Pøblis sa for 12år siden:

Har dere vurdert vaskehjelp? Det er utrolig deilig å få hjelp til slik, og i tillegg er det lønnsomt i forhold til å skulle jobbe 20% mindre.

Dronningen sa for 12år siden:

Ja vi tenker på det, men trenger nok mer rydde-/vaske-/ordnehjelp. Å vaske er ikke det verste. Det er mer alt før det. Vi tar det som må tas i løpet av uka (kopper og vasking av klær, smårydding/støvsuging), og så er det skippertak i helgene for å komme litt ovenpå. Eldstemor har 2 aktiviteter og går i tredje. Lillebror har 1 aktivitet og går i første. Eldstemor har leksehjelp, men det er jo mye lesing og oppfølging likevel. Lillebror har også lesing og lekser, og skal ha sin del. Minstemor er snart 4 år og må også sees. Mannen pendler og er hjemme 17.15. Tiden der 'alt' skal skje er kort. Vi klarer en del, og er egentlig fornøyde med at vi har jobber som er fleksible, og at ting går rundt. Men at jeg av og til tenker over dette, og om det er sånn jeg ville hatt det om jeg hadde kunne valgt mer fritt, synes jeg ikke er så rart. Var det sånn jeg brukte tiden? Skal jeg bare se fram til at de blir eldre? Hvordan vil jeg huske denne tiden? Det er litt sånne eksistensielle ting som surrer rundt i ny og ne. Jeg er litt sånn. Jeg frykter at tiden gikk og jeg glemte å leve, i perioden der det var mest liv rundt meg.

Jeg håper bare ikke jeg vil angre for mye.

rine sa for 12år siden:

Jeg tror du misforstår meg. Jeg mener absolutt ikke at hvis noen skal være hjemme med ettåringen, må det være kvinnen, og jeg har ikke gitt uttrykk for det noe sted i debatten heller, tror jeg. Men: Drømmen om Det perfekte Hjem, tror jeg i stor grad tilhører kvinnen, altså. Og da blir det til syvende og sist kvinnens jobb å senke kravene hvis mannen gjør det man kan forvente for at en normal familietilværelse (uten cupcakes og middag fra grunnen hver dag) skal gå rundt.
Nå var det ikke meningen å fyre løs på utbrente kvinner, men når dere skriver om at det blir dyrt for samfunnet når kvinner er hjemme, tenker jeg at det ikke nødvendigvis blir billigere om alle kvinner skal ut i full jobb. Hvorfor er det slik at i en familie der begge foreldrene jobber med samme og i like stor stillingsprosent er det kvinnen som har desidert størst sjanse for å bli utbrent? Likestillingen i hjemmene har ikke kommet så langt som vi liker å tro, tenker jeg.
Jeg prøver ikke å si at kvinner ikke trenger å bry seg med å jobbe fullt fordi de ikke kommer til å klare det likevel, jeg ønsker at flest mulig kvinner skal være i full jobb, men det er noe med å senke krava litt, både på jobbo g hjemmebane, som kvinner ikke har skjønt, og jeg vet ikke om det er helt riktig å skylde på mannen alltid heller.

vixen sa for 12år siden:

Jeg synes det er et samfunnsproblem om alt for mange friske voksne mennesker jobber deltid eller ikke i det hele tatt. Andelen som jobber og produserer i befolkningen blir mindre og mindre (med tanke på at vi blir eldre og eldre bl.a.). Det betyr at vi trenger de hodene/hendene vi kan få i arbeidslivet. Jeg synes faktisk at jeg har en plikt til å produsere når jeg også setter så høyt det veldferdssystemet som vi har. Ellers enig med det bai skrev tidligere her.

vixen sa for 12år siden:

Er etterkommere etter de konservative damene som ikke kunne skjønne hva de skulle med stemmerett. Hadde jo klart seg helt fint uten det så langt og hadde ingenting med å være underlegen mannen. Var jo bare snakk om rollefordelig.:nikker:

Pøblis sa for 12år siden:

Jeg vet at det ikke var du som sa det om ettåringen, det var Myria som sa det. Jeg er forøvrig enig med deg i alt det du skriver her, og jeg er ganske overbevist om at det er andre krav til kvinner enn menn i forhold til oppfølging av familie, og at det er derfor noen jenter smeller i veggen så det synger. Jeg vet om flere oppgående jenter som har menn som ikke virker (eller vil virke) særlig bra, og jeg ser jo at de sliter veldig, fordi de har så mye ansvar alene.

