Det er båndtvang på hunder i perioden 1. april til 20. august (om dette ikke har endret seg siden jeg selv hadde hund.
Jeg leser her på FP om flere som sparker etter hunder eller roper til eierne. Tåler/klarer dere ikke noen hunder som går løse? Jeg gikk f.eks. tur med min hund på en grusvei i marka (fra Riskhospitalet mot Sognsvann for de som er kjent). På denne veien var det mer eller mindre aldri biltrafikk, men det var andre der som gikk eller syklet og mange hadde hund med seg. Når det ikke var båndtvang så hadde jeg min hund løs. Om det kom en syklist så ropte jeg inn hunden til siden. Om det kom noen voksne som gikk alene så lot jeg ham normalt sett gå løs, men jeg så alltid an situasjonen. Han var oppdratt til å ikke gå frem til folk om de ikke viste tydelig at de ville hilse på ham. Han fortsatte med sin løping/tusling uten å reagere så mye på at det kom folk. Om det var barnefamilier uten løs hund med så ropte jeg ham inn.
Er dette akseptabelt i deres øyner? Burde jeg ha ropt ham inn hver gang jeg møtte noen også om det bare var voksne?
Jeg synes de bør ropes inn uansett, selv om de er små og søte. (Det er strengt tatt de jeg er mest skeptisk til. :knegg: )
Har man kustus på bikkja bekymrer det ikke meg at den er løs, men er man redd for hunder går jeg ut i fra at det hjelper å se at de er bundet fast til mennesket sitt.
Dersom eieren har FULL kontroll på hunden sin, og den er i nærheten av eier er det greit for meg. Dersom hunden ikke er det får jeg panikk, og reagerer med å bli sint (selv om jeg ikke ønsker det. :flau: )
Og jeg bryr meg katten i om eieren sier at det er en snill hund. Hunder uten band er for meg en reell frykt, og jeg liker det dårlig.
Forrige helg var min far, nest yngste og jeg på fjelltur. Den ble ødelagt av at vi møtte på en løshund helt på slutten. En diger mørk retriver av noe slag. Jeg og min datter ble livredde, og det ødela en ellers fin turopplevelse.
Min frykt for hunder må jeg leve med, og jeg jobber med å roe meg ned - men det er jammen ikke lett.
Jeg synes løse hunder er en uting, uansett størrelse eller om de er aldri så snille. Jeg vet ikke om de er snille eller om de plutselig hopper opp på meg eller kommer bort for å hilse. Jeg er ikke interessert i å hilse på hunder eller bli snust på. Jeg synes alle hundeeiere burde holde hundene sine i bånd, og jeg kan egentlig ikke se en eneste unnskyldning som er god nok til å ha hunden løs, med unntak av hunder som er på jobb som førerhund eller annen type hjelpehund.
Jeg synes egentlig ikke det. Fordi du ikke viser ikke-hundefolk at du har kontroll selv om du har det. Jeg synes faktisk at hunden må gå ved fot hvis den skal være uten bånd på en vei med såpass mye mennesker som den veien der. Jeg personlig ville ikke reagert nevneverdig, jeg er ikke redd hunder og leser dem greit, men en som ikke er så vant vil ikke se at situasjonen er under kontroll. Dessverre er det endel uten den samme kontrollen som ødelegger for deg sånn sett, folk har grunn til å være redde i sånne situasjoner.
Jeg syns det er greit å ha hunden løs når det ikke er båndtvang så lenge eieren har skikkelig kontroll på hunden. Jeg foretrekker å møte løse hunder i marka/på fjellet framfor i byen. Jeg syns at enkelte som ikke liker hund og/eller er redd for dem overdriver en del ganger. Særlig når man er på skauen og eier helt klart har kontroll - da syns jeg bare det er pinlig når de gir seg til å kjefte og krangle.
Om man sparker etter en hund er det jo fordi den er nærgående, ellers kunne man jo ikke sparket den, jeg regner med at det er de færreste som klarer å springe etter en hund for å sparke den liksom.
Så lenge hundeeieren plukker opp bæsjet etter hunden, og tar det med seg, og hunden ikke kommer løpende i full fart mot meg eller barna for å hoppe opp på oss, så driter jeg stort sett i de.
Når jeg går med hunden min løs, kaller jeg henne alltid inn når vi møter på folk. Hun er veldig på tur i hodet sitt, og går ikke frem til folk vi møter på. Jeg tenker bare at det er en grei måte å vise respekt på. Jeg aner jo ikke om de jeg møter på er redde eller om de synes løs hund er bare trivelig.
Derfor tenker jeg bedre føre var.
Jeg syns det er en uting å ha hunden løs når man ikke er på egen inngjerda eiendom. Båndtvang eller ei.
Jeg har to gutter som ikke er glad i ukjente hunder. Og de er vant med et beist av en hund som tanta deres har altså.
Jeg er småredd hunder og foretrekker at de er i bånd uansett. Storesøster var tidligere livredd alt på fire bein og da hjalp det litt om hunden var i bånd. Hvis ikke var det full panikk. Uansett er det båndtvang hele året her, og da mener jeg det skal respekteres.
Her er det båndtvang på alle offentlige plasser,skoler, offentilge turveien osv. Hele året Heldigvis.
Så ja jeg sier i fra om en hund er løs ,båndtvang er båndtvang
Turbo har blitt nedhoppet av en hun da han var 2 år, det var en liten hund så han er VELDIG skeptisk til hunder som kommer løpende og spes de små. Er oftest de små som som jeg ser på som agressive, små bjeffere.
Men hund i bånd er og uting om eiern er fjått og går tur uten å ta hensyn. Eks i skiløype(er på en turvei og om vinteren er det stråkket til skiløype) når eiern går på ski på eks venstre så kommer man mot den i andre feltet og hunden og båndet sperrer hele skiløypa og eiern gir ikke signal til å få hunden på plass.
Eller på en gang vei å eiern går på ene siden og hunden på andre siden og båndet over hele gangveien og man kommer mot. Er det jeg som ikke har hund som liksom skal ta hensyn? Spes med at jeg ikke tåler hund og ikke vil ha hundehår på meg.
Å ha hunden løs på egen tomt er greit så lenge den faktisk holder seg der, vet ikke hvor mange ganger vi har hatt "naboen" (bak oss og 3 hakk til siden på en måte :knegg:)sin fuglehund i hagen vår :sur:
At en kvalp har stukket av og sånt ser jeg ikke på nå som en iritasjons ting men når en stor voksen hun ofte kommer løpene løs er unødvendig
Katta, det er ikke så mye folk altså. Jo, på solfylte lørdager og søndager, men da var jeg ikke så ofte der. Dette er ikke rundt Sognsvann.
Jeg følte at jeg fulgte "regelverket" som var der, slik gjorde de fleste det. Jeg så selv an folket jeg møtte. Viste de minste tegn til som tilsa at de ikke likte løse hunder ropte jeg ham inn. Virket de særdeles avslappete gjorde jeg det som regel ikke. Jeg ropte ham alltid inn om det var barn tilstede, muligens med unntak om de selv hadde løs hund som virket rolig.
