kokvarme og gamle kontor i Lillestrøm (nå har de fått nye, tror jeg) uten å bli tilbudt så mye som en kopp med vann. Når man møter folk i krise og sorg, og bruker en del tid sammen, så er det minste man kan tilby et glass vann, synes jeg.
Jeg har vært med å betale på en begravelse hvor jeg ikke fikk bestemme noe om hvordan det skulle være, og jeg har betalt på en begravelse hvor jeg bestemte det aller meste. Jeg tenkte økonomi da jeg var med å bestemme. Jeg innrømmer glatt at jeg er så kynisk at jeg ikke ser poenget med å ha en kjempeflott, dyr kiste når man kan få en enkel hvit mange tusen kroner billigere. Kista skal stå fremme i en times tid så skal den enten i jorda eller brennes. Den døde bryr seg garantert ikke om hvor dyr kista er.
Den ene begravelsen fikk vi støtte til pga at avdøde ikke hadde noen verdier. Gravstønaden holdt til en god del av utgiftene, men vi måtte betale noe utenom.
Den siste begravelsen jeg var med å betale kom på rett i underkant av 40 000. Dette er uten minnesamvær.
Jeg tror jo dette er fordi at det å arrangere en begravelse er noe man gjør veldig sjeldent (jeg har vært med på å ordne en: Min far. Jeg har vært i flere begravelser, men kun den jeg har vært i møte med begravelsesbyrå etc. Jeg var litt innvolvert i en annen begravelse, men da bare på synseplanet). Når man gjør ting så sjeldent og i tillegg er voldsomt emosjonell, så er man veldig avhengig av at begravelsesbyrået oppfører seg skikkelig, i praktisk vil jeg tro de kan selge inn hva som helst.
Der hvor faren min ble begravd er det veldig vanlig å sette opp kors først og så bestille stein lenge etter begravelsen (6 - 12 mnd). Jeg trodde at dette var nødvendig fordi at steiner bare kan settes ned på spesielle årstider. (På grunn av tele etc)?
da pappa var begravet i fjor var det ikke spart på noenting ift kiste og sten og solist i kirka og sånt (det var til og med æresvakt fra luftforsvaret :rørt: - men det var jo gratis da) der begravelsesbyrået fikset absolutt alt fra blomster til mat og alt, og minnestund for 65-75stk. Det kostet rundt 75000 tror jeg.
Da mormor ble gravlagt året før var det en enklere affære, med kun en liten enkel minnestund med nær familie. Det kostet 30000.
Man bestiller og får ofte faktura på gravstein lenge før den kan monteres. Hvorfor? Jo begravelsesutgifter kan dekkes av boet før fordeling. Det betyr at en gjerne sørger for å ha med alle slike kostnader før boet gjøres opp, lignes og fordeles. Sånn sett betaler de fleste for sin egen begravelse.
Det betyr også at det ofte er lange betalingsfriser osv, da det kan være snakk om kontoer uten disponent og en må vente på uskifte eller skifteattester.
Når det er sagt er begravelse dyrt. Begge mine foreldres begravelse kom på godt og vel det beløpet som var satt av av min far, og da hadde han tatt godt i for stell av gravsted i ettertid. Det var minnestunder ved begge begravelsene, den ene veldig flott i fars klubb, den andre i mors leilighet, ble nok billigere. Begge hadde ganske enkle kister, men spesiell kistedekor som nok kostet.
Blandt de tingene som koster ekstra er kunstneriske innslag i kirken, program og takkekort (i vårt tilfelle Alvøen og ganske dyrt). Men ellers er veldig mye standard.
Gravferdstøtte er vel behovsprøvd, og det er vel endret nylig. Vi fikk nemlig støtte for 11 år siden uten å søke noe særlig. Det var en langt enklere begravelse, da vi var alene. Men det kostet det også. ( Fant nå ut at en får uavkortet støtte når avdøde er under 18 år).
