Jeg må si at jeg klarer ikkehelt å se humoren, og jeg synes dette er langt over grensen. Han kan godt være en kjempeflink lærer, men jeg ville hatt problem som forelder med at mine barns lærer hadde ytrer slik holdninger - humor eller ikke. Det har noe med verdier en gir videre, synes jeg.
Nei, det kan ikke kalles humor, og han burde ikke jobbe som lærer.
Det at hobbyen hans er å lage filmer med motorsagvold og voldtekter er nok til at jeg ikke ville likt om han var lærer på vår skole. At han har Breiviks holdninger til integrering gjør det hele enda verre. Slike holdninger ville gjort meg svært skeptisk til hva han formidlet i undervisningssituasjonen om han var lærer til mitt barn. Jeg ville ikke hatt tillit til en sånn lærer.
Dette er ikke da ikke humor, og det hører ikke noe sted hjemme for en lærer. Ikke for noen, synes jeg. Kanskje en flink lærer, men jeg hadde ikke ønsket vedkommende som lærer for mitt barn - utelukket!
Jeg synes ikke dette er greit! Det er ikke humor, og det er ikke et godt forbilde for elevene. Selv om han ikke viser denne siden i klasserommet, så er det jo tydeligvis så åpent at mange som ikke kjenner han personlig vet om det, og det er vanskelig å tro at han klarer å formidle bare gode holdninger til barna.
Så du mener at en mann som sier at det er ok om noen skyter elevene hans den kommende sommeren, dersom de befinner seg på Utøya, er skikket til å omgås barn? Nå vet jeg at det ikke er disse ordene han benyttet, men det kan jo i ytterste konsekvens være det han sier her:
Hvis han sier det til elevene, synes jeg det er et grovt overtramp, men ja, jeg synes ytringsfriheten skal stå så sterkt at folk skal få lov til å være idioter, rasister og tullinger på sin egen FB-side.
Han skriver ikke bare på FB, da. Han er med å lage voldsfilmer om voldtekt og bestialske drap, som han legger ut på nett. Hele personen virker forstyrret og definitivt uskikket for skolen.
Det er humor. Man behøver ikke å like den, eller synes det er morsomt.
Men det er nå engang slik at det dukker opp vitser i løpet av forholdsvis kort tid etter katastrofer, hendelser og episoder som omtales i media eller blant folk flest. Om det er sult, gassing av hele folkegrupper, mordbranner eller skoleskytinger spiller ingen rolle, vitsene kommer.
Jeg er imponert over at du er så tolerant. Skulle ønsker jeg var i nærheten, men jeg klarer det bare ikke. :knegg: Jeg bør sikkert lære meg å være mer åpen for ytringer av holdninger som står så langt fra mine egne. Så lenge FB er det sosiale mediet det er, og mange unger/ungdommer ser slike idiotiske stautser, så har jeg vel stor engasjement.
Men du har vel egentlig rett i at så lenge de begrenser det til egne FB-sider o.l så har de vel mulighet til å si og mene det de ønsker - dessverre. :sukk:
Jeg ville uansett ikke sendt mine barn til time med en høyreekstrem lærer som sympatiserte med Breivik og snakket om jaktsesong på Utøya. Hva jussen i dette er får andre vurdere, men som forelder ville det vært uaktuelt at barna mine deltok i timene til den læreren.
Jeg synes personlig egnethet er svært viktig i noen jobber, feks læreryrket. Han her synes jeg har tråkket over den grensen. Skille privat/ jobbliv, vel jeg tror ikke det er så enkelt. Min personlighet, verdier og holdninger gjenspeiler seg i min yrkesrolle, morsrolle, på nett osv
Jeg har nok en tendens til å reagere sterkt med en gang jeg leser ting jeg ikke liker, og klarer ikke helt å se andre sider enn den jeg føler der og da.
Men jeg hadde nok hatt store vansker med å ha denne læreren som forbilde for mine barn. Han kan jo være en flink lærer, en kjemperessurs i klasserommet, og vise gode og positive holdninger der, men jeg tror nok at hans FB-statuser og videoer ville vært godt kjent for i alle fall de eldste elevene. Og for meg hadde det vært vanskelig å forklare mine unger at hans måte å være på utenfor klasserommer var hans greie, og at vi bare skulle forholde oss til hans rolle på skolen.