Jeg vet ikke helt hvor i min bydel som det er hunderastgårder. Frognerparken kjenner jeg til, men ikke så mange andre plasser i området. Finnes det noen oversiktskart eller lignende?
Jeg tar det dere skriver til etterretning. :nikker:
Jeg foretrekker at de er i bånd. Vesla er redd ukjente hunder, (etter at en nabohund løp ned henne som lita), og det er ikke noe ok når det kommer en løs hund.
Jeg liker ikke løse hunder. Jeg er ikke redd, men blir irritert når hundene rekker å snuse borti meg før eieren har sett det/fått kontroll. Det betyr full vask av alle klær når jeg kommer hjem og allergitablett.
Jeg viser det tydelig og sier ifra at jeg er allergisk, men det finnes en del eiere som synes hunden er verdens vakreste/snilleste/søteste og er såkalt "allergivennlig" og skjønner ikke mitt problem. Sånn, da fikk jeg ut det også. (uten at det har noe med deg å gjøre ;) )
Hvis hunden går løs bør den etter min mening ropes inn så fort det kommer andre folk. Det innebærer også at eieren alltid bør ha hunden innenfor synsfeltet sitt. Jeg synes ikke at "dersom personen(e) viser det minste tegn til ubehag" er et tilstrekkelig kriterium, jeg synes at det bør snus og at hunden ikke bør få gå bort til noen med mindre de aktivt viser tegn til å ønske det.
Jeg ønsker ikke å bli snust på eller hilst på, og ønsker lagt mindre at barna mine skal måtte møte dyr som er like høye som dem (i allfall minstebarnet) uten å kunne velge det selv.
Jeg blir svært irritert av folk som lar hunden gå løs nesten uansett hvor det skjer.
Jeg liker ikke hunder og blir veldig redd om en løs hund kommer mot meg. Jeg skjeller bare ut hundeeieren om den hopper, men da kjefter jeg ordentlig.
Jeg tror på at hunden er snill og at eieren har kontroll dersom den er i bånd eller den går rett ved siden av eieren sin hele tiden. Ellers ikke. Beklager. Men ingen som er redde for hunder tror på hundeeiere som sier at akkurat deres hund er snill.
Jeg er både redd og allergisk, og foretrekker at hundeeiere har hunden sin i bånd alle steder der båndtvangen gjelder. Her hvor vi bor er det mange hundeeiere som gir bæng i den regelen, og jeg er ganske lei, kjenner jeg.
Jeg skjønner ikke helt den idéen om at man går ut i fra at hunden ikke er til bry helt til det motsatte er bevist. Det er kanskje lettere å tenke sånn med små hunder? Beistet mitt er av en sånn kroppsbygning at det er svært, svært naturlig å alltid ha ham i lenke, til tider stram lenke, for at omgivelsene skal være rolige. (Og da er det jo gjerne når det kommer en løs bikkje tuslende eller løpende rett på ham at det blir baluba.)
Jeg vet godt hvilken vei det er snakk om, jeg har gått der flere ganger daglig i noen år. :knegg: Men jeg synes det er for mye folk der til at det er greit å slippe hunden, kontroll eller ei. Det synes jeg gjelder mange veier inne i marka også i oslo.
Dette har jeg tenkt på, løse hunder i forhold til de som går i bånd. Akkurat som at vesla ikke liker hunder, må det jo være en god del hunder som ikke liker at det kommer en løs hund løpende frem til dem.
Jeg eier ikke frykt for hunder, så for min egen del kan folk la bikkja fly så mye den vil.
Men, fordi jeg kjenner mennesker, som av ymse årsaker, er så redd for hunder at dette faktisk hemmer dem i sin bruk av marka, syns jeg i det minste eier bør ha stålontroll på hunden om den får gå løs - så kontroll at den lystrer og kommer på plass, til tross for instinktet som sier 'løp etter den gøye dama som nå løper foran meg og vil leke."
(Eller premiekommentaren fra en hundeeier - bare få barnet til å stå stille, så vil ikke hunden løpe etter henne! Her snakker vi om et seks år gammelt barn med panikkangst, og en diger, leken løshund, som eier slett ikke så hvorfor han skulle sette lenke på. Det var da bare å få barnet til å stå stille. :snill: )
Det er heller ikke spesielt hyggelig å være på tur med en gruppe småbarn og plutselig ha en yr løshund i flokken. Noen barn er redde, andre eier ikke frykt og vil helst kose vovven, og da skal en være kjapp i reaksjonen for å forhindre at barnet tar tak i hunden ingen kjenner, ergo ingen vet hvordan vil reagere. Det er heller ikke gøy når løsbikkjer snapper mat ut av henda på barn jeg har ansvar for, uansett størrelse på disse hundene.
Så - rent generelt - skal man la hunden gå løs i områder hvor det ellers ferdes folk, skal man i det minste ha 100 % kontroll på dyret.
Min hund gikk aldri bort til noen (om de ikke ville hilse på ham). Han viste egentlig generelt uinteresse for folk, han var mest i sin egen happy verden når han gikk løs og enset som regel ikke folk et blikk uansett. Han fløy ikke rundt heller, uten tuslet på fremover.
Men jeg ser at jeg bør være strengere enn hva de fleste hundeiere var på den veien. :nemlig. Jeg gikk ikke der hver uke, men det skjedde. Det var relativt mange med hund som gikk der.
Ja, jeg tror nok at det ligger noe der. Altså jeg trodde ikke at hunden ikke var til bry, for det kunne den jo åpenbart være, det er jo mange som er redd for hunder. Men ja, det var ikke alltid at jeg kallte ham inn når jeg møtte voksne mennesker. Jeg så nok litt an på typen menneske, tror jeg. Men jeg overvurderte nok min evne til å se om noen er redd for hund eller ikke. Det dere skriver skal jeg ta lærdom av. Jeg tror aldri det var noen som ropte etter meg eller sparket etter hunden min i hvert fall.
For min del så er det helt ok at hunder er løse, så lenge eier har kontroll, og det faktisk er en snill hund. Jeg synes jo det bare er kos når en hund kommer bort til meg for å hilse.
Men, jeg ser absolutt problemet for de som feks er redde for hunder, og mener av den grunn at hunden enten må gå i bånd, eller kalles inn til eier ved møte av folk.
Når mine foreldre er her, så går jeg mange og lange turer med hunden deres. Han går ikke løs, men går i bånd som gir han mange meter fritt spillerom. Når vi går i marka eller andre steder som tillater det, så får han gå med fritt bånd. Møter vi folk, så drar jeg inn båndet og har han ved foten, uansett.
Nå er han en hund som overhodet ikke enser andre folk når vi går tur. Han er på tur da, og det er alt som står i hodet på han. Men det vet jo ikke de vi møter, og for å vise at jeg har kontroll, og jeg tar hensyn, så draes han inn.
På en av våre turer så var det en dame som stoppet opp og skrøt veldig av at jeg faktisk tok han inn. Det var god skryt å få.
For meg høres det du gjør OK ut, men jeg er vant med hunder og ikke redde for dem. Jeg vil tro at det er annerledes for de du møter som er redde for hunder.