Pøblis sa for 12år siden:

Dessuten så kunne de jo bare fortelle mannen sin hva han skulle stemme. :ja:

Pøblis sa for 12år siden:

Jeg også. Jeg synes det er betenkelig at 40% av alle yrkesaktive kvinner jobber deltid. Hvis vi skal opprettholde velferdsamfunnet og privillegier som lang permisjon, barnehager, skoler og helsevesen, så må vi holde hjulene i gang alle sammen.

rine sa for 12år siden:

Jeg synes ikke det er så veldig oppegående å leve med noe som ikke virker, jeg. Virker ikke bilen min, prøver jeg å fikse den. Virker den fremdeles ikke, kvitter jeg meg med den...

Stellebord sa for 12år siden:

Oi, er tallet virkelig så stort?

Jeg synes dette er en fin tråd. Jeg har vært aleneforsørger mye av tiden jeg har vært mor, og det gjør vel litt med hvordan en tenker på framtida. I tillegg opplever jeg det som positivt å jobbe 100 %. Ungene mine har ikke begynt i barnehage før de var to, men med nummer en studerte jeg full tid det ekstra året, og med nummer to delte vi på det.

Aller mest minner denne tråden meg på at jeg må be bibliotekaren ta inn Fett til skolebiblioteket. :nemlig:

Luftslottet sa for 12år siden:

Jeg syns kost-nytte-spørsmålet rundt deltid og ubetalt omsorg er uhyre interessant. Vi trenger så høy sysselsettingsgrad som mulig, men vi trenger også at småbarnsforeldre ikke bukker under. Hvor går smertegrensa mellom kost-nytte her?

Jeg tenker at det ikke nødvendigvis er negativt at en familie reduserer total arbeidkraft i samfunnet noe for å unngå utbrenthet. Det går mindre inn i form av skatt, men muligens mye mindre ut i form av trygdeytelser. Det blir da familien som tar regninga, fordi de føler de får noe igjen for det. Det er ikke det samme som at det er riktig å ha fulltidshjemmeværende eller en bitteliten stilling. Men i de tilfellene der det ville hjelpe familien uhorvelig om familien samla sett jobba 180 % i stedet for 200 %. Vil ikke det egentlig lønne seg for samfunnet? Da er reduksjonen såpass liten at man kanskje ikke vil merke det så mye i form av redusert produktivitet eller skatteytelser. Det vil ikke nødvendigvis ha de største konsekvensene for pensjonen til enkeltpersonen heller, særlig ikke om det spares i tillegg, men kan ha alt å si for opplevelsen av å mestre hverdagen. Og er ikke også disse med i tallet på 40 %?

Dronningen sa for 12år siden:

Men er det å velge redusert stilling ensbetydende med ønsket om det perfekte hjem? Kan det bare ikke bety at man har mer tid? Jeg tenker man har en akse her av de som helt ytterst på ene siden er husmorstrebere som ikke jobber, og som dedikerer seg til mat/hjem/barn og typiske ting knyttet til det, og de i andre enden som er veldig karrierefokusert og har løsninger for å kombinere dette med hjem. Så har man de som befinner seg langs aksen, og som verken vil ha bare det ene eller det andre. Som ikke vil bake cupcakes eller bare fokusere bare på karriere, men som vil trives med livet. Her er variasjonene så klart store. Utgifter, familie rundt seg, fleksibilitet i jobb, antall/alder på barn, utdannelse, jobbmuligheter, reisevei, rollefordeling i hjemmet, et.c.

Stellebord sa for 12år siden:

Hvis dere ikke trives med hverdagen, så ville jeg ha tatt noen grep.

Men det må ikke nødvendigvis være at mor går ned til 80 % stilling. Hos oss tror jeg det som redder oss er at vi (jeg i litt større grad) har mulighet til å dele arbeidsdagen, og dra tidligere hjem og jobbe noen timer på kvelden. Fleksibilitet er gull verdt!

Lisa sa for 12år siden:

Jeg har nettopp lest Deltidsfella ( www.manifest.no/boeker/deltidsfella ) og omfanget, årsaker og konsekvenser er bare så utrolig mer omfattende og komplisert en jeg ante.

