løve70 sa for 12år siden:

Det skjønner jeg veldig godt!

nokon sa for 12år siden:

Eg er kanskje naiv, men eg meiner det er noko gale med utrekning av stillingsbrøk, viss det er for tøft å jobbe 100%.

løve70 sa for 12år siden:

Det er jeg også veldig enig i! Hvorfor er det for tøft å jobbe i 100% Grunnet håpløse skiftordninger?

Esme sa for 12år siden:

Tenker du at en sykepleierstilling i 100% er for tøff for en vanlig person? Det er de vel ikke?

Slettet bruker sa for 12år siden:

Jepp. Men dette er jo regulert temmelig stramt i lovverket. Det er grenser for timer på nattarbeid, antall timer sånn og slik, netter på rad og det meste. Følges ikke disse reglene opp i sykepleieryrket?

rine sa for 12år siden:

Jeg kan godt skjønne at det er tøffere å jobbe natt-dag og hva_har_du om hverandre enn å bare jobbe 8-16, hvorfor er det så vanskelig å skjønne? At det skal være så tøft at et vanlig friskt menneske ikke kan klare det, har jeg vanskeligere for å forstå.

Slettet bruker sa for 12år siden:

Men man utdanner seg vel ikke til sykepleier om man er avhengig av å kun jobbe dag?

Eller svitsjer jeg mellom jobbe natt og dag hele tiden selv, så jeg vet at det er en belastning. Men sykepleiere skifter jo gjerne for en uke av gangen. Jeg som er ingeniør og dermed blant arbeidslivets luksusdyr, svitsjer tidvis til natt og tilbake til dag to ganger på en uke, og minimum en. Hver eneste uke sånn ca.

Esme sa for 12år siden:

Det er jo ikke derfor sykepleiere i praksis ikke får fulltidsstillinger. Sånn som jeg har fått det forklart fra sykepleiere så utnytter arbeidsgiver dette sånn at sykepleiere som ønsker å jobbe fulltid da kan tikalles på en fleksibel måte. Ikke får de overtidsbetalt for arbeidet over stllingsprosenten heller.

Slettet bruker sa for 12år siden:

Det er her det mangler litt fagforening med litt tak i vel? Dette er jo helt tragisk.

rine sa for 12år siden:

Jeg har inntrykk at at sykepleiere har en elendig fagforening, ja. Obviously- hvem gidder vel å bruke en viss prosent av lønna på fagforeningskont. til hobbyen sin.

Myria sa for 12år siden:

Jeg har ikke sagt noe som helst negativt om hvordan folk lever sitt liv, og det er kjempeflott hvis dere har levd og lever akkurat det livet dere ønsker. Men du må også akseptere at det finnes mange som ikke synes to fulltidsstillinger gir det beste livet for hverken dem eller barna. Det er ikke det samme som kritikk av andres valg. Du sier det er ingenting galt i å ønske å gjøre karriere og tjene penger, nei, det er ikke det. Men det er heller ingenting galt i å velge bort dette fordi man ønsker å bruke mer tid på sine egne barn.

Jeg lurer på hva som er målet til alle dere som klager over at kvinner er hjemmeværende eller deltidsarbeidende? Hva er det dere ønsker å oppnå med kritikken? Ønsker dere at ingen skal velge dette? Skal alle jobbe fulltid så fremt de rent fysisk kan? Dere snakker om kvinner som tidligere måtte kjempe for å komme vekk fra hjemmetilværelsen og ut i arbeidslivet, skal det nå virkelig bli nødvendig å måtte kjempe seg tilbake igjen for de som ønsker det? Er dette frihet?

nokon sa for 12år siden:

Eg er norsklærar. Samanlikna med andre fag, skal kvar elev ha tre karakterar i faget. Dette betyr at vi har tre gonger så mange elevarbeid vi må rette som lærarar i andre fag. Sjølv har eg heldigvis to støttefag, slik at eg ikkje treng ha 100% norsk. Men eg ser at det å ha karakteransvar for meir enn 60 elevar (40-60% stilling, avhengig av årstrinn), er vanskeleg gjennomførbart fordi det blir for mange rettebunker. I fjor hadde eg 90 elevar (70 % norsk) og jobba frå 8-22 pluss helger, 4/5 vekedager. Eg meiner det er noko gale med utrekninga av stillingsprosent, i dette tilfellet. Faga får prosent basert på timetal, ikkje rettebyrde. Det betyr at ein mattelærar som underviser fem timar i veka og skal sette 30 karakterar, har 25% stilling, medan ein norsklærar som underviser fire timar i veka og skal sette 90 karakterar har 20% stilling.