Eldstemor her har hatt sterk reaksjon etter Utøyatragedien, og jeg vet hun ville ha reagert veldig på slike statuser. Jeg tror hun ville ha hatt vansker med å respektere en lærer på samme måte etter å ha lest slikt.
Jeg har ikke sagt at det er noen alternativ, men jeg synes det er leit at mennesker kan ha slike meninger og slike ytringer. Derfor dessverre.
Jeg hever meg ikke over noen, men jeg har vansker med å se humoren i dette. Som lærer selv tenker jeg over hva jeg som privatperson publiserer og snakker høyt om. Alt trenger ikke nødvendigvis å passere munnen.
Det er helt klart at folk må få ytre det de ønsker, selv om man personlig tar sterk avstand fra dem.
Men i en god del yrker, så mener jeg at slike ytringer ikke er forenelig med å skulle fremstå som rollemodell og lærer for barn.
Som lærer i grunnskolen kan man ikke la være å forholde seg til Opplæringsloven. Der står det blant annet:
En lærer som har et politiske standpunkt som går helt på tvers av dette og som flagger det høyt (gjennom FB, filmer osv), mener jeg ikke er skikket til å jobbe som lærer. Om han er f.eks. renovasjonsarbeider, revisor eller har et annet yrke, ville det vært uproblematisk.
At vi ikke ser humoren i kommentaren, betyr ikke at det ikke er humor.
Jeg hadde helt klart satt meg fullstendig på bakbeina om han var lærer til mine unger - jeg hadde nektet ungene mine å gå på skolen før skolen kunne garantere at denne læreren ikke stakk nesa si inn i klasserommet til noen av mine unger. Ett sted går grensa for meg, og den går definitivt her - og kanskje til og med før.
Ranere - som vi snakket om i et annet innlegg - må gjerne undervise ungene mine. Men denne personen her - nei, nei, nei.
Jeg syns også de skal få skrive hva de vil, men de må også ta konsekvensen av at de da ikke blir ansett som skikket til å jobbe som lærer. Ytringsfrihet betyr ikke at ytringene ikke skal få konsekvenser.
Greit at det er humor, men grunnen han oppgir til at det er morsomt er samme grunn som mobbere ofte oppgir. Ingen jeg vil skal jobbe med barn.
Jeg kjenner at ytringsfriheten er så verdifull at vi ikke kan hindre denne fyren i å spre møkka si på Facebook, YouTube etc.
Når det er sagt, stiller jeg meg undrende til om en person som har slike holdninger, og som flagger dem i offentlig rom, helt klarer legge disse holdningene til side i klasserommet, som han påstår han gjør. Det er mulig han ikke vil komme med slik type "humor" overfor barna, men siden han uttaler han blant annet deler terroristens syn på integreringspolitikk, er jeg ikke helt trygg på at vedkommende som lærer ikke, underbevisst, ville behandle barn av ikke-etnisk norsk opprinnelse annerledes enn barn med Norskt Blod i årene, noe jeg antar er viktig å ha i et slikt skrudd menneskesyn.
Som lærer, når man arbeider med barn generelt, er man et forbilde. Ytringsfrihet har du, ja, men du er aldri så anonym når du sprer møkk på internet, at dette ikke vil komme både elever og foresatte for øre, og dermed er du heller ikke noe forbilde lenger, du er i beste fall naiv om du tror at det du legger på nett ikke vil påvirke de du er et forbilde for.
Man kan mene hva man vil om dette er humor eller ei, og vitsene kommer alltid, som Mauser påpeker, antakelig er det en form for ventilering av følelser, en måte å uskadeliggjøre det grusomme.
Men slike vitser og slik humor balanserer på en så hårfin egg, at den, i mine øyne, ikke er forenelig med det å ha ansvar for opplæring av barn. Jeg hadde ikke likt at læreren til mine barn flagget slike holdninger, om det var aldri så mye på privaten. Så kan man spørre seg hvor mye på privaten han holder det, siden han legger det FB.
Så, for å oppsummere, ytringsfrihet, ja, men finn deg en jobb hvor du ikke påvirker barn med møkka.
Mine barn hadde ikke fått ha han som lærer.
Det er nok ikke grunn for oppsigelse, men jeg hadde krevd at mine barn skulle fått gå i en annen klasse for å slippe han som lærer.