Begravelsesbyrået da pappa døde fikset forresten noe som het transportstønad da han måtte transporteres tilbake fra sykehuset; Når et medlem i folketrygden dør i Norge og båren med den avdøde må transporteres over en strekning som er lengre enn 20 km, blir nødvendige utgifter til transport (ut over en egenandel på 2.065 kroner) dekket til nærmeste naturlige gravplass i forhold til det stedet avdøde var bosatt.
NAV sine satser er 20 000. Eg veit ikkje kor dårleg råd ein må ha for å få denne stønaden.
Blomster og liknande må ein betale for, men organist og prest er gratis for alle medlem av statskyrkja. Dei har fast lønn. Mange bruker andre musikarar i tillegg, og då skal desse ha honorar.
Den største utgifta ved gravferda eg var med å arrangere for halvanna år sidan, var minnesamvær med snittar til 70 tilreisande slektningar. Dette var noko vi valde å gjere, og det var ei veldig fin stund. Men kostnaden her tilsvarte både kiste og gravstein.
Mange sørgande er sikkert i ein "bare-det-beste-er-godt-nok"-tenking, når dei skal gjere desse vala og det er fort gjort å seie ja til 12 000 for at begravelsesbyrået skal pynte kyrkja for ein.
Men hvilken transport er det snakk om da egentlig, som det skal betales for og som ikke dekkes av det jeg sakset inn om transportstønad over?? :gruble: (spør ikke for å være nesevis, bare kanskje det er en annen transport enn det jeg sakset inn om)
Men det går vel utelukkende på avdødes økonomi? Pappa hadde masse gjeld da han døde, så det var ingen penger å ta fra boet, så vi søkte om støtte. Men de baserte seg på avdødes formue per 1.1, og da hadde pappa hatt penger i banken. At det hadde endret seg drastisk til han døde i november, ble det ikke tatt hensyn til. Så jeg tror vi fikk minstesummen på 300 kroner eller noe. Alt det andre måtte vi dekke selv.
Jeg oppfattet det du skrev om som transport av den avdøde fra der vedkommende døde til det stedet/den byen vedkommende skal begraves, og at det Hattifnatten skrev om var transporten fra f.eks. sykehus til kirke, og/eller fra kirke til kirkegård. Men det er mulig jeg feiltolket minst én av dere? :)
Vi søkte ikke om gravferdstøtte da svigerfar døde i 2010. Begravelsesbyrået sa at avdøde måtte ha en veldig lav inntekt type minstepensjonist dersom det skulle ha noe for seg.
Det var der min familie fikk problemer. Uten å gå i detalj, så kan jeg si at mye kan skje i løpet av 10-11 måneder. Gravferdstøtten er meget streng, noen vil sikkert gi opp bare på grunn av at de ikke orker å klage pga følelsesmessig kaos.
Da vi mistet jentungen, valgte vi gravlegge henne på enklest mulig måte, vi hadde ingen seremoni, annet enn kistenedsettelse. Det eneste vi betalte for da, var frakt av kisten fra sykehus til kapellet, kisten, som var standard barnekiste, og gravsteinen. Vi fikk helt automatisk gravferdsstøtten på 18.000 kroner, og dette dekket alle utgiftene.
Jeg skal tilstå jeg ikke vet hvor mye gravferden til mor kom på, da det var far som tok seg av alle utgifter. Vi valgte å la byrået ta seg av alt praktisk ifht bisettelsen. Dette var en større seremoni, med solist i kapellet, og med en sammenkomst for rundt 70 personer i etterkant. Jeg tror vi valgte en helt enkel kiste, men gravsteinen er ganske stor, da den i sin tid og skal ha plass til far sitt navn.
De fleste kirkebegravelser jeg har vært i har vært i kapell, og der er det intet orgel eller organist. Ergo må man da betale en musiker hvis man vil ha litt musikk.