Jeg prøver veldig hard og minner meg selv stadig på at man skal respektere det faktum at folk ønsker og velger forskjellige ting i livet, også når det gjelder arbeidsstilling. Men det er bare det at det er så utrolig kjipt å se samme mønster om og om igjen, nesten uten unntak. Alltid kvinnen som går ned i stilling når det andre barnet kommer, alltid kvinner som bekymrer seg over øknomien og om de klarer å sitte igjen med leiligheten og huset når forholdet går skeis. Sorry men jeg blir bare så oppgitt og trist på kvinners vegne så lenge dette får fortsette. Prisen man betaler for denne "tiden" er så altfor høy. Vi kan heller ikke ha et samfunn der man tenker "staten" løser problemet mitt om jeg skulle bli alene, uten jobb osv. Slik skal det ikke være ok å tenke samme hvem man er da det er en tanke / handling som er med på å undergrave hele velferdsstaten vår og gjør at den ikke er bærekraftig.

Anbefaler boken forøvrig.

Dronningen sa for 12år siden:

Det hadde jeg med glede gjort om vi hadde råd til det. Det finnes intet bedre enn å komme hjem til fikset hus, henta unger og kvelden tilgjengelig. :nemlig:

rine sa for 12år siden:

Joda, helt klart.

Madicken sa for 12år siden:

Interessant artikkel og fin tråd. Jeg kan, som artikkelforfatteren, få lyst til å snyte meg litt i duken på jentefesten dersom det blir for mye snakk om rosa kaker og og agurkskiver på øynene, men jeg blir oppriktig lei meg når jeg observerer at kvinner kritiserer kvinner såpass uhemmet og ukritisk som det jeg synes enkelte gjør når temaet bringes på bane. Dette opplever jeg som et større problem enn smalltalk om punktslanking og gjennomført shabby-chic.

Jeg har selv valgt å jobbe i redusert stilling til fordel for mer tid med barn og hjem. Det er også mulig at jeg går ytterligere ned i stillingsprosent. Jeg og mannen min har diskutert dette nøye, og kommer fram til at det er han som skal bruke mest tid på jobben nå mens ungene er små, og jeg føler meg svært privilegert som kan ta et slikt valg. I vårt forhold er det jeg som oppriktig har mest glede av "hjemlige sysler", og jeg opplever nå at jeg får i både pose og sekk som i nokså valgfri grad kan bruke tiden min på både en krevende og spennende jobb, barn, kakeglasur og pynteputer. Jeg har valgt dette helt selv! Jeg har har heller ingen problemer med å kalle meg bevisst feminist, og blir provosert når enkelte nærmest krever at jeg må forsvare mine valg.

Det er så mange og langt viktigere arenaer for likestilling, og jeg retter heller engasjementet mitt dit.

Slettet bruker sa for 12år siden:

Hvordan kan du være feminist hvis du er avhengig av mannen din for å klare deg økonomisk? Jeg er oppriktig interessert i svaret altså, jeg kan ikke helt skjønne at vi legger det samme i feministbegrepet her.

Og så lenge du vil trenge støtte fra det offentlige for å overleve om du blir skilt - og det er femti prosent sjanse for at dette skjer - så har jeg faktisk noe med ditt valg.

Er du ekte selvstendig og ansvarlig for ditt eget valg så har jeg ikke noe med det, for da koster ikke ditt valg meg en eneste krone.

noen sa for 12år siden:

Jeg har også jobbet redusert en periode da barna var mindre. Mannen og jeg diskuterte det nøye, og kom fram til at det passet best at jeg var hjemme. Men jeg tror ikke en gang et sekund at vi tok denne beslutningen uavhengig av etablerte kjønnsrollemønstre og hva som har vært vanlig opp igjennom årene. Selvfølgelig var vi påvirket av det. Å tro noe annet blir veldig naivt, synes jeg.

Og jeg er enig med smilefjes. Siden dette har en betydning for den nasjonale økonomien, må de som ønsker det kunne ha en mening om det.

Floksa sa for 12år siden:

Men dette er jo IKKE deltids problematikk. Å jobbe deltid fra en godt lønnetstilling er jo en god sikkerhet, så fremt det er relativt greit å få utvide stillingen igjen ved behov.
Å jobbe 100% i ett lavtlønnsyrke derimot.....

Madicken sa for 12år siden:

Hva som påvirker en avgjørelse, kan være så mangt, selvsagt også kjønnsrollemønstre og hvordan vi er skapt. Jeg har aldri hevdet noe annet.

Og selvsagt er det lov til å ha meninger om dette og annet, jeg har heller ikke her hevdet noe annet, men det er et stykke fra å ha meninger om temaet til å hevde at man bedriver kvinnekamp. Synes jeg.