Jeg tenker at dette viser godt hvor vanskelig balansegangen mellom jobb og privatliv er for enkelte yrkesgrupper nå som sosiale medier er så mye brukt. For 20 år siden kunne hvilken som helst lærer ment akkurat det samme og sagt det til sine venner (slik enkelte tror de gjør de deler ting på FB). Ingen av oss hadde funnet det ut og vi hadde vurdert vedkommende basert på hvordan han var som lærer, ikke "humoren" han har på fritiden.
Jeg tenker vel egentlig at det skorter mest på den sosiale kompetansen og at han kanskje kunne hatt godt av et lynkurs i betydningen av ironi....
Men, akkurat DET er han ikke alene om på Facebook i allefall.
Det er noe du tror, jeg forholder meg til hva mannen selv sier.
Og i følge han så er dette ment ironisk, og humor fordi han synes det er moro å provosere.
Han om det.
Viss alle som er enige i Breiviks inkluderingskritikk skulle vært stengt ute fra samfunnet ville vi stått ovenfor et problem....
For dem er det mange av.
Jeg har ikke sagt et ord om å stenge noen ute fra samfunnet. Jeg sa bare at jeg visste nok til å konkludere for meg selv. Denne mannen ville jeg ikke hatt som lærer til mine barn.
Jeg vet iallefall ikke om noen andre som åpent hevder seg enig med Breivik OG "vitser" om jaktsesong på Utøya OG jobber som lærer. I tillegg kommer den veldig sympatiske hobbyen "lage motorsagvold- og voldektsfilmer og legge dem ut på YouTube". Det er ikke akkurat tillitsvekkende.
Jeg vil ikke at læreren til mine unger skal måtte behøve å gjøre noen sinte for å syns det er humor. Når det blir blandet med googlebar voldsfilmhobby og fremmedhat, syns jeg det virker som om han er uskikket til å være lærer.
Akkuarat det jeg selv ville skrive, og veldig viktig.
Selvfølgelig kan man ikke ytre akkurat hva man vil på sin egen FB-vegg uten at det bør få konsekvenser, som å f.eks miste jobben sin.
Jeg vet om noen som er med i en kristen sekt hvor de hevder at psykisk utviklingshemmede er besatt av djevelen. Om en slik holdning ble kjent for andre - og da er det jo helt irrelevant om mediet er personens FB-vegg - ville det vært naturlig at personen mistet jobben sin som støttekontakt for et barn med psykisk utviklingshemmingshemming, f.eks.
Jeg synes dette er vanskelig. Jeg reagerte først som de fleste av dere. Men etter en diskusjon med mannen min, må jeg si meg enig med Teofelia og Mauser her.
Vi kan mislike dette intenst. Men er det grunnlag for å sparke folk? Hvor stor styringsrett skal arbeidsgiver ha overfor ansatte? Det er et viktig prinsipp.
Når det er sagt, synes jeg mannen er en skremmende idiot.
Jeg synes faktisk det er mer problematisk hvis det er sant at han lager voldsfilmer/voldtektsfilmer på fritiden sin. Jeg er i alle fall ikke en helt adskilt person hjemme og på jobb. Ganske adskilt, men ikke helt.
Ja, det er masse etiske dilemmaer her. Jeg er enig med deg. Men på den andre siden er det ikke ulovlig for en lærer å være filmskaper på fritiden. Hva hvis det var en pornofilm? Vanskelige vurderinger, og jeg står fast på at hdn er stokk dum, men dette er prinsipielle spørsmÅl
Det positive med FB/sosiale medier er jo at sånne tullingar kjem fram i lyset. Så veit vi kvar vi har dei, liksom. Ytringsfridom, ja så absolutt! Den må vi aldri miste. Ansvar for eigne haldningar og oppførsel? Ja, det vil vi også ha!
Forkastelige uttalelser, tulling, dårlig humor, freaky hobbyer. Jeg har likevel vanskelig for å være med på at det er grunnlag for oppsigelse så lenge det er lovlige uttalelser og lovlige aktiviteter.
Det er nok av lærere som er dårlige forbilder, liksom. Lærere med alkoholproblemer som de holder til fritida - eller de som bedriver sørpefylle og skriver om det på facebook. Lærere som sitter i kommunestyret for Demokratene og drar på tyrefekting i Spania i ferien. Nok av elever som kan reagere kraftig på denslags også om det er kjent.