Og det er ein klar tendens på min arbeidsplass til at kvinnelege norsklærarar går ned til 60-80% for å meistre kvardagen, medan mannlege norsklærarar "effektiviserer" i form av å vere mindre grundige (det er i alle fall det rådet dei gir) og står på krava i høgare grad enn kvinner, med tanke på å få færre norskklassar og meir andre fag.

Det er kanskje ein kjønnsforskjell i forhold til at kvinner trekker seg tilbake i frivillig deltid, medan menn forhandler seg til meir komfortabel arbeidsbyrde. Og kanskje er kvinnene ansvarlege for dette. Og menn er kanskje flinkare til å tilpasse tidsbruken til den faktiske arbeidstida. Eg veit ikkje. Likevel er det ein tendens til at mine kvinnelege kollegaer trekker seg unna arbeidsplassen og går ned i lønn.

Esme sa for 12år siden:

Jeg synes også at fagforeningen deres ikke er den beste, men de har nå jammen meg blitt føkka av myndighetene også, de har i praksis ikke streikerett, det blir tvungen lønnsnemnd med en gang, så jeg synes at de har bitt behandlet dårlg også.

Slettet bruker sa for 12år siden:

Jeg ønsker først og fremst å se at de som insisterer på dette valget faktisk skjønner og aksepterer hva valget innebærer. De kvinnene som har valgt hjemmetilværelsen og sier rett ut at det er verdt resten av livet i sokkelleilihet uten soverom bare barna kan ha mamma hjemme til de begynner på videregående argumenterer jeg ikke imot jeg altså.

M&M sa for 12år siden:

Ble ikke Mannlig Norsk Sykepleierforening stiftet fordi jentene ikke var tøffe nok til å presse på når det kom til bl.a. lønn??

Myria sa for 12år siden:

Dette var litt av en svartmaling. Du mener altså at alle kvinner som har redusert arbeidstid (det er forøvrig sjelden man er hjemmeværende til barna er i tenårene, for de aller fleste er det snakk om tiden før skolealder) aldri vil kunne ha en økonomi som tilsier mer enn "sokkelleilighet uten soverom"?

Og så lurer jeg litt på det voldsomme behovet for å opplyse hjemmeværende kvinner om at de er rett på vei mot en tilværelse i "sokkelleilighet uten soverom". Hvorfor dette behovet for å blande seg inn i andres liv og valg på den måten? Jeg er sikker på at om hjemmeværende mødre hadde startet en tråd for å opplyse fulltidsarbeidende kvinner om konsekvensene av dette valget, hvor mye dårligere tilknytning deres barn har (for ikke å snakke om større fare for å få atferdsproblemer) fordi de er i barnehage mer enn de har våkentid med foreldrene sine, og at de ofrer tid med barna for å ha stort hus, bil og to ukers chartertur til Hellas hver sommer, da hadde det blitt ramaskrik her på forumet.
Jeg vil igjen påpeke at jeg ikke har kritisert noen for hvordan de har valgt å leve livet sitt. Kritikken i denne tråden har utelukkende gått mot mødre med redusert arbeidstid. Jeg skulle virkelig ønske vi kunne la folk få velge sine egne liv i stedet for å tro at en selv sitter på fasiten. Jeg synes faktisk det er en ganske arrogant holdning å insinuere at alle som har valgt annerledes enn en selv umulig kan vite nøyaktig hva de går til.

rine sa for 12år siden:

Aldri hørt om...:blånn:

løve70 sa for 12år siden:

Jeg er veldig enig i dette. Egentlig må folk få velge akkurat som de vil, men de må da også ta eventuelle negative konsekvenser av dette valget uten å syte. Det som allikevel er viktig er at konsekvensene rundt disse valgene blir tydeliggjort. Jeg tror fremdeles det er mange som får seg en aldri så liten sjokkopplevelse ved et samlivsbrudd.

Luftslottet sa for 12år siden:

Nei, som jeg gjentar og gjentar: Den dagen du er økonomiske sikret, er du virkelig fri. Det er ønsket mitt for så mange kvinner som mulig. Fordi du, som sagt, virkelig ikke er fri om du er gjeldsslave eller blakk. Ved å velge å la seg forsørge uten tanke for pensjon og samlivsbrudd, er du ikke fri, selv om det kanskje føles sånn i øyeblikket. Ved å være nødt til å jobbe fullt for å overleve, er du heller ikke fri.

Du setter dette opp som valget mellom pest eller kolera, mens jeg opplever det å forsørge seg selv mer som en mild allergi. Du kan i større grad velge du vil leve med plagene. Jeg har, selv på en ikke altfor høy lønn, råd til å jobbe redusert og samtidig forsørge meg selv. Jeg er fri til å velge det selv, jeg er sikker så lenge jeg har jobb, og jeg sikrer fremtida ved å tjene opp pensjon og betale ned gjeld.