I likhet med tante Veronica, så kommer jeg også fra ei bygd der man tradisjonelt har ordnet alt selv. Jeg har vært med og hjulpet til i begravelser fra jeg var barn, tror jeg. Besteforeldre, gamle naboer, andre slektninger. Bygdefolket fikset alt selv. Husker at mannfolkene måtte hjelpe å tine/grave på kirkegården, selv om det nok var en kommunal kirketjener så trengte han praktisk hjelp.
Men blomster - kjøper man virkelig blomster selv til en begravelse? Kirka flommer jo over av kranser og buketter fra slekt og venner, så det må da være en total unødvendig utgift.
Dele ut program - det har alltid noen unge i slekta gjort.
Folderen med salmer/sanger laget jeg selv til faren min sin begravelse.
Annonser er jo bare å bestille selv - men byråene har som regel rabattavtaler i avisene.
Vi har alltid bakt og laget maten selv, og hatt minnesamvær enten hjemme eller på bygdehuset eller i kapellet (har stått noen ganger på kjøkkenet i kapellet og kokt kakao, og så ordnet om kirkerommet med bord og stoler mens gravfølget var ute ved grava).
Jeg regner med at neste gang det skjer - bank i bordet - så ordner vi det meste selv da også. Det er faktisk greit å ha oppgaver å gjøre i en sørgetid.
Alle fagforeningene i LO-systemet (og sikkert andre også) har faktisk gravferdsstøtte til sine medlemmer. Det er ikke veldig mye penger, men det er en liten slump. Ikke er den vanskelig å få, men det er veldig få som søker om det fordi de ikke vet om at den eksisterer.
Mange velger jo en bårebukett, eller å dekorere kistelokket. Vi hadde heldekkende dekorasjon til mine foreldres begravelse. Lit uvanlig i begge tilfeller.
Ellers har vi kjøpt en egen dekorasjon fra barnebarna. Men en båredekorasjon er rimelig påkrevd.
Dette er også jeg vant til.
Byrået ordner med at kisten komme til kirken, men bortsett fra det så ordner vi det meste selv.
(Har faktisk opplevd å få feil person i kista i en begravelse. Min lille gammeltante på knappe femti kilo var ekstrem tung på vei ned kirkegulvet. Jeg hadde ikke noe erfaring med bæring så jeg tenkte at det kista sikkert var så ufattelig tung i seg selv, men far skjønte med det samme at det var feil person oppi rett og slett. )
Hvis man orker. Da pappa døde helt plutselig gikk jeg rundt i en slags tåke og var ikke meg selv, orket knapt å dusje eller noenting frem til begravelsen. Jeg var i sjokk. Kan tenke meg det hadde vært en halv milliard ganger verre om det var noen av barna mine som døde. Jeg vet jo ikke hvordan jeg hadde reagert da, men sannsyligheten er jo stor for at jeg hadde meldt meg ut av "alt" en lang, lang stund.
Uff, jeg kjenner at jeg hadde klart meg med en hjemmesnekret kasse og markblomster om alt er så dyrt at de etterlatte sitter igjen med en kjemperegning. :sukk:
Da mannen til mamma døde i 2008 kostet begravelsen, med minnesamvær , 60.000,-
Husker at vi barna reagerte veldig på kransene kostet :o og da sa mannen fra begravelsesbyrået at det ble en helt annen pris om vi valgte rimeligere roser på kransene. Vi synes det var litt smålig men han sa at det var helt normalt så vi valgte den rimeligere utgaven.
Kransene var vakre og flotte og det var ingenting å utsette på det.
Da pappa døde i 2003 fikk vi 15.000,- dekket, pluss alt av reisekostnader.
Vi trakk det fra i oppsettet på arveoppgjøret og alt ble godkjent. Vi kjente han ikke, hadde ikke sett han på 20 år så jeg følte at det var greit.
Mulig man ikke får dekket en sum til begravelsen lengre?