Jeg har vanskelig for å se at det blir noe annet enn sensur likevel, å si at du har lov å tenke men ikke ytre ting på fritiden fordi de ikke faller under målene i opplæringsloven og er ansett generelt usmakelige.
Selvfølgelig hadde jeg ikke vært komfortabel med å ha vedkommende som lærer for mitt barn. Jeg tenker likevel at for å si ham opp bør det dokumenteres at han gjør noe galt i yrkesutøvelsen, ikke at han mener Teite Ting på fritiden.
Om han nå mente dette som humor, så har han sikkert venner og bekjente som ser humoren i det. Men, når noe skrives, så skal man kunne skrive det riktig for at alle skal kunne se humoren/ironien i det, og det har tydeligvis ikke denne fyren gjort.
Jeg kan se humor i de utroligste ting, så lenge det er lagt frem på en humoristisk måte, og jeg så ikke noe som helst humor i dette.
Hvorvidt det var riktig å sparke han, det vet jeg ikke. Som lærer burde han ikke lagt ut dette, i hvert fall ikke om profilen hans er åpen. Om profilen er lukket, så burde han sett nærmere på hvem han har som lesere.
Personlig egnethet er selvfølgelig relevant i arbeidslivet, eller hva? Det holder gjerne ikke at man "ikke gjør forbudte ting", altså. Å ha et menneskesyn preget av ekstrem intoleranse og en åpenbar mangel på et minimum av empati, ville diskvalifisere enhver fra en lærerjobb (og garantert en lang rekke andre stillinger også) om noe slikt skulle komme fram under et intervju.
Hmmm. Jeg tenker jo at det er en svært farlig utvikling om folk kan få sparken fordi de ytrer lovlige meninger. Seriøst, ønsker man virkelig å gå den veien?
Ytringsfrihet betyr at man man kan si og mene hva man vil, det betyr ikke at man ikke må ta konsekvensene av det man sier.
At man ikke kan jobbe med unger når man er intolerant, rasistisk og oppfordrer til vold sier seg nesten selv. Ønsker vi at barn skal formes av slike mennesker? Ønsker vi at barn med minoritetsbakgrunn skal måtte forholde seg til slike mennesker i skolen, som tross alt er lovpålagt?
Mennesker skal kunne ytre meningene sine, for all del, men de skal også måtte ta ansvar for det de skriver og gjør. Alle er ikke egnet til å jobbe med barn og lærerstudiet vurderer også studentenes personlige egnethet. Studiestedet kan faktisk nekte å uteksaminere studenter om de utviser oppførsel, holdninger eller verdier som strider mot opplæringsloven eller rammeplanen. Det er noe av grunnen til at man har praksis i løpet av studiet.
Jeg er enig, og derfor håper jeg nesten at det ligger mer bak her.
Jeg tror nesten ikke at denne personen hadde mistet jobben om han skrev de samme ordene om en annen person. Det som skjedde i sommer ligger så altfor nært ennå. Det er for mye sinne og sorg rundt om ennå.
Jeg hørte en sak på radio i dag. En svensk (tror jeg) journalist var tildelt 2.plass i en prestisjetung fotokonkurranse, med et bilde fra Utøya. Det var mange som reagerte kraftig på at et slikt bilde ble tatt med i en konkurranse, selv om dette var et av mange bilder som viser et åsted. Det å fange øyeblikkene i nyhetssaker.
Ok, jeg fikk ikke med meg at ofrene kan identifiseres. Det endrer jo saken litt, men samtidig så er jo disse konkurransene ofte fylt med bilder som er sterke.
Det har aldri slått meg før at så mange tenker at ytringsfrihet skulle innebære retten til å si akkurat det man vil og samtidig kunne ha tilgang til alle mulige miljøer/yrker/verv?
Om man er en rabiat manssjåvenist i "Kjærringer ass!"-bloggen sin, så får man ikke en stilling i en organisasjon som jobber for likestilling? Om man er talsmann for gruppen "Barn bør sees ikke høres!" så får man ikke jobben som ped.leder i en barnehage?
Jeg tenker (kanskje litt kynisk) at mange nordmenn ser bilder av barn som dør i krig eller sulter i hungersnød uten å lee et øyelokk, da får de jammen tåle at like grusomme bilder vises når det er "våre egne". Helt riktig å publisere de bildene, synes jeg. Bilder fra krig i andre land er da langt mer identifiserbare enn disse var, uten at noen hyler opp om at de ikke bør vises.