Luftslottet sa for 12år siden:

Her er jeg også. Også vil jeg peke litt bakover i tråden der Bai, blant andre, peker på at dette er et spørsmål på samfunnsnivå og om større mønstre. I denne og andre diskusjoner om temaet, er det så altfor lett at noen tar diskusjonen om samfunnsmønstre som personlig kritikk. Riktig nok er det knyttet til personlige valg, men samfunnet vårt består likevel av enkeltindivider.

Vi velger også løsningen at en av oss er hjemme 20 % i en periode nå, og grunnlaget for å velge den ene fremfor den andre er gjort av samme grunn som alle andre oppgir: Det er av interesse og lavere lønning, og her er det mannen som tar ut fri. Jeg skal ikke et øyeblikk prøve å påstå at det er mer høyverdig av oss å gjøre det enn det er for familier der det er kvinnen som gjør det. Men vi har også gjort noen aktive valg rundt det: Vi har tenkt på langtidsøkonomien for mannen, han kommer ikke til å bli minstepensjonist. Mye fordi han tar ut deltid i kort tid, han søker bare 20 % permisjon fra en full fast stilling, og han velger seg en høy stillingsprosent, enda vi sikkert kunne hatt råd til en lavere. Vi har tenkt gjennom langtidsøkonomien i denne avgjørelsen, og det opplever jeg i liten grad at familiene rundt oss har gjort, når de velger seg dette. Og igjen, dette er folk jeg kjenner og er glad i. Jeg ønsker at det skal gå dem godt når de blir gamle. Jeg syns det er vanskelig å se på at så mange av jentene på min alder velger bort økonomisk sikkerhetsnett, fordi jeg ønsker dem godt. Statistisk sett kommer halvparten av dem til å bli skilt, og det tallet er såvidt jeg kan huske enda høyere for samboere.

Neket sa for 12år siden:

Det er ikke lett å være mamma i dag tror jeg. Det er forventninger fra alle kanter. Man skal jobbe fullt, men ungene skal helst ikke ha så lange dager i barnehagen. Man skal ikke velge å jobbe redusert eller være hjemme, men man skal helst ha timesvis med kvalitetstid med familien hver dag, og stille opp med cupcakes på fem minutters varsel.

Jeg er oppvokst med en ekte sekståtter-mamma, og når jeg var yngre levde jeg i en liten boble der likestilling var en selvfølge. Jeg blir fortsatt litt sånn :what: når jeg ser enkelte holdninger. Jeg har for eksempel fått høre at ungene har for lange dager i barnehagen, og at jeg burde finne en bedre løsning. Har mannen fått høre det samme? Neida.

Jeg jobber fullt, og er glad for at jeg har den muligheten. Men samtidig betyr det at noe må vike. Vi har ikke huset på stell hele tiden, og det hender jeg lager Toro-muffins eller at vi har ostesmørbrød til middag.

Jeg er økonomisk avhengig av mannen til en viss grad. Jeg kunne fint klart meg alene, men på en lønning måtte jeg nok ha gått en del ned i livsstil. Jeg kunne ikke bodd der jeg bor for eksempel, og forbruket måtte nok justeres en god del. Men det samme gjelder jo for mannen.

løve70 sa for 12år siden:

Enig med deg i at dette ikke nødvendigvis trenger å være et problem med tanke på å forsørge seg selv. Om man, f.eks, jobber 80% i en ellers greit lønnet stilling noen år, så trenger det ikke nødvendigvis ha det helt store utslaget. Allikevel synes jeg det er betenkelig at det stort sett alltid er kvinnen som reduserer stillingen:(

noen sa for 12år siden:

Denne er jeg forresten ikke helt enig i. For meg er feminisme å arbeide for like rettigheter og retten til å bestemme over egen kropp. At vi ikke alltid klarer å gjøre valg som er ideelle i forhold til dette, ekskluderer oss ikke fra å kalle oss feminister.

Luftslottet sa for 12år siden:

Den dagen dette er et like utbredt problem blant menn, er jeg enig med deg.

Floksa sa for 12år siden:

Men de har alltids muligheten til å øke stillingsprosenten. Problemet er at lønningene er for lave og statusen er for lav. I veterinæryrket feks har gjennomsnittslønningene stupt etter at kvinne anndelen økte.
Dette handler om lønn, ikke om deltid.

annemede sa for 12år siden:

www.dn.no/privatokonomi/article2355762.ece
Denne artikkelen belyste litt av det som ble snakket om i denne tråden før helgen. iler tilbake til tråden for å bli oppdatert på resten

løve70 sa for 12år siden:

Men man kan da vel fint klare seg på en veterinærlønn? Såvidt jeg kan se ligger den på samme nivå (og utdanningslengde) som en lektor?