For egen del må hundene gjerne gå løs. Jeg finnes ikke redd hunder.
Jeg har derimot en sønn med panikkangst for hund (dog er han blitt MYE MYE bedre) og for han ville et sånt møte betydd at han aldri mer kunne gått der uten en voksen.
Den type begrensninger synes jeg ikke hundeeiere har rett til å legge på andre mennesker.
Jeg går for tiden stadig tur med hund og barnevogn. Hunden er i kort bånd, for jeg takler ikke løpebånd når jeg skal styre vogna også.
Jeg setter lite pris på å møte løse hunder på vår ferd.
Det er båndtvnag her året rundt, men det hindrer ikke en i nabolaget i å gå tur med løs hund, langt forran seg som eier ikke ser siden h*n leser på mobilen sin. Juhu, jeg hadde tispe i bånd, med løpetid. Han var i følge eier så gammel at han ikke brydde seg med slikt, og snill som dagen er lang. meget mulig, det jeg ser er en hund som er tyngre enn meg, stor og sterk, jeg har ikke sjangs i havet til å stille meg mellom om han skulle være interessert (det visste jo ikke jeg, og eier kom jo ikke frem før lenge etterpå) og, vel, tispa var ikke like uinteressert, så det ble litt styr med å holde vogna på rett kjør...
Jeg har vokst opp som redd hund, og fremmed hund uten bånd gir meg den dag i dag en klump i magen og svette hender.
Vår hund går aldri ut på trappa uten bånd engang. Men så er det 110% båndtvang (med sladrenaboer) i borettslaget da, det er ifølge styet ikke egentlig ok at hun går ut på verandaen uten å stå i bånd heller, da dette ikke er en godkjent hundegård.
Uansett, jeg verdsetter ikke løse hunder, og kalles de ikke inn, har jeg da null sjangs på å vite om det er fordi eier ikke har registrert meg, eller at eier har konkludert med at dette er verdens snilleste hund, så det går bra.
Jeg syntes det er en uting å ha hunder løpende løse. Uansett hvor kontroll eieren har.
Men jeg har også en datter som hyperventilerte når hun så en hund. Vi har i mange år forsøkt å jobbe med redselen hennes på mange måter. Men bare det å se en hund i en lang løpeline gjorde at hun fikk fullstendig panikk.
Hun brukte nærmere 2 timer hjem fra skolen fordi det var en som hadde hunden sin løpende løs på en stor gress-slette hun passerte på vei hjem fra skolen.
Så kan man si "Ja, da har hun ett problem, la ikke det gå utover hundene." Hvilket hun faktisk har/hadde (hun har blitt betraktelig bedre, men vi jobber fremdeles med saken). Hun kan nå passere hunder i bånd på samme side av fortauet, men er de løse sliter vi fremdeles litt. Så ja, jeg foretrekker at folk respekterer båndtvangen.
Jeg har aldri sparket etter hunder, men jeg har snakket hardt til eieren om å kalle inn hunden sin. Og når jeg får svar som "Slapp av à." Har jeg blitt rimelig useriøs.
Noen er redde for å fly, hun er redd for hunder. Vi jobber med saken, sakte, men sikkert. Hvorfor hun er redd kan hun ikke svare på.
Jeg hadde barn som var livredd hunder uansett størrelse. Enten gikk hunden fot ved eieren, eller i bånd, eller så gjorde jeg det klart at om den kom innenfor sparkehold så var den ferdig.
Etter et par for mange møter med hunder som eieren syns de hadde nok kontroll på selvom ungen min gråt og var redd. Det var visst hans problem det. Ved å gjøre det klart at jeg avlivet enhver hund som kom nær så ble eieren av hunden den som eide problemet.
Personlig er jeg glad i hunder og finnes ikke det aller minste redd dem. Da ungen slapp stadige uønskede hunder tett på seg og fikk tilnærme seg et par hunder som var rolige som kadavere i eget tempo forsvant etterhvert hundeskrekken.
Ah, jeg husker den vidunderlige opplevelsen da jeg var ute og gikk tur i helt ny fin og dyr semsket skinnjakke i det herrens år 1992, og møtte en stor løs hund med veldig sølete potet som valgte å hoppe opp med labbene over hele jakken min. :snill: Eieren kom rett bak, og forsikret om at han bare ville hilse.
Det hjelper ikke å vurdere om man har "full" kontroll på bikkja. Du har bare full kontroll frem til det dukker opp noe som frister mer. Hos enkelte hunder og godt oppdratte hunder ligger lista høyt for hva som frister. Men disse hundene er vel også de som blir fulgt minst med på. Jeg skjønner ikke problemet med å ha bikkja i bånd. Hvorfor skal den på død og liv gå løs. Jeg har min i bånd og plages ofte av at min er dette "noe" som frister mer.
Like plagsom er eieren som etterhvert dukker opp for å forsikre seg om at hunden dens er bare så snill. Det hjelper fint lite, for min har blitt skremt så mange ganger av løse hunder - at han er redd og til tider aggresiv mot andre løse hunder.
Når hundeeiere sier at de "tar hensyn til folk som er redde for hunder" så blir jeg egentlig ganske sur. Da legger de ansvaret over i min banehalvdel; jeg er ikke irrasjonelt reddfor hunder, det er ikke snakk om fobier og slikt. Jeg har utarbeidet et gjennomtenkt risiko- og sårbarhetsanalyse basert på best mulig tilgjengelig faktagrunnlag, med ekstra vekt på usikkerhetskalkyler. Hovedprinsippet for utregningen er som følger:
a) Jeg kjenner hverken eier eller hund, og aner ikke om de har full eller null kontroll. For å følge føre-var-prinsippet tar jeg utgangspunkt i at de ikke har kontroll.
b) Hunder har ved flere anledninger angrepet, skadet, og til og med drept barn
c) Hunder er dyr som reagerer på instinkt og basert på tidligere innlæring, og jeg har ikke nok kunnskap om det enkelte dyret til å vite hva som utløser uønskete reaksjoner.
d) Det fins utrolig mange teite folk i verden, noen av disse er hundeeiere.
Møter jeg løse hunder alene blir jeg usikker og trekker meg tilbake. Utsettes ungene mine for løse hunder blir jeg sint.
Går man med hunden løs, er det en selvfølge at man har 110% kontroll på den. Men jeg synes fremdeles at man bør kalle hunden til seg når man møter folk, for det er mange som er redd hund.
Jeg går stort sett med hunden min i bånd, fordi jeg ikke har 110% kontroll på at han hører på meg om vi møter andre hunder. De få gangene jeg har ham løs, går han ved siden av meg, med båndet hengene på bakken, slik at jeg kan trampe på det om han prøver seg på noe lureri. ;)
For 3-4 uker siden var jeg ute på gårdsplassen og luftet hunden, og da var han løs (ofte det i egen hage når jeg er sammen med ham). Han sto ved innkjørselen og tisset og før vi begge fikk et sukk for oss, sto det en løs hun rett foran oss (det var mørkt og vi så ikke at den kom). Hunden min skvatt like mye som meg, og han reagerte med "buste" (han er usikker og pelsen står på ryggen på ham). Min sto fremdeles stille og akkurat i det jeg forsøkte å få kontakt med min så vi kunne gå inn, kom den andre rett på min hund, og de gikk rett i tottene på hverandre. Men de ga seg heldigvis ganske fort, og det ble ingen skader, bare våt pels på ryggen.....Og eieren, ja han kom tuslende et par minutter etter hunden sin. :mad: Hunden min har blitt skremt på samme måte et par ganger tidligere, derfor er han veldig på vakt ovenfor andre hunder.