Uh. Jeg reagerte - og reagerer fremdeles - på spissformuleringen om at man "må ta konsekvensen av hva man ytrer". Siden det - i ytterste konsekvens - kan brukes av systemer som definitivt ikke har ytringsfrihet.
Med tanke på hvor godt oppsigelsesvern vi tross alt har i Norge (det er for eksempel ikke bare-bare å avskjedige folk som begår underslag), så finner jeg det litt tvilsomt at fyren får sparken uten at det ligger en prosess rundt.
Så har han da heller ikke, slik jeg tolker Dagbladet, fått sparken. Han og skoleledelsen har blitt enige om at han skal slutte. Ergo har skoleledelsen regelrett kjøpt seg ut av problemstillingen.
Nei, det er ikke "oss". Jeg mistet ingen på Utøya. Men de som gjorde det skal slippe å få bildet av barnet sitt smurt utover forsiden på dagens aviser. Om de er i en avis på andre siden av jordkloden er selvsagt en helt annen sak.
Hvilken verden lever du i? Disse edle pressefotografene som uselvisk dokumenterer krig & fred & sånn blir publisert i hele verden. Spesielt de som vinner konkurranser. TIME, anyone?
Folk blander begrepene her. Ytringsfrihet vil si at man ikke blir straffet av staten for det man ytrer. Stillingsinstrukser, miste jobb pga egnethet osv er noe helt annet.
I tillegg kommer at ytringsfriheten i de fleste demokratiske land har noen skranker, feks rasisme, æreskrenkelser, taushetsplikt osv.
Så norske mødre og fedre skal slippe dette, men ikke irakiske, somaliske eller palestinske? Jøss. Vi lever i en verden der det ikke er noe som heter "på andre siden av jordkloden" når det kommer til bilder, aviser og nyheter.
Vi ser jo slike bilder hele tiden og det er viktig formidling av hvordan hendelser påvirker oss som mennesker. Jeg husker feks et bilde av en mann som bærer et lite barn ut av den skolen i Beslan der mange unger ble drept. Det er et bilde som får fram mange følelser og som gir en ekstra dimensjon av det som har skjedd.
Når det var jordskjelv i Japan for noen månender siden var det et bilde av en dame som satt å gråt midt i det som engang hadde vært vært hennes landsby med en bare en sko.
Dette er bilder som forteller mye og jeg mener det er viktig å ha fotografer som kan formidle disse øyeblikkene til oss. Det gir oss en nærere forståelse og det vekker følelser i oss.
Da synes jeg selvfølgelig ikke vi kan skille på mennesker på Utøya eller barn i Beslan eller ofre for naturkatastrofer. Kan man det? Bildene går jo verden rundt og noen vil jo kjenne igjen menneskene på bildene som sine kjære? Da vil svaret være å ikke benytte bildejournalistikk.
Hvis du forsto det jeg skrev som at jeg er imot ytringsfrihet eller ønsker at vi skal ha systemer som sørger for at folk blir straffeforfulgt når de ytrer meningene sine så kan jeg forsikre deg om at det ikke var det jeg mente.
Om du ikke forsto det slik så kan det kanskje være greit å la være å flisespikke på andres formuleringer og heller skape dine egne argumenter. :nikker:
Slike bilder er viktige, de formidler historie. Jeg vil anta de fleste norske aviser ikke vil trykke dem. Om 100 år derimot, vil de formidle noe som mange da har glemt, i all sin grufullhet.
Jeg tenker mange ganger på dette, når jeg ser biler av ulykker i avisene. Bilulykker feks, hvor bilde av vrakene vises, rett etter smellen, og sannsynligheten for at den forulykkede fortsatt sitter i bilen på bildet, er stor. Det kan ikke være noe særlig for de som sitter igjen.
Det var jo også mange detaljerte bilder etter 11.september som gikk verden over, og så vidt jeg husker så var det vel noen av de bildene som også vant priser i fotokonkurranser. Husker et bilde som viser en mann i fritt fall ned mot bakken, etter å ha hoppet ut av det ene brennende tårnet. Tror det vant en pris. Et vanvittig sterkt og bra (på en makaber måte) bilde som sa så utrolig mye om dramatikken.