Det fins også andre måter å sikre seg på. Privat pensjonssparing for den som jobber redusert. Den som taper inntekt for å ta vare på familien får større eierandel i felles bolig. For eksempel.

rine sa for 12år siden:

Løve70:Eller som finner seg i forbaska mye tull, men ikke tør å gå fra mannen fordi de faktisk ser konsekvensene. :vet om noen av den typen også:

løve70 sa for 12år siden:

Ja, det er også et meget godt poeng :nemlig: Og hvor er friheten til å velge da?

nokon sa for 12år siden:

Mi meining er ikkje å kritisere frivillig deltidsarbeidande kvinner som enkeltpersonar. Men eg meiner at det er nokre strukturar på samfunnsnivå, som gjer at det er kvinna som tar dette valet når dei ser at barnet får for mykje tid i barnehage, ikkje mannen. Eg meiner at i det det er 50-50 fordeling mellom menn som bruker tid på å vere heime istadenfor å jobbe og kvinner som gjer det same, er det i mindre grad problematisk. Igjen, på samfunnsnivå. Det at nokre familiar gjer eit slikt val, at ein av foreldra går heime og bruker tid med ungar er greit for meg. Det at det stort sett alltid er kvinna som gjer dette, meiner eg er eit uttrykk for maktstrukturar og posisjonering i arbeids- og samfunnsliv.

Slettet bruker sa for 12år siden:

Jeg ser gjerne at du dokumenterer eller utdyper påstanden om dårligere tilknytning hos barn med arbeidende foreldre. Ta gjerne med dette med adferdsproblemer er du grei.

Esme sa for 12år siden:

Klart man skal kunne diskuter fenomener uten at man egentlig mener noe annet enn at enkeltmennesker skal kunne gjøre hva de vil.

Likeledes eksempel: Diskusjon om bekymringen over at bygdene blir fraflyttet, i en slik diskusjon blir det jo helt tåpelig om en som har flyttet fra en bygd kommer inn og sier "Skal ikke folk ha fritt valg? Kan jeg ikke få flytte hvor jeg vil uten at andre skal legge seg opp i det? Hæ? Hæ?"

Jeg blir bare så lei av de som kommer hoppende inn i generelle diskusjoner og mener seg personlig fornærmet.

Pøblis sa for 12år siden:

Bai: :tilber:

løve70 sa for 12år siden:

Jeg er egentlig mest sjokkert over at det virker som om valget er at enten jobber begge fullt, eller så er det kvinnen som skal slutte å jobbe/jobbe redusert. For meg så ville jo det naturlige alternativet vært at begge jobbet redusert.

Pøblis sa for 12år siden:

Poeng. Og jeg skjønner fortsatt ikke snurtheten. Og dessuten vil jeg også veldig gjerne se dokumentasjon på at barn har tilknytnings- og adferdsproblemer.

løve70 sa for 12år siden:

Jeg kjente at den der ville jeg ikke en gang kommentere.....

Luftslottet sa for 12år siden:

Det er jo mye direkte dumt som er lov. Det er fullstendig lov å sette seg i alskens avhengighetsforhold, det er til og med reklamert for det på tv. Men jeg savner diskusjonen om økonomisk avhengighet på linje med diskusjonen om annen type avhengighet eller andre dårlige økonomiske beslutninger. Kredittgjeld man ikke kan betjene, begynner folk å skjønne at er dumt. Hvorfor er det så få artikler av typen "5 kjappe tips som sikrer pensjonen" eller "slik blir du enn skilsmissevinner" i stedet for "slik skjønner du hva mannen egentlig ønsker i senga" eller ymse skjønnhetstips.

Hvorfor snakker ikke kvinner om dette uten å blande inn tårnfrid eller skingrestemme?

Slettet bruker sa for 12år siden:

Jeg derimot er hjemmeværende for tiden, så jeg tok meg tiden til både tyttebær og sure svar. :knegg:

løve70 sa for 12år siden:

Kan bare signere denne!

løve70 sa for 12år siden:

:knegg: overveide sterkt tyttebær jeg og, men tok meg heller et glass vin;)

Pøblis sa for 12år siden:

Jeg får ikke gitt deg et helt umodert tyttebær fotdi det ikke er så lenge siden jeg gjorde det sist.

rine sa for 12år siden:

JDette er en diskusjon jeg har vanskelig for velge side i for jeg synes unektelig Myria har noen poenger også- F.eks :jeg synes da ikke jeg leser annet enn om små barn med stressymtomer hvor jeg snur meg. BUP har iallfall hendene fulle, og det burde være en smal sak å finne ut om tallene på barn med atferdsvansker og psykiske problemer er stigende eller synkende. Jeg vet ikke engang om jeg orker å lete, jeg vet jo hva svaret er... Jeg synes også bai har gode poenger her, men det er naivt å tro at full yrkesdeltakelse for begge foreldre ikke har noen bakdeler.