Han vil jo oftest hilse på andre hunder og er kjempehappy om han får lov, men kommer de overraskende på ham, blir han desverre veldig på "hugget".
Er jeg ute med hunden min, så kjenner jeg meg ikke helt trygg når det kommer løse hunder. Er jeg alene, og ser at eieren er rett bak, så går det fint, får jeg regner med at de som går tur med hunden løs, har kontroll.
Synes det er litt merkelig at man altså kan ha "utvidet båndtvang pga. hensyn til vilt" eller noe slikt, men ikke skal kunne ha båndtvang av hensyn til mennesker....
Jeg synes det er helt unødvendig å gå med løs hund hvor det også ferdes andre folk.
På den veien du snakker om er det jo også endel syklister og joggere.
Ingen du møter - voksne, barn, syklister, hunder vet noe om hvor god kontroll du har på hunden din eller hvor uinteressert den er i andre folk/hunder. Eller hvor troendes den er til å plutselig krysse veien foran en syklist for den sakens skyld. Det skal så veldig lite til å finne en litt mindre trafikkert sti hvis du først skal ha hunden din løs... Og skal du absolutt ha den løs der det ferdes andre folk bør du i det minste kalle den inn så den går ved fot når du møter noen - så andre ser at du har kontroll.
Jeg er veldig glad i hunder selv, har hatt to flater hvorav en helt uinteressert i andre og en av den svært mennskevennlige typen. Begge gikk i bånd der det var folk selv om begge var lydige nok til å gå løs ved foten, komme ubetinget på innkalling, eller kommanderes både hit og og i dekk opptil etpar hundre meters avstand. Dette av hensyn til andre - de visste jo ikke at nr1 var uinteresse. Rt (men ikke spes barnevennlig) og nr 2 var snill som et lam men troendes til å rundslikke deg og logre som besatt for å vise det. Hvis hun fikk lov, altså.
Men vi fant mange fine, folketomme stier hvor de kunne få gå løs også da.
Jeg har alltid vår hund i bånd, da jeg vet at det finnes barn som blir engstelige når de ser løse hunder. Voksne også, men nå er det først og fremst de redde barna jeg tenker på.
Jeg er ikke spesielt redd for hunder, og er vokst opp med hund. Allikevel liker jeg ikke at hunder går løse, spesielt ikke når hundeeieren ikke gir signal om at han har kontroll, slik som å rope den inn. Jeg kan ikke vite om hunden er uinteressert, uoppmerksom eller plutselig bestemmer seg for å stikke en snute opp i baken min. Jeg har kun ved et par anledninger ropt til en hundeeier eller dyttet/sparket vekk en hund, men da har det vært fordi vi blitt angrepet og overfalt. Det betyr ikke at jeg syns alle andre løse hunder er ok.
Vi har en liten hårball på 6kg men har den alltid i bånd når vi går tur. Jeg drar inn båndet når vi møter folk og barn for det er mange barn som er redd alle størrelser på hunder.
Vi har to steder i nærheten som er til å slippe hunder på, hvor han kan løpe fritt.
Vi har en liten hage hvor han slippes ut og løper fritt. Han har ikke bånd på når han blir med til postkassen eller når vi kaster søppel. Han stikker ikke av og HAR møtt på hunder utenfor men stikker ikke av fordet.
Jeg og min hund gikk forresten tur med en venninne med sin hund, på Hvervenbukta en søndag i vinter, og hun slapp hunden sin. Jeg hadde min i bånd for det var fullt av folk og andre hunder. De har ikke trent noe dressur med sin hund og det var veldig pinlig for hun ropte og ropte på hunden og den kom jo selvfølgelig ikke tilbake, den ble med hunder den møtte på motsatt vei... hver gang... Så hun måtte gå tilbake for å hente den/dra den med seg.
Jeg er livredd løse hunder og foretrekker at de går i bånd eller i det aller minste ropes inn. Jeg opplever ofte at hundeeiere er fullstendig hensynsløse når det gjelder dette. Faktisk så ofte at det begrenser meg i forhold til å gå tur og jogge. Jeg gjør helst ikke dette alene lenger.
Jeg kjenner hunder jeg er glad i, men 100% trygg er jeg uansett ikke.
Vi har en hund her som går løs sammen med eieren. Den er ikke borte å snuser på andre dyr eller mennesker. Da er det greit men jeg er redd hunder så hvis en løs hund hadde kommet bort for å snuse på meg så hadde jeg sikkert i ren refleks sparket, skubbet eller noe. :(
Nå er faktisk slik at redsel og frykt veldig ofte ikke er rasjonelt tuftet og da syns jeg det er mer pinlig å ikke ta andres ønske om å kunne ferdes uredd i naturen på alvor.
Du får rød prikk, for dette ble jeg utrolig sint av å lese. : outer irrasjonell prikk:
Jeg driter i om eier har kontroll, for jeg blir like redd uansett om jeg treffer en løs hund. Og jeg får en helt reell angstreaksjon med hjerteklapp, stive muskler, turen min blir ødelagt og jeg må bruke tid på å psyke meg opp til å gå tur igjen. Ofte tar det flere uker før jeg tør å gå ute alene. Mulig det er pinlig i dine øyne å være redd, men det er uansett en helt reell følelse hos meg.
Alle de fornuftige hundeeierene drukner dessverre i alle de som ikke er så fornuftige. :sukk: Jeg har flere ganger hatt lyst til å si i fra til hundeeiere som ikke har kontroll på hunden, men har bare en gang gjort det. Det er ikke uvanlig å se hundeeiere som ikke har den kontrollen over dyret som de burde, eller som klarer å se hvem som er redd for hunder eller av andre grunner ikke vil ha et dyr en ikke kjenner bort til seg. Som hundeeier mener jeg at man har ansvar for å sørge for at andre føler seg trygg på dyret, og det gjør i hvert fall ikke jeg når jeg ser en hund som går uten bånd og som ikke blir ropt tilbake. Jeg kjenner jo ikke hunden, jeg har jo ingen forutsetninger til å vite om den er "snill" eller ikke, jeg er jo ikke tankeleser.