At det er tatt mange gode bilder fra Utøya det er det vel ingen tvil om. Gode i den forstand at det viser dramatikken og øyeblikket i noe som vil prege Norges historie i all fremtid. Men det som skjedde er for nære ennå, så vi er ikke helt klar for å ta det inn over oss.
Godt mulig han er en god lærer, men jeg hadde blitt skremt av en person som hadde slike hobbyer og slik holdning. Ville jeg selv ha vært venn med en person som lager filmer med drap og voldtekter ? Som ser på det som underholdning og en god hobby ? Nei, definitivt ikke. Dermed ville jeg heller ikke at en slik person skulle vært lærer for ungene mine.
Hva om det kommer en dag når han ikke lenger klarer å skille jobb og privatliv ?
Der er vel egentlig i endel yrker man bør tenke over hva man publiserer på nett av egne holdninger/meninger. Og lærere synes jeg definitivt faller inne i denne kategorien.
Jeg vet ikke om noen stillingsinnstrukser som innbefatter ytringer. Jeg har selv hatt en stilling med en spesiell klausul. Hvis vi stjal på jobben ble vi sparket på dagen, det sto i stillingsinstruksen, men vi fikk lov å fleipe med at vi skulle forsyne oss med pengene og dra til Bahamas (jeg jobbet i bank, da). Alle andre slike klausuler jeg vet om, innbefatter ikke ytringer. Yrkessjåfører kan få sparken hvis de fyllekjører (fordi de mister sertifikatet). Leger kan miste lisensen hvis ikke stopper ved trafikkulykker. Og jeg mener at dommere ikke kan dømmes for lovbrudd (over en viss alvorlighetsgrad. Det går greit å kjøre i 90 i 80 sonen) og fremdeles være dommere. Det er vel også et krav i Norge at de som jobber med barn skal ha plettfri vandel når det kommer til seksuelle overgrep? Men alt dette er ting man gjør, ikke ting man ytrer.
Det er mange som blir berørt av nyhetene, personlig synes jeg alle bilder av denne typen er en uting. Jeg liker ikke å se norske, døde barn noe bedre/verre enn pakistanske, døde barn. Hadde likt det best om vi slapp unna alt. Men hvis man først skal trykke det, er ikke det ene verre enn det andre.
Det er greit det, him - og å få sparket folk er nær umulig (jeg har hørt om lærere som har slått barn uten å miste jobben).
Så akkurat det med grunnlag for å si opp noen, det skal sikkert litt til (dessverre).
Om dette hadde kommet opp før mannen var til jobbintervju, ville han aldri blitt ansatt. Punktum. Personlig egnethet er selvfølgelig veldig viktig - og for en lærerjobb innebærer det blant annet toleranse. det står i læreplanen at toleranse skal formildes.
Generelt blir det feil å anta at jobb og fritid er to helt adskildte bobler. De er ikke det. Om man har et elendig menneskesyn på ettermiddagen foran PC'en, så har man et elendig menneskesyn i når man står foran småtasser dagen etter også.
Man passer ikke til lærerjobben om man er talsmann for intoleranse, fordommer og vold på fritiden - for man bærer selvfølgelig alt dette med seg i personligheten på jobb også. Man passer ikke til jobben som prest om man er en elendig samtalepartner heller. Selv om det ikke er forbudt ved norsk lov å være en elendig samtalepartner.
Sånn på sidelinja, og ytringsforbud i stillingsinstruks: den barnehageorganisasjonen jeg jobber innunder, har ganske så klare instrukser på hva vi ansatte ikke får lov å nevne på FB og i andre typer medier. Overtramp av dette, fører til advarsel, og i verste fall til oppsigelse, selv om jeg vil tro den sitter et stykke inne. Dette er noe man er, eller i det minste bør, være klar over når man signerer kontrakten. Man kan like det eller mislike det, men det er å en gang noe som følger med om man vil beholde jobben.
Tror vi snakker litt forbi hverandre. Det er mye jeg personlig misliker som jeg mener vi ikke bør ha lovforbud mot. For meg går mye av dette på hvordan ting skal håndheves og hvor store konsekvenser ting har. Det blir litt det samme som dødsstraff, jeg synes i mange tilfeller at dødsstraff ville "vært rimelig" (som i "greit for meg personlig"), men jeg er alikevel motstander av dødsstraff. Og det er det flere grunner til. Den grunnen som er relevant i dette tilfelle er at jeg mener at domsavsigelser ikke skal være motivert av hevnlyst, men jeg synes alikevel at privatpersoner skal kunne ha slike følelser (og derfor skal de heller ikke få agere på det).