Pøblis sa for 12år siden:

Sjampis funker. :ja:

Slettet bruker sa for 12år siden:

:gruble:

Jeg tror vi trenger mere vin, Pøbel. :rairai:

løve70 sa for 12år siden:

Jeg har:) :skål:

nokon sa for 12år siden:

Eg trur ikkje at det ikkje er baksetet ved full yrkesdeltaking for begge foreldre, men det irriterer meg grenselaust at ikkje spørsmålet om kven av foreldra som skal ut av arbeidslivet, dersom det er behov for det er kjønnsnøytralt.

Slettet bruker sa for 12år siden:

Jeg har drukket opp glasset. Men det var ikke så veldig godt, så det holder. Sånn går det når man handler vin på etiketten. :knegg:

rine - jeg mener ikke at alle barn i verden har aller best av ti timer per dag i barnehage fra de er ti måneder altså. Det er en grunn til at jeg ikke velger den løsningen selv. Men for det første så er veldig mange foreldre kjempeflinke til å tilpasse arbeidstider så det ikke blir så lange dager på de små. Og for det andre - og egentlig først og fremst - så er jeg sterkt i tvil om det egentlig er en helt lettfattelig sammenheng mellom foreldres arbeidstid og barns diagnoser.

Myria sa for 12år siden:

Jeg skrev ikke noe av dette fordi jeg generelt mener det selv, men for å illustrere et poeng i forhold til hvem som kritiserer hvem. Dog er det verdt å merke seg at de fleste begynner i barnehage ved ett års alder, ved den tiden tilknytningsomsorg er spesielt viktig. Det er forsket altfor lite på de minste barnas hverdag i barnehage. Det er ikke dermed sagt at barnehage er negativt for tilknytning, men jeg, og flere, mener at dette er noe man må være obs på og ta hensyn til ved barnehagestart. Interessant artikkel om emnet: www.duo.uio.no/publ/psykologi/2008/85912/Nxrxmammaxgxrx16.10.pdf

Atferdsproblemer og lange dager i barnehage: www.dagbladet.no/dinside/2001/04/20/253420.html (kritisert fordi dette omhandler USA og noen mener Norge visstnok er annerledes, men denne danske studien (og Danmark er et land vi absolutt kan sammenligne oss med) støtter resultatene fra den amerikanske: www.sfi.dk/graphics/SFI/Pdf/Working_papers/WP-01-2008.pdf

Men igjen, jeg er ikke ute etter å kriitsere noen (og jeg er heller ikke interessert i å gjøre dette til en tråd om hva som er best av barnehage og hjemme med mamma) og dette er ikke mine personlige meninger eller argumenter for hverken det ene eller det andre.

Myria sa for 12år siden:

Ja, nettopp, for deg. Er det ikke lov for andre å velge annerledes?

løve70 sa for 12år siden:

Det jeg reagerer på er at alternativet til full yrkesdeltakekse for begge er at kvinnen skal slutte å jobbe/jobbe redusert. Ville ikke det naturlige vært at begge reduserte sin stillingsprosent dersom to fulle stillinger var en for stor belastning på familien?

Slettet bruker sa for 12år siden:

Igjen - gjør et bevisst valg og jeg har ikke et problem med det.

Men med såpass mange damer der ute som ser for seg hvordan livet post skilsmisse skal bli uten å ha dokumenter som viser at dette stemmer, så er jeg overbevist om at mange som blir gående hjemme slettes ikke har en realistisk oppfatning av situasjonen de har satt seg i.

rine sa for 12år siden:

SF: Jeg tror ikke nødvendigvis arbeidstiden alene er alfa og omega, men jeg tror bestemt at full jobb for begge i tillegg til alt det andre vi bare må ha med oss, babysang,thriatlon, magedans og idrettskole gjør barn (noen, ikke alle, men flere enn for 30 år siden) stresset. Men, jeg lever midt i tidsklemma selv ,jeg-med både full jobb og fritidsaktiviteter så det holder, så jeg bør vel ikke snakke, men av en eller annen grunn tenker jeg at "thers no such thing as a free lunch" kanskje passer i denne sammenhengen også?

Løve70: Jo, selvfølgelig! :nemlig:

løve70 sa for 12år siden:

Jeg snakker ikke om meg. For meg er det ikke og har aldri vært et alternativ å jobbe redusert. Jeg snakker generelt og reagerer på at dette ikke er normen, og så vil det selvsagt være unntak fra denne.

Myria sa for 12år siden:

Det er jeg helt enig i.

Pøblis sa for 12år siden:

Mitt poeng er at debatten handler om dette. Hvorfor( i huleste) er dette fortsatt mammas ansvar?