Den ene gangen jeg virkelig sa i fra til en dustete hundeeier var da lillesøster var lita og en far og hans barn var på stranden med sin lille hund i langt, løst bånd, sånn at hunden hadde ganske stor radius for å bevege seg rundt. Vi kom gående mot, og lillesøster ble livredd hunden og omtrent klatret oppover benet mitt fordi hunden kom helt bort og skulle snuse/hilse på. Det var datteren på ca seks som holdt i båndet og hun viste ingen tegn til å ta kontroll over dyret og da sa jeg skarpt til faren at han fikk se til å fjerne den hunden pronto og han ble dritsur og sa at det gikk an å si i fra på en finere måte og jeg bet tilbake og sa at det gikk også an å bruke hodet. :snill: Det var ikke noen tvil om at vi absolutt ikke ville ha hunden bort til oss, med tanke på lillesøsters ganske så voldsomme reaksjon, og det var heller ikke tvil om at jentungen som hadde ansvar for dyret absolutt ikke var voksen nok til å forstå det.
Her i kommunen har jeg kun sett det utvidet når det har vært snakk om småvilt etc. de vintrene det har vært mye snø.
Og jeg har noen dårlige erfaringer med hundeeiere for å si det slik. Og for å si det slik, det virker for meg til å være en temmelig stor andel idiotiske hundeeiere.
Jeg er også av dem som er vokst opp med hund (schæfer, engelsk setter), og er i utgangspunktet ikke redd hunder. Kanskje hadde man hatt hund nå hadde det ikke vært for at man var allergisk. Jeg er imidlertid usikker på hva man møter ute, og det spesielt når man har ungene med.
Vi hadde alltid hunden i bånd, annet enn på fjellet i områder vi var sikker på at vi var alene i området. I basis var vi også klar over at mange ville bli nervøse hvis det kom en løs schæfer. Langs vanlige skiløyper o.l. var det ikke snakk om noe annet enn å ha hunden i bånd. Men det kom andre med hunden løs - inkludert idiotbikkjer som ikke hadde vett nok til å forstå at man ikke gikk til angrep på nesten 50 kg schæfer...
Vi har noen naboer 2 hus bortenfor oss som har to fuglehunder. Disse hundene slippes løs på kvelden, og drar gjerne utover ting som står på trappa vår etc. Bæsjer i hagene rundt oss etc. Jeg har vel knapt sett de gå tur med de..
Den vinteren lillesøster var 1 år satt hun på babyakebrett rett utenfor inngangsdøren vår mens jeg var inne med posten. Da kom disse fillebikkjene og rundsleiket henne, og hun er nå livredd hunder. Ikke en unnskyldning eller noe fra naboene.
2 år etterpå er hun fortsatt redd alle hunder, og får hysterisk anfall når vi møter hunder ute.
Jeg er i utgangspunktet ikke redd hunder. Når jeg ferdes ute ønsker jeg ikke å møte hunder som går løs uten eier. Det er alikevel to helt ulike tilnærminger til det: nabo 1 har en hund av god størrelse, går mye fritt og kan dukke opp i hagen vår. Naboen har full kontroll på den, den adlyder ved den minste lille instruksjon og vi sjeneres aldri av denne hunden. Nabo 2 har en hund som er noe større. Her derimot...... har eieren null kontroll på hunden, den kommer imot meg med kjempebyks, og hopper opp i ansiktet, flere ganger har den knurret til meg. Denne hunden er jeg lite interessert i å møte uten at den er i bånd, det er denne som oftest er uten bånd. Hunden nærmest ler av eieren sin, og det er hyl og skrik for å få hunden til å lystre, helt komisk med hunden først og eieren etter i vill mundur. En gang kom den faktisk inn i huset mitt :eek:. Nabo 2 har ingen forståelse for at jeg ønsker at hunden skal være i bånd på fellesområdene her. Det er ugreit synes jeg, med tanke på meg selv og barna.
For mange år siden leide vi leilighet på en gård som lå vegg i vegg med sykehuset i byen. De som Eide gården hadde to siberian huskyer som sto ute fra tidlig morgen til sen kveld og ulte.
Vi hadde en liten malteser den gangen, som vi alltid luftet i bånd. En kveld da madammen var ute med han kom 8 åringen på gården ut med den ene huskyen. Huskyen bestemte seg for å ta vår hund, og 8 åringen hadde ikke sjans til å holde han igjen. Vår hund overlevde utrolig nok, men fikk "brudd" i halen og store ødemer over hele kroppen.
6 mnd etter var jeg ute med hunden vår sent en kveld, i bånd. Da slapp de den ene huskyen løs for å lufte seg, og jeg rakk å ta opp vår hund og gå mot døra vår før den hang i vår hund. Jeg fikk sparket den unna og løpt innn.
Resultater var brekt labb og sår på vår hund og bitt i hånden og forstuet tommel på meg. Vår hund ble aldri trygg på andre hunder igjen. Vi flyttet 5 dager etterpå....
I ettertid har jeg hørt at den hunden hopper over gjerdet og springer løs i Hagen på psyk og skremmer folk der, og løper ned på tirområdet og har angrepet hunder der.
Det handler vel egentlig om hvem som eier problemet, tror jeg. Hundeeiere mener ofte at de som er redde hunder eier problemet, de som er redde hunder mener at det er hundeeiere som eier problemet. Resultatet er at ingen løsning kommer.
Jeg tror det trengs en bevisstgjøring overfor hundeeiere på at alle problemer hunden forårsaker faktisk er deres problem.
Ellers mener jeg at dersom man sier "jeg tar den inn hvis vi møter noen som er redd" så er man direkte uansvarlig. En som er redd skal ikke trenger å varsle sin hundeskrekk, vedkommende skal få kose seg med å gå tur uten å gå på alerten i tilfelle de må varsle om redsel for hunder. En hundeeier bør i utgangspunktet gå ut fra at alle de møter omtrent ikke er bekvemme med hund.
Og det gjør jeg. Jeg har mine i bånd når vi går tur der jeg kan møte folk. Dersom de slippes i nærområdet så er det alltid der jeg har god oversikt og kan kalle inn/tråkke på båndet om det kommer noen. Det skjer såpass sjelden at det har bare blitt nødvendig to ganger. Heldigvis. Hundene mine et jeg har godis i lomma så de kommer kjapt til meg når jeg snakker til dem.
På tur i skauen går mine med langline nå og de får løpe litt mer fritt. Det er ikke så mange som bruker turområdet midt på dagen midt i uka, og da får de løpe mer fritt enn vanlig. Men klart - ser jeg andre biler på p-plassen der så slippes de ikke avgårde.
Siden hundeholdet vårt har endret seg og hunden er blitt med inn i den tette bebyggelsen vi har, så er det vårt ansvar å jobbe med hunden sånn at den takler miljøet. Det er dessverre ikke alle hundeeiere som er seg bevisst dette ansvaret.
Det har kommet mange gode og bevisstgjørende innlegg.
Jeg har også dårlig erfaring med hundeeiere, som har latt unden sin skremme og løpe etter mine livredde, små barn, og etterpå , sagt; "Jamen barne dine er jo så små!", "hunden tror de vil leke". Jada...
Løse hunder som eier har kontroll på synes jeg er greit for egen del. Når det gjelder at hundene skal hilse på andre synes jeg det er noe man må avklare om er greit først. Selv har jeg ikke nok kontroll til å ha hundene løse på tur, mens mannen min har stålkontroll.