Huff, over midnatt, føler det ble klumsete formulert, men forhåpentligvis forståelig alikevel.
Det jeg snakker om, er at det det verken er merkelig eller galt på noe vis om bruk av ytringsfriheten får konsekvenser i form av at man ikke kan få innpass til akkurat det man ønsker. Det er klart at man kangjøre mye merkelig i privatlivet som ikke påvirker arbeidsituasjonen - men i akkurat dette tilfellet er det ytring av holdninger i fritiden som er på agendaen, og de forsvinner ikke på mirakuløst vi mellom 08.00 og 16.00. Og det er ingen betenkelig begrensning av ytringsfrihet at enkelte holdninger ikke er forenelig med enkelte stillinger/verv.
Om speiderlederen skriver at "speidere er losers!" på FB-statusen sin, er det ikke sikkert at han skal fortsette som speiderleder. Det er det ikke det minste lille blaff av frarøvelse av ytringsfriheten over - det er bare et åpenbart tilfelle av handling konsekvens og at vi alle får ikke lov til å holde på med alt mulig rart, bare fordi vi har lyst og ikke har brutt noen lover.
Jeg mener at det er et langt sprang fra å ikke bli ansatt i en jobb, som følge av å ha gitt uttrykk for dumme, usmakelige eller uakseptable holdninger, og på å bli sparket fra en stilling man allerede innehar på bakgrunn av det samme.
Jeg har jobbet et sted der stillingsinstruksen sa noe sånt som "ansatte skal ikke ytre holdninger eller meninger som går på tvers av våre holdninger og verdier".
Nå var ikke mannen fast ansatt, da. Hadde han vært det, så hadde det nok vært mye vanskeligere å sparke ham. Han var vikar. Det er ikke ofte en vikar får sparken fra en offentlig jobb heller, men det er i alle fall mulig.
Det minner meg litt om i fjor, da en av deltagerne i Paradise hotel kunne fortelle at hun ikke fikk jobb fordi hun hadde vært med. Det hørtes veldig ille ut helt til det viste seg at hun var ringevikar på en ungdomsskole. Hun er sikkert ingen dårlig person hun heller, men veldig googlebar, og mange tenåringsgutter ville nok ha stor glede av å se bilder/klipp av læreren sin. Da er hun ikke den mest egnede på listen vil jeg tro.
Tabben til kommunen var vel at de ikke gjorde gode nok forundersøkelser før de ansatte den mannlige læreren i et vikariat. Jeg kan ikke tro at han ville vært førstevalget om de hadde kommet over voldtektsfilmene hans? Han er tross alt 28 år, ikke 18. Han burde vite bedre.
Problemet til denne vikaren er at han sa seg enig i å slutte. Han kommer nok ikke til å få en ny stilling som lærer med det første, og han vil nok heller ikke være førstevalget på en ringeliste. Mulig han må finne seg i at utdannelsen hans ikke kan brukes de første årene, eller den tiden det tar å finne seg nye hobbyer.
Jeg er heller ikke så begeistret for stillingsvernet som er i Norge i dag, og synes det er skummelt at enhver siling av arbeidstakere skal tas før de blir ansatt (hvor vi i realiteten vet fint lite), og ikke lenger vurdere egnethet så lenge kontrakten er signert.
Er det bedre å bli diskriminert på arbeidsmarkedet enn å få beskjed om at det du gjør ikke er forenelig med det arbeidet arbeidsgiver betaler deg for å utføre? Når man har jobbet der en stund bør man jo ha alle mulige forutsetninger for å vite og forstå hvordan det er viktig å te seg i forhold til stillingsinstruks og tillit i forhold til arbeidsoppgaver og ansvar på jobb?
Jeg syns også på lik linje med flere over det er en fremmed tanke at man skal få innpass i alle yrker og verv uansett hvilke holdninger og verdier man har. I skole og barnehage er verdigrunnlaget faktisk lovbestemt.
Eh, nei. :himle: Ingen foreldre skal måtte være nødt til å se barnet sitt slutt i filler på forsiden sv den lokale avisa. Jeg syns rett og slett ikke det er at argument at siden andre har vært nødt til å tåle det, så må "vi" tåle det også.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
.jpg)
.jpg)