Sure Eplet sa for 12år siden:

Det kan være på sin plass å kritisere noen menn også, og ikke bare kvinner :nemlig: det er ikke bare kvinners skyld at verden er som den er. For at forskjellene i lønn og arbeidsvilkår skal endres, så trenger vi at menn også tar ansvar.

nokon sa for 12år siden:

Eg er einig i at 1-åringer er små, og når eg ein gong har ein 1-åring, vil eg sjå på det som eit privilegium å kunne velje at barnet skal vere saman med ein trygg voksenperson framføre ei gruppe vilkårlege pedagogar og ufaglærte assistentar (eg underviser på barne-og ungdomsarbeidarfag, og er tidvis kritisk til lærlingar si kompetanse). Men det er ikkje gitt at det er eg og ikkje mannen som skal gi ungen dette privilegiet. Og dersom vi ser at jobbsituasjon og økonomi tillater at ein av oss er heime eller jobber redusert, trur ikkje det er best for nokon at ikkje vi finn ordningar som forsikrer den av oss som eventuelt ikkje jobber, for eksempel slik Luftslottet skisserer.

Eg reagerer ikkje på foreldre som ønsker å redusere tida barnet har i barnehagen. Eg reagerer på kvinner som er heime med ei den-tid-den-sorg-haldning til det å vere ute av yrkeslivet.

Slettet bruker sa for 12år siden:

Det er jeg enig i.
Men noe sier meg at rundt i de norske hjem så er det mange menn som ikke helt tør å foreslå for kona som vil stelle hjemme at hun kanskje skal jobbe litt mer så han kan være hjemme isteden.

nokon sa for 12år siden:

Det er ikkje mammas ansvar. Det er foreldra sitt ansvar. I samarbeid.

Slettet bruker sa for 12år siden:

Ok, jeg må jo nesten bare runde av med å fremheve at vi har et år ekstra permisjon med minstemann. Hvor det er mannen min som er hjemmeværende mens jeg jobber. :stolt:
:avventer grønne tilbedende prikker: :knegg:

Myria sa for 12år siden:

Det kan være interessant å snakke om tendenser, men det skal da aldri være den enkelte kvinnes ansvar å forklare hvorfor alle andre gjør som de gjør. For den kvinnen som har valgt å jobbe redusert er det helt uvesentlig om dette på generell basis er et vanligere valg enn at mannen jobber redusert. Hun har ikke valgt dette fordi alle andre gjør det, men fordi hun selv vil.
Jeg synes heller ikke dette handler om ansvar. Jeg tror det i de fleste tilfeller er så enkelt som ulike interesser, på samme måte som at kvinner og menn ofte veliger både ulike yrker og ulike hobbyer.

nokon sa for 12år siden:

:fnise: Godt poeng.

Slettet bruker sa for 12år siden:

Bare jeg. :knegg:

Pøblis sa for 12år siden:

Jeg får jo ikke lov. :sur:

løve70 sa for 12år siden:

:knegg:
Jeg kjenner faktisk også til en del menn som ikke nødvendigvis er helt komfortable med konas valg om å jobbe redusert.

nokon sa for 12år siden:

Ikkje eg heller.

allium sa for 12år siden:

Og der var vi tilbake til artikkelen det startet med. Har hun virkelig valgt det helt upåvirket av alt rundt seg?

Dessuten ser det ut som det er en vedtatt sannhet at det beste for barn er å være hjemme med en voksenperson som ikke har andre oppgaver enn å ta vare på dem. Og at det at de fleste nå har det annerledes er et slags gigantisk sosialt eksperiment med barns trygghet. Når det i virkeligheten er slik det har vært nesten alltid, bortsett fra en kort periode midt i forrige århundre.

rine sa for 12år siden:

Men jeg fikk lov, og prikken min så sånn ut:

:tilber: Men samtidig kunne du nesten ikke ha hengt så mye på FP uten å ha gjort det slik...:knegg:

Slettet bruker sa for 12år siden:

Han har ikke startet enda. Det kommer nok i juli tenker jeg. :humre:
Det er nok en raskt lest blogg. :bor med 98% I:

M&M sa for 12år siden:

Jeg finansierer gjerne at mannen skal gå hjemme, og det bør vel være slik i og med at jeg jobber i et typisk mannsyrke og tjener mest av oss to...
-Og dersom han hadde innredet huset i retro-stil og iført seg og barna vintage-klær i tillegg hadde lykken vært fullkommen! :D

Men jeg tror han nekter...

Myria sa for 12år siden:

Bare så synd at kvinner med holdningene som går igjen i denne tråden er med på å redusere valgmulighetene igjen.

Slettet bruker sa for 12år siden:

Jepp.

Jaggu. :knegg:

Slettet bruker sa for 12år siden:

Jeg er helt utrolig imponert over at du presterte å tolke Fnatten sånn. Wow.