Når eg ser det reknestykket i Dagbladet, tenker eg at det kanskje er litt redd for å verke småleg som har vore med på at det blir så dyrt. For det skal ikkje vere nødvendig å komme opp i desse summane. Og det er jo viktig at begravelsesbyrået lar pårørande kjenne at det er greit å velje rimelege løysingar- det betyr ikkje at ein er mindre glad i avdøde. Men viss ein har den haldninga at bare det beste er godt nok for den avdøde (som kanskje mange vil ha i ein slik situasjon), vil det jo også bli mykje dyrare.
Eg hadde sommarjobb i eit gravkapell to somre, eg gjorde reint og var "kyrkjetenar", altså hadde ansvar for å låse opp og vere til stade og hjelpe pårørande. Og det er enorme forskjeller på kor påkosta ei gravferd er. Men for meg var det ein del av jobben å låse opp i god tid på førehånd, dersom pårørande ønska å pynte kapellet sjølv. I reportasjen ser vi jo at den posten som inkluderer at begravelsesbyrået pynter kyrkja er svært høg. Dette er det - utifrå mi magre erfaring - veldig vanleg at pårørande gjer sjølv. Det same gjeld minnesamvær. Ein kan betale 18000 og få alt fiksa, men det vanlege er å ordne dette sjølv. Eg har sjølv servert og kokt kaffi i minnesamvær til besteforeldra til vennene mine, då eg var yngre og har inntrykk av at dette er ein vanleg ting å be om hjelp til. Skal ein ha begravelsesbyrået til å koke kaffi og servere, vil det jo koste langt meir enn om ein får hjelp av venner med fleksibel arbeidstid.
Og så innrømte dette begravelsesbyrået at de ikke hadde opplyst om pris på forhånd. Selv om de er forpliktet til det. :nemlig: Da Dagladet ringte anonymt, fikk de vite at "Det blir nok fort 30 000". Men da reporteren møtte opp, backet de og sa det ville koste minst 40 000. Dessuten er det lett å glemme at en gravstein kommer utenom, og det er en stor sum i tillegg - med mindre man skaffer stein selv.
Hvis man er i en bygd med mange andre pårørende rundt seg som hjelper til, er man heldig. I dag bor de fleste familier spredt, det er mindre hjemmeværende som baker og koker kaffe og ordner opp. Hvis man må ta fri fra jobben og bestille flybilett, så er det vanskelig å være til stede og hjelpe til flere dager i forveien.
I mange tilfeller tror man vel ikke at det skal koste så mye som dette begravelsesbyrået tok. Og det vil kansje føles utidig å spørre om priser på "småting" hele tiden underveis. Trykking av program, jeg ville kansje trodd det kostet 500 - 1000 kroner. Hadde aldri trodd det var mulig å ta 4690, det høres ut som om de tar maks priser for alt.
Det heter ikke kirkegård, det heter gravlund, selv om den ofte, særlig på mindre steder, ligger ved kirken. I Oslo er vel nesten alle gravlundene plassert helt uavhengig av kirker. Og der får alle plass, ja.
Jeg har vært i to ikke-religøse begravelser i nær familie. Den ene var i kirken, så jeg regner med at kostnadene var sammenllign-bare med en vanlig begravelse, med unntak av at all musikk var av venner av den avdøde, så det betalte de ikke for. Det var uten prest, familie og venner sto for sermonien, og jeg tror det var noen fra HEF der.
Den andre var i rådhuset i en veldig liten bygd (de betalte ikke for lokalene), jeg husker det var mye om og men om hvor det skulle være, siden bygda har et kristent miljø, og en begravelse som ikke var i kirken hadde de ikke hørt om før. Jeg tror sermonien ble holdt av en fra HEF, det var en prest som talte også, men i egenskap av venn av avdøde, ikke som prest, så det kostet ingenting. De fant også sin egen stein i skogen, så den kostet ingenting - men de måtte jo betale for inskripsjonen.
Men hvem bestemmer over en gravferd?
Kan jeg regne med at jeg bestemmer over min mors begravelse selvom jeg ikke har snakket med henne på årevis?