Vold mot dyr synes jeg er forkastelig. Det skal en del til før jeg synes det er greit å sparke en hund. Om hunden svinser glad rundt og snuser og har en eier med dårlige sosiale antenner som ikke kaller den inn rettferdiggjør etter mitt syn ikke vold mot hunden. Man retter jo aggresjonen mot et uskyldig dyr for noe det ikke har kontroll over. Konsekvenser (i form av anmeldelse eller lignende?) bør rettes mot den som gjør noe galt. Nødverge og slikt blir selvsagt noe annet.
Vet ikke om du mener hilsing på andre hunder eller mennesker her. Jeg ønsker ikke å bli spurt om det er greit at hunder "hilser" på meg når jeg er ute og går tur, eller som det i de fleste tilfeller er: Bli ropt til om hvor snill hunden er og at den bare må få hilse.
Kommer en hund nærmere mitt redde barn enn barnets komfortsone så er det nødverge. Å anmelde skjer det ingenting av, så det bidrar ikke til å flytte problemet til hundeeieren. Å true med å ta livet av hunden på stedet derimot - det virker. G for å si det sånn. Enten har hundeeieren da faktisk den kontrollen som skal til for å ha hunden løs og kaller den inn, hunden kan ikke norsk så at den ble truet på livet vet den ingenting om, eller så har ikke eieren det nødvendige ansvar og kontroll på bikkja si, og siden vi ikke kan avlive eieren så blir det da hunden som ender med å bøte for det.
Jeg synes som sagt det er bedre at man spør først enn at man tar det for gitt at det er greit. Det handler om å respektere andre nok til at de selv får avgjøre om de vil hilse på en hund. Respektfulle spørsmål om det er greit synes jeg er innenfor hva man bør kunne akseptere når man beveger seg ute blant folk. Litt i samme stil som "er det greit at jeg tar denne stolen her?" når man sitter alene ved et kafébord og noen ved et annet bord mangler en stol.
For ordens skyld - jeg har til dags dato sluppet å sparke noen hund. Det har holdt å bruke et tonefall til eieren som viser at jeg ikke tar fem øre for å sette makt bak trusselen.
Og enda mer for ordens skyld - før jeg landet på å true med å sparke skallen inn på enhver hund som kommer nærme nok så har jeg brukt et hav av tålmodighet og en endeløs rekke av "kan du rope inn hunden din for barnet mitt er redd hunder" som ikke ble respekterer fordi for mange hundeeiere syns de har noe med hvor nært et redd barn deres hund skal få komme. Til slutt fant jeg noe som virket for meg.
Nei, helt enig. Jeg vil helst ikke forholde meg til fremmede hunder i det hele tatt. Er sjeleglad for søsteren min som alltid sier nei til at hennes hund skal hilse på andre hunder når vi er ute og går. Veldig mange hundeeiere ser ut til å ha stor glede av at hunden deres får hilse på en fremmed hund.
Sist jeg gikk tur alene og møtte to damer med tre små hunder som kom knurrende mot meg midt på idrettsplassen så ropte den ene dama "STÅ STILLE" til meg(!) fordi den veldig snille hunden hennes ikke kom når hun kalte. :eek: Jeg stoler bare ikke på at folk har kontroll.
Faktisk så skal hundeeier anta at det ikke er greit at hunden hilser på andre, og så skal hundeeier overlate initiativet til den andre om vedkommende ønsker at hunden skal hilse på. Er min mening. Vi som ikke har hund har faktisk kanskje ikke noe ønske om å forholde oss til hunder i det hele tatt når vi er ute og går tur. Og spesielt ikke når vi er sammen med barn som er livredde for hunder.
Den eldste sønnen min var livredd hunder i flere år etter at han ble angrepet av en stor hund på en offentlig strand da han var 6-7 år. Damen hadde med seg to hunder på en strand full av unger, og da begge begynte å bjeffe og knuter og dra i båndet da sønnen min gikk forbi, klarte hun ikke holde begge og valgte derfor å slippe "den hun stolte mest på". Den bet riktignok ikke, og det holder kanskje for folk som henne til å påstå at den er snill og barnevennlig. Men den sto over gutten min som lå veltet i sanden i bare badebukse og knurret, glefset og klorte. Ettav argumentene hennes etterpå var at det sikkert hadde gått fint hvis ikke barnet hadde blitt redd og begynt å løpe. :snill:
Det er ikke hunder man forholder seg til, men andre mennesker. Jeg kan ikke huske å ha spurt om hunden min får hilse så mange ganger selv, siden det som regel er folk som oppsøker den, men jeg synes "er det greit at?"-spørsmål er noe det blir litt i overkant sært å bli fornærmet over når man omgås andre folk. Tåler man ikke at andre henvender seg til en med høflige forespørsler ment for å ta hensyn bør man kanskje vurdere mer folketomme steder? :vetikke:
Redigert for tillegg:
Jeg snakker om hvilke forventninger man har. Jeg tror det er urealistisk å ha så strenge forventninger til mange fremmede mennesker med veldig forskjellig utgangspunkt.
Jeg tåler veldig godt at folk henvender seg til meg med høflige forespørsler om det aller meste, men jeg syns ikke spørsmål om å la en løs hund hilse er i denne kategorien. Det er rett og slett hundeeieren som kan finne seg helt folketomme områder hvis det er en problemstilling at hunden stadig vil bort til folk for å hilse. Er du ute og går tur med hunden så ta rett og slett utgangspunkt i at folk går tur og ikke er interessert i at den skal komme bort og hilse.
Hvorfor skal vi som ikke er interessert i hunder flytte oss til andre steder? Mener du at jeg ikke har rett på å følge barna mine til skolen, eller rusle en tur i byen? For ofte møter man hunder når man går i gata, og de kan være innpåslitne nok selv om de går i bånd. Er det ikke den som påfører andre noe uønsket som bør ta hensyn?
Hvis jeg får spørsmål om hunden kan hilse på meg må jeg jo forholde meg til spørsmålet, dvs hunden, og ta stilling til noe som har med hunden å gjøre. Og det er jeg da altså ikke interessert i. Og veldig ofte er jo hunden allerede såpass nærme at jeg blir tvunget til å forholde meg til den. Det handler forøvrig ikke om å bli fornærmet eller ikke. Det handler rett og slett om at man ikke er interessert i å bli forstyrret med dette spørsmålet. Du sier "når man omgås folk", men det er da slett ikke sikkert man er interessert i å "omgås folk" nar man er ute og går en tur. Kanskje ønsker man å gå i sine egne tanker blant annet uten mas fra hundeeiere.
:nemlig: Det er tydeligvis vi som må innordne oss, ikke hundeeierne. Og slik er det jo ofte også. Jeg har hatt unger som ikke har villet leke på friområdet som ligger 5 meter fra huset vårt, for der lar hundeeierne hundene sine løpe fritt rundt. Er det virkelig riktig at det skal være slik?