Myria sa for 12år siden:

Mener du at hjemmeværende kvinner har tatt mindre frie valg enn arbeidende kvinner?

løve70 sa for 12år siden:

Ja, huff og huff. Det er virkelig slemt at vi prøver å poengtere viktigheten av å kunne forsørge seg selv og eventuelle barn....

Slettet bruker sa for 12år siden:

De har valgt sin selvstendighet bort. Om de har valgt selvstendigheten bort med vilje eller ikke er det som er spørsmålet som er stilt i HI. Aka når tusen flokkfugler snur samtidig - er de da frivillige i sin flyvning eller styrt?

Myria sa for 12år siden:

Og jeg er imponert over at dere ikke selv ser at dere er en del av denne ytre påvirkningen dere snakker så varmt om. Holdningene vi har til andres valg er med på å endre deres reelle valgmuligheter.

allium sa for 12år siden:

Har jeg sagt det? Jeg sier at vi alle er produkter av samfunnet rundt oss, og at få av oss velger helt fritt og upåvirket av gjeldende verdier. Det er du som sier at valgene er så frie.

At valget om å ikke forsørge seg selv i det hele tatt finnes, er jo et tegn på hvor rike vi er blitt. Den tilværelsen størsteparten av verdens befolkning befinner seg i, tilsier ikke at det er noe valg å arbeide. Det må man.

Slettet bruker sa for 12år siden:

Selvsagt er jeg en del av samfunnet rundt meg. Forskjellen på det du preker og det jeg preker er at det jeg preker gir kvinner evne til å forsørge seg og barna sine selv. De får dermed massivt med valgmuligheter i forhold til hvordan de skal leve sine liv og er ikke prisgitt å holde seg lekre nok til at mannen forhåpentligvis ikke stikker av. Og gjør han det likevel, eller de hiver ham ut, så har de da egne bein å stå på.

Med det budskapet du preker så vil kvinner være underlegne mennene sine og ikke ha selvstendighet.

Og ja - selvsagt ønsker jeg en slik likestilling. Om prisen på det blir at få kvinner får sulle rundt på stas på mannens regning - fine by me. Om de velger å sulle rundt hjemme likevel - også fine by me sålenge de skjønner at det har sin pris det og.

Luftslottet sa for 12år siden:

Så lenge det ikke er ulovlig, er det en valgmulighet.
Folk kan få velge hva de vil, for min del, så sant de tar konsekvensene uten å mukke og aksepterer at det også kan gi kjipe konsekvenser for barna etter en skilsmisse. Men jeg syns fortsatt det er verdt det å gjøre folk oppmerksomme på at det går an å velge samme verdier, samtidig som de sikrer seg. Her mener jeg menn godt kunne tatt mer ansvar. Jeg har ikke samvittighet til å la min mann velge deltid eller ubetalt permisjon for å ta vare på oss uten samtidig å ta noen grep om pensjonen hans. Det er, til syvende og sist, kvinners ansvar å kreve økonomisk sikkerhet og mannens ansvar å bidra, om det er det familien ønsker.

Pøblis sa for 12år siden:

Hvordan i all verden kan du mene det? Du kan velge akkurat hva du vil. Mener du virkelig at man ikke skal snakke omkring følgene av å gjøre seg økonomisk avhengig av en annen?

Myria sa for 12år siden:

Luftslottet: Jeg tror du glemmer at mennesker har ulike verdier. Jeg orker ikke leve livet mitt med fokus på alt som muligens en gang i framtiden kanskje kan skje, og etter min mening høres ikke det ut som et godt liv. Selvsagt skal man ikke glemme sikkerhet, men for noen betyr det å sørge for at absolutt alle valgmuligheter er åpne ved en evt skillsmisse at de ikke får leve et 100% lykkelig liv her og nå. Kanskje er fulltidsjobb det tryggeste økonomisk sett, men hvis man har et stort ønske om å være mer hjemme med barna sine enn en fullstidsjobb tillater er det synd hvis fokuset på hva som muligens kan skje skal overgå dette. For mange er det vel så viktig å være lykkelig her og nå (uten at det nødvendigvis betyr at man gir fullstendig blaffen i sikkerhet). Jeg synes også det er underlig å tenke at alle som har jobbet redusert en gang ikke har egne ben å stå på. Noen års redusert arbeidstid er ikke det som setter kroken på døra for fremtidig økonomisk trygghet.

nokon sa for 12år siden:

Eg synest ikkje det er mindre problematisk å leve livet med ei ureflektert her-og-nå-haldning. Ting skjer - og viss mannen min ramler ned frå taket neste gong han skal rense takrennene og blir arbeidsufør (noko som er hans jobb på grunn av at eg har høydeskrekk, ikkje på grunn av at han er mann), vil vår felles inntekt halverast. Viss eg i tillegg har fem år utan arbeidserfaring og rutine i jobben, rusten fagkunnskap og lite oppdatert kunnskap om regelverk og forskrifter, vil eg som jobbsøkar stille svakere enn om eg er i full jobb. Eg har ei åtteårig utdanning og tilsvarande stort studielån. For meg vil dette vere bortkasta, dersom eg heller skal tenke her-og-nå og gå heime og bake cupcakes. Eller makroner.