Må jeg betale for å få begravet henne hvis jeg ikke vil?
Ja. Hvis du vil ha arven, må du betale fordi begravelsen skal dekkes av boet. Dersom det ikke er noen arv, eller du uansett ikke vil ha den, frasier du deg arveretten og hun får en begravelse på statens regning. Det betyr i det fleste tilfeller veldig anonym, men alle har rett på "en verdig gravferd".
Dersom du er medlem av eit anna trus- eller livssynssamfunn, er det eigne ordningar. Dersom eit medlem av HEF skal ha organist, vil ein måtte betale ekstra for dette (og andre kyrkjeleg ansette som deltek), medan folk frå HEF stiller opp. Eg veit ikkje korleis dette verkar viss ein ikkje er medlem av noko trus- eller livssynsamfunn.
Jeg husker forresten at det ble mye rabaler da en etterlatt for en tid tilbake valgte å bare skrive " døde " i annonsen i avisen, og ikke "vår kjære", som jo er det vanlige. Denne moren var slett ikke "kjær", og fortjente slett ikke å kalles det i annonsen heller. Jeg tror hun skrev en kronikk eller noe om det i etterkant, om det tabuet dette var, å nekte å forsones selv i døden, liksom.
Christopher Schou har skrive ei veldig fin bok som heiter På vegne av venner, om gravferder kor det er få pårørande. Han fann ut at det i dødsannonsa til folk som ikkje har pårørande stod "På vegne av venner", der familienamna vanlegvis står. Han gjekk i fleire gravferder kor han var einaste som møtte opp, overvar seremonien og skreiv ei veldig sterk bok om dette. Så ja, det er seremoni uansett, men der pårørande ikkje finnst/ikkje har kontakt og ønske om å delta, blir seremonien eventuelt utan folk.
Det er noe rart/anakronistisk/vemodig/vakkert over dette: At vi som samfunn insisterer på at alle skal ha en begravelse, med seremoni og høytdelighet. Vi finner oss i en del uverdig behandling av mennesker ellers, men dette består.
Akkurat dette kjem veldig klart fram i boka til Schou. Eg tenkte mykje på dette, då eg las boka og det er veldig spesielt. Seremonien er jo gjerne for dei etterlatte, og når desse ikkje er, kven er det for då?
Begravelsesbyrået vi benyttet når pappa døde var utrolig flinke med alt. De støttet mamma på valgene hun tok, pushet ikke på dyre ting, og foreslo billigere alternativer. I tillegg tok de seg av søknaden om støtte til gravferden for henne, og de var bare kjempeflinke. Vi har benyttet oss av samme gravferdsbyrået til alle døsfallene i familien, og jeg har opplevd dem som vedlig god støtte og viktig nærvær under begravelsene.
Hva skriver du egentlig her? At dersom ene av to partnere dør, så må det betales en festeavgift for at den andre partneren skal få satt ned urnen i graven når h*n dør, frem til det skjer? Og hva mener du med at kremasjon blir dyrere fordi det skjer akkurat da? Begravelsene er jo stort sett innen en uke etter dødsfallet?
Interessant tråd altså, får meg til å gjøre opp noen tanker.
Har jo sett i noen dødsannonser at det står at "begravelsen har funnet sted i stillhet" etc. Man kan vel avtale med ev gjenlevende at man ikke offentliggjør at det skal være begravelse? Sånn at eventuelle folk man ikke vil ha i sin egen begravelse ikke kommer? Skrive i testamente kanskje?
Jeg har kun lest hovedinnlegget og innser at jeg nok svarer litt off topic siden tråden nå har blitt så lang. Likevel, min erfaring er at det meste koster - mye. Vi var så mentalt slitne etter en lang sykdomsperiode med treern vår, at vi ikke orket å tråkke til noe særlig selv i forbindelse med begravelsen. Det ble til at byrået ordnet seremoni, program, dekking av bord etc på lokaler etterpå og søknader hit og dit. På den spesifiserte regningen i etterkant kunne vi se at de hadde en sats på 700 kroner for å legge hvit duk på bordene ...