Jeg går med ungene løse;), og selv om vi har snakket om fremmede hunder og hvordan en bør oppføre seg hvis en møter hunder, så er minststejenta slett ikke til å stole på. Hun elsker hunder og tror alle hunder er snille kosevovser uansett hva jeg sier, så jeg føler meg absolutt tryggest hvis de hundene vi møter går i bånd. Vi møter mange hunder ute på tur, men til nå har det bare vært hyggelige opplevelser.
Jeg syns ikke det riktig på en flekk, men det er jo ikke så mye man får gjort med andres holdninger. Jeg mener også at regelverket er godt nok, men at det ikke følges og at det ikke anses for alvorlig å bryte det.
Himmel. Snakk om å ta ting ut av sammenhengen. :himle:
Som sagt; jeg spør ikke om sånt. Jeg snakker om hva jeg tror er realistisk å forvente. Ikke av meg, men når man beveger seg på steder der man møter mange slags folk.
For øvrig: Etter så mange negative karakteristikker jeg har lest om hundeeiere som sånn og slik, synes jeg det er ganske kjipt og lite etterrettelig å dra meg frem som eksempel på noen som bekrefter alle fordommer. Hvordan jeg er som hundeeier, hvilke friheter jeg eventuelt tar meg og hvilke forventninger jeg har til hundeløse når jeg ferdes ute vet dere ikke en dritt om og det har lite å gjøre med hva jeg mener er realistisk å forvente i det store og hele. Jeg kan ønske at ting er sånn og slik. Jeg kan til og med ha rett i at det ville være mest riktig. Men jeg lever i virkeligheten og justerer foreventningene mine til andres atferd etter det.
For alt dere vet kan jeg være enig med dere i hva som er mest ønskelig. Det at jeg ikke henvender meg til fremmede med spørsmål om hunden min får hilse bør kanskje være en indikasjon på det. Mest ønskelig og realistiske forventninger kan være to helt forskjellige ting.
Om vi kan snu på det: Min søster har en Rottweiler. Å gå tur med ham på kveldstid i helgene kan være en utfordring når man møter berusede folk som får det for seg at de skal tøffe seg for kompiser og vise at de ikke er redde for å herjeleke med en "farlig" hund. Det er ikke greit overhodet, men om hun tar med hunden sin på tur i sentrum natt til lørdag er det fortsatt urealistisk å forvente at dette ikke skjer.
Kie: Du skrev jo at man fikk holde seg til mer folketomme steder om man ble fornærmet over høflige spørsmål om hvorvidt man ønsket å hilse på fremmede hunder. Mulig jeg har misforstått hva du mente, men det står nå sånn i innlegget ditt.
For meg hadde et slikt spørsmål fra fremmede virket helt absurd og rart, men det hadde tross alt vært bedre enn å få en løs hun overraskende i fanget sånn som jeg ofte har opplevd.
Dette skrev du. Slik jeg leser det mener du det må være helt greit for en hundeeier å spørre andre om hunden kan hilse på dem. "Tåler man ikke at andre henvender seg ... bør man kanskje vurdere mer folketomme steder". Skriver du.
Jeg spør opp igjen fordi jeg fatter ikke hva du mener. At man som hundeeier skal spørre andre om det er greit at hunden hilser? Igjen - hva i all verden skal det være godt for? Og hvordan er det tatt ut av sammenhengen?
Og hvor realistisk er det egentlig, hvem spør egentlig andre -i utgangspunktet uinteresserte mennesker ute i egne ærend - om de vil hilse på hunden sin?? Det har aldri skjedd meg hvertfall, og jeg har aldri spurt noen andre om slikt i mine 8-9 år som hundeeier.
Derfor lurte jeg på om jeg kanskje hadde misforstått. For det du skrev virket ikke helt logisk - for meg.
Og det jeg ikke skrev noe om er jo hvor hårreisende det er det du skriver at om man IKKE vil at hundeeier spør om hunden får hilse er man sær og får holde seg på mer folketomme steder. Det er jo helt... surrealistisk. Mener jeg. Det er da ikke hundeeieren med sin hund som automatisk har hevd på stier og utmark og uten videre skal kunne påtvinge andre sine sosiale ønsker.
Hadde jeg blitt spurt om en hund kunne hilse på meg når jeg var ute på tur hadde jeg svart hæ? nei? Hvorfor det?
Hadde jeg hatt med egen hund hadde jeg svart "neitakk", siden når jeg går tur med min hund ved foten er det det som er fokus der og da. Da er det nettopp et poeng at andre ikke skal vies så mye oppmerksomhet, hverken folk eller hunder. Lek og hilsing på andre hunder passer bedre på dertil egnede steder hvor det ikke er andre folk (og dyr) som kan bli skremt, oppildnet, finne det plagsomt, og hvor man kan hilse uten at det henger en eier i enden av hvert sitt stramme bånd.
Hadde jeg hatt noe ønske om å hilse på noen hund skulle jeg dessuten fint klart å ta vare på akkurat den sosiale samhandlingen selv. Jeg har ikke noe ønske om å bli påprakket kontakt med andres hunder "for å være høflig".
Da synes jeg du skal forklare meg hvordan jeg hersketeknikket, gitt at det var meg du henvendte deg til. Og jeg spør fordi jeg overhodet ikke forstår hva du mener. Det var ikke meningen å hersketeknikke deg, jeg forsto ikke hva du skrev og spurte opp igjen. Er det noen som er "dum" i den settingen er det jo meg som ikke forsto.
Jeg har opplevd at hundeeiere har spurt meg om det er greit at hunden hilser på meg eller barna, men da har det vært i nærmøter, hvor hunden av en eller annen grunn har fattet enorm interesse for oss.
For min del så har dette vært helt greit, og vi har latt hunden hilse så mye den vil. Om folk ut av det blå hadde spurt meg om hunden fikk hilse, så hadde jeg sikkert stusset, men ikke reagert negativt nei.
Jeg har i grunn utelukkende bare gode opplevelser ang hund. Både som den som møter hunder, og som den som går med hund. Spesielt positivt opplevde jeg møtene med andre hunder i perioden etter at sønnen vår ble bitt av hund. Vi drev med trening på det å faktisk kunne møte en hund ute, uten å få panikk, og du verden så masse positive og hjelpsomme hundeeiere vi møtte i denne fasen. Helt fantastisk, rett og slett.
Nettopp.
Jeg er rimelig sjenert av meg så jeg henvender meg ikke noe særlig til vilt fremmede på tur, for å si det mildt. Men om jeg tror at jeg f.eks. kan gå ut døra uten å møte på folk som faktisk gjør det, så har jeg forventninger som ikke er særlig realistiske. Skal jeg bli fornærmet over at folk har andre sperrer for når man tar kontakt enn det jeg har kommer jeg til å gå rundt og være fornærmet veldig mye og da er det kanskje lurt å heller justere forventningene og ta forbehold.
På den andre siden så er det ikke nødvendigvis alltid stas for hundeeiere at småbarnsforeldre forveksler hunden med en lekehest ungen kan henge rundt halsen på. Ikke fordi hunden nødvendigvis er aggressiv, men fordi man kanskje trener på noe, hunder helst ikke skal sittes på, dras i øret etc. Altså synes jeg det er flott at folk i det minste spør. Begge veier. Jeg ser på det som et tegn på respekt og et uttrykk for at man ønsker å ta hensyn.