Slettet bruker sa for 12år siden:

Altså, om man tar et valg som man sier at ikke er godt ut fra et feministisk perspektiv men man tar det likevel og er fortsatt feminist? Det kan jeg skjønne. Men at det skal være god feminisme å være avhengig av mannen økonomisk skjønner jeg ikke. Jeg forstod det som at det var det hun mente. :gruble:

Dronningen sa for 12år siden:

Jeg er avhengig av mannen min økonomisk når jeg jobber 100% også. Burde kanskje få en mann til? ;)
Jeg kan også ha 20% velferdspermisjon uten lønn i et par år om jeg vil det, uten at jeg mister oppgaver i jobben eller rettigheter der.

Slettet bruker sa for 12år siden:

:knegg:

Men er du da avhengig fordi dere har dyrt hus sammen, eller er du avhengig slik at du ikke kan forsørge deg ok selv?

Dronningen sa for 12år siden:

Jeg kunne forsørget meg, men måtte vel da flytte og hatt en annen bil. Poenget mitt var vel mer det at en viss avhengighet blir det jo gjerne, åkke som. Det er også forskjell på type jobb/utdannelse, og skjevhet i dette i hjemmet. Hvis jeg hadde en typisk lavtlønnet jobb og kun hadde en 60%-stilling, så ville det bety mer enn med høyere akademisk utdanning og fast 100%-stilling, og mulighet til noe redusert en kortere periode. Vi drar inn nesten like mye pr. i dag. Går lønnskravet mitt inn dette året, passerer jeg mannen. Ergo jeg føler meg likeverdig sånn sett. Men da legger man seg jo også opp til vaner og livsstil etter to inntekter.

Han er avhengig av meg også. Man skaper jo et liv sammen.

vixen sa for 12år siden:

Det er ganske klart at de fleste av oss måtte omprioritere om vi hadde blitt alene plutselig. Både skifte bolig og kutte ned på andre kostnader som ferier og slikt. Man har jo mye bedre økonomi når man er to. Dette betyr ikke at jeg ikke hadde klart meg i hverdagen. Jeg kunne betalt for tak over hodet (ev leid), mat og vanlige leveutgifter for meg og barna.

Jeg setter så klart pris på å ikke måtte prioritere sånn og liker livet vi lever, men jeg hadde klart meg uansett og det er godt å tenke på.

Lisa sa for 12år siden:

Provoserende illustrasjonsbilde men fin artikkel fra DN. De har hatt fokus på tema i denne tråden de siste dagene.

"Kvinner er ikke hjelpeløse stakkarer. Derfor bør de heller ikke kompenseres når de velger bort penger og karriere".

www.dn.no/forsiden/kommentarer/article2359837.ece

Slettet bruker sa for 12år siden:

Den var kort og godt sabla god.

Lisa sa for 12år siden:

:nikker:

Veldig oppsiktsvekkende ...

Onsdag beskrev viseadministrerende direktør Anne-Kari Bratten i Spekter i DN om hvor dårlig det faktisk står til med likestillingen her i landet. Det ser heller ikke ut til at kvinner velger mer likestilte liv, selv om forholdene legges bedre til rette. [b]90 prosent av alle barn har barnehageplass nå mot 60 prosent i 2001. Likevel arbeider ikke norske kvinner flere timer nå.[/B]

Libra sa for 12år siden:

Kort, konsis og veldig treffende.

løve70 sa for 12år siden:

Den var veldig bra :nemlig: Jeg er helt enig.

Katta sa for 12år siden:

Den var god og jeg er stort sett enig. Bortsett fra i det at man ikke bør øke lønnen i typiske kvinneyrker fordi det er opp til den enkelte å velge noe som er bedre betalt. Dvs, jeg er enig med den som har skrevet dette i at det ikke er veien å gå for likestilling lønnsmessig, men det er tross alt jobber som helst skal ha kvalifisert personell og som har kunnet være dårlig betalt fordi det hovedsaklig er kvinner som forsørges av menn som har disse jobbene. De samme yrkesgruppene har også deltid som hovedregel når nye personer ansettes. Jeg synes at i og med at man i utgangspunktet tenker at menn og kvinner er likestilte i arbeidslivet, bør det ikke være typiske kvinnejobber som passer best hvis man delvis blir forsørget, man bør i det minste regne med at man ansetter i 100%.