Så ja, det koster skjorta. Nå fikk vi dekket deler av utgiftene fordi den avdøde var under 18 år, men sykdomsperioden og dødsfallet gjorde et solid innhugg i sparekontoen vår. Det er vel en av de tingene jeg kan finne på å være bitter på fremdeles.
Det blir dyrere, men ikke mer kronglete. Vi hadde humanistisk begravelse for min far, men ingen av oss var medlem. Derfor måtte vi betale mer. Jeg ser at gravferdsseremoni nå koster 3000,- for ikke medlemmer, og er gratis for medlemmer. Hjemmebesøk, rådgivning etc koster også ekstra hvis man ikke er medlem. Priser her.
Jeg lurer på om vi betalte 1500,- eller noe sånt i 2003, og det synes jeg var et svært godt tilbud med tanke på den fantastiske jobben vår representant fra HEF gjorde med hjemmebesøk og tale og seremoni og alt. Der var det nok litt lavere timespris enn hos begravelsesbyrået, gitt.
Alle kommuner er pliktig å ha livssynsnøytrale gravferdslokaler. At det ikke funker helt slik i praksis, vet alle vi som leser medlemsbladet til HEF jevnlig.
Den flotteste begravelsesseremonien jeg har vært i, var i et kulturhus i regi av HEF. Da ble jeg "omvendt" og meldte meg sporenstreks ut av statskirken og inn i HEF. Hadde tenkt på det en god stund allerede, altså.
Worst case scenario er at du (dersom du var barnløs) hadde bodd med samboeren din i flere tiår, og så dør han og hans foreldre (nærmeste pårørende da) som kanskje ikke har hatt kontakt på tyve år henter han "hjem" til andre enden av landet for å ha graven nær seg.
Er man gift, er man hverandres nærmeste pårørende og bestemmer også over hverandre dersom man f.eks. blir alvorlig syk/liggende i koma og hva som skjer når man dør.
Ja selvsagt. Jeg trodde det ble ment blomsterpynt utenom dette, har sett det noen ganger.
Bare av ren nysgjerrighet, hvor defineres det hvem som er nærmeste pårørende i et samboerskap? Gjelder samme definisjon isåfall overfor alle offentlige etater? Kan en evt definere dette selv, gjennom f.eks samboeravtale, testemente etc?
Er det riktig at man kan slippe alle utgifter ved å donere kroppen til forskning? (Hvis man uansett ønsker å gjøre dette og hvis de etterlatte respekterer dette ønsket)?
Kan man ta med seg urna hjem og grave den ned i hagen, for å slippe å betale for en urneplass på kirkegården?
Jeg har prentet inn i poden at jeg ønsker en økologisk begravelse - jeg stiller testspørsmålet minst en gang i året: "Husker du hvordan jeg vil begraves?" - og det kan han svaret på, gitt.
Jeg håper noen her i Norge snart klarer å tilby slike begravelser også, foreløpig er nærmeste mulighet så vidt jeg vet i Sverige. Men for meg spiller det liten rolle hvor restene av meg blir liggende, bare jeg slipper å belaste miljøet ...
Jeg kjenner til et par eldre damer som spinker og sparer opp litt på sparekontoen sin. De vil nemlig ha så de får dekket begravelsen når de dør, så de slipper belaste familien med den utgiften. Trist..
Dette hadde jeg aldri hørt om før, men det virket faktisk litt fint. Som du skriver, får håpe det kommer tilbud i Norge om det etterhvert.
Ellers ser jeg for meg kremasjon, og at asken spres på havet (en plass i nord). Samtidig kan det kanskje være godt for barn/familie å ha et gravsted å gå til.
Jeg tror at du må ha søkt selv før du dør. Etterlatte kan ikke søke om dette på dine vegne. Jeg har flere i familien som er blitt spredd og de har ordnet det formelle i forkant selv.
.jpg)