Jeg skrev "om", som i hvis og i et innlegg om realistiske forventninger. Det er selvsagt ikke riktig at fulle folk skal tøffe seg med en hund bare fordi den tilfeldigvis ser farlig ut, men realistisk å forvente at det skjer om man f.eks. går tur i sentrum natt til lørdag er det neppe.
Det var ikke deg jeg henvendte meg til.
Men ja. Jeg synes det er dritkjipt å bli satt i samme bås som hensynsløse hundeeiere med bedritne holdninger. Vi bruker hundene aktivt i forhold til barna med autismediagnose og det sier seg selv at man ikke kan tillate seg selv eller hundene alt mulig da. Hundene er ikke ferdig utlært, for all del. Og de har sine særheter og blir kanskje bortskjemt på noen områder. Vi trener stadig på nye ting. Enten det er vaner som skal innarbeides eller avlæres. Har man barn med disse behovene kreves det en del av selve hundeholdet også.
Når det er sagt; Hundenes egenskap som "sosial førerhund" har gitt barna en innfallsvinkel for kontakt med andre mennesker, så jeg er i grunnen også glad for at det noen ganger lar seg gjøre å ha en sosial samhandling med utgangspunkt i hunden. Å spørre fremmede om de vil hilse på hunden, eller spørre dem om noe som helst egentlig... det ligger ikke akkurat for disse barna. Så da er det andre som først signaliserer at de ønsker kontakt.
En ting jeg kom til å tenke på, som egentlig er litt snedig.
I sin tid har jeg trent mye med hund, og jeg har trent mye med/på samme sted som/hatt som trenere skikkelig dyktige folk - norgesmestre, europamestre i lydighet, agility, bruks/spor, slikt.
Jeg stusset i begynnelsen veldig på hvor rigide de var med hundene sine ift å gå løs, kontakt med andre hunder, kose med folk og sånt.
Trening var trening, og da var det null slingrer. Bur i bilen ble brukt hyppig i pauser.
Gikk man tur der det var folk, gikk hunden i bånd ved foten, punktum. Til nød fri ved fot. Hilse på andre hunder og folk var da niks. For oss litt mer nybegynnerne var det jo utfordrende nok å gå ved fot med andre folk og hunder rundt, for de mer erfarne var dette en helt vanlig gåtur.
Dette høres jo veldig rigid ut. Greia er det at dette er at i tillegg til den nærmere daglige treningen fant man seg en times tid eller mer per dag til aktiv trening av hunden. Sykkeltur, svømming, skitur, tur i skogen løs. Det var fritid for både eier og hund, og da fikk hundene løpe fritt sammen og slikt. Men poenget var at det ble lagt til bortimot helt folketomme eller dertil egnede områder.
Jeg har tenkt litt på at det er her det er forskjell. Vi tenker ikke over de som har skikkelig lydige hunder, for enten går de så pent at vi nærmest ikke merker dem engang, eller de er andre steder når de slipper hundene sine - som også kan gå bananas når de får løpe fritt. Det er ikke de hundene som løper løst og virrer rundt Sognsvann uten synlig eier i nærheten.
Mens hobbyhundeeierne - må liksom gjøre alt på en gang. Gi hunden nok mosjon, prøve å få den til å gå pent samtidig som man liksom skal gi den slækk nok til å få løpt fra seg. La den hilse på andre hunder og få oia fra seg litt der, samtidig som den skal være lydig nok til å komme når man roper og ikke dra på et eller annet friertokt med en tøff schæfer. Finne tida til å både dressere hunden og gi den nok mentale utfordringer, samtidig som den skal få løpe fra seg, snuse og leke. Ofte strekker ikke tida til, og jeg tror det er da problemene oppstår når folk f.eks slipper hundene for at de skal "trene seg selv og løpe fra seg", og ikke vet om andre steder enn de vanlige utfartsårene, eller rett og slett ikke har nok kustus på hundene til at de egentlig kan slippes løs der det er folk/fe.
Jeg merket selv enormt stor forskjell på da jeg trente endel med hund, hvor lett det var å ha hunden med ute blant folk uten at det gjorde noe. Den fikk "nok" slik kontakt og nok trening på fritiden at det for den var helt greit å gå pent og bare det. Jeg behøvde ikke å tenke på at den var med, jeg kjent den mot kneet hele tiden. Jeg var også heldig - jeg har hatt vanngale flat coated retrievere. Skulle jeg slite den ut var det bare å dra til et sted med vann og peke utover. Da holdt den på en times tid i vannet med svømming og dykking og greier og underholdt seg selv, så var det bare å reise hjem igjen med lykkelig og utslitt (og klissvåt) hund etterpå :D
(jeg savner så sinnsykt å ha hund, det er derfor jeg babler slik i vei)
***noe helt annet og veldig nyttig som hundeeier :
Vi hadde også mye sosial trening, da trente vi lydighet ute blant folk, i gruppe. Vi trente på å gå pent ved fot, på gå forbi folk med pølsesnabb i hånda og forholde seg til løse hunder og sånt, noen frivillighet en unge i en barnevogn vi måtte forholde oss til, passere andre hunder svært nære uten å snuse borti dem, gå inn og ut av dører og opp og ned trapper og krysse gater hvor hunden smalt i sitt mens man stod og ventet på lyset, forholde seg til folk som plutselig beinfløy forbi, ungdom på skatebord og slikt. Utrolig nyttig!
Jeg har sett i denne diskusjonen og ellers at flere synes det er greit å slippe hunder løs i skogen eller fjellet der det ikke er folk. Jeg går ut fra at dette ikke gjelder i perioden 1. april til 20. august da det er absloutt båndtvang. Uansett skal hundeeier har kontroll over hunden til enhver tid og ikke bare la den løpe av sted.
Denne er også viktig:
Begge disse syndes det mye mot, særlig i skiløypene.
Jeg vil bare poengtere at jeg kjenner hunder som jeg er glad i og som har vettige eiere. Søsteren min for eksempel, har en nydelig og flott dressert hund som aldri hopper på fremmede eller virker skremmende.
Det er alle disse andre uvettige hundeeierne som har bidratt til min etterhvert store hundeskrekk, fordi jeg har blitt veldig overrumplet og skremt ved flere tilfeller selv om situasjonen har vært ufarlig og konsekvensfri. Derfor blir jeg også provosert når Kie skriver at om man ikke ønsker høflige henvendelser fra hundeeiere så bør man kanskje oppholde seg på mer folketomme plasser. Vel, jeg ønsker meg ingen henvendelser fra hundeeiere ang. hunden - jeg ønsker å gå turen min i fred og fordragelighet og uten å være redd. Jeg har forøvrig prøvd å gå tur og jogge på mer øde steder og på tidspunkter der det ikke er så mange ute, men jaggu - vil du tro - hunder er det overalt. Jeg syns rett og slett det er dritkjipt å ikke tørre å gå ut på grunn av dette, og jeg skulle ønske jeg slapp bekymringen om løse hunder.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
.jpg)