Luftslottet sa for 12år siden:

Nei, jeg glemmer ikke at folk har ulike verdier. Jeg husker bare samtidig på at det ikke forandrer hvor stort behov man har for mat og bolig når man blir eldre.

Sånn for perspektivets del: Jeg og familien min har valgt ganske myke løsninger selv. Det går an å gjøre begge deler om man prioriterer det.

rine sa for 12år siden:

Er det kokosmakroner dere snakker om, eller finnes det flere varianter? :undrer:

nokon sa for 12år siden:

Nei, det er slike hippe, kule, fargerike makroner som er i ferd med å utkonkurrere cupcakes ifølgje amerikanske trendforskarar. Får ikkje til å lime inn bilete frå iPad, men slike www.google.no/search?q=makroner&oe=UTF-8&hl=en&client=safari&um=1&ie=UTF-8&tbm=isch&source=og&sa=N&tab=wi&ei=bBxlT8j3MKL-4QS6--DgBw&biw=768&bih=928&sei=bxxlT4euE6qo4gTF0uSrCA

rine sa for 12år siden:

Hmm-første gang jeg ser noe sånt... Men jeg har en gang pyntet et slikt pepperkaketre med nonstop, det skal jeg ha. :stolt:

Myria sa for 12år siden:

Ja, for det er alt man gjør som hjemmeværende (i tillegg til blogging, interiør og cafébesøk selvsagt). :rolleyes:
Nå kjenner jeg at denne debatten begynner å bli litt slitsom, så jeg skal finne sengen og en god bok. :)

nokon sa for 12år siden:

Men ifølge den AP-reklamefilmen om finanskrisa i ein annan tråd her inne, ville oljefondet halde i ca. eit år, dersom ingen av oss arbeida og alle bare levde på velferdsgoder. Så det er ganske lite solidarisk å lene seg til desse ordningane og stole blindt på at samfunnet ordner opp.

rine sa for 12år siden:

Myria: Det kan hende du har skrevet det, men er du hjemmeværende selv?

nokon sa for 12år siden:

:haha:

nokon sa for 12år siden:

Ifølgje ein reportasje på Østlandssendingen her om dagen, har visst desse tatt over for cupcakes.

Luftslottet sa for 12år siden:

Myria, jeg er imponert over at du har holdt koken. Det er ikke alltid så gøy å diskutere motstrøms alene.Sov godt! :blomst:

nokon sa for 12år siden:

Einig! God natt.

Og den siste cupcakes-og-makroner-kommentaren var ei spissformulering.

Pøblis sa for 12år siden:

Makroner er bedre enn cupcakes og vanskeligere å få til, har jeg hørt.

Forøvrig lurer jeg på hva mennene synes om å måtte ta mer enn 50% av forsørgelsesbyrden? Jeg lurer på om noen forsker på slik?

nokon sa for 12år siden:

Veldig interessant spørsmål. Her i huset har vi hatt ei "yte etter evne, få etter behov"- tenking, i periodar kor vi har levd på ei inntekt. Men det har vore andre grunnar til å leve på ei inntekt, og det har veksla kven av oss som har forsørga den andre.

Floksa sa for 12år siden:

Men hva skal vi gjøre om ingen kan ta de jobbene der man ikke tjener nok til å forsørge seg selv og evt familie? Skal enslige feks tvinges til å ta lavtlønnsyrker fordi de ikke har forsørgeransvar?

Syrin sa for 12år siden:

Diskuterer vi her blå- feminisme? Det er eit begrep eg ikkje har funne heilt ut av enda, men blei fortald om det på jobb. Etter kva eg forsto var det kvinner som var veldig klar på at dei tradisjonelle vala som dei gjorde var frie, gjennomtenkte val. Nokon som veit meir om blå-feminisme?

Pøblis sa for 12år siden:

Jeg er høyt utdannet i et lavtlønnsyrke og tenker at vi må gjøre det mer attraktivt å jobbe i disse yrkene - ikke sørge for at folk slutter å velge dem. Disse yrkene er ganske så vesentlige for opprettholdelse av velferdstaten slik vi kjenner den.

Pøblis sa for 12år siden:

Det kommer opp endel når man googler. Og Julie Brotkorb blir vel sett som som en typisk blåfeminist, så vidt jeg har forstått. I oppslaget i DN på fredag, som jeg har linket til tidligere i denne tråden, står hun imidlertid frem og advarer kvinner mot tradisjonelle-valg-fella, - utfra et økonomisk perspektiv.

Pøblis sa for 12år siden:

Jeg tenker at hva man ser på som tap, endrer seg i løpet av livet.
www.seniorpolitikk.no/nyhet/arbeidsliv/pensjoneringsatferd/--det-var-ikke-mulig-a-vite
Denne artikkelen sier noe om hvordan kvinner som valgte kjønnstypisk på 60- og 70-tallet er blitt tapere i forhold til pensjon.

nokon sa for 12år siden:

Det er jo eit like stort problem at sosionomar, sjukepleiarar og andre med treårig høgskuleutdanning og 270.000 i startlønn ikkje kjem inn på boligmarknaden utan å vere i eit parforhold. Så nei, det er ikkje ei løysing å overlate lågtlønnsyrker til einslege. Løysinga er vel snarare å justere lønningene, slik at det går an å få lån og kjøpe seg ei leiligheit, også for desse yrkesgruppene som er så viktige for samfunnet.

nokon sa for 12år siden:

Det var eit nytt omgrep for meg. Må spørre Google, skjønner eg.

rine sa for 12år siden:

Men det er jo ikke sikkert det blir behov for sikkerhetsordningene. Sjansen for at man blir skilt er tross alt ikke like stor som sjansen for å forbli gift. Jeg synes ikke man automatisk kan beskylde kvinner som reduserer stillingen sin for å snylte, altså. Hva med alle kvinnene som vil ha både i pose og sekk? Full jobb, matchende barn, skinnende hus og cupcakes. Hvor mange av dem smeller ikke i veggen etter å ha prøvd å balansere alt en tid og må ty til sykelønnsordningen? Vi bruker ikke ubetydelige velferdskroner på disse kvinnene i året (for de fleste som møter veggen/blir utbrente er jo nettopp kvinner) så hvis det er snylting på velferdsstaten som er grunnen til at man ønsker alle kvinner i jobb, synes jeg man bør tenke nøye gjennom alternativet. Det er mentaliteten hos både kvinner og menn som bør endres, det faktisk klin umulig for de aller fleste å være karrierekvinne anno 2012, men samtidig ha hus og barn på stell anno 1950.

Dronningen sa for 12år siden:

Jeg kan ikke svare for andre. Jeg kan egentlig bare svare for meg selv. Nå jobber vi jo begge 100%,og føler vel begge at tiden ikke strekker til. Mens mannen mer aksepterer at det er situasjonen i dag (3 relativt små barn), så reflekterer jeg nok jeg mer over livet, og tenker mer på hva jeg kunne tenkt meg, mer en han. Hadde jeg f.eks. jobbet 80%, og vært hjemme en dag og fått unna ting, så hadde vi faktisk begge hatt mer tid til andre ting. Når har ingen av oss veldig mye tid til andre ting. At han skulle ha jobbet mer hadde vært helt uaktuelt. Målet har aldri vært å distansere en av oss, men faktisk å ha litt tid og overskudd til å være mer sammen.

Pøblis sa for 12år siden:

Jamen, Rine. jeg tenker at når debatten handler om kvinners valg, så er det fordi vi faktisk har kommet sørgelig til kort med likestilling. Hvorfor er du kritisk til kvinner som prøver å få til alt? Dette handler jo om familien - og hvis det er slik at kvinner smeller i veggen fordi de prøver å få til så mye, så er dette et likestillingsproblem.
Det er jo ikke et problem å være karrieremann i 2012.

Jeg tenker at når du beskriver dette som et kvinneproblem, og Myria skriver at man må velge om ettåringen skal være i barnehage eller hjemme med mamma, så viser dette nettopp at forventningene til kvinner fortsatt er andre enn forventningene til menn

nokon sa for 12år siden:

Eg vil heller snu på det - kva er det som gjer at kvinner kjenner på dette forventningspresset? Er ikkje det Rine beskriv mykje av det same om Breen beskriv. Eg meiner - kor kjem desse forventningane frå?

Esme sa for 12år siden:

På 50-tallet var folk mindre velstelt og gikk med skitnere klær enn hva vi gjør, så om en kunne begrense seg til det så var det greiere.

Generelt og ikke kommentar til rine: disse følte kravene er jo en plage for de som ikke har en hardfør personlighet, men jeg må si jeg synes det blir feil å kutte ned på yrkesaktivitet for å få tid til å stelle et hus og hjem. Og man kan ikke si at man har gjort et fritt valg dersom man lar seg stresse av uutalte krav altså, da lar man jo holdninger i samfunnet styre seg da. Og presset på kvinner til å kutte ned i stillingsprosent er betydelig større en presset til å jobbe fulltid